Hvorfor Jehova viste bort både kanaaneerne og israelittene

EN MANN sa: «Jeg elsker å kritisere andre — det gir meg en så god følelse.» De som har en slik holdning og elsker å kritisere Jehova Gud, må føle seg svært så overlegne. Mange som driver kritisk bibelforskning, stempler Jehova som jødenes blodtørstige stammegud. En geistlig kalte ham ’en fæl bølle’. Overmodige kritikere mener at de har grunn til slik nedrakking fordi Jehova kastet kanaaneerne ut av landet deres for å gi det til jødene.

En slik anklage vitner om stor uvitenhet. Som Jehovas talsmann forklarte Moses jødene tydelig hvorfor Jehova gjorde dette: «Når du får komme inn i deres land og legge det under deg, er det ikke fordi du er rettferdig og oppriktig. Men Herren din Gud driver disse folkeslagene ut for deg fordi de er onde.» — 5. Mosebok 9: 5.

Det var fordi kanaaneerne var onde, at de ble drevet bort. En bibelhåndbok konstaterer at Ba’al var deres fremste gud, og at Astarte, hans hustru, var deres fremste gudinne. Så sier den: «Vanligvis var det Ba’al-templer og Astarte-templer på samme sted. Prestinner var tempelskjøger. Sodomitter var menn som drev tempelutukt. Tilbedelsen av Ba’al, Astarte og andre kanaaneiske guder bestod i de villeste orgier; templene deres var sentrer for lastene.» — Halley’s Bible Handbook, revidert utgave, side 166.

I ruinene av en av disse «helligdommene» fra den kanaaneiske tid har arkeologer «funnet en mengde krukker som inneholder levningene av barn som var blitt ofret til Ba’al. Det viste seg at hele stedet var en gravplass for nyfødte barn». Det ble også funnet «enorme mengder bilder og tavler hvor Astarte var fremstilt med unormalt store kjønnsorganer, laget for å vekke seksuelle følelser. Kanaaneerne tilbad ved å gjøre seg skyldige i umoral under religiøse seremonier i nærvær av sine guder, og deretter myrdet de sine førstefødte barn og frembar dem som et offer til disse gudene». — Sidene 166, 167.

Denne håndboken spør så: «Lurer vi fortsatt på hvorfor Gud gav Israel befaling om å utrydde kanaaneerne? Hadde en sivilisasjon som bar preg av slike motbydelige ting og en slik brutalitet, lenger noen rett til å eksistere? . . . Arkeologer som graver i ruinene av kanaaneiske byer, forundrer seg over at Gud ikke ødela dem tidligere enn han gjorde.» — Side 167.

J. B. Rotherhams bibeloversettelse, The Emphasized Bible, sier på side 259: «Hvem kan si at Den høyeste ikke har rett til å tilintetgjøre slike som i så høy grad som disse forurenser jorden og gjør menneskeheten uren?»

Jehova fortalte Israel hvorfor kanaaneerne ble kastet ut av landet: «Gjør dere ikke urene med noe slikt! For med alt dette har de gjort seg urene, de folkeslag som jeg vil drive ut for dere. Landet er blitt urent, og jeg vil straffe det for synden, så det spyr ut dem som bor der.» Han gav så Israel denne tydelige advarselen: «Gi akt på alle mine forskrifter og lover, og lev etter dem! Da skal dere ikke bli spydd ut av det landet som jeg vil føre dere til og la dere bo i.» — 3. Mosebok 18: 24—26; 20: 22.

Israelittene fikk klar beskjed. Kanaaneerne ble fjernet fordi de forurenset landet, gjorde det urent, ved sin grove umoral — de begikk ekteskapsbrudd, gjorde seg skyldige i homoseksuelle handlinger og utgjøt spedbarns blod. Hvis israelittene tok etter kanaaneernes religion og tilbedelse av Ba’al, ville de også bli drevet bort.

Og israelittene gjorde nettopp det. I lag som ble avsatt på den tiden Israel bodde i landet, har arkeologer gravd i ruinene av et Astarte-tempel, og «bare noen få skritt fra dette templet var det en gravplass hvor det ble funnet mange krukker som inneholdt levningene av spedbarn som var blitt ofret i dette templet. . . . Profeter for Ba’al og Astarte drepte små barn under utøvelsen av sitt embete». — Halley’s Bible Handbook, side 198.

