Jehovas foranstaltning — «slike som er gitt»
«Fremmede skal stå og gjete sauene deres.» — JESAJA 61: 5.
1. Hvorfor kan ordet «giver» få oss til å tenke på Jehova?
FOR en gavmild giver Gud er! Apostelen Paulus sa: «[Jehova] gir selv alle liv og ånde og alle ting.» (Apostlenes gjerninger 17: 25) Vi har alle gagn av å tenke over de mange ’gode gaver og fullkomne gaver’ som vi får fra Gud. — Jakob 1: 5, 17; Salme 29: 11; Matteus 7: 7; 10: 19; 13: 12; 21: 43.
2, 3. a) Hva bør de gaver vi har fått fra Gud, få oss til å gjøre? b) I hvilken forstand var levittene «slike som er gitt»?
2 Salmisten undret seg med god grunn over hvordan han skulle kunne gjengjelde Jehova. (Salme 116: 12) Skaperen trenger i virkeligheten ikke noe av det mennesker måtte ha eller er i stand til å gi ham. (Salme 50: 10, 12) Jehova gir likevel uttrykk for at han gleder seg når noen viser takknemlighet og gir av seg selv i den sanne tilbedelse. (Jevnfør Hebreerne 10: 5—7.) Alle mennesker burde gi av seg selv av hengivenhet for sin Skaper, som på sin side kan gi dem utvidede privilegier, slik tilfellet var med fortidens levitter. Selv om alle israelitter var innviet til Gud, utvalgte han Arons familie i Levi stamme til å være prester som skulle frambære ofre i tabernaklet og i templet. Men hva med resten av levittene?
3 Jehova sa til Moses: «La Levis stamme komme hit! . . . De skal ta vare på alle gjenstandene i møteteltet. . . . Og du skal gi levittene til Aron og hans sønner. De er slike som er gitt [hebraisk: nethu·nimʹ], gitt til ham av Israels sønner.» (4. Mosebok 3: 6, 8, 9, 41, vers 9 fra NW) Levittene ble «gitt» til Aron for at de skulle gjøre tjeneste ved tabernaklet, og av den grunn kunne Gud si: «De er slike som er gitt, gitt til meg fra Israels sønners midte.» (4. Mosebok 8: 16, 19, vers 16 fra NW; 18: 6) Noen levitter utførte enkle oppgaver; andre fikk store privilegier, for eksempel det å undervise i Guds lover. (4. Mosebok 1: 50, 51; 1. Krønikebok 6: 48; 23: 3, 4, 24—32; 2. Krønikebok 35: 3—5) La oss nå gå over til å drøfte andre som ble «gitt», og en moderne parallell til dette.
Israelittene vender tilbake fra Babylon
4, 5. a) Hvilke israelitter vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon? b) Hva i moderne tid svarer til det at israelittene vendte tilbake fra landflyktigheten?
4 Esra og Nehemja forteller om hvordan en rest av israelittene, ledet av stattholderen Serubabel, vendte tilbake til sitt eget land fra Babylon for å gjenopprette den sanne tilbedelse. Av begge beretningene framgår det at de som vendte tilbake, til sammen talte 42 360. Flere tusen av dem blir omtalt som «Israels menn». Deretter nevner beretningene prester, og så kommer omkring 350 levitter, deriblant levittiske sangere og portvakter. Esra og Nehemja skriver også om flere tusen andre som øyensynlig var israelitter, kanskje også prester, men som ikke kunne finne navnene sine i ættelistene. — Esra 1: 1, 2; 2: 2—42, 59—64; Nehemja 7: 7—45, 61—66.
5 Denne rest av israelitter som var blitt ført i landflyktighet, og som senere vendte tilbake til Jerusalem og til Juda, nærte stor hengivenhet for Gud og dyp interesse for den sanne tilbedelse. Som vi har vært inne på, kan vi se en passende parallell til dem i resten av det åndelige Israel, som kom ut av fangenskapet i Babylon den store i 1919.
6. Hvordan har Gud brukt det åndelige Israel i vår tid?
6 Etter at resten av Kristi salvede brødre ble utfridd i 1919, har de med iver gått framover i den sanne tilbedelse. Jehova har velsignet deres anstrengelser for å samle inn de siste av de 144 000, «Guds Israel». (Galaterne 6: 16; Åpenbaringen 7: 3, 4) Som gruppe betraktet utgjør den salvede rest en ’tro og klok slave’-klasse som blir brukt til å skaffe til veie en overflod av livgivende åndelig føde, som de har arbeidet hardt for å kunne dele ut over hele jorden. — Matteus 24: 45—47.
