Er det alltid riktig å være lydig?

«HØRTE du hva jeg sa?» roper mor til lille Marius, som er på vei ut døren. Nei, hun kontrollerer ikke Marius’ hørsel. Hun forsikrer seg om at han vil være lydig mot henne og komme hjem til rett tid.

Det å høre og å vise lydighet er faktisk nær beslektet. Det er derfor ikke overraskende at de ordene som betyr lydighet på det språket Bibelen opprinnelig ble skrevet på, er beslektet med det å høre. Men hvem bør vi høre på? Bør vi vise lydighet overfor alle som krever det? Og er det alltid riktig å være lydig?

Når det er riktig å være lydig

Det er alltid riktig å være lydig overfor vår Skaper, Jehova Gud. Som vår Skaper og livets Kilde er han den som først og fremst har krav på å bli vist lydighet av sine skapninger. (Salme 95: 6, 7) Som den høyeste hersker delegerer Jehova også sin myndighet til andre som følger hans normer, og det er derfor på sin plass at vi viser dem lydighet. Den fremste blant slike personer er Jesus Kristus. Siden 1914 har han vært Guds utvalgte konge i det himmelske rike, og «folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham». (Daniel 7: 13, 14) Som hode for den kristne menighet har Jesus dessuten gitt andre myndighet, derfor er det på sin plass at vi viser slike underhyrder lydighet. — Hebreerne 13: 17.

Jehova har også fastsatt retningslinjer for det å vise lydighet i familien. Barna blir formant til å ’være lydige mot foreldrene sine for Herrens skyld’, og gifte kvinner skal «underordne seg under mennene sine som under Herren selv». (Efeserne 5: 21 til 6: 3) De kristne blir også minnet om «å underordne seg under styremaktene og myndighetene». (Titus 3: 1) Men betyr det at vår lydighet alltid må være absolutt? Er det alltid riktig å være lydig?

Når det ikke er riktig å være lydig

Det å høre på slike som ikke har fått noen myndighet fra Jehova, kan naturligvis ende med katastrofe. Det første menneske, Adam, «hørte» på Eva og sluttet seg til henne og spiste av treet som gir kunnskap om godt og ondt. (1. Mosebok 3: 17) Hva ble resultatet? «Mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet.» (Romerne 5: 19) Hvor katastrofalt var det ikke å høre på feil person!

Men er det alltid riktig å høre på slike som er blitt betrodd stillinger som innebærer myndighet? Nei, ikke hvis de forsøker å bruke sin myndighet på en ugudelig måte. Vi vil for eksempel være lydige mot vår arbeidsgiver i samsvar med prinsippet om å vise lydighet mot våre «jordiske herrer». Men sett at slike ber oss om å gjøre noe som er i strid med den allmektige Guds lover? Det Paulus sa videre, viser hva som er den rette kursen å følge: «Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men Kristi tjenere, som helhjertet gjør Guds vilje.» (Efeserne 6: 5, 6) Ved en annen anledning sa Peter og de andre apostlene: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» — Apostlenes gjerninger 5: 29.

Det samme prinsippet gjelder i familien. En ektemann som ikke verdsetter Guds krav, misliker kanskje at hans kone går regelmessig på kristne møter. Sett at han legger press på henne og til og med tyr til vold, noe som har skjedd i visse tilfelle, for å hindre henne i å gå på kristne møter. Hva bør hun gjøre? Hvis hun føyer seg, setter hun kanskje sin egen og sin families åndelighet i fare og mister håpet om å oppnå evig liv. Ville det ikke være bedre å være lydig mot Jehova og innse at ikke noe menneske, ikke engang hennes mann, har fått myndighet til å oppheve påbudet om ’ikke å holde oss borte når vår menighet samles’? — Hebreerne 10: 25.

Miyokos mann protesterte mot at hans penger ble «kastet bort» på at hun overvar møter som han ikke syntes om. Til sist sluttet han å gi Miyoko husholdningspenger, og hun måtte gå en hel time for å komme til Rikets sal.

Gav hun opp? Nei. Hun vendte seg til Jehova i bønn og la fram sin situasjon. Da hun forstod grunnen til at hennes mann øvde motstand, bestemte Miyoko seg for å ta seg jobb som avisbud. Hennes mann gikk med på det, forutsatt at hun gav ham halvparten av lønningen sin.

Hun vendte seg igjen til Jehova og bad om at hun måtte få en rute i nærheten, hvis det var hans vilje. Vanligvis tar det et år eller deromkring å få den ruten man ønsker. Men før det var gått seks uker, ble Miyoko helt overraskende tilbudt en rute like i nærheten av hjemmet sitt. Oppmuntret av tanken på at Jehova hørte bønnene hennes, arbeidet hun fra klokken halv fem til klokken seks hver morgen. Da mannen hennes så dette, forandret han gradvis holdning og ble mer samarbeidsvillig. I likhet med Miyoko, som regelmessig er hjelpepioner, kan du også tenke over og legge fram din situasjon i bønn til Jehova og så handle positivt. Du vil erfare at det fører til Jehovas velsignelse, akkurat som det gjorde for Miyoko.

Det kan selvfølgelig være spesielle grunner til at en ikke-troende ektemann ber sin kone om å hoppe over et kristent møte. Han kan gjøre det uten å ha til hensikt å undergrave hennes tilbedelse av Jehova og tjenesten for ham. Når en kristen kvinne forstår hvilke prinsipper som blir berørt i hennes situasjon, vil det hjelpe henne til å treffe en riktig avgjørelse.

