Du kan få bedre hukommelse

JEHOVA GUD skapte menneskehjernen med den enestående evne å kunne huske. Han konstruerte den med tanke på at den skulle være et reservoar som en kunne øse av uten at det dyrebare innholdet gikk tapt. Den måten hjernen er konstruert på, stemmer overens med Guds opprinnelige hensikt, som gikk ut på at menneskene skulle leve evig. — Sal. 139: 14; Joh. 17: 3.

Men du føler kanskje at altfor mye av det du tilfører sinnet, blir borte. Det ser ikke ut til å være der når du vil hente det fram. Hva kan du gjøre for å få bedre hukommelse?

Det er viktig å vise interesse hvis en skal få bedre hukommelse. Hvis vi gjør det til en vane å være observante, å være interessert i andre og i det som foregår rundt oss, blir sinnet stimulert. Da blir det lettere for oss å reagere med lignende interesse når vi leser eller hører noe av varig verdi.

Det er ikke uvanlig at en har problemer med å huske folks navn. Men som kristne vet vi at mennesker er betydningsfulle — våre trosfeller, dem vi forkynner for, og andre vi har å gjøre med i hverdagen. Hva kan hjelpe oss til å huske de navnene vi virkelig har behov for å huske? Apostelen Paulus nevnte navnene på 26 personer i en av de menighetene han skrev til. Det er tydelig at han var interessert i dem, for han kjente dem ikke bare ved navn, men nevnte også bestemte detaljer vedrørende mange av dem. (Rom. 16: 3—16) Noen av Jehovas vitners reisende tilsynsmenn i vår tid er svært flinke til å huske navn, enda de besøker en ny menighet hver uke. Hvordan klarer de det? De pleier å bruke en persons navn flere ganger i løpet av den første samtalen de har med ham. De går inn for å assosiere navnet med ansiktet. I tillegg bruker de tid sammen med forskjellige personer i felttjenesten og under måltider. Når du treffer noen, kommer du da til å huske navnet hans? Begynn med å gi deg selv en god grunn til å huske navnet; prøv så noen av de ovennevnte forslagene.

Det er også viktig at du husker det du leser. Hva kan hjelpe deg til å gjøre det bedre på dette området? Både interesse for stoffet og forståelse av det spiller inn. Du må være tilstrekkelig opptatt av teksten til at du vier den full oppmerksomhet. Du kommer ikke til å huske innholdet hvis du har tankene et annet sted mens du prøver å lese. Forståelsen av stoffet blir bedre når du setter det i sammenheng med ting du er kjent med, eller med kunnskap du allerede har. Spør deg selv: «Hvordan og når kan jeg anvende dette stoffet på meg selv? Hvordan kan jeg bruke det for å hjelpe andre?» Forståelsen av stoffet blir også bedre hvis du leser hele ordgrupper i stedet for å lese ett og ett ord. Da vil du lettere oppfatte tankene og få tak i hovedpunktene, slik at de fester seg bedre i hukommelsen.

Pedagoger understreker gjerne verdien av å repetere. I én undersøkelse viste en universitetsprofessor at det er mulig å huske dobbelt så mye av stoffet hvis en bruker ett minutt på å repetere det med én gang. Like etter at du har lest en tekst — eller en større del av den — kan du derfor repetere hovedtankene for deg selv for å få dem til å feste seg i sinnet. Tenk igjennom hvordan du med egne ord ville forklare de nye punktene du har lært. Ved å friske opp hukommelsen kort tid etter at du har lest en tekst, husker du innholdet lenger.

I løpet av de neste dagene kan du gå inn for å repetere det du har lest, ved å gjøre en annen kjent med opplysningene. Det kan være et familiemedlem, en i menigheten, en arbeidskamerat, en skolekamerat, en nabo eller en du treffer i felttjenesten. Prøv å repetere ikke bare nøkkelpunktene, men også det bibelske resonnementet som er knyttet til dem. En slik framgangsmåte er til nytte for deg selv ved at viktige punkter fester seg i hukommelsen, og det er samtidig til nytte for andre.

I tillegg til å repetere det du har lest, og å snakke med andre om det, er det nyttig å meditere over viktige tanker du har lært. Det gjorde bibelskribentene Asaf og David. Asaf sa: «Jeg skal minnes Jahs handlinger; for jeg vil minnes din underfulle gjerning i fordums tid. Og jeg skal i sannhet meditere over all din virksomhet, og dine gjerninger vil jeg tenke på.» (Sal. 77: 11, 12) I tråd med det skrev David: «Jeg [mediterer] over deg gjennom nattevaktene», og: «Jeg har husket fordums dager; jeg har meditert over all din virksomhet.» (Sal. 63: 6; 143: 5) Gjør du det samme?

