Gi Jehova ære med din rikdom

’JEG er ikke rik; jeg er bare en ungdom og har svært få eiendeler.’ ’Jeg mangler utdannelse; hva kan jeg gi Jehova?’ ’Jeg er funksjonshemmet; Jehova kan ikke vente noe av meg.’ ’Jeg er gammel; det er for sent for meg å bli rik.’

Gjorde du deg slike tanker da du leste temaet for denne artikkelen? Ikke desto mindre kan du være rikere enn du tror. Husk de ordene som Herren Jesus rettet til menigheten i Smyrna: «Jeg vet om det du har gjennomgått og vet at du er fattig — og likevel rik.» (Åpenbaringen 2: 9) Jesus hadde tidligere sagt i Bergprekenen: «Dere skal ikke samle skatter på jorden . . . Men dere skal samle skatter i himmelen . . . For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» (Matteus 6: 19—21) Er det ikke en fin oppmuntring vår Herre her kommer med? Ja, du kan være i besittelse av egenskaper som vår himmelske Far, Jehova, og hans Sønn ser på som svært verdifulle. La oss undersøke det nærmere.

Ungdomstidens fortrinn — styrke og nidkjærhet

Hvordan kan en som er ung, yte Jehova verdifull tjeneste? Ordspråkene 20: 29 forsikrer oss om at unge mennesker har en enestående ressurs — fysisk styrke. Hvor oppmuntrende er det ikke å se en ungdom bruke sin styrke og sine krefter i tjenesten for Gud!

La oss gå noen tiår tilbake, til begynnelsen av 1930-årene, da noen ungdommer hørte om sannheten i Bibelen. Av en kamerat lånte en 16 år gammel gutt bibelstudieboken Skabelsen, som er utgitt av Selskapet Vakttårnet. Da han kom til kapitlet «Den nye skapning» og leste om innvielse til Jehova, visste han hva han ville bruke livet sitt til. Han innviet seg umiddelbart til den allmektige Skaper. Året etter leste han en annen publikasjon, Det store opgør (bind 1), og lærte om utsiktene til å kunne bidra til at Guds navn og overherredømme blir rettferdiggjort. Disse opplysningene gav ham et brennende ønske om å begynne i heltidstjenesten. Samme år søkte han om å bli pioner, og han er fremdeles opptatt i heltidstjenesten. Flere av hans jevnaldrende har nå fullført sitt jordiske løp, og mange av dem som er igjen, er fremdeles helhjertet i sin hengivenhet for vår himmelske Far.

Har kristne ungdommer i dag en like fin innstilling? Så absolutt! Rapportene i Jehovas vitners årbok viser at en skare så tallrik som morgenens duggdråper nå slutter seg til pionerenes rekker. (Salme 110: 3) På Filippinene er 13 prosent av de alminnelige pionerene under 20 år gamle. Er det tilfellet også andre steder? Ja, det er det. For eksempel viser en oversikt fra den lille øygruppen Trinidad og Tobago at det ble registrert 282 nye pionerer fra 1. september 1986 til 30. september 1988. Av disse var 48 under 20 år. Har du lyst til å høre fra en av dem?

Her har vi Charmaine Francis. Hun forteller: «Fra jeg var ganske liten, snakket mor og far med meg om det å tjene Jehova og være trofast mot ham. Når de spurte hva jeg ville gjøre dersom de ble satt i fengsel for å ha forkynt det gode budskap, svarte jeg: ’Jeg vil fortsette å tjene Jehova.’ Da jeg var 13 år gammel, innviet jeg meg til Jehova, og da jeg var 14, ble jeg døpt. Fra da av var jeg hjelpepioner i hver eneste skoleferie. Det første året jeg var pioner, hadde jeg den glede å hjelpe en husmor til å bli en tjener for Jehova. Nå leder jeg ni bibelstudier. Én av dem jeg studerer med, forbereder seg til dåpen, og tre andre har begynt å gå på møtene.»

