Lærer du av vår store Veileder?

«JEG studerte jus i fem år ved et av de beste universitetene i Spania,» forteller Julio. «Men det jeg lærte da jeg begynte å studere Bibelen, var av langt større verdi. Universitetet lærte meg hvordan jeg skulle studere; Bibelen lærte meg hvordan jeg skulle leve.»

Gjennom Bibelen har vi tilgang til Guds tanker, hans prinsipper og hans veiledning. Bibelen beskriver Jehova som ’den store Veileder’, for han er den beste lærer i universet. (Jesaja 30: 20, NW) Den hebraiske teksten kaller ham bokstavelig «veiledere» — en flertallsform som betegner fortreffelighet. Det bør minne oss om at det er av langt større verdi å bli lært av Jehova enn å studere under en hvilken som helst annen lærer.

Praktisk visdom fra Jehova

Hvorfor er Jehovas lære så gagnlig? For det første på grunn av dens uvurderlige innhold. Jehovas lære gir oss «klokskap», eller «praktisk visdom» (NW). Gudgitt visdom kan dessuten ’holde i live’ dem som anvender den. — Ordspråkene 3: 21, 22; Forkynneren 7: 12.

Han som skrev Salme 119, forstod at Jehovas visdom hadde beskyttet ham opp gjennom hele livet. Han sang blant annet: «For meg er loven som du forkynner, bedre enn tusen stykker gull og sølv. Hvis ikke din lov var min lyst og glede, gikk jeg til grunne i min nød. Dine bud gjør meg visere enn mine fiender, for dem har jeg alltid hos meg. Jeg har større innsikt enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud.» — Salme 119: 72, 92, 98, 99.

Salmisten er ikke den eneste som ville ha ’gått til grunne i sin nød’ hvis det ikke hadde vært for Jehovas lov. Rosa, en ung kvinne fra Spania, er overbevist om at hun reddet livet fordi hun anvendte gudgitte prinsipper. «Da jeg var 26 år, hadde jeg allerede forsøkt å begå selvmord to ganger,» forteller hun.

Rosa hadde drevet prostitusjon og misbrukt alkohol og narkotika. «En dag da jeg var virkelig dypt fortvilt, kom et ektepar som er Jehovas vitner, og snakket med meg om hvordan Bibelen kan hjelpe oss til å løse problemene våre,» sier hun. «Jeg begynte å studere Guds Ord, og det syntes jeg var fascinerende. Før det var gått en måned, hadde jeg fått nok styrke til å satse på en ren, ny start i livet. Nå som jeg hadde funnet en mening med livet, trengte jeg ikke lenger å støtte meg til alkohol eller narkotika. Og fordi jeg så gjerne ville være Jehovas venn, var jeg fast bestemt på å leve etter hans normer. Hvis det ikke hadde vært for den praktiske visdommen i Guds Ord, er jeg sikker på at jeg for lengst ville ha tatt mitt eget liv.»

Ja, visdommen fra Jehova redder liv. Så i tillegg til at vi kan høste gagn av det dyrebare innholdet i Guds lære, kan vi lære av de metodene Jehova bruker når han veileder sine tjenere. Ettersom Guds Sønn, Jesus Kristus, gav oss befaling om å undervise og gjøre disipler, ønsker vi å lære de mest effektive undervisningsmetodene. — Matteus 28: 19, 20.

Jehovas bruk av illustrasjoner

Markus’ evangelium sier at «uten en illustrasjon talte [Jesus] ikke til dem». (Markus 4: 34) Dette karakteristiske trekket ved Jesu undervisning er ikke overraskende. Han etterlignet ganske enkelt en av de metodene Jehova brukte når han overbrakte profetiske budskaper til nasjonen Israel. Disse budskapene inneholder en rekke malende illustrasjoner. — Jesaja 5: 1—7; Jeremia 18: 1—11; Esekiel 15: 2—7; Hosea 11: 1—4.