7. Hvem utøver den sanne tilbedelse sammen med de salvede?
7 Som den foregående artikkelen viste, omfatter Jehovas folk nå flere millioner «andre sauer», som har det gudgitte håp å få komme gjennom den nær forestående store trengsel. De har et ønske om å tjene Jehova i all evighet her på jorden, hvor de ikke skal hungre og tørste mer, og hvor ingen lenger skal felle tårer på grunn av sorg. (Johannes 10: 16; Åpenbaringen 7: 9—17; 21: 3—5) Finner vi noen som tilsvarer disse, i beretningen om dem som vendte tilbake fra Babylon? Ja!
Ikke-israelitter vender også tilbake
8. Hvem fulgte med da israelittene vendte tilbake fra Babylon?
8 Da alle i Babylon som elsket Jehova, ble oppfordret til å vende tilbake til det lovte land, reagerte tusenvis av ikke-israelitter positivt. I de ættelistene Esra og Nehemja har nedtegnet, leser vi om «tempeltjenerne [nethinim, NW; ’de som er gitt’]» og «etterkommerne av Salomos tjenere», som til sammen talte 392. Beretningen nevner også over 7500 andre: ’treller og trellkvinner’, i tillegg til ikke-levittiske «sangere og sangerinner». (Esra 2: 43—58, 65; Nehemja 7: 46—60, 67) Hva var det som fikk så mange ikke-israelitter til å vende tilbake?
9. Hvordan var Guds ånd inne i bildet da israelittene vendte tilbake fra Babylon?
9 Esra 1: 5 omtaler «alle som Gud hadde tilskyndet til å dra til Jerusalem for å bygge opp igjen [Jehovas] hus». Ja, Jehova ansporet alle dem som vendte tilbake. Han påvirket deres ånd, det vil si, deres framherskende mentale tilbøyelighet. Selv om han befant seg i himmelen, kunne han gjøre det ved å bruke sin hellige ånd, sin virksomme kraft. Følgelig ble alle som var blitt tilskyndt «til å dra til Jerusalem for å bygge opp igjen [Jehovas] hus», hjulpet av Guds ånd. — Sakarja 4: 1, 6; Haggai 1: 14.
En moderne parallell
10, 11. Hvilken parallell kan vi trekke til de ikke-israelitter som vendte tilbake fra Babylon?
10 Hvem er slike ikke-israelitter som vendte tilbake, et forbilde på? Mange kristne svarer kanskje: ’Tempeltjenerne eller nethinim svarer til de «andre sauer» i vår tid.’ Det er sant nok, men dette gjelder ikke bare tempeltjenerne, for alle ikke-israelitter som vendte tilbake, svarer til kristne i vår tid som ikke tilhører det åndelige Israel.
11 Boken Du kan få overleve Harmageddon og komme inn i Guds nye verdena sa: «Det var ikke bare levningen på 42 360 israelitter som forlot Babylon sammen med stattholderen Serubabel . . . Tusenvis av ikke-israelitter fulgte med . . . Andre ikke-israelitter som vendte tilbake, var en del slaver, profesjonelle sangere og sangerinner og etterkommere etter kong Salomos tjenere.» Boken forklarte: «Tempeltjenerne, trellene, sangerne og ætlingene av Salomos tjenere, som alle var ikke-israelitter, forlot fangenskapets land og vendte sammen med den israelittiske levning tilbake . . . Skal vi da tro at mennesker av forskjellige nasjonaliteter, mennesker som ikke er åndelige israelitter, i vår tid vil slutte seg til levningen av åndelige israelitter og fremme tilbedelsen av Jehova Gud sammen med dem? Ja.» Slike mennesker ’er blitt vår tids motbilledlige tempeltjenere, sangere og ætlinger av Salomos tjenere’.
12. På hvilken spesiell måte bruker Gud sin ånd til beste for de åndelige israelitter, men hvorfor kan vi være sikre på at Guds ånd er tilgjengelig for alle hans tilbedere?