Ja, dere unge, er dere ikke enig i at også dere har noe verdifullt å gi Jehova ære med? Selvsagt har dere det! Hvis du ikke er i heltidstjenesten, kan du gi ære til Jehova i den grad omstendighetene tillater det. Kanskje har du ennå mange år igjen på skolen. Da kan du muligens finne anledninger til å forkynne for lærerne og klassekameratene dine. Ti år gamle Christian Kalloo tok med seg på skolen sitt personlige eksemplar av boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse? Hva førte det til? Han leverte sju eksemplarer til noen som var interessert i det emnet. Han leverte også en bok i forkynnelsen fra hus til hus. Du kan gjøre likedan. — Jevnfør Matteus 21: 15, 16.

Vår store Lærer underviser oss

Profeten Jesaja skrev: «Herren [Jehova] har gitt meg en disippels tunge.» Han gav Jehova æren for sine talegaver. Han nedskrev også Jehovas løfte: «Min Ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal aldri, fra nå og til evig tid, vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn.» (Jesaja 50: 4; 59: 21) På samme måte som ulærde og vanlige mennesker ble apostler av Jesus Kristus, slik at Gud kunne gjøre dem vise i åndelig henseende, har Jehova gjort vanlige mennesker i våre dager vise.

Jehovas vitners årbok for 1986 har noen oppmuntrende opplysninger for dem som har liten eller ingen formell utdannelse. I mange land har Jehovas vitner dannet lesegrupper der voksne lærer å lese og skrive. Denne opplæringen er virkelig blitt rikt velsignet av Jehova. Mellom 1962 og 1984 lærte 19 238 nigerianere å lese og skrive på denne måten, og de kan nå lese Bibelen både for seg selv og for dem de forkynner for. For en rik velsignelse de er blitt til del! En bror ble så dyktig at han begynte som lærer i menighetens lesegruppe.

Legg også merke til det Ezekiel Ovbiagele erfarte. Da han ble døpt i 1940, kunne han ikke lese. Etter at han hadde lært å lese, gjorde han så fine fremskritt at han kunne begynne som pioner, og senere, i 1953, ble han utnevnt til å tjene som reisende tilsynsmann.

Det finnes ikke aldersgrenser når det gjelder å lære. Noen vil gjerne sitere det gamle ordspråket: «En kan ikke lære en gammel hund nye kunster.» Det kan tenkes at dette gjelder for hunder, men mennesker er ikke dyr. Selv de gamle kan lære dersom de virkelig ønsker å lære Jehova å kjenne og tjene ham. Kanskje du kjenner noen som har gjort nettopp det. Et eksempel er Alice Okon i Nigeria, som fulgte oppfordringen om å begynne å studere Bibelen og lære om det håp den holder fram. Snart gledet hun seg over at dette framtidshåpet var blitt hennes. Selv om hun var 80 år gammel, var hun ikke for gammel til å lære. Tror du ikke hun gledet Jehovas hjerte? Hennes tro gjorde henne rik. Ordspråkene 3: 14 forsikrer oss om at det å ha visdom ’er bedre enn sølv, og det å skaffe seg det, er bedre enn gull’. Når vi forkynner sannhetens nøyaktige budskap, blir ordene våre som «epler av gull i skåler av sølv». — Ordspråkene 25: 11; Kolosserne 3: 16.

Funksjonshemmede som er rike på tro og gode gjerninger

En som er født funksjonshemmet, kan komme til å føle seg motløs når han blir så stor at han blir klar over problemet. Og det føles tungt å bli funksjonshemmet i voksen alder. Men er situasjonen håpløs? Nei, et slikt problem kan faktisk åpne veien til evig liv.

Under den første verdenskrig drev Edward Stead i den lille byen Arvada i Wyoming i USA med utleie av hester, og konen hans drev et lite hotell. Etter at han hadde overlevd den fryktelige spanskesyken, var motstandskraften mot sykdom redusert, og han fikk leddgikt. Etter hvert kunne han ikke lenger bevege leddene, og kroppen ble så forkrøplet at han måtte sitte i rullestol. Selv om han var helt hjelpeløs, kunne han fremdeles snakke, og han hadde litt bevegelse i hendene. En periode overveide han å begå selvmord. Men så kom han i kontakt med sannheten, og den tok han ivrig imot.

