Sannheten fra Gud er veien til befrielse

1, 2. a) Hva mener mange om religion? b) Hvilke spørsmål oppstår derfor?

MANGE mener at alle veier fører til Gud. Hvis det var sant, ville det bety at Gud godkjenner alle religioner. I tråd med dette sier Bhagavadgita: «Men også de som hengivne i sin tro ofrer til andre guder, ofrer til meg, Arjuna, om det ikke er på den rette måten.» — 9: 23.

² Hvis en tenker over tingene, er det naturlig å spørre: ’Hvor mange religiøse veier er det i dag? Og har religiøse mennesker alltid hatt så mange forskjellige trosretninger å velge mellom? Hvor mange religiøse veier var det for eksempel da det bare var ett menneske på jorden?’

3. Hvordan kan vi finne fram til den første religionen?

³ Vi kan ikke se bort fra at religionen er blitt videreført opp gjennom historien fra våre forfedre og fram til vår tid. Og siden religion er så nær knyttet til historien, er det logisk at vi vil finne fram til den første religiøse vei hvis vi følger historien helt tilbake til vår første forfader. Hvem var så det første menneske? Og hvilken religion hadde han?

HVORDAN DEN FØRSTE MANN OG DEN FØRSTE KVINNE BLE TIL

4. Hvordan stemmer Bibelens skapelsesberetning med vitenskapen når det gjelder menneskekroppens sammensetning?

⁴ Ifølge hinduiske skrifter var det Manu som var det første menneske; ifølge Bibelen het det første menneske Adam. (1. Mosebok 5: 1) Men finnes det en historisk beretning om det første menneske som er autentisk og troverdig, og som stemmer med kjensgjerningene? Den må i så fall stemme med oppdagelser som den moderne legevitenskap har gjort. Medisinske forskere sier at menneskekroppen består av omkring 90 forskjellige grunnstoffer som finnes i jordsmonnet. Sett at det fantes en gammel beretning som klart sa at det første menneske ble skapt av jord fra marken. Ville du da tro på den? Se hva Bibelen sier i 1. Mosebok 2: 7: «Og [Jehova] Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning.»

5, 6. a) Når ble Bibelens skapelsesberetning skrevet? b) Hvordan stemmer hinduenes senere overleveringer om skapelsen med Bibelens historiske beretning?

⁵ Denne gamle beretningen om menneskets opprinnelse er også bemerkelsesverdig når vi tenker på når det var profeten Moses skrev den. Ifølge den lærde hinduen S. Radhakrishnans tidsregning levde kong Salomo i Jerusalem i år 975 f.v.t., noe som betyr at Moses må ha levd i midten av det andre årtusen før vår tidsregning. (Jevnfør 1. Kongebok 6: 1.) Bharati Krishna, en hinduisk swami, omtaler «Moseloven» og erkjenner dermed at det var Moses som skrev 1. Mosebok, for den er den eldste delen av Moseloven, Pentateuken. For å være nøyaktig ble 1. Mosebok fullført i år 1513 f.v.t., ifølge pålitelig kronologi. Her har vi altså en svært gammel beretning om det første menneskes opprinnelse som stemmer med det den moderne legevitenskap vet. En pålitelig historisk beretning som er fri for myter og legender!

⁶ Dette er av interesse for en hindu fordi Rigveda— som ifølge nyere hinduisk forskning antagelig ble avfattet i første halvdel av det første årtusen før Kristus — framstiller den personifiserte jord, Prithvi, som menneskets mor. Opp gjennom århundrene husket man at den første menneskekroppen ble til av jord, og det ble derfor vanlig å betrakte jorden som «moder jord». — Jevnfør Rigveda 1, 164, 33.

7, 8. a) Er Bibelens beretning om hvordan den første kvinne ble skapt, troverdig? b) Hvordan gjenspeiler en overlevering i Rigveda Bibelens beretning?

⁷ En beretning i Rigveda som forteller at Manu fikk avkom, ser ut til å ha sin opprinnelse i Bibelen. Ifølge tidlige hinduskrifter måtte Manu, det første menneske, frambringe avkom ved hjelp av et ribben (parsu) fordi han ikke hadde noen kone. En senere Rigveda-hymne beskriver det personifiserte ribbenet, Parsu, som datteren til det første menneske, som fikk barn med henne — «et snes pr. fødsel»! (Rigveda 10, 86, 23) Den første kvinne, som ved guddommelig inngripen ble skapt ved hjelp av den første mannens ribben, kan i overleveringen etter hvert ha blitt betraktet som hans datter.

⁸ Ved nærmere ettertanke oppdager vi at denne overleveringen kan spores tilbake til den eldre historiske beretningen i Bibelen, hvor vi leser i 1. Mosebok 2: 21, 22: «Da lot [Jehova] Gud en dyp søvn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Av det ribbenet [Jehova] Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham.» Slik lyder Bibelens fullt ut tenkelige beretning om hvordan den første kvinne ble skapt. Det er interessant å merke seg at legene bekrefter at hvis et ribben blir fjernet, vil det vokse ut igjen, så lenge benhinnen er intakt. Om Jehova Gud sørget for at det skjedde, sier ikke Bibelen noe om. Men som menneskets Skaper var Jehova Gud selvfølgelig klar over denne særegne egenskapen ved ribbenet. Bibelens beretning om at den første kvinne ble skapt av et ribben fra mannen, er følgelig fornuftig og har ikke noe mytisk ved seg.

