Bekjemp en feilaktig tankegang!

DA PATRIARKEN JOB opplevde store vanskeligheter, fikk han besøk av sine tre venner Elifas, Bildad og Sofar. De kom for å vise ham medfølelse og for å trøste ham. (Job 2: 11) Elifas var den mest innflytelsesrike av de tre og muligens også den eldste. Han var den som talte først, og som sa mest. Hva slags tankegang var det Elifas gav uttrykk for i de tre talene sine?

Elifas fortalte om en overnaturlig opplevelse han hadde hatt en gang: «En ånd strøk forbi mitt ansikt; håret på min kropp begynte å reise seg. Den begynte å stå stille, men jeg kjente ikke dens utseende igjen; en skikkelse befant seg foran mine øyne; det var stillhet, og jeg hørte nå en røst.» (Job 4: 15, 16) Hva slags ånd var det som hadde påvirket Elifas’ tankegang? Den kritiske tonen han videre taler i, viser at ånden så avgjort ikke var en av Jehovas rettferdige engler. (Job 4: 17, 18) Den var en ond åndeskapning. Hvorfor ville Jehova ellers ha irettesatt Elifas og hans to venner for å ha talt løgner? (Job 42: 7) Elifas var blitt påvirket av en demon. Hans ugudelige tankegang kom til uttrykk i det han sa.

Hvilke tanker oppfatter vi i Elifas’ uttalelser? Hvorfor er det viktig at vi passer på at vi ikke får en slik feilaktig tankegang? Og hvilke skritt kan vi ta for å bekjempe den?

«På sine tjenere tror han ikke»

I hver av sine tre taler holder Elifas fram den tanke at Gud er så streng at ikke noe av det hans tjenere gjør, er bra nok for ham. Elifas sa til Job: «Se, på sine tjenere tror han ikke, og sine sendebud [eller: «engler», NW, fotnoten] anklager han for å være klanderverdige.» (Job 4: 18) Senere sa Elifas om Gud: «På sine hellige tror han ikke, og selv himlene er sannelig ikke rene i hans øyne.» (Job 15: 15) Og han spurte: «Har Den Allmektige behag i at du er rettferdig?» (Job 22: 3) Bildad var av samme oppfatning, for han sa: «Selv månen lyser ikke klart, og stjernene har ikke vist seg å være rene i [Guds] øyne.» — Job 25: 5.

Vi må passe oss for å bli påvirket av en slik tankegang, for den kan få oss til å tenke at Jehova krever for mye av oss. En slik oppfatning er faktisk et angrep på vårt forhold til Jehova. Hvis vi skulle begynne å tenke slik, hvordan ville vi da reagere på nødvendig tukt? Kanskje vårt hjerte ville bli ’rasende mot Jehova’, og vi ville føle bitterhet mot ham istedenfor ydmykt å ta imot korrigeringen. (Ordspråkene 19: 3) Det ville virkelig være ødeleggende for vårt forhold til Jehova.

«Kan en sunn og sterk mann være til nytte for Gud?»

En oppfatning som er nær beslektet med den tanke at Gud er for streng, er den som går ut på at han ser på mennesker som udugelige. Elifas’ tredje tale inneholder spørsmålet: «Kan en sunn og sterk mann være til nytte for Gud selv, så noen som har innsikt, skulle være til nytte for ham?» (Job 22: 2) Elifas antydet at mennesket ikke er til noen nytte for Gud. Bildad sa noe lignende: «Hvordan kan et dødelig menneske ha rett overfor Gud? Eller hvordan kan en som er født av en kvinne, være ren?» (Job 25: 4) Hvordan kunne det dødelige mennesket Job ifølge en slik tankegang driste seg til å tro at han kunne stå i en rettferdig stilling innfor Gud?

Noen i dag sliter med et negativt syn på seg selv. Kanskje de har hatt det vanskelig i oppveksten, har hatt store problemer i livet eller er blitt utsatt for rasemessig eller etnisk hat. Det er faktorer som kan ha bidratt til slike negative følelser. Men vi må også huske på at Satan og hans demoner fryder seg over å knuse et menneskes selvaktelse. En person som de klarer å få til å tro at ikke noe av det han eller hun gjør, er godt nok for Den Allmektige Gud, er mer utsatt for å bli motløs. Han eller hun kunne med tiden drive bort — eller til og med trekke seg bort — fra den levende Gud. — Hebreerne 2: 1; 3: 12.

Er vi høyt oppe i årene eller har helseproblemer, innebærer det at vi har begrensninger. Det kan føles som om det vi gjør i tjenesten for Riket nå, er lite sammenlignet med det vi gjorde da vi var yngre, friskere og sterkere. Det er veldig viktig at vi forstår at Satan og hans demoner vil at vi skal tro at det vi gjør, ikke er bra nok for Gud. Vi må bekjempe en slik tankegang!

Hvordan bekjempe en negativ tankegang

Til tross for all den lidelse Satan Djevelen påførte Job, sa Job: «Til jeg utånder, skal jeg ikke la min ulastelighet vike fra meg!» (Job 27: 5) Fordi Job elsket Gud, var han fast bestemt på at uansett hva som skjedde, skulle han fortsette å være ulastelig, og ingenting kunne forandre på det. Her ligger en nøkkel til å klare å bekjempe en negativ tankegang. Vi må sørge for at vi har en klar forståelse av Guds kjærlighet, og vi må utvikle en inderlig takknemlighet for den. Vi må også styrke vår kjærlighet til Gud. Det oppnår vi ved at vi studerer Guds Ord regelmessig og under bønn mediterer over det vi lærer.