12 Slik tilfellet var i forbildet i gammel tid, gir Gud sin ånd også til dem som har håp om å få leve evig på jorden. Det er sant at disse ikke er født på ny. Hver av de 144 000 opplever én gang å bli født på ny som en åndelig sønn av Gud og å bli salvet med hellig ånd. (Johannes 3: 3, 5; Romerne 8: 16; Efeserne 1: 13, 14) Denne salvingen utgjør en unik tilkjennegivelse av Guds ånd til gagn for den lille hjord. Men mennesker trenger også Guds ånd for å kunne utføre hans vilje. Jesus sa derfor: ’Faderen i himmelen gir hellig ånd til dem som ber ham.’ (Lukas 11: 13) Uansett om den som ber, har et himmelsk håp eller er en av de andre sauer, er Jehovas ånd tilgjengelig i rikt monn for dette formålet.
13. Hvordan kan Guds ånd være til hjelp for alle hans tjenere?
13 Guds ånd ansporet både israelitter og ikke-israelitter til å vende tilbake til Jerusalem, og den styrker og hjelper alle blant hans lojale folk i dag. Uansett om en kristen har et gudgitt håp om å oppnå liv i himmelen eller få leve på jorden, må han forkynne det gode budskap, og den hellige ånd setter ham i stand til trofast å gjøre dette. Hver eneste en av oss — hvilket håp vi enn har — trenger å framelske åndens frukter, som vi alle må ha i fullt mål. — Galaterne 5: 22—26.
Gitt til en spesiell tjeneste
14, 15. a) Hvilke to grupper ble nevnt spesielt blant de ikke-israelittene som vendte tilbake? b) Hvem var tempeltjenerne, og hva gjorde de?
14 Blant de tusenvis av ikke-israelitter som ånden ansporet til å vende tilbake, var to små grupper som Guds Ord nevner spesielt — tempeltjenerne eller nethinim og etterkommerne av Salomos tjenere. Hvem var de? Hva gjorde de? Og hva innebærer dette i dag?
15 Tempeltjenerne var en gruppe mennesker som hadde et ikke-israelittisk opphav, og som hadde det privilegium å tjene sammen med levittene. Du husker sikkert kanaaneerne fra Gibeon som ble satt til «å hogge ved og bære vann for folket og til [Jehovas] alter». (Josva 9: 27) Noen av deres etterkommere var trolig blant de tempeltjenerne som vendte tilbake fra Babylon, i tillegg til etterkommerne av andre som var blitt satt til å være tempeltjenere i løpet av Davids regjeringstid og til andre tider. (Esra 8: 20) Hva gjorde tempeltjenerne? Levittene ble gitt for å hjelpe prestene, og deretter ble tempeltjenerne gitt for å hjelpe levittene. Selv for omskårne fremmede var dette et privilegium.
16. Hvordan ble tempeltjenernes rolle med tiden forandret?
16 Blant dem som vendte tilbake fra Babylon, var det få levitter, sammenlignet med prestene og tempeltjenerne og «etterkommerne av Salomos tjenere». (Esra 8: 15—20) Oppslagsverket Dictionary of the Bible av dr. James Hastings sier: «Etter en tid finner vi at [tempeltjenerne] er så fullstendig anerkjent som en hellig offisiell klasse, at de blir tildelt privilegier.» Det teologiske tidsskriftet Vetus Testamentum sier: «Det inntraff en forandring. Etter at de landflyktige hadde vendt tilbake, ble ikke disse [fremmede] lenger betraktet som slaver i templet, men som tjenere i det, slik at de fikk samme status som andre grupper som hadde oppgaver i templet.» — Se rammen med tittelen «En forandret status».
17. Hvorfor fikk tempeltjenerne mer å gjøre, og hvordan framgår dette av Bibelen?
17 Tempeltjenerne ble selvfølgelig ikke likestilt med prestene og levittene. De to sistnevnte gruppene var israelitter, utvalgt av Jehova selv, og de kunne ikke erstattes med ikke-israelitter. Likevel viser Bibelen at fordi det var færre levitter enn før, fikk tempeltjenerne mer å gjøre i Jehovas tjeneste. De fikk bo like ved templet. På Nehemjas tid arbeidet de sammen med prestene og satte i stand murene i nærheten av templet. (Nehemja 3: 22—26) Og kongen av Persia befalte at tempeltjenerne i likhet med levittene skulle slippe å betale skatt på grunn av sin tjeneste i templet. (Esra 7: 24) Dette viser hvor nær sammenknyttet disse ’som var gitt’ (levittene og tempeltjenerne), var på den tiden i åndelige spørsmål, og hvordan tempeltjenernes oppgaver økte i takt med behovet, selv om de aldri ble regnet for å være levitter. Da Esra senere samlet landflyktige som skulle vende tilbake, var det til å begynne med ingen levitter blant dem. Han gjorde seg derfor ekstra anstrengelser for å få samlet noen slike. Det førte til at 38 levitter og 220 tempeltjenere vendte tilbake for å være ’tjenere i vår Guds hus’. — Esra 8: 15—20.