9. Hvorfor er Bibelens skapelsesberetning av interesse for en hindu?

⁹ Bibelens autentiske beretning om hvordan det første menneskepar ble skapt, ville naturlig nok bli gjenfortalt fra generasjon til generasjon. Etter hvert ble disse minnene om menneskenes første forfedre innlemmet i sagn og legender hos folkeslagene, som spredte seg ut over jorden. Disse beskrivelsene av Manu og Parsu i Rigveda må altså stamme fra den eldre beretningen i 1. Mosebok i Bibelen. En oppriktig hindu gjør derfor vel i å undersøke Bibelens pålitelige beretning om skapelsen og Skaperen — ikke bare fordi det er av akademisk interesse, men fordi det er noe som angår ham direkte.

DEN FØRSTE RELIGIONEN

10. a) Hva sier Bibelen om menneskets første religion? b) Hvorfor var den av praktisk verdi?

¹⁰ Hva sier så denne pålitelige historiske beretningen om opprinnelsen til andre ting, for eksempel om hvordan religionen ble til, og om hvordan det onde og døden kom inn i verden? Les selv i 1. Mosebok 2: 15—17: «Så tok [Jehova] Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. Og [Jehova] Gud gav mannen dette påbud: ’Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.’» Siden det ville være et uttrykk for gudhengivenhet å adlyde dette budet, er det i virkeligheten det første menneskes religion som blir beskrevet her. Den første religion gikk altså ut på at man skulle være lydig mot Gud. Den innebar å anerkjenne Skaperens rett til å bestemme for menneskene hva som er godt og hva som er ondt i moralsk og åndelig forstand. Så enkelt var det! Det fantes ingen templer eller kirker, ingen guruer, ingen misjonærer eller prester (purohitas), ingen gudebilder og ingen ritualer. Det var en religion som mennesket kunne forstå, og som det var i stand til å utøve. Her var det ingen filosofi, ingen spekulative teorier og ikke noe som lå utenfor menneskets normale mentale og fysiske evner. Den første religionen var realistisk og praktisk. Den var ganske enkelt en anvisning for hvordan menneskene skulle vise Skaperen hengivenhet i det daglige liv mens de skaffet seg det de trengte til livets opphold, og tok vare på sitt paradisiske hjem. Det er ikke vanskelig å tro på dette.

11. Hva ville den første religion føre menneskene til?

¹¹ Denne realistiske historiske beretningen sier at menneskenes første hjem var et jordisk paradis. Og deres første religion skulle føre dem til livet, ikke til døden! Det var en vei som ville føre dem til evig liv som fullkomne mennesker av kjøtt og blod — et menneskeliv uten urette ønsker og synd, et liv uten de byrder som for eksempel karma-loven innebærer. Gud gav menneskene muligheten til å velge et tilfredsstillende evig liv, det motsatte av død og utslettelse. Det ble ikke engang antydet noe om at menneskene en gang skulle forlate kroppen for til slutt å oppnå moksha eller mukti. Ifølge menneskets første religion var ikke døden en befrielse eller frigjøring. Den var tvert imot en straff. Men legg merke til at Gud ikke ville at menneskene skulle dø og bli berøvet sitt materielle legeme og det jordiske paradiset. Hva var det så som gikk galt?

HVORFOR DØR VI? HVA ER DØDEN?

12, 13. a) Hvorfor døde vår første forfader? b) Hvorfor kunne menneskene selv bestemme sin skjebne?

¹² Hvorfor døde vår første forfader? Det var fordi han misbrukte sin frie vilje. Gud gav i sin kjærlighet menneskene frihet til å velge. Det framgår av hans åpenbarte ord i 1. Mosebok 2: 17, som vi nettopp leste (i avsnitt 10). For å være fullkomne måtte menneskene ha en fri vilje; de måtte ha frihet til å velge. Skulle de spise eller ikke spise den forbudte frukt? Det var spørsmålet. Skulle de være ulydige mot Gud, eller skulle de adlyde ham? De kunne selv bestemme sin skjebne. Det harmonerer med at de var utstyrt med fornuft og evnen til å vise kjærlighet.

¹³ Ja, det er nettopp evnen til å vise kjærlighet som viser at vi har en fri vilje. En «kjærlighet» som er skjebnebestemt eller tvungen, er i virkeligheten ikke kjærlighet. Kjærligheten må være frivillig — komme fra hjertet — og derfor måtte menneskene ha en fri vilje for å kunne vise Gud sann og ekte kjærlighet. Gud stilte menneskene fritt moralsk sett, for at formålet med deres første religion kunne bli oppnådd. De kunne altså treffe et forstandig og veloverveid valg og vise kjærlighet — av takknemlighet mot sin himmelske Far. Kjærligheten kan bare kjennes på de frukter den bærer, og kjærligheten til en Gud som ikke er avhengig av noen eller noe, må bære frukt i form av lydighet mot ham. Som Bibelen sier i 1. Johannes 5: 3: «For dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud; og hans bud er ikke byrdefulle.»