Legg for eksempel merke til hvordan Jehova bruker en kraftfylt illustrasjon for å lære oss at avguder er unyttige. Jesaja 44: 14—17 sier: «[Treskjæreren] hogger ned sedertrær, og han velger seg en steineik eller eik . . . Han har også plantet laurbærtrær . . . Mannen bruker dette til brensel. Noe tar han til oppvarming, og noe fyrer han opp med når han skal bake brød. Men han lager også en gud, som han kaster seg ned for, former et gudebilde, som han bøyer seg for. Halvparten av treet brenner han på ilden. Over glørne steker han kjøtt, spiser og blir mett. . . . Resten gjør han til en gud, et gudebilde, som han bøyer seg for. Han kaster seg ned, ber til det og sier: ’Frels meg, for du er min gud!’» Illustrasjoner som denne er virkningsfulle redskaper når vi skal hjelpe oppriktige mennesker til å forkaste avgudsdyrkelse og falske læresetninger.

Selvransakende spørsmål

Bibelen inneholder også eksempler på hvordan Jehova har korrigert noen av sine tjeneres tankegang ved hjelp av tankevekkende spørsmål. Patriarken Job var en av dem. Jehova hjalp ham tålmodig til å forstå hvor liten han var i forhold til Jehova. Det gjorde han ved å stille en rekke spørsmål som Job var håpløst ute av stand til å svare på.

«Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll?» spurte Jehova ham. «Hvem stengte for havet med porter . . . Kan du knytte Sjustjernens bånd eller løse Orions lenker? . . . Har du så sterk en arm som Gud?» Dette ydmykende forhøret inneholdt det svært viktige spørsmålet: «Vil du [Job] . . . legge skylden på meg, så du får rett?» — Job 38: 4, 8, 31; 40: 3, 4.

Disse ransakende spørsmålene fikk Job til å innse at han hadde snakket om ting han ikke forstod. Han tok derfor sine ord tilbake og viste anger. (Job 42: 6) Akkurat som i dette tilfellet kan velvalgte spørsmål bidra til å korrigere en feilaktig tankegang hos våre barn eller hos dem vi studerer Bibelen med.

Å bygge opp selvtillit

Hva kan vi gjøre for å hjelpe en som føler seg uverdig eller udugelig? En samtale mellom Jehova og profeten Moses er lærerik i så måte. Da Gud gav Moses i oppdrag å være hans talsmann overfor farao og israelittene, følte Moses seg ukvalifisert for oppgaven. «Jeg har vanskelig for å tale og uttrykke meg,» sa han. Men Gud svarte: «Hvem er det som har gitt mennesket munn? . . . Er det ikke jeg, [Jehova]? Gå nå, så skal jeg være med deg når du taler, og lære deg hva du skal si!» — 2. Mosebok 4: 10—12

Jehova satte Moses’ bror Aron til å være hans talsmann, og de gikk i gang med å utføre sin gjerning i Egypt. (2. Mosebok 4: 14—16) Det er ikke få vitner for Jehova som har hatt den samme følelsen av utilstrekkelighet som Moses hadde, første gang de tok del i tjenesten fra hus til hus eller i gatearbeidet. Som i Moses’ tilfelle kan det å vite at vi har Jehovas støtte, og at vi vil være sammen med en erfaren forkynner, hjelpe oss til å overvinne vår usikkerhet. Akkurat som Moses kunne framelske så mye selvtillit at han kunne holde de kraftfylte talene vi finner i 5. Mosebok, kan også vi med Jehovas hjelp forbedre vår taleevne.

Anskuelsesundervisning

Et oppriktig ønske om å hjelpe andre er også avgjørende. Det var en egenskap som profeten Jona manglet. Jehova gav Jona i oppdrag å advare folket i Ninive om den forestående ødeleggelsen av byen. Overraskende nok angret ninivittene. (Jona 3: 5) Som følge av det valgte Jehova å utsette katastrofen. Men istedenfor å bli henrykt over de gode resultatene som forkynnelseskampanjen hadde brakt, ble Jona sint fordi det han hadde forutsagt, ikke kom til å skje. Hvordan hjalp Jehova ham til å få det rette perspektivet?

