SJABBETAI
(Sjạbbetai) [(født på en) sabbat].
En levitt som levde etter landflyktigheten. I Esra 10: 15 står det: «Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, satte seg imidlertid imot dette, og levittene Mesjullam og Sjabbetai hjalp dem.» Dette verset kan forstås slik at Sjabbetai hjalp dem som satte seg imot Esras forslag om at de som hadde tatt seg fremmede hustruer, skulle sende dem bort. Det kan også forstås slik at han sammen med de andre som er nevnt, var imot den framgangsmåten menigheten anbefalte at man skulle følge for å løse problemet. En annen mulig gjengivelse av skriftstedet ville innebære at han hjalp dem som tok seg av situasjonen på folkets vegne. Den sistnevnte oppfatningen kan virke rimelig hvis den Sjabbetai som er nevnt her, er den samme som den Sjabbetai som er nevnt i Nehemja 8: 5–7; 11: 1, 2, 15, 16, en av dem som assisterte Esra da Loven ble opplest for folket, og som bodde i Jerusalem etter at muren var blitt gjenoppbygd.