14. a) Hva førte det første menneskes ulydighet til? b) Hvordan gikk dette ut over dets etterkommere?

¹⁴ Men vår første forfader fulgte med overlegg ulydighetens vei og ble dermed fremmedgjort for universets Gud. Mennesket var nå overlatt til seg selv. Det mistet sin fullkommenhet og ble underlagt døden som straff. Den genetiske arvelov gjorde seg gjeldende, og det første menneskes barn ble født syndige og var dermed fremmedgjort for Gud. Vår første forfader unnlot å oppfylle sin gudgitte religions første og enkle krav, kravet om lydighet som et uttrykk for kjærlighet til Gud. Derved berøvet han sine barn en storslått arv og videreførte en følelse av synd og skyld til hele menneskeheten — også til dem som skrev Rigveda. I en hymne til den vediske gud Varuna heter det: «Å, Varuna, hvilken overtredelse vi mennesker enn måtte begå mot den himmelske hærskare når vi i tankeløshet overtrer dine lover, så straff oss ikke, Gud, for denne misgjerning.» — Rigveda 7, 89, 5. Jevnfør Romerne 5: 12 i Bibelen.

15, 16. a) Hva er døden? b) Hvilke alminnelige oppfatninger om døden kan derfor ikke være riktige?

¹⁵ Til slutt døde det første menneske på grunn av sitt opprør, akkurat som Gud hadde sagt. Dødsdommen lød ifølge Guds åpenbarte ord: «Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli.» (1. Mosebok 3: 19) Slik beskriver Gud menneskets død. Det er interessant å merke seg at det ser ut til at dette verset i Bibelen er grunnlaget for en senere vedisk beskrivelse av de dødes tilstand. Den hymnen i Rigveda som er sitert ovenfor, sier i vers 1: «La meg ikke ennå gå inn i leirhuset, kong Varuna. Forbarm deg, skån meg, mektige Herre.» (Rigveda 7, 89, 1) En fotnote til dette verset i Rigveda sier: «Leirhuset: graven. Jevnfør Atharvaveda 5, 30, 14.» Når en død menneskekropp blir lagt i graven og vender tilbake til jordens støv, kan en så avgjort si at den går inn i et ’leirhus’.

¹⁶ Døden ville altså bringe mennesket tilbake dit det kom fra — til jordens støv. Døden var ikke en dør som førte inn til en annen tilværelse. Døden var det motsatte av livet, det vil si ikke-eksistens. Døden skulle ikke markere begynnelsen til en uendelig samsaratrelldom, et kretsløp av fødsler og gjenfødelser. Døden betydde slutten på livet. Den hinduiske forestillingen om samsara og den beslektede læren om sjelevandring finnes faktisk ikke i Rigveda, den eldste av alle hinduskriftene. Hinduene fikk ikke noe begrep om sjelevandring før upanishadene ble avfattet, noe som ifølge den hinduiske forfatteren S. N. Dasgupta skjedde en gang mellom år 700 og 600 f.v.t., det vil si mellom 800 og 900 år etter at Moses hadde skrevet andre kapittel i 1. Mosebok.

17. Hva er menneskenes framtidige liv avhengig av?

¹⁷ Et eventuelt framtidig liv var avhengig av at Gud husket hver enkelt av de døde, ikke av at de hadde en udødelig sjel. I samsvar med denne guddommelige sannhet sa Job, en patriark i gammel tid som Gud sa var uten like på jorden: «Slik ligger mannen og står ikke opp; han våkner ikke så lenge himmelen er til, og vekkes ikke opp av søvnen. Å, om du ville gjemme meg og holde meg skjult i dødsriket inntil din vrede går over! Om du ville sette meg en frist og så huske på meg igjen! Kunne en som er død, få liv igjen, da ville jeg holde ut i striden helt til min avløsning kom. Da skulle du rope og få svar, du ville lengte etter din skapning.» (Job 1: 8; 14: 12—15, skrevet omkring år 1500 f.v.t.) Menneskene ville måtte vente i dødens søvn til Guds tid var inne til å huske på dem. Deres liv i framtiden var avhengig av Guds aldri sviktende hukommelse — ikke av en udødelig sjel.

ET FRAMTIDSHÅP ÅPENBART FOR VÅRE FORFEDRE

18. Hvorfor overlot ikke Gud menneskene helt til seg selv?

¹⁸ Det første menneske vendte altså Gud ryggen. Betydde så det at Gud overlot menneskene til seg selv? De første beretningene om menneskehetens historie viser at Gud mildnet sin rettferdighet med barmhjertighet. På grunn av sin rettferdighet lot han menneskene få merke syndens lønn. Men på grunn av sin barmhjertighet sørget han for at de kunne bli forlikt med ham, og gav dem håp om at det jordiske paradiset skulle bli gjenopprettet. Bibelen framstiller de historiske kjensgjerningene slik: «For skapningen ble lagt under nytteløsheten, ikke av sin egen vilje, men ved ham som la den under den, på grunnlag av håp om at skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet.» (Romerne 8: 20, 21) Og er det ikke nettopp slik at historien har vært en eneste lang beretning om nytteløshet og håpløshet? Historien bekrefter i høy grad sannheten i det Bibelen her sier. Men hvordan gav Gud et grunnlag for håp?

