BLEKK

Det hebraiske ordet dejọ, som utelukkende forekommer i Jeremia 36: 18, kan være et egyptisk lånord. I De kristne greske skrifter forekommer substantivet mẹlan bare tre ganger (2Kt 3: 3; 2Jo 12; 3Jo 13); det er dannet som intetkjønnsform av adjektivet mẹlas, som betyr «svart». – Mt 5: 36; Åp 6: 5, 12.

Generelt sagt bestod blekk av et pigment, et fargestoff, oppløst i en væske som inneholdt gummi, lim eller ferniss. Væsken fungerte både som løsningsmiddel og som et bindemiddel som holdt fargestoffet festet til den overflaten som man skrev på. De eldste blekkoppskriftene og de eldste blekkprøvene som er funnet, viser at man benyttet et karbonholdig, svart fargestoff, enten strukturløs sot, som man fikk ved forbrenning av olje og ved, eller en krystallinsk variant, da enten benkull, som er animalsk, eller trekull, som er vegetabilsk. Til rødt blekk ble jernoksider brukt som fargestoffer. Man brukte også visse tinkturer i oldtiden. Josefus sier at det eksemplaret av Moseloven som ble sendt til Ptolemaios Filadelfos, var skrevet med gullbokstaver. (Jewish Antiquities, XII, 89 [ii, 11]) De plantesafter eller plantefargestoffer som man eventuelt brukte i blekk, er forsvunnet for lenge siden, fordi slike stoffer er lite holdbare.

Skulle man lage blekk av god kvalitet, måtte man bruke mye tid på å male opp fargestoffene og fordele dem i løsningsmidlene. Blekket ble så vanligvis lagret som tørkede blokker eller stenger, som skriveren tilsatte tilstrekkelig med fuktighet når han skulle ha blekket på penselen eller rørpennen.

Kinesisk blekk har lenge hatt ry for å ha spesielt sterke farger og for å være særlig holdbart. Dokumenter som er skrevet med visse typer kinesisk blekk, kan ligge i vann i flere uker uten at blekket vaskes ut. På den annen side ble det også framstilt blekk som det var meningen at man skulle kunne viske bort med en våt svamp eller en fuktig klut. Dette kan være bakgrunnen for at Jehova i symbolske vendinger sa: «Hver den som har syndet mot meg, ham skal jeg stryke ut av min bok.» – 2Mo 32: 33; se også 4Mo 5: 23; Sl 109: 13, 14.