Spørsmål fra leserne

◼ Hvorfor sa Guds lov at en israelittisk mann som hadde seksuell omgang med en jomfru som ikke var forlovet, måtte gifte seg med henne og aldri kunne skille seg fra henne?

I 2. Mosebok 22: 16, 17 og 5. Mosebok 22: 28, 29 finner vi denne loven, som enkelte synes tar lite hensyn til kvinner. I virkeligheten oppmuntret den både menn og kvinner til å følge høye moralnormer.

Femte Mosebok, kapittel 22, inneholder forskjellige familielover. Her blir det for eksempel tatt opp situasjonen til en mann som ikke lenger elsket sin kone, og som hevdet at hun ikke hadde vært jomfru. Vi leser også om Guds lover angående ekteskapsbrudd og voldtekt. Deretter står det:

«Når en mann treffer en pike som er jomfru og ikke forlovet, og han tar henne og ligger med henne, og de blir oppdaget, skal mannen som hadde samleie med piken, betale hennes far femti sekel sølv fordi han krenket henne. Hun skal være hans kone, og han må ikke skille seg fra henne så lenge han lever.» — 5. Mosebok 22: 28, 29.

Dette var et tilfelle av forførelse under press og/eller utukt. Hvis en skruppelløs mann mente at han hadde frihet til å ha seksuell omgang med en jomfru, var det først og fremst hun som ble skadelidende. I tillegg til at hun risikerte å få et barn utenfor ekteskap, ble hennes verdi som brud mindre, for det var kanskje mange israelittiske menn som ikke ville gifte seg med henne når hun ikke var jomfru lenger. Hva ville så få en mann fra å ta seg friheter overfor en jomfru? Guds bud, som er «hellig, rett og godt». — Romerne 7: 12.

Moseloven gav en mann mulighet til å skille seg fra sin kone når det var bestemte grunner til det. (5. Mosebok 22: 13—19; 24: 1; Matteus 19: 7, 8) Men det vi leser i 2. Mosebok 22: 16, 17 og 5. Mosebok 22: 28, 29, viser at muligheten til å skille seg falt bort etter førekteskapelig utukt. Det kunne få en mann (eller en kvinne som var jomfru) til å motstå fristelsen til å drive utukt. En mann kunne ikke tenke som så: ’Hun er pen og spennende, så jeg kan hygge meg sammen med henne selv om hun ikke er en som jeg kunne tenke meg å gifte meg med.’ Denne loven ville avskrekke en eventuell lovovertreder fra å gjøre seg skyldig i umoral ved at den fikk ham til å overveie de langsiktige følgene av utukt — at han måtte holde seg til den annen part resten av livet.

Loven førte også til at problemet med barn født utenfor ekteskap ble mindre. Gud erklærte: «Ingen som er født i hor, skal være med i [Jehovas] menighet.» (5. Mosebok 23: 2, EN) Hvis en mann som forførte en jomfru, måtte gifte seg med henne, ville ikke deres utukt føre til at det ble født et barn utenfor ekteskap blant israelittene.

De kristne lever selvfølgelig under andre samfunnsforhold enn det israelittene gjorde i gammel tid. Vi er ikke underlagt Moseloven, deriblant denne loven om at to som drev utukt på denne måten, måtte gifte seg. Ikke desto mindre kan vi ikke mene at førekteskapelig utukt ikke er alvorlig. De kristne bør tenke nøye over de langsiktige konsekvensene, akkurat som denne loven fikk israelittene til å gjøre.

Hvis en forfører en ugift person, ødelegger en denne personens rett til å inngå et kristent ekteskap som en ren person som har bevart sin jomfruelighet. Førekteskapelig utukt berører også rettighetene til den som eventuelt gifter seg med vedkommende, nemlig retten til å gifte seg med en kristen som har bevart sin renhet. Den viktigste grunnen til at vi må sky utukt, er at Gud sier at det er galt; det er synd. Som apostelen Paulus skrev: «Dette er hva Gud vil, deres helliggjørelse, at dere avholder dere fra utukt.» — 1. Tessaloniker 4: 3—6, NW; Hebreerne 13: 4.