19. Hvilket grunnlag hviler alle våre forhåpninger på?

¹⁹ Når vi går helt tilbake i historien, ser vi at Gud åpenbarte et håp for menneskeheten med de ordene vi finner i 1. Mosebok 3: 15: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.» Her har vi det løftet som hele menneskehetens håp hviler på. Ja, det er et løfte vår store Forfader har gitt hele menneskeslekten!

20. a) Hvem blir nevnt i Bibelens første profeti? b) Hvordan vil dette løftet fra vår store Forfader bli oppfylt?

²⁰ Denne første hellige profeti i hele menneskehetens historie dreier seg om fire hovedpersoner, nemlig (1) fienden, i skikkelse av en slange, (2) fiendens avkom, (3) kvinnen og (4) kvinnens ætt. Fordi Bibelen beskriver disse i symbolske vendinger, sier den at det er en ’hellig hemmelighet’ hvem ’kvinnens ætt’ er. (Jevnfør Kolosserne 1: 26.) Men det er tydelig at den som profetien er rettet til, er den første store fiende av Guds overherredømme og den første store opprører mot det. Hans «avkom» må være hans tilhengere. «Kvinnen» er et symbol på Guds universelle organisasjon, som bevarer sin hustru-lignende lojalitet overfor Gud og underkaster seg hans overherredømme. (Jevnfør Jesaja 54: 1, 5; Galaterne 4: 26; Åpenbaringen 12: 1.) ’Kvinnens ætt’ må derfor være en ætt som Guds universelle organisasjon av skapninger frambringer som Guds Sønn, som han som skal knuse den store opprører, forsvare og opphøye Guds overherredømme og på en storslått måte utfri alle som støtter Guds styre. Dette løftet fra vår store Forfader er derfor en krigserklæring fra Gud mot ondskapens makter og en forutsigelse av det endelige resultatet: at Guds overherredømme og det gode vil seire.

21, 22. a) Hvordan er dette bibelske løftet blitt bevart i hinduisk overlevering? b) Hva forestiller dette hindubildet?

²¹ Det er et bemerkelsesverdig faktum at erindringen om dette grunnleggende løftet i Bibelen har holdt seg levende i de tusener av år da hinduismen har utviklet seg. Ettersom dette guddommelige løftet om at ’kvinnens ætt’ skulle knuse ’slangens hode’, ble åpenbart for menneskehetens første foreldre, er det bare å forvente at man kunne finne spor av det blant folkeslagene. Og det kan man.

²² I våre dager ærer hinduene et bilde av gudinnen Santhana-Lakshmi. Mor-og-barn-symbolikken leder tanken hen på en tidligere ’kvinne’ og hennes «avkom». Og sverdet og skjoldet, som moren holder fram for å beskytte seg og barnet, tyder på et «fiendskap» fra en motstander. Den opprinnelige betydningen av dette bildet av Lakshmi er trolig gått tapt i de årtusener som er gått, men bildet representerer utvilsomt det håp som Bibelen tidligere hadde sagt ble gjort kjent for våre første jordiske foreldre. Hinduene har kanskje uten å være klar over det innlemmet dette minnet om Bibelens første løfte i dette bildet av Lakshmi.

23, 24. a) Hva er den eneste logiske måten å forklare bildet på? b) Hvilket håp framholder 1. Mosebok 3: 15 for hele menneskeheten?

²³ Når vi sammenligner dette hinduiske gudebildet med Bibelens første profeti, er det på sin plass å spørre: ’Hva kom først — hindubildet eller skriftstedet?’ Historien viser at det riktige svaret må være skriftstedet. Selve profetien ble uttalt tidlig i vår første jordiske forfaders levetid, og deretter ble den sanne betydningen av profetien holdt skjult i generasjoner til Guds tid var inne til å åpenbare den. (Kolosserne 1: 26) Forestillingen om ’morgudinnen og barnet’ i religiøse skrifter og bilder kan selvfølgelig ikke ha blitt unnfanget før det første menneske ble skapt og fikk denne første profetien.

²⁴ Ethvert forsøk på å forklare dette hindubildet uten å ta Bibelen i betraktning blir ren gjetning. De forklaringer som vanligvis blir gitt, tilfredsstiller ikke et tenkende menneske. Hinduenes framtidshåp, som det moderne Lakshmi-bildet gir uttrykk for, har altså sin rot i den historiske beretning som bare er bevart i Bibelen. Bibelens profeti om ’kvinnens ætt’ i 1. Mosebok 3: 15 gir følgelig oppriktige hinduer håp om at Guds overherredømme skal seire til slutt, og om at opprør og ondskap skal bli fjernet fra jorden og resten av universet. Og ’kvinnens’ sanne ’ætt’ er en befrier som Gud selv har utnevnt. Grunnen til at det ikke har vært noe menneske som har klart å avgjøre denne viktige striden, er at det må skje på Guds måte og til hans fastsatte tid.