Jehova brukte en ricinus-busk for å lære Jona hvor viktig det er å bry seg om andre. Ved et mirakel vokste denne busken opp over natten og gav Jona kjærkommen skygge i utkanten av Ninive, hvor han hadde laget seg en løvhytte. Jona «hadde stor glede» av denne busken. Men så fikk Jehova en orm til å stikke den så den visnet. Da Jona ble utsatt for solen og en brennende vind, ble han harm og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.» (Jona 4: 5—8) Hva var lærdommen i alt dette?

Jehova sa til Jona: «Du er bedrøvet over ricinus-busken, som du ikke har hatt noe strev med og ikke fått til å vokse, som ble til på en natt og ble ødelagt på en natt. Skulle da ikke jeg være bedrøvet over storbyen Ninive hvor det bor mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også fins en mengde dyr?» — Jona 4: 9—11.

For en virkningsfull anskuelsesundervisning! Jona var mer interessert i ricinusbusken enn han var i tusenvis av mennesker. Selv om det er prisverdig å være interessert i forskjellige deler av Guds skaperverk, er vår viktigste oppgave å være med på å redde menneskers liv.

Tålmodig veiledning

Som Jona oppdaget, er det ikke alltid lett for oss å fullføre vår tjeneste. (2. Timoteus 4: 5) Men noe som vil hjelpe oss, er å være tålmodige med andre.

Hvordan reagerer du når en du studerer Bibelen med, er tungnem eller litt ufornuftig? Vår store Veileder lærer oss hvordan vi skal hanskes med et slikt problem. Han viste en bemerkelsesverdig tålmodighet da Abraham fortsatte å stille ham spørsmål i forbindelse med den forestående dommen over Sodoma og Gomorra. «Vil du virkelig rive bort de rettferdige sammen med de ugudelige?» spurte Abraham. «Om det nå er femti rettferdige i byen? Vil du rive dem bort da? Vil du ikke spare stedet av hensyn til de femti rettferdige som er der?» bad han inntrengende. Jehovas svar fikk Abraham til å fortsette å bønnfalle ham helt til tallet var redusert til ti. Jehova visste at det bare var Lots familie som fortjente å bli spart, og hadde allerede truffet tiltak med tanke på at de skulle bli reddet. Likevel lot han tålmodig Abraham fortsette å stille spørsmål helt til han forstod hvor stor Jehovas barmhjertighet er. — 1. Mosebok 18: 20—32.

Jehova tok hensyn til den begrensede forståelsen og de bekymringene Abraham hadde. Hvis også vi forstår begrensningene til dem vi studerer med, vil det hjelpe oss til å vise tålmodighet når de har vanskelig for å forstå et spesielt lærespørsmål eller overvinne en inngrodd vane.

Fortsett å lære av Jehova

Jehova Gud er så avgjort den store Veileder. Ved å bruke blant annet illustrasjoner, spørsmål og anskuelsesundervisning sørger han tålmodig for at vi forstår tingene. I den grad vi etterligner hans undervisningsmetoder, vil vi selv bli bedre lærere.

Siden de som lærer andre, ikke må unnlate å lære seg selv, må vi fortsette å bli «opplært av [Jehova]». (Jesaja 54: 13) Jesaja skrev: «Dine øyne skal få se dem som viser deg vei [din store Veileder, NW], og dine ører skal høre et ord som lyder bak deg når dere vil vike av til høyre eller venstre: ’Dette er veien, på den skal dere gå!’» (Jesaja 30: 20, 21) Når vi fortsetter å gå på Jehovas vei og hjelper andre til å gjøre det samme, kan vi få del i det enestående privilegium å få lære av vår store Veileder i all evighet.

[Bilde på side 28]

Jehova spurte Job: «Er det du som byr ørnen å stige og bygge seg rede høyt oppe i fjellet?»

[Bilde på side 28]

Jehova brukte en ricinus-busk for å lære Jona å ha større omtanke for andre