Har noen sett Gud?
DEN kjente patriarken Abraham, som levde mer enn 1900 år før Jesus Kristus ble født, ble verdsatt så høyt av Skaperen at han ble kalt «Guds venn». (Jakob 2: 23) Hvis noen skulle få det privilegium å se Gud, måtte det uten tvil være Abraham. Ved en anledning kom tre menn til ham med et guddommelig budskap. Abraham tiltalte en av dem som Jehova. Betyr det at Abraham virkelig så Gud?
Denne beretningen finner vi i 1. Mosebok 18: 1—3. Der leser vi: «Siden viste [Jehova] seg for Abraham i eikelunden i Mamre, en gang han satt i teltåpningen midt på heteste dagen. Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham. Med det samme han fikk se dem, sprang han imot dem fra teltåpningen, bøyde seg til jorden og sa: ’[Jehova], dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener!’»
Da Abraham og hans tre gjester senere betraktet Sodoma fra et høyt sted, gikk to for å besøke byen. Så sies det i vers 22: «Men [Jehova] ble fremdeles stående hos Abraham.» Det virker her som om Gud var til stede sammen med Abraham i et materialisert, kjødelig legeme. Det hevder de som tror at Gud og Jesus Kristus er én og samme person.
Bibelkommentatoren Melancthon W. Jacobus skriver om 1. Mosebok 18: 3: «Her viser Gud seg for første gang i historien som et menneske blant mennesker, for å bevise sin eksistens og sitt slektskap med menneskene og for å gi patriarken en forsikring om det guddommelige fellesskap og vennskap.» De som har denne oppfatningen, kan trekke den slutning at Abraham faktisk så Jehova bokstavelig talt, og at personer som så Jesus Kristus, også så Gud. Men stemmer dette overens med Bibelen?
Hva Jesus sa
Jesus Kristus hevdet ikke at han i virkeligheten var Gud, men sa: «Jeg er Guds Sønn.» (Johannes 10: 36) Som Jehova Guds fullkomne representant sa Jesus også: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg hører, og etter det dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For det er ikke min egen vilje jeg vil fremme, men hans vilje som har sendt meg.» (Johannes 5: 30) Da Jesus hang på torturpælen, bad han til den store Skaperen i himmelen og tiltalte ham som «min Gud, min Gud». (Matteus 27: 46) Etter sin oppstandelse sa Jesus til Maria Magdalena: «Jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» (Johannes 20: 1, 17) Ettersom Jesus Kristus ikke var en legemliggjørelse av Gud, kan ingen som så Jesus, si at de har sett Gud.
Johannes, den apostel som Jesus var spesielt glad i, bekreftet det faktum at apostlene ikke så Gud når de så Jesus. Han sa under inspirasjon: «Ingen har noen gang sett Gud.» (Johannes 1: 18) Hvem var det da Abraham så? Det Moses opplevde, hjelper oss til å finne svaret på det.
Hvordan Moses så Gud
Moses uttrykte en gang ønsket om å få se Gud. I 2. Mosebok 33: 18—20 leser vi: «’La meg da få se din herlighet!’ sa Moses. Han [Gud] svarte: ’Jeg vil gå forbi deg i all min godhet og rope ut for deg mitt navn, [Jehova]. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. Du kan ikke få se mitt ansikt,’ sa han, ’for det menneske som ser meg, kan ikke leve.’»
Det Gud lot Moses få se, var hans herlighet som gikk forbi. Versene 21 til 23 sier: «Siden sa [Jehova]: ’Se, her er et sted tett ved meg; still deg der på berget! Når så min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke deg med min hånd til jeg er kommet forbi. Så vil jeg ta min hånd bort; da kan du se meg bakfra; men mitt ansikt kan ingen se.’»
I samsvar med det Jehova fortalte Moses, og det apostelen Johannes sa, så ikke Moses Gud i en materialisert eller legemlig skikkelse. Det Moses så, var gjenskinnet av Guds nærvær som gikk forbi. Selv da måtte Gud beskytte ham. Det er derfor tydelig at det ikke var Gud selv Moses så.
Da Moses talte med Gud «ansikt til ansikt», som det står i 2. Mosebok 33: 11, var han ikke i synlig kontakt med Jehova. Dette uttrykket viser hvordan Moses kommuniserte med Gud, ikke hva han så. Det at han talte med Gud «ansikt til ansikt», viser at det var en toveiskommunikasjon. En person kan på lignende måte ha en toveiskommunikasjon over telefon uten å se den han snakker med.
Når Moses talte med Gud og mottok veiledning fra ham, foregikk ikke kommunikasjonen gjennom syner, slik tilfellet ofte var med andre profeter. Det kan vi lese om i 4. Mosebok 12: 6—8: «Så sa han: Hør hva jeg, [Jehova], sier: Er det noen profet hos dere, gir jeg meg til kjenne for ham i syner og taler til ham i drømmer. Men annerledes er det med min tjener Moses; han er trofast i hele mitt hus. Jeg taler med ham ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåter; [Jehovas] skikkelse ser han.» I hvilken forstand så Moses «[Jehovas] skikkelse»?