25. Hva må vi gjøre for å finne ut hvordan 1. Mosebok 3: 15 vil bli oppfylt?

²⁵ For å finne ut hvordan Guds løfte om å gjenopprette den universelle orden skal bli oppfylt, må vi fortsette å undersøke historien. La oss derfor følge den historiske utviklingen til det første menneskesamfunn, som begynte med våre felles forfedre. Det første menneskepar Gud skapte, fikk barn, og etter hvert vokste den menneskelige familie. Siden de var blitt fremmedgjort for Gud, ble mord, ekteskapsbrudd og andre former for moralsk forderv dagens orden. — 1. Mosebok 5: 3—5; 4: 8, 23.

OPPRINNELSEN TIL AVATARAENE

26—30. a) Hvordan kaster Bibelen lys over hinduenes lære om avataraer? b) Hvorfor kan vi si at noen av hinduismens tradisjoner opprinnelig stammer fra Bibelens sanne beretning?

²⁶ Så skjedde det noe usedvanlig i historien — en begivenhet som det blir hentydet til i hinduiske folkeminner. I Bibelens autentiske beretning sies det: «Menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre. Gudesønnene så at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha. [Jehova] sa: ’Min ånd skal ikke for alltid bo i menneskene; for de er bare svake skapninger. Deres levetid skal være 120 år.’

²⁷ På den tiden, og siden også, var det kjemper på jorden. For gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne.

²⁸ [Jehova] så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang.» — 1. Mosebok 6: 1—5.

²⁹ Dette betyr at fornuftutstyrte åndeskapninger eller gudesønner i det usynlige gav næring til et unaturlig begjær; de begjærte tiltrekkende kvinner av kjøtt og blod, med den følge at de «ikke bevarte sin opprinnelige stilling, men forlot sin egen, rette bolig». (Judas 6) Disse gudesønnene eller englene ble avataraer, inkarnasjoner, på jorden — de ikledde seg menneskeskikkelser. De levde sammen med tiltrekkende kvinner og fikk et bastardavkom som hadde overnaturlige krefter. Ordet avatara på sanskrit betyr «nedstigning» og brukes spesielt om en gud som kommer ned fra himmelen til jorden. Her forteller Bibelen oss hva som virkelig skjedde, og som senere gjenspeilte seg i hinduenes lære om avataraene.

³⁰ Denne sanne bibelske beretningen kaster også lys over den gudeverden som beskrives i puranaene, hinduskrifter som forteller om guder og kjemper og deres mektige gjerninger, deres kjærlighetsforhold og deres kriger og mirakler. De beskriver for eksempel en gruppe guder som kalles gandharvaer, som det lukter sterkt jord av. Man forbinder også gandharvaene med ekteskap, og det sies at de elsker kvinner og alltid tenker på kvinner. Deres elskerinner er apsarasene, som ifølge hinduskriftene er forførende og løsaktige og uten morsfølelse. Det lukter jord av apsarasene også, noe som oppfattes som en behagelig duft. En annen gruppe i den hinduiske gudeverden er ganaene, halvguder som ifølge en hinduisk autoritet er bastarder. Disse beretningene stemmer godt overens med Bibelens sanne beretning om Guds ulydige åndesønner. Disse englene hadde sine kjærlighetsforhold, og de kunne gjøre store tegn og undere. Bastardavkommet, som var kjemper, kunne også gjøre mektige gjerninger. Disse ulydige englene og kjempene levde på jorden i minst 120 år, lenge nok til å bli kjent for sine gjerninger, som Bibelen viser. Disse begivenhetene er deretter blitt gjenfortalt med større eller mindre nøyaktighet i atskillige folkeslags religiøse legender.

31, 32. Hvorfor sendte Gud den store vannflommen over jorden?

³¹ Det som skjedde den gangen, fikk imidlertid ondskapen til å florere, noe som igjen førte til at Gud sendte den store vannflommen, Jalapralaya, over jorden. Den sanne historiske beretning lyder: «Jorden ble stadig verre i Guds øyne; den ble full av lovløshet. Da Gud så på jorden, var den fordervet; for alle mennesker over hele jorden gikk på onde veier. Da sa Gud til Noah: . . . ’Nå vil jeg la storflommen komme over jorden og utrydde alle skapninger som det er livsånde i. Alt som lever på jorden, skal omkomme.’» — 1. Mosebok 6: 11—17.

³² «Da omkom alt liv som rørte seg på jorden, både fugl og fe og ville dyr, alt krypet som det kryr av på jorden, og alle menneskene.» — 1. Mosebok 7: 21.

33. Hvordan og når begynte den nåværende yuga?

³³ Jorden ble nå renset som følge av denne vannflommen. Gud hadde vist sin kjærlighet til rettferdigheten, og fordi han sørget for at noen fikk overleve, fikk menneskeheten en ny start. Vår nåværende yuga eller tidsalder begynte. Det ser imidlertid ut til at det som skjedde før vannflommen, levde videre i folks erindring og etter hvert dannet grunnlaget for det mange i dag tror og mener om guder og religioner.

HVEM VAR DET SOM SKAPTE DEMONENE?

