TESTIKLER

Mannlige kjønnskjertler. Ifølge Guds lov til Israel kunne en mann ikke tjene som prest hvis hans testikler var blitt knust; dette var én av flere legemsfeil som gjorde en mann uskikket for en slik tjeneste. (3Mo 21: 17–21, 23) Denne høye normen for presteskapet var i samsvar med den hellighet som var knyttet til prestenes embete, i og med at prestene representerte Jehovas hellighet overfor Israel. Den var også i samsvar med det at Israels presteskap var et symbol på det himmelske presteskap som består av Kristus og hans menighet av underprester, et presteskap som det ikke blir funnet noe lyte hos. (He 7: 26; Ef 5: 27; Åp 14: 1, 5; 20: 6) Gud ønsket dessuten å ha prester som kunne få barn som kunne etterfølge dem. Loven gav likevel rom for at en mann med et slikt lyte kunne spise av de hellige ting som ble gitt til prestenes underhold. – 3Mo 21: 21, 22.

Av tilsvarende grunner kunne et dyr med klemte, knuste, avrevne eller avskårne testikler ikke frambæres som offer. (3Mo 22: 24; jf. Mal 1: 6–8; 1Pe 1: 19.) Derfor kastrerte ikke israelittene dyrene sine, for Moseloven krevde at alle husdyr som skulle brukes til føde, ble brakt til helligdommen, hvor de ble slaktet og spist som fellesskapsofre. Denne bestemmelsen ble innført i ødemarken, men gjaldt også i det lovte land for dem som bodde i nærheten av Jerusalem. – 3Mo 17: 3–5; 5Mo 12: 20–25.

Loven sa dessuten: «Ingen mann som er kastrert ved at testiklene er blitt knust, eller hvis mannlige lem er blitt skåret av, kan komme inn i Jehovas menighet.» (5Mo 23: 1) Når det her er tale om ’kastrering’, dreide det seg ikke om medfødte legemsfeil eller noe som hadde skjedd ved et ulykkestilfelle. (Jf. 3Mo 21: 17–21; 5Mo 25: 11, 12.) Det må ha vært tale om bevisst kastrering i umoralsk hensikt, for eksempel med tanke på homoseksuelle handlinger. For at menighetens renhet skulle bli bevart, ble en slik person utelukket av menigheten og hadde ikke lov til å komme sammen med den.

Den respekt Jehova har for en manns rett til å få barn med sin hustru, og for den forplantningsevne han har gitt mannen og kvinnen, blir understreket i Moseloven. Ordningen med svogerekteskap bevirket for eksempel at mannens slektslinje, navn og arv kunne videreføres. (5Mo 25: 5–10) Like etter beskrivelsen av denne ordningen sies det i Loven at hvis to menn sloss med hverandre og den enes hustru for å hjelpe sin mann grep fatt i den andre mannens kjønnsdeler (noe som kunne ødelegge hans forplantningsevne), skulle hånden hennes hogges av. (5Mo 25: 11, 12) Loven om like for like gjaldt altså ikke her. (5Mo 19: 21) Gud krevde ikke at hennes eller hennes manns kjønnsorganer skulle ødelegges. Ekteparet kunne fortsatt få barn, og hennes manns slektslinje kunne videreføres.

Personer som er blitt kastrert, er ikke utelukket fra å komme inn i den kristne menighet, for Moseloven er blitt opphevet på grunnlag av Kristi offer. (Kol 2: 13, 14) Ikke desto mindre viser de lovene som er sitert ovenfor, hvilket syn Gud har på kjønnsorganene, og de utgjør en sterk indikasjon på at det ville være galt å foreta et kirurgisk inngrep som ville ødelegge forplantningsevnen, bare fordi man ikke verdsetter denne gaven fra Gud.

Kjønnsorgan. Det hebraiske ordet som oftest blir oversatt med «kjøtt» eller «kjød» (basạr), blir i 3. Mosebok 15: 2, 3 brukt om mannens kjønnsorgan, penis, til forskjell fra testiklene. – Se REN, RENHET; jf. Jes 57: 8, NW, fotn.

Det mannlige kjønnsorgan ble blant hedninger i oldtiden dyrket i forbindelse med kjønnsdyrkelse, og dette skjer fortsatt i enkelte land. Det kan være en slik dyrkelse det blir hentydet til i Esekiel 8: 17 (NW, fotn.) som noe som hadde besmittet de frafalne israelittene på Esekiels tid.