Slik dyp, konsentrert tenkning der du grunner over Jehovas gjerninger, hans egenskaper og de måtene hans vilje kommer til uttrykk på, bidrar ikke bare til at du lettere husker fakta. Hvis du gjør slik tenkning til en vane, innprenter den virkelig betydningsfulle ting i ditt hjerte. Den former ditt indre menneske. Det som blir bevart i minnet, representerer dine innerste tanker. — Sal. 119: 16.

Når vi går inn for å huske sannheter som gjelder Jehovas gjerninger og Jesu Kristi uttalelser, er vi ikke overlatt til oss selv. Kvelden før sin død sa Jesus til sine etterfølgere: «Disse ting har jeg talt til dere mens jeg ennå er hos dere. Men hjelperen, den hellige ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, denne skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.» (Joh. 14: 25, 26) Matteus og Johannes var blant dem som var til stede. Viste den hellige ånd seg å være en slik hjelper for dem? Ja, i høy grad! Omkring åtte år senere fullførte Matteus nedskrivningen av den første detaljerte beretningen om Kristi liv, som inneholder slike uvurderlige skatter som Bergprekenen og det detaljerte tegnet på Kristi nærvær og på avslutningen på tingenes ordning. Sekstifem år etter Jesu død skrev apostelen Johannes sitt evangelium, som inneholder detaljer om hva Jesus sa den siste kvelden han tilbrakte sammen med apostlene før han gav sitt liv. Både Matteus og Johannes hadde utvilsomt levende minner om det Jesus hadde sagt og gjort mens de var sammen med ham, men den hellige ånd spilte en betydelig rolle ved å sørge for at de ikke glemte viktige detaljer som Jehova ønsket å ha med i sitt skrevne Ord.

Fungerer den hellige ånd som en hjelper for Guds tjenere i dag? Ja, så avgjort! Den hellige ånd tilfører naturligvis ikke sinnet vårt noe vi aldri har lært, men den fungerer virkelig som en hjelper ved å få oss til å huske viktig stoff som vi har studert tidligere. (Luk. 11: 13; 1. Joh. 5: 14) Når behovet oppstår, blir sinnet stimulert til å «huske de ord som tidligere er blitt talt av de hellige profeter, og budet fra Herren og Frelseren». — 2. Pet. 3: 1, 2.

Jehova advarte israelittene gang på gang: ’Dere må ikke glemme.’ Det var ikke det at han ventet at de skulle huske alt til fullkommenhet. Men de måtte ikke bli så oppslukt av personlige gjøremål at de skjøv erindringene om Jehovas gjerninger i bakgrunnen. De måtte ta vare på minnene om hvordan Jehova utfridde dem av Egypt, da hans engel slo i hjel alle Egypts førstefødte, og da han delte Rødehavet og etterpå lot vannmassene vende tilbake, så farao og hans hær druknet. Israelittene måtte huske at Gud gav dem sin lov ved Sinai-fjellet, og at han førte dem gjennom ødemarken og inn i det lovte land. De måtte unngå å glemme i den forstand at minnene om disse hendelsene måtte fortsette å ha stor innvirkning på dem i hverdagen. — 5. Mos. 4: 9, 10; 8: 10—18; 2. Mos. 12: 24—27; Sal. 136: 15.

Vi må også passe på at vi ikke glemmer. Når vi strever for å mestre livets påkjenninger, må vi tenke på Jehova og huske hva slags Gud han er, og hvilken kjærlighet han viste ved å ofre sin Sønn, som skaffet til veie en løsepenge for våre synder for at vi skulle få mulighet til å oppnå fullkomment, evig liv. (Sal. 103: 2, 8; 106: 7, 13; Joh. 3: 16; Rom. 6: 23) Ved å lese regelmessig i Bibelen og delta aktivt i menighetsmøtene og i felttjenesten kan vi bevare disse dyrebare sannhetene friskt i minnet.

Når du skal treffe avgjørelser, store eller små, bør du gjenkalle disse viktige sannhetene i erindringen og la dem påvirke din tankegang. Unngå å glemme. Vend deg til Jehova for å få veiledning. I stedet for å betrakte ting fra et rent kjødelig synspunkt eller stole på impulsene fra et ufullkomment hjerte bør du spørre deg selv: «Hvilken veiledning eller hvilke prinsipper i Guds Ord bør ha betydning for min avgjørelse?» (Ordsp. 3: 5—7; 28: 26) Du kan ikke huske ting som du aldri har lest eller hørt. Men etter hvert som du vokser i nøyaktig kunnskap og kjærlighet til Jehova, får du et stadig større reservoar av kunnskap som Guds ånd kan hjelpe deg til å huske, og din voksende kjærlighet til Jehova vil motivere deg til å handle i harmoni med denne kunnskapen.