34. Hvordan gikk det med disse avataraene?

³⁴ Da Jalapralaya sendte de ugudelige menneskene i en våt grav, la de opprørske englene av sine materielle legemer og vendte tilbake til åndeverdenen, ikke for å bli gjenforent med Gud og støtte hans rettferdige styre, men for å slutte seg til demonenes fyrste, Guds hovedmotstander. Det var denne første demon som hadde overtalt den første mann og den første kvinne til å gjøre opprør mot Guds overherredømme, og det var han den store profetien i 1. Mosebok 3: 15 var rettet til. Denne første demon hadde fått menneskene til å gjøre opprør ved å bedra dem og påvirke dem til å danne seg feilaktige oppfatninger av livet og døden. Hvordan hadde han gjort det?

35. Hvordan fikk den første demon overtalt våre første jordiske forfedre til å gjøre opprør mot Gud?

³⁵ La oss igjen gå til beretningen i 1. Mosebok. I kapittel 3, versene 1 til 5, leser vi: «Slangen var listigere enn alle ville dyr som [Jehova] Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: ’Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?’ Kvinnen svarte slangen: ’Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!’ Da sa slangen til kvinnen: ’Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.’»

36. Hva hevdet Satan, og hvordan villeder han hele den bebodde jord?

³⁶ Med slangen som talerør sa den første djevel imot Gud og gjorde derved seg selv til en løgner og løgnens far. (Johannes 8: 44) Fordi han satte seg opp mot Gud, ble han kalt Satan, som betyr «motstander». Satan hevdet at menneskenes fortsatte liv ikke var avhengig av at de var lydige mot Gud. Derfor påvirket han dem slik at de fikk visse feilaktige oppfatninger av livet og døden. Bibelen sier faktisk at Satan villeder hele den bebodde jord. (Åpenbaringen 12: 9) De flestes meninger om livet og døden kan føres tilbake til disse feilaktige oppfatningene. I de årtusener som er gått, er disse oppfatningene så blitt en del av folks alminnelige trosoppfatninger og har kommet til å prege deres meninger om livet og døden og om religion.

37. Hvordan kunne en fullkommen engel bli en djevel?

³⁷ Men du lurer kanskje på hvordan en fullkommen engel kunne bli en demon eller djevel. Det kunne skje på samme måte som det første fullkomne menneske kunne gjøre opprør mot Gud: ved misbruk av den frie vilje. Hvordan blir en hederlig mann kriminell? Et menneske gjør seg selv til tyv ved å stjele. På samme måte kan både mennesker og åndeskapninger, som har moralsk handlefrihet, misbruke sin frie vilje og gjøre opprør mot Gud. Det var nettopp det noen av Guds fullkomne engler gjorde før vannflommen. De misbrukte sin frie vilje og forlot sin opprinnelige bolig. Så tvang vannflommen, Jalapralaya, dem til å vende tilbake til åndeverdenen. Men da hadde de ikke Guds gunst lenger.

HVORDAN ARIERNE KOM TIL INDIA

38, 39. Når i den nåværende yuga fikk demonene for første gang anledning til å øve sin onde innflytelse på menneskeheten?

³⁸ Da jorden var blitt renset etter vannflommen, begynte demonene igjen under Satans ledelse å øve sin onde innflytelse på menneskene. De motarbeidet Guds erklærte hensikt, at menneskeslekten skulle underlegges hans styre, hans overherredømme. (1. Mosebok 3: 15) Den første anledningen de fikk til å øve sin onde innflytelse i den nåværende yuga, var på en tid da hele menneskeheten fortsatt talte ett språk. Du kan lese beretningen i 1. Mosebok 11: 1—9:

³⁹ «Hele verden hadde ett språk og samme tungemål. Da folk brøt opp fra øst, fant de en bred dal i Sinear-landet og slo seg ned der. De sa til hverandre: ’Kom, så lager vi teglstein og brenner dem godt!’ De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel. ’Kom,’ sa de, ’la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og skape oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!’

40. Hvordan satte den allmektige Gud en stopper for deres opprørske planer?

⁴⁰ Da steg [Jehova] ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. [Jehova] sa: ’Se, de er ett folk, og samme språk har de alle. Dette er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så finner på å gjøre. La oss stige ned og forvirre deres språk, så den ene ikke skjønner hva den andre sier!’ Så spredte [Jehova] dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor kalte de den Babel. For der forvirret [Jehova] all verdens tungemål, og derfra spredte [Jehova] dem ut over hele jorden.»

41. a) Hva får vi vite opprinnelsen til i Bibelen? b) Hvorfor betyr dette at vi fortsatt bør være interessert i Bibelen?

⁴¹ Her har vi den eldste historiske beretning om opprinnelsen til alle de indoeuropeiske språkene, deriblant sanskrit, prakrit og pali, og også opprinnelsen til de dravidiske språkene. Som følge av Guds inngripen ved Babel begynte fortidens kjente folkevandringer, som førte de ariske stammene gjennom Sentral-Asia til India og Europa. Det ser ut til at moderne forskning støtter denne forklaringen på hvor nåtidens folk og språk kommer fra. Språkforskeren sir Henry Rawlinson sa for eksempel: «Hvis vi utelukkende lot oss lede av de språklige stiers skjæringspunkt og ikke tok i betraktning noe av det som står i Bibelens beretning, ville vi likevel komme til at Sinears sletter var det senter som de forskjellige linjene hadde utgått fra.» Det kan ikke bestrides at Bibelen inneholder historiske opplysninger om bakgrunnen for at den nasjon du tilhører, og det språk du snakker, ble til. Bibelen fortjener derfor din fortsatte interesse og oppmerksomhet.