I Johannes 3: 16 står det for eksempel: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn.» Ja, Jehova har inderlig kjærlighet til oss mennesker, noe vi tydelig ser av den måten han har handlet med menneskene på opp gjennom tidene. Det at vi mediterer over eksempler fra fortiden, bør bygge opp vår takknemlighet mot Jehova og gi oss dypere kjærlighet til ham. Det vil hjelpe oss til å bekjempe en gal eller en negativ tankegang.

Tenk over hvordan Jehova behandlet Abraham like før ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra. Åtte ganger stilte Abraham spørsmål med hensyn til Jehovas dom. Ikke én gang viste Jehova tegn til å bli irritert eller oppgitt. Han svarte isteden Abraham på en slik måte at Abraham ble beroliget og oppmuntret. (1. Mosebok 18: 22—33) Da Jehova senere reddet Lot og hans familie fra Sodoma, spurte Lot om de kunne få flykte til en by i nærheten istedenfor til fjellene. Jehova svarte: «Se, jeg viser deg hensyn også i denne utstrekning, ved at jeg ikke omstyrter den byen du har talt om.» (1. Mosebok 19: 18—22) Framstiller disse beretningene Jehova som en kald, krevende og tyrannisk hersker? Nei. Beretningene viser hvordan han i virkeligheten er — han er en kjærlig, god, barmhjertig og forståelsesfull Overherre.

Noe som motbeviser påstanden om at Jehova er ute etter å finne feil, og at ingen er bra nok for ham, er beretningene om Aron, David og Manasse i det gamle Israel. Aron gjorde seg skyldig i tre alvorlige overtredelser. Han laget en gullkalv, han og hans søster Mirjam kritiserte Moses, og han unnlot å hellige og ære Jehova ved Meriba. Til tross for alt dette så Jehova Arons gode egenskaper, og han lot Aron få fortsette å tjene som øversteprest helt til han døde. — 2. Mosebok 32: 3, 4; 4. Mosebok 12: 1, 2; 20: 9—13.

Kong David begikk alvorlige synder i sin regjeringstid. Han gjorde seg blant annet skyldig i ekteskapsbrudd, han sørget for at en uskyldig mann mistet livet, og han foretok en ulovlig folketelling. Men Jehova så at David angret, og han holdt lojalt fast ved pakten om Riket og lot David få tjene som konge helt til han døde. — 2. Samuelsbok 12: 9; 1. Krønikebok 21: 1—7.

Juda-kongen Manasse reiste altere for Ba’al, lot sine sønner gå gjennom ilden, fremmet spiritistiske skikker og bygde altere for falsk religion i forgårdene til templet. Men han angret oppriktig, og da tilgav Jehova ham. Han lot ham slippe fri fra sitt fangenskap og gav ham kongedømmet tilbake. (2. Krønikebok 33: 1—13) Ville en Gud som mente at ingen var bra nok, ha handlet slik? Selvsagt ikke!

Selv skyldig i sine falske anklager

Det overrasker oss ikke at Satan er selve innbegrepet av de karaktertrekkene som han anklager Jehova for å ha. Satan er hard og krevende. Det er lett å se ut fra skikken med barneofringer, som var knyttet til falsk gudsdyrkelse i tidligere tider. Frafalne israelitter brente sine sønner og døtre i ilden — noe ’som ikke var oppkommet i Jehovas hjerte’. — Jeremia 7: 31.

Det er Satan, ikke Jehova, som er ute etter å finne feil. I Åpenbaringen 12: 10 blir Satan omtalt som «våre brødres anklager . . . , han som anklager dem dag og natt framfor vår Gud». Om Jehova sang salmisten derimot: «Hvis det var misgjerninger du gav akt på, Jah, Jehova, hvem kunne da bli stående? For hos deg er den sanne tilgivelse.» — Salme 130: 3, 4.

Når det ikke lenger vil være noen feilaktig tankegang

Det må ha vært en stor lettelse for englene da Satan Djevelen og hans demoner ble kastet ut av himmelen! (Åpenbaringen 12: 7—9) Fra da av har de onde åndene ikke lenger kunnet påvirke virksomheten til Jehovas familie av engler i himmelen. — Daniel 10: 13.

Jordens innbyggere kommer i nær framtid til å ha grunn til å glede seg. En engel som kommer ned fra himmelen med avgrunnens nøkkel og en stor lenke i sin hånd, skal snart binde Satan og hans demoner og kaste dem i uvirksomhetens avgrunn. (Åpenbaringen 20: 1—3) For en lettelse vi vil føle når det skjer!

I mellomtiden må vi passe på at vi ikke får en feilaktig tankegang. Når vi merker at feilaktige eller negative tanker kommer krypende inn i sinnet vårt, må vi bekjempe dem ved å rette sinnet mot Jehovas kjærlighet. Da vil ’Guds fred, som overgår all tanke, vokte våre hjerter og våre forstandsevner’. — Filipperne 4: 6, 7.

[Bilde på side 26]

Job bekjempet en negativ tankegang

[Bilde på side 28]

Lot fikk erfare at Jehova er en forståelsesfull Overherre