HESJBON
(Hẹsjbon).
Et sted som identifiseres med dagens Hisban, en ruinby 20 km sørvest for Rabba (Amman). Den ligger nesten midt mellom elvene Arnon og Jabbok. (Jos 12: 2) Hittil har man ikke funnet noen kulturgjenstander der som skriver seg fra kanaaneertiden. Litt øst for Hesjbon har man funnet ruinene av et stort vannreservoar, og 180 m nedenfor byen finnes det en kilde som har dannet en rekke små dammer. – Jf. Høy 7: 4; se BAT-RABBIM-PORTEN.
Amorittkongen Sihon tok Hesjbon fra moabittene og gjorde den til kongeby. Moabittenes nederlag dannet grunnlag for noen spottevers som enten ble forfattet av amorittene eller av israelittene. Hvis de er av amorittisk opprinnelse, ble de skrevet som en hån mot moabittene og til minne om kong Sihons seier. Hvis de derimot er av israelittisk opprinnelse, var tanken at Israel skulle ta Hesjbon og andre byer fra amorittene akkurat som Sihon hadde tatt byen fra moabittene. I så fall lå spotten i at Sihons seier hadde banet veien for at israelittene kunne ta et område som de ellers ikke ville ha hatt rett til. – 4Mo 21: 26–30; 5Mo 2: 9.
Da kong Sihon nektet å la Moses og israelittene dra fredelig gjennom landet hans og i stedet mobiliserte til krig mot dem, gav Jehova sitt folk seier over Sihon. Amorittenes byer, deriblant uten tvil Hesjbon, ble viet til tilintetgjørelse. (5Mo 2: 26–36; 3: 6; 29: 7; Dom 11: 19–22) Deretter gjenoppbygde rubenittene Hesjbon (4Mo 32: 37), som var blant de byene som Moses gav til dem. (Jos 13: 15–17) Byen ble senere en del av Gads område (den lå på grensen mellom Ruben og Gad), og den blir nevnt blant de fire av Gads byer som ble gitt til levittene. – Jos 21: 38, 39; 1Kr 6: 77, 80, 81.
På et senere tidspunkt kom Hesjbon tydeligvis under moabittisk herredømme, noe som framgår av at både Jesaja og Jeremia nevner byen i sine domsbudskaper mot Moab. (Jes 15: 4; 16: 7–9; Jer 48: 2, 34, 45) Jeremia nevner også byen i et utsagn mot Ammon. (Jer 49: 1, 3) Noen bibelkommentatorer mener at dette viser at Hesjbon på dette tidspunktet var blitt underlagt ammonittisk herredømme. Andre sier at det kan bety enten at Hesjbon i Moab skulle lide samme skjebne som Ai, eller at det siktes til en annen by ved samme navn i Ammons område.
Ifølge den jødiske historieskriveren Josefus tilhørte Hesjbon jødene på Aleksander Janneus’ tid (103–76 f.v.t.). Senere ble byen underlagt Herodes den store. – Jewish Antiquities, XIII, 395–397 (xv, 4); XV, 294 (viii, 5).