42. a) Hvilken utvikling fant sted etter at Gud hadde grepet inn ved Babel? b) Hvorfor har mange fått den oppfatning at alle veier fører til Gud? c) Er det at en har morallover, et bevis for at en har fått en direkte åpenbaring fra Gud?

⁴² Ved å bygge Babels tårn nektet menneskene enda en gang å underkaste seg Guds vilje. Men Gud grep inn og tvang dem til å oppgi byggeprosjektet og dra av gårde til jordens ender i grupper som talte hvert sitt språk. Den pålitelige beretning lyder: «Dette var de ættene som stammer fra Noahs sønner, nevnt etter sine slektledd og folkeslag. Fra dem har folkeslagene bredt seg ut over jorden etter storflommen.» (1. Mosebok 10: 32) Ettersom menneskene hadde vraket Guds overherredømme, utviklet de sine egne former for kongedømme og presteskap, og det oppstod et mangfold av religioner hvor trosoppfatningene, skikkene, ritualene og spekulasjonene var påvirket av ideer de hadde tatt med seg fra Babel. Men den samvittighet som Gud hadde utstyrt våre første foreldre med, øvde også uten tvil innflytelse på verdens religioner, med den følge at de har fått visse morallover til felles, noe som igjen har fått mange til å mene at alle veier fører til Gud. Bibelen kaster lys over dette når den sier: «Når folk av nasjonene, som ikke har lov, av naturen gjør de ting loven sier, da er disse, selv om de ikke har lov, seg selv en lov. Det er nettopp de som viser at lovens innhold er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet vitner sammen med dem, og de, mellom sine egne tanker, blir anklaget eller også unnskyldt.» (Romerne 2: 14, 15) Men det at en har morallover, er ikke i seg selv noe bevis for at en har fått åpenbaringer fra Gud. Kommunismen har for eksempel morallover som minner om dem visse religioner har, men den bygger jo på en ateistisk ideologi. Ja, Guds åpenbaringer omfatter mye mer enn moralbegreper, som vi nå skal se.

FORBEREDELSER MED TANKE PÅ AT MENNESKENE SKULLE BLI FORLIKT MED GUD

43. Hvordan har Gud opp gjennom hele historien vist at han ikke har glemt menneskeheten?

⁴³ Selv om menneskene hadde veket av fra Guds vilje, lot Gud menneskeslekten få fortsette å eksistere. Bibelen sier: «I de generasjoner som er gått, har han tillatt alle nasjonene å gå sine egne veier, selv om han slett ikke har latt seg uten vitnesbyrd, idet han har gjort godt og gitt dere regn fra himmelen og fruktbare tider og fylt deres hjerter i fullt mål med føde og glede.» — Apostlenes gjerninger 14: 16, 17.

44. a) Hvordan var det Guds hensikt at menneskeslekten skulle bli forlikt med ham? b) Hvorfor valgte Gud Abrahams etterkommere til å frambringe den lovte ætt som en befrier?

⁴⁴ Hva kunne få menneskene til å ville forlike seg med Gud igjen, når de med overlegg hadde valgt å gå sine egne veier? I sin kjærlighet lot Gud en liten del av menneskeslekten være det redskap som alle folkeslag skulle bli velsignet ved hjelp av. Skaperen valgte å bruke patriarken Abrahams etterkommere. Abraham levde i oldtiden, og til tross for sin medfødte synd viste han en ubrytelig troskap mot Guds åpenbarte vilje. Da Abraham hadde vist at han til og med var villig til å ofre sin sønn Isak hvis det var Guds vilje, «ropte [Jehovas] engel til Abraham fra himmelen og sa: ’Jeg sverger ved meg selv, lyder ordet fra [Jehova]: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord’». — 1. Mosebok 22: 15—18.

45. a) Hvorfor kan vi si at jødene ikke var bedre enn resten av menneskeheten? b) Hva tyder denne åpenhjertige uttalelsen på når det gjelder Bibelen?

⁴⁵ Den lovte ætt i 1. Mosebok 3: 15, befrieren, skulle altså være en etterkommer av Abraham, og på den måten kunne man finne ut hvem han var. Men Abrahams etterkommere — jødene — ble ikke valgt fordi de var bedre enn andre folkeslag. Det viste Moses, som var mellommann mellom Gud og Israel, da han sa det som står i 5. Mosebok 9: 6: «Så vit da at det ikke er på grunn av din rettferdighet [Jehova] din Gud lar deg vinne dette gode landet. For du er et stridlynt folk.» (Denne åpenhjertigheten vitner om at beretningen er troverdig og objektiv!) Men hvorfor ble nettopp jødene utvalgt til å være Guds redskap?

46. a) Vis med et eksempel hvorfor vi ikke har noen grunn til å ta Guds valg ille opp. b) Hva var Guds hensikt med midlertidig å handle med Israel?