La oss gå et skritt videre: Sett at hennes mann sier at hun ikke får lov til å ta barna med på kristne møter? Hun er selvfølgelig klar over at selv om mannen hennes ikke aksepterer Kristi lederskap, er han fremdeles familiens overhode. (1. Korinter 11: 3) Men hun har også barnas åndelige velferd i tankene foruten sitt eget ønske om å være lydig mot Jehova. Det er virkelig en trosprøve for henne å skulle oppfylle sine forpliktelser på alle disse områdene. Det vil hjelpe å be til Jehova om visdom og forstand. (Jakob 1: 5; Filipperne 4: 6, 7) Det at hun taktfullt drøfter saken med sin mann og snakker rolig og behersket, kan også bidra til å løse problemet. — Kolosserne 4: 6; 1. Peter 3: 1—5.

En kristen kvinne i Yamato i Japan stod overfor en slik situasjon da mannen hennes forbød henne å ta med seg de tre barna deres på møtene. Hva kunne hun gjøre? Hun gav barna grundig undervisning hjemme, og da de var gamle nok til å treffe sin egen avgjørelse, tok hver og en av dem standpunkt for Jehova og begynte å gå på møtene. Mannen ble rasende og kastet dem alle sammen ut av huset.

Hans kone fant seg en jobb og bodde midlertidig i en søsters leilighet. Men hun lot ikke saken bli med det. Hun gikk tilbake og gjorde rent for mannen og laget mat til ham. Da det hadde gått en måneds tid, lot mannen dem få komme tilbake, og han sluttet å motarbeide dem. Hvilken belønning var ikke dette for hennes trofaste handlemåte!

«Prøv de inspirerte uttalelser»

Hva med myndigheten i den kristne menighet? De som har ansvarsfulle stillinger, er utnevnt ved den hellige ånd, og de baserer sine råd og formaninger på Guds Ord. Vi kan derfor være sikre på at det vil være riktig å vise lydighet mot dem som er rettmessig utnevnt til å ha myndighet i den kristne menighet. (Apostlenes gjerninger 20: 28; Hebreerne 13: 17) Men det betyr ikke at vi skal være lydige overfor slike som er utnevnt til å ha myndighet, uten å vie det som blir sagt, den rette oppmerksomhet. Hvorfor ikke?

Apostelen Johannes gav oss dette rådet: «Tro ikke enhver inspirert uttalelse, men prøv de inspirerte uttalelser for å se om de kommer fra Gud.» (1. Johannes 4: 1, NW) Dette betyr ikke at vi bør være mistenksomme overfor alt andre sier til oss. Vi bør huske på Paulus’ ord i Galaterne 1: 8: «Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet!»

Er den informasjonen som vi får, noe annet enn det vi har lært gjennom ’den tro og kloke tjener’? Er det for å ære Jehovas navn denne personen sprer dette budskapet, eller forsøker han å opphøye seg selv? Harmonerer det vedkommende sier, med Bibelens lære? Disse spørsmålene vil hjelpe oss til å ’prøve’ alt som kan høres tvilsomt ut. Vi blir formant til å ’prøve alt og holde fast på det gode’. — Matteus 24: 45; 1. Tessaloniker 5: 21.

Tilfellet med dommeren Gideon er interessant i denne forbindelse. For å være helt sikker på at Jehova ville være med ham, foreslo Gideon en prøve. Han sa til Jehova: «Jeg [legger] denne ullen som nylig er klipt, her på treskeplassen. Hvis det da faller dugg bare på ullen, mens det er tørt på hele marken, da vet jeg at du vil bruke meg til å berge Israel.» Da Jehova lot det skje akkurat som Gideon hadde bedt om, ville Gideon ha ennå en forsikring: «La nå ullen være tørr, mens duggen faller på hele marken.» — Dommerne 6: 37—39.

Var Gideon overdrevent forsiktig eller mistenksom? Tydeligvis ikke, for Jehova godtok hans krav begge ganger og gjorde akkurat som han bad om. Gideon ville ha bekreftet sin stilling. Siden han ikke hadde Guds skrevne Ord, slik vi har, var dette den mest effektive måten for Gideon å ’prøve alt’ på. Men da han først hadde fått denne forsikringen, adlød han nøye Jehovas befalinger, selv om det å stille opp 300 menn mot en fiendtlig styrke på 135 000 fra et menneskelig synspunkt kunne fortone seg som det rene selvmord. (Dommerne 7: 7; 8: 10) Viser vi at vi har den samme innstilling, ved å ransake Guds Ord og finne ut hva Jehovas vilje er, og så handle i samsvar med den?

Det klokeste valget

Jehova venter ikke at vi skal vise blind lydighet. Han ønsker ikke en slik lydighet av oss som den en dressør oppnår av et dyr ved hjelp av tømme og bissel eller en pisk. Det er grunnen til at han sa til David: «Vær ikke lik hest og muldyr som ikke har forstand. Deres villskap må tøyles med tømme og bissel.» (Salme 32: 9) Jehova har derimot utstyrt oss med tenkeevne og dømmekraft, slik at vi på grunnlag av vår forstand kan velge å adlyde ham.

Det japanske ordet kiku (å høre) innebærer tanken om ikke bare å høre og adlyde, men også å bedømme om noe er godt eller ondt. Når noen snakker til oss, er det forstandig å lytte på denne måten, slik at vi velger å vise lydighet og ikke bare adlyder blindt. Når vår himmelske Far, Jehova Gud, taler til oss, enten gjennom sitt Ord, Bibelen, eller gjennom sin organisasjon på jorden, er det enda viktigere for oss å høre og adlyde og på den måten vise at vi er lydige tilbedere som ikke ignorerer den kjærlige påminnelsen: «Hørte du hva jeg sa?»

[Bilde på side 29]

Hvem bør jeg lytte til?

[Bilde på side 31]

Gideon fant ut hva som var Jehovas vilje, og adlød ham