Til å begynne med satt han ved inngangen til hotellet og snakket med gjestene om sin nye tro. Han kunne bevege hendene såpass at han klarte å åpne bibelske publikasjoner som han viste dem som stoppet for å lytte. Noen som satte pris på anstrengelsene hans, kalte ham for den forkrøplede presten. Etter hvert bestemte han seg for å forsøke å forkynne i andre byer. Han måtte bare få ombygd førerhuset på en pickup han hadde. Det ble gjort, og i mange år var han pioner på denne måten. Hjulpet av to—tre unge pionerer reiste han tusenvis av kilometer mellom Wyoming og Texas. Så lenge han levde, var han til stor oppmuntring for alle som kjente ham.

Hvis du føler deg motløs fordi du er funksjonshemmet, kan du finne glede i å lese beretningen på sidene 22—25 i Vakttårnet for 15. november 1986. Alle de mennene det fortelles om der, er eldste; de er åndelige rådgivere som er kvalifisert til å trøste brødre som kanskje er fysisk friske, men som trenger åndelig oppmuntring. Hvor rike er ikke de i Guds øyne! — 1. Timoteus 6: 18.

Esterleta Dick er 63 år og har vært et døpt vitne i 16 år. I 1978 mistet hun synet, men likevel har hun tjent som alminnelig pioner de siste to årene. Hvordan er det mulig? Vi lar henne svare selv.

Hun forteller: «En dag sa en ung pionersøster til meg: ’Søster Dick, du klarer jo med letthet å være hjelpepioner. Hvorfor ikke forsøke å bli alminnelig pioner?’»

Esterleta fryktet at hun ville bli en byrde for de andre i menigheten, men hun husket at kretstilsynsmannen hadde oppmuntret alle til å ta opp pionertjenesten. Hun forteller videre: «Jeg begynte, og nå har jeg vært alminnelig pioner i to år. Jeg forkynner ofte på gaten, og jeg har mange gjenbesøk. Dessuten leder jeg seks bibelstudier. Hvordan jeg får det til? For at jeg skal kunne gi kommentarer under studiet, er det noen som leser det stoffet vi skal gjennomgå, høyt for meg sammen med skriftstedene før jeg drar av gårde til den interesserte. Tre av dem jeg studerer Bibelen med, kommer på møtene, og én er døpt.»

Alle kan ’fylle hendene sine med gaver’

Er det kun åndelige gaver vi kan gi? Nei. Da kong David i sin tid forberedte byggingen av templet, spurte han: «Hvem er nå villig til å fylle sine hender med gaver og komme til [Jehova] i dag?» (1. Krønikebok 29: 5) Alle kunne gi noe. Slik er det også i dag: unge som gamle, friske så vel som syke, ja, mange viser at de ønsker å komme med frivillige materielle gaver for å fremme Rikets interesser. Slike bidrag kan gis direkte til avdelingskontoret i det landet en bor i, eller de kan gis gjennom den lokale menigheten. Alt etter sine muligheter kan alle hjelpe til med å bære utgiftene og bidra til at det gode budskap blir forkynt over hele den bebodde jord. Det er et privilegium. — 2. Korinter 9: 8—12.

I tillegg til dette har du åndelige rikdommer du kan gi ære til Jehova med. De unge har ungdommens styrke og friskhet. De som ikke har noen utdannelse, kan lære å gi Jehova ære med ’frukten av sine lepper’. Funksjonshemmede kan gjøre og har ofte gjort så store fremskritt når det gjelder kunnskap, visdom og forståelse, at mange ikke bare er heltidsforkynnere, men også åndelige rådgivere og hyrder i den kristne menighet. Kan det tenkes at du er rikere enn du trodde? Ja, du kan også gi ære til Jehova med din rikdom. — Hebreerne 13: 15, 16.