⁴⁶ Det var fordi de var Abrahams etterkommere gjennom hans trofaste sønn Isak og sønnesønn Jakob. Dessuten måtte menneskehetens befrier bli født inn i menneskeverdenen som et menneske, ikke som en avatara, ikke som en som både var gud og menneske, men som et rent, kjødelig menneske, en etterkommer av Abraham. Uansett hvilket folk Gud hadde utvalgt på grunnlag av trofaste forfedre, kunne andre folkeslag kanskje ha følt seg forbigått. Men en som har tillit til Guds rettferdighet, vil aldri tvile på hans avgjørelser. Folk som går i teatret, føler seg for eksempel ikke forbigått fordi de ikke er blant dem som opptrer på scenen. Gud overså heller ikke resten av menneskeheten da han valgte ut en liten del av den for å anskueliggjøre viktige ting og lære verden om sine prinsipper og hvordan han ville handle med menneskene. Israels historie lærer hele menneskeheten hvordan det går når en adlyder Guds vise og rettferdige lover, og hvordan det går når en ikke adlyder dem. Så det at Gud for en tid utelukkende handlet med Israel, var et ledd i hans hensikt, som gikk ut på at han på lang sikt skulle velsigne alle jordens folkeslag. — 1. Mosebok 22: 18.

HVORDAN KOMMER SÅ DIN FRAMTID TIL Å ARTE SEG?

47. a) Hvorfor bør det vi har undersøkt, gi oss tillit til Bibelen? b) Hvilken framtid lover Bibelen deg, og hvordan forsikrer den deg om det?

⁴⁷ Vi har nå lært sannheten om livets, syndens, dødens og religionens opprinnelse. Vi har sett at Bibelens troverdige beretning blir bekreftet av den moderne vitenskap og naturlig nok også av den hinduiske overlevering. Vi har sett hvordan menneskene forlot sannhetens vei, og hvordan det storslåtte løftet om sann befrielse fra synd og død deretter ble gitt. Dette skulle gi oss tillit til det Bibelen sier om framtiden. Vi kan stole på at Gud gjør det mulig for oss å få en lys og lykkelig framtid. Som vi har lært, var Guds opprinnelige hensikt at menneskene skulle være fullkomne og leve i et jordisk paradis. Bibelen viser at det herlige paradiset skal bli gjenopprettet her på jorden. Den Gud som står bak Bibelens sanne beretning, sier ifølge Jesaja 55: 11: «Slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til.»

48. Hvor lenge skal de rettferdige få bo på jorden, og under hvilke forhold?

⁴⁸ Du selv kan derfor håpe på og se fram til å få leve i et gjenopprettet paradis på jorden. Gud har truffet bestemte tiltak for at vi mennesker skal bli renset for den synd og ufullkommenhet vi nå er underlagt, og bli ført fram til menneskelig fullkommenhet i vårt materielle legeme. Bibelen sier i Salme 37: 29, ifølge New World Translation: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» Og i Jesaja 33: 24 leser vi: «Ingen borger skal si: ’Jeg er syk.’ De som bor der, har fått sine synder tilgitt.»

49. a) Hvem er den Gud som gjør det mulig for oss å få disse vidunderlige gavene? b) Hva slags Gud er Jehova?

⁴⁹ Men hvem er den Gud som har til hensikt å gi deg disse vidunderlige gavene, som ingen mennesker vil kunne gi deg? Som vi allerede har sett, er hans navn Jehova. Betydningen av navnet er i samsvar med hans underfulle personlighet. Navnet Jehova betyr «han lar bli». Det sikter til at Gud oppfyller sine løfter og gjennomfører sin erklærte hensikt. Det er bare den sanne og levende Gud som med rette kan bære dette navnet. Bibelen sier om Jehova: «Kjenn at [Jehova] er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han vokter. For [Jehova] er god, hans miskunn er evig, hans trofasthet varer fra slekt til slekt.» — Salme 100: 3, 5.

50. Hvorfor er ikke Jehova en partisk Gud?

⁵⁰ Det er fordi Jehova er god og viser miskunn, at han har gjort det mulig for deg og din familie å ha en slik strålende framtid. En innsiktsfull mann sa en gang: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke er partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.

51. Hvordan kan du få svar på ytterligere spørsmål om disse viktige emnene?

⁵¹ Men når kan du få oppleve at disse gode løftene blir oppfylt? Hvordan vil paradiset bli opprettet jorden over? Blir det i din levetid? Vi oppfordrer deg til å studere Bibelen og selv finne svarene. Og ta gjerne kontakt med Jehovas vitner der du bor, eller skriv til Selskapet Vakttårnet. Vi tror at en gratis og uforpliktende drøftelse av disse viktige spørsmålene kan gi deg fullt ut tilfredsstillende svar.

[Kart på side 24]

(Se den trykte publikasjonen)

Språkforvirringen førte til folkevandringer

BABEL

Persian Gulf

AFRIKA

INDIA

[Bilde på side 4]

Den første mann ble skapt av jord fra marken

[Bilde på side 6]

Den første kvinne ble skapt av et ribben

[Bilde på side 9]

Evig liv som menneske gjør moksha overflødig

[Bilde på side 10]

Frihet til å treffe et valg: Skulle de adlyde Gud, eller skulle de la det være?

[Bilde på side 13]

Liv i ufullkommenhet

[Bilde på side 14]

Den lovte ætt skal knuse slangens hode

[Bilde på side 20]

Bastardene, kjempene, fikk et sagnaktig ry

[Helsides bilde på side 29]