18. Hvilket arbeid kan etterkommerne av Salomos tjenere ha utført?
18 En annen gruppe av ikke-israelitter som blir spesielt nevnt, er etterkommerne av Salomos tjenere. Bibelen gir oss få detaljer når det gjelder dem. Noen var ’etterkommere etter Soferet’. Esra setter en bestemt artikkel foran navnet og skriver Hassoferet, noe som muligens betyr «den skriftlærde». (Esra 2: 55; Nehemja 7: 57) De kan følgelig ha utgjort en stab av skriftlærde eller avskrivere, kanskje skriftlærde som arbeidet i templet eller i forbindelse med administrasjonen. Selv om de var av utenlandsk avstamning, viste etterkommerne av Salomos tjenere sin hengivenhet for Jehova ved å forlate Babylon og vende tilbake til Jerusalem og Juda for å delta i gjenopprettelsen av tilbedelsen av Jehova.
Å gi av seg selv i dag
19. Hvordan er forholdet mellom vår tids salvede og de andre sauer?
19 I vår tid har Gud gjort god bruk av den salvede rest, noe som har kommet til uttrykk ved at resten går i spissen for den rene tilbedelse og kunngjør det gode budskap. (Markus 13: 10) Så glade de åndelige israelitter har vært over å se titusener, hundretusener og så millioner av andre sauer slutte seg til dem i tilbedelsen! Og hvilket godt samarbeid har det ikke vært mellom resten og de andre sauer! — Johannes 10: 16.
20. Hvilken ny forståelse er det rimelig å komme fram til når det gjelder en parallell til tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos tjenere? (Ordspråkene 4: 18)
20 Alle ikke-israelitter som vendte tilbake fra landflyktigheten i det gamle Babylon, utgjør en parallell til de andre sauer som nå tjener sammen med resten av det åndelige Israel. Hva så med den kjensgjerning at Bibelen spesielt nevner tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos tjenere? Den gangen fikk tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos tjenere større privilegier enn de andre ikke-israelittene som vendte tilbake. Dette kan godt være et forbilde på at Gud i vår tid har gitt utvidede privilegier og større oppgaver til noen blant de andre sauer, slike som er modne og villige til å bli brukt.
21. Hvordan har noen brødre med et jordisk håp fått større oppgaver og privilegier?
21 Tempeltjenernes økte privilegier hadde direkte tilknytning til åndelig virksomhet. Etterkommerne av Salomos tjenere fikk øyensynlig administrative oppgaver. I vår tid har Jehova på lignende måte velsignet sitt folk med «gaver i form av mennesker» for å dekke deres behov. (Efeserne 4: 8, 11, 12) Denne foranstaltningen innbefatter hundrevis av modne og erfarne brødre som er med på å «gjete sauene», idet de tjener som krets- og områdetilsynsmenn og i utvalgene ved Selskapet Vakttårnets 98 avdelingskontorer. (Jesaja 61: 5) Ved Selskapets hovedkontor får dyktige menn opplæring under ledelse av «den trofaste forvalter» og dens styrende råd, slik at de kan hjelpe til med å skaffe til veie åndelig føde. (Lukas 12: 42) Andre tjenstvillige menn som har vært innviet til Jehova i lang tid, er blitt opplært til å føre tilsyn med Betel-hjem og trykkerier og lede det verdensomspennende arbeidet med å utvide eller oppføre avdelingskontorer og bygge møtelokaler som kan bli brukt i den kristne tilbedelse. De har gjort en fremragende innsats ved å ha et nært samarbeid med og hjelpe den salvede rest, som utgjør en del av det kongelige presteskap. — Jevnfør 1. Korinter 4: 17; 14: 40; 1. Peter 2: 9.