Den loven Jehova hadde gitt gjennom Moses, forbød uttrykkelig seksuelt perverse handlinger. I 3. Mosebok 20: 13 står det: «Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø.»

Moseloven sa også, i 5. Mosebok 23: 17, 18: «Blant israelittene må det ikke være noen kvinne eller mann som driver tempelutukt. Kom ikke til Herren din Guds hus med penger som en kvinne eller mann [hund, NW] får for å drive utukt, selv om du har lovt det. Begge deler er en styggedom for Herren din Gud.» New World Translation (referansebibelen) sier i fotnoten om ordet «hund»: «Sannsynligvis en pederast; en som praktiserer analt samleie, særlig med en gutt.» Fotnoten i Norsk Bibel, 1988, sier her om ordet «hundepenger»: «de pengene en mannlig prostituert (en hund) mottar».

Jehova sendte profetene for å advare Israel: «Gang på gang sendte Herren alle sine tjenere profetene til dere. Men dere ville ikke høre og vendte ikke øret til for å høre.» (Jeremia 25: 4) Isteden bygde Israel seg «offerhauger og reiste steinstøtter og Asjera-pæler på hver høy haug og under hvert frodig tre. Det var tilmed folk i landet som drev tempelutukt [feminine menn, fotnote i NW, referansebibelen]. De tok etter all den styggedommen som gikk for seg hos de folkeslagene Herren hadde drevet bort for israelittene». — 1. Kongebok 14: 23, 24.

Profeten Jesaja advarte dem: «På et fjell som rager høyt opp, gjorde du i stand ditt leie. Dit steg du også opp og bar fram slaktoffer. Bak dør og dørkarm satte du ditt tegn [fallossymbol, An American Translation]. Du gikk bort fra meg og redde ditt leie, du la deg på det og gjorde plass. Så tinget du med noen av dem som du elsker å ligge med, og du så dem nakne.» — Jesaja 57: 7, 8.

Kvinner laget ting som forestilte kjønnsorganer, og hadde omgang med dem. Vi leser: «Du . . . laget deg mannfolkbilder, som du drev hor med.» (Esekiel 16: 17) Eller som An American Translation sier: «Som du oppførte deg som en skjøge mot.»

Israelittene blandet den sanne tilbedelse med falsk tilbedelse. På Sinai-fjellet tilbad de gullkalven og gjorde seg skyldige i seksuell umoral, samtidig som de holdt en høytid som de kalte «høytid for Herren [Jehova, NW]». (2. Mosebok 32: 5, 6) Flere hundre år senere blandet de fortsatt det som var falskt, med det som var rett. Profeten Elia anklaget dem for det og sa: «’Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren [Jehova, NW] Gud, så hold dere til ham; og er Ba’al Gud, så hold dere til ham!’ Men folket svarte ikke et ord.» (1. Kongebok 18: 21) Etter at Manasse hadde forandret seg, fjernet han de fremmede gudene og bar fram måltidsoffer og takkoffer til Jehova. Men som det står i 2. Krønikebok 33: 17: «Folket ofret likevel ennå på haugene, men bare til Herren [Jehova, NW] sin Gud.»

I mange hundre år gjorde Israel den sanne tilbedelse av Jehova uren med Ba’al-dyrkelse og brøt dermed det prinsipp som apostelen Paulus senere uttrykte i spørsmålsform: «Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes?» (2. Korinter 6: 16) De som tilhørte tistammeriket Israel, ble derfor ført i fangenskap av assyrerne i 740 f.Kr., og i 607 f.Kr. ble de som tilhørte tostammeriket Juda, tatt til fange av babylonerne. Begge nasjonene hadde forurenset landet og gjort det urent, akkurat som kanaaneerne hadde gjort, og begge nasjonene ble spydd ut av landet, akkurat som kanaaneerne var blitt.

Hva med nasjonene i vår tid? Er deres kirkesamfunn blitt urene på grunn av umoral? Forurenser de landet? Vil de også bli spydd ut av landet?

[Uthevet tekst på side 6]

«Profeter for Ba’al og Astarte drepte små barn under utøvelsen av sitt embete»

[Bilde på side 5]

Krukker med levninger av spedbarn

[Rettigheter]

Lawrence E. Stager/Oriental Institute, Chicago universitet