Moses så «[Jehovas] skikkelse» da han, Aron og noen andre menn var oppe på Sinai-fjellet. I 2. Mosebok 24: 10 står det: «Der fikk de se Israels Gud. Under hans føtter var det som et gulv av safirsten, klart som himmelen selv.» Men hvordan kunne Moses og de andre «se Israels Gud» når Gud hadde sagt til ham: «For det menneske som ser meg, kan ikke leve»? Forklaringen finner vi i vers 11, hvor det står: «Men han løftet ikke sin hånd mot Israels gjeveste menn. De skuet [fikk et syn av, NW] Gud, og de spiste og drakk.» Så det var gjennom et syn Moses og de andre så Gud.
Engler som representanter
Det har ikke vært nødvendig for universets store Skaper å komme ned fra sitt opphøyde sted i himmelen for å overbringe budskaper til enkelte mennesker. Bortsett fra de tre gangene Bibelen forteller at Jehova Guds egen røst ble hørt mens hans Sønn var på jorden, har han alltid brukt engler for å overbringe sine budskaper. (Matteus 3: 17; 17: 5; Johannes 12: 28) Selv den loven som Gud gav nasjonen Israel ved Sinai-fjellet, ble overbrakt av engler, selv om det ble fremstilt som om Moses talte direkte med Gud. Apostelen Paulus skrev med henblikk på dette: «Hvorfor ble så loven gitt? Den ble gitt som et tillegg for å gjøre klart hva lovbrudd er, inntil den ætt kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann.» — Galaterne 3: 19.
At Moses virkelig talte med en engel som personlig representerte Gud, blir også vist i Apostlenes gjerninger 7: 38, hvor det står: «Denne Moses var sammen både med engelen som talte til ham fra Sinai-fjellet, og med våre fedre da de var forsamlet i ørkenen.» Denne engelen var Jehova Guds, Skaperens, personlige talsmann, og han talte derfor til Moses som om det var Gud selv som talte.
Den engelen som overbrakte Guds budskap til Moses ved den brennende tornebusken, var også en talsmann. Han blir i 2. Mosebok 3: 2 fremstilt som Jehovas engel. Der står det: «Der viste [Jehovas] engel seg for ham i en flammende ild, som slo opp fra en tornebusk.» I vers 4 sies det: «Men da [Jehova] så at han kom borttil for å se, ropte han ut av tornebusken.» I vers 6 sa engelen som var Guds talsmann: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Så da Moses talte med Guds personlige representant, talte han som om det var Jehova selv han talte med. — 2. Mosebok 4: 10.
I Dommernes bok, kapittel 6, finner vi enda et eksempel på hvordan en mann talte til Gud gjennom en engel. Vers 11 omtaler denne budbringeren som «[Jehovas] engel». Vi leser der: «Da kom [Jehovas] engel og satte seg under eiketreet i Ofra, der Joasj av Abieser-ætten rådde. Gideon, sønn av Joasj, holdt på å treske hvete i vinpressen, for å berge kornet fra midjanittene.» Denne budbringeren, «[Jehovas] engel», blir deretter omtalt som Jehova Gud selv. I versene 14 og 15 leser vi: «Da vendte [Jehova] seg til ham og sa: ’Gå av sted, så sterk som du er, og berg Israel ut av midjanittenes hånd! Er det ikke jeg som sender deg?’ Gideon svarte: ’Hør på meg, [Jehova]! Hvordan kan jeg berge Israel?’» Så den materialiserte engelen som Gideon så, og som han talte med, blir i den bibelske beretningen fremstilt som Gud selv. I vers 22 sier Gideon: «Jeg har sett [Jehovas] engel ansikt til ansikt!» Engelen sa nøyaktig det Gud hadde sagt at han skulle si. Gideon talte derfor med Gud gjennom denne engelen.
Tenk også på tilfellet med Manoah og hans kone, Samsons foreldre. Denne beretningen omtaler også budbringeren som «[Jehovas] engel» og «Guds engel». (Dommerne 13: 2—18) I vers 22 sier Manoah til sin kone: «Nå må vi dø; for vi har sett Gud.» Selv om Manoah egentlig ikke hadde sett Jehova Gud, følte han det slik fordi han hadde sett Guds materialiserte talsmann.
«Ingen har noen gang sett Gud»
Nå er det mulig å forstå hvorfor Abraham talte med den materialiserte engelen, som var Guds talsmann, som om han talte direkte med Jehova Gud. Ettersom denne engelen sa nøyaktig det Gud ønsket å si til Abraham, og var personlig til stede som Jehovas representant, kunne det i beretningen i Bibelen sies at ’Jehova viste seg for Abraham’. — 1. Mosebok 18: 1.
Husk at en engel som er Guds talsmann, kan overføre hans budskaper like nøyaktig som en telefon eller en radio kan overføre det vi sier til en annen. På grunnlag av dette skjønner vi hvordan Abraham, Moses, Manoah og andre kunne tale med en materialisert engel som om de talte med Gud. De kunne se englene og Jehovas herlighet som de gjenspeilte, men de kunne ikke se Gud. Dette er derfor på ingen måte i strid med apostelen Johannes’ uttalelse: «Ingen har noen gang sett Gud.» (Johannes 1: 18) Disse mennene så engler som representerte Gud, og ikke Gud selv.