22. Hvorfor er det passende at noen av de andre sauer nå får stort ansvar, og hvordan bør vi reagere på dette?
22 I gammel tid fortsatte prestene og levittene å tjene blant jødene. (Johannes 1: 19) I dag må imidlertid resten av det åndelige Israel fortsette å minke i antall. (Jevnfør Johannes 3: 30.) Til slutt, etter at Babylon den store er blitt ødelagt, vil alle de 144 000 ’beseglede’ være med i Lammets bryllup i himmelen. (Åpenbaringen 7: 1—3; 19: 1—8) De andre sauer kommer imidlertid til å fortsette å øke i antall. Den kjensgjerning at noen av dem, som kan sammenlignes med tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos tjenere, nå blir tildelt et stort ansvar under oppsyn av den salvede rest, gir dem ingen grunn til å bli overmodige eller føle seg betydningsfulle i egne øyne. (Romerne 12: 3) Dette gir oss tillit til at når Guds folk «kommer ut av den store trengsel», vil det finnes erfarne menn — ’fyrster’ — som er beredt til å ta ledelsen blant de andre sauer. — Åpenbaringen 7: 14; Jesaja 32: 1, EN; jevnfør Apostlenes gjerninger 6: 2—7.
23. Hvorfor må vi alle framelske et ønske om å gi av oss selv i tjenesten for Gud?
23 Alle som vendte tilbake fra Babylon, var villige til å arbeide hardt og bevise at tilbedelsen av Jehova var det som først og fremst lå dem på hjertet. Det forholder seg på samme måte i dag. Sammen med den salvede rest ’står fremmede og gjeter sauene’. (Jesaja 61: 5) Så uansett hvilket gudgitt håp vi har, og uansett hvilke privilegier eldste som er utnevnt ved den hellige ånd, får del i før den dagen kommer da Jehova blir rettferdiggjort i Harmageddon, må vi alle framelske et uselvisk, sunt ønske om å gi. Selv om vi aldri kan gjengjelde Jehova for alle hans storslåtte velgjerninger, bør vi være helhjertete i alt det vi gjør innenfor hans organisasjon. (Salme 116: 12—14; Kolosserne 3: 23) På den måten kan vi alle gi av oss selv i den sanne tilbedelse, idet de andre sauer tjener nært sammen med de salvede, som skal «herske som konger over jorden». — Åpenbaringen 5: 9, 10.
[Fotnote]
a Sidene 142—147; utgitt av Selskapet Vakttårnet.
Nøkkelpunkter du bør huske
◻ På hvilken måte var levittene «slike som er gitt», i det gamle Israel?
◻ Hvilke ikke-israelitter vendte tilbake fra landflyktigheten, og hvem er de et forbilde på?
◻ Hvilken forandring ser det ut til at tempeltjenerne erfarte?
◻ Hvilken parallell ser vi nå i forbindelse med tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos tjenere?
◻ Hva får vi tillit til på bakgrunn av samarbeidet mellom de salvede og de andre sauer?
[Ramme på side 14]
EN FORANDRET STATUS
Mange bibelordbøker og leksikon kommenterer de forandringene som noen av ikke-israelittene som vendte tilbake fra landflyktigheten, erfarte. Under overskriften «En forandret stilling» sier for eksempel Encyclopædia Biblica: «De fikk nødvendigvis, som allerede nevnt, en mer ansett stilling i samfunnet. [Tempeltjenerne] framtrer ikke lenger som slaver i ordets egentlige betydning.» (Redigert av Cheyne og Black, bind III, side 3399) I The Cyclopædia of Biblical Literature skriver John Kitto: «Man skulle ikke vente at mange av dem [tempeltjenerne] ville vende tilbake til en slik beskjeden stilling i Palestina . . . Det at disse personene frivillig viste slik hengivenhet, førte til at de fikk en betraktelig mer ansett stilling.» (Bind II, side 417) The International Standard Bible Encyclopedia sier: «I lys av denne tilknytningen og deres bakgrunn fra tiden under Salomo kan man anta at Salomos tjenere hadde svært betydningsfulle oppgaver i det andre templet.» — Redigert av G. W. Bromiley, bind 4, side 570.
[Bilde på side 15]
Da israelittene vendte tilbake for å gjenoppbygge Jerusalem, fulgte tusenvis av ikke-israelitter med dem
[Rettigheter]
Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.
[Bilde på side 17]
Utvalget ved avdelingskontoret i Korea. I likhet med tempeltjenerne i gammel tid har menn som tilhører de andre sauer, stort ansvar i forbindelse med den sanne tilbedelse i vår tid