Forunderlig skapt for å leve, ikke for å dø
HVIS en bare kunne unngå å eldes! Lengter du etter at noe slikt skal bli mulig? Ja, hvem kunne ikke tenke seg å slippe å få rynker, grått hår, skjøre knokler, mindre motstandskraft og dårlig hukommelse. Hvem kunne ikke tenke seg å unngå å bli angrepet av sykdommer og til slutt dø?
Ettersom det kommersielle system vet hvordan menneskene ser på det å eldes, appellerer reklamen til et ønske om å kamuflere eller utsette virkningene av aldringsprosessen. Emnet blir ofte tatt opp i blad og bøker. Noen kommer med utrolige påstander. Én bok begynner slik:
«Noen av dere som leser dette, kan være blant de første udødelige. Nå når alderdommens sykdommer — og døden selv — er i ferd med å falle for vitenskapens framrykkende hærer, er ikke spørsmålet hvorvidt udødeligheten vil gjøre et gjennombrudd . . . , men hvordan vi skal kunne holde oss i live inntil det skjer.» — The Complete Book of Longevity.
Er det noe virkelig grunnlag for en slik optimisme når vi betrakter det vitenskapen har utrettet?
Har vitenskapen forlenget menneskets levealder?
I løpet av dette århundre har industrilandene opplevd en dramatisk økning i den forventede levealder. I år 1900 var for eksempel den forventede levealder for menn i De forente stater 46 år. «Fra 1900 til 1980 økte den forventede levealder for menn med 51 prosent, til 69,9 år,» sier det amerikanske tidsskriftet Journal of Gerontology. Nå er den 71,8 år for menn og 78,8 år for kvinner. I en rekke andre land er den enda høyere. Japan har den høyeste levealder med 74,2 år for menn og 79,8 år for kvinner. Beviser dette at menneskets levealder er blitt forlenget?
Den dramatiske økningen som ble beskrevet ovenfor, kommer for en stor del av at barnedødeligheten har gått ned. Det er flere spedbarn som vokser opp i dag, enn det var i tidligere århundrer. Boken The Body Book forklarer: «Medisinske fremskritt har økt den gjennomsnittlige forventede levealder, men de har ikke økt den maksimale levetid.» Det er som den britiske biologen Brian Stableford ved Reading universitet i Storbritannia sa i sin bok Future Man: «Levealderen vår har helt siden bibelsk tid vært beregnet til 70 år, og selv om 2000 år med vitenskapelige fremskritt har gjort det mulig for flere mennesker å nå den grensen, har vitenskapen så langt ikke gjort noe for å forlenge levealderen.»
Stableford henviste til noe som ble skrevet for 3500 år siden av israelitten Moses: «Vår levetid er sytti år, eller åtti år når styrken er stor. Deres herlighet er strev og møye.» (Salme 90: 10) ’Hvorfor har ikke moderne legevitenskap vært i stand til å forandre dette faktum?’ spør du kanskje.
Aldring — ifølge vitenskapen
Det å eldes er så vanlig at det er få som spør hvorfor det skjer. For vitenskapen derimot har det at menneskene eldes, lenge vært en gåte. Hvorfor? «Det ser ut til å være i strid med den selvoppholdelsesdriften som ligger til grunn for de fleste kroppsfunksjoner,» forklarer boken The Living Body av Karl Sabbagh. Hvor langt er vitenskapen kommet når det gjelder å forstå årsaken til at vi eldes?
«Det er ingen enkelt teori som forklarer alle fenomenene ved aldringen.» — The New Encyclopædia Britannica.
«Den som i vår tid studerer aldringsprosessen, står overfor flere teorier enn antall bein på et tusenbein.» — Dr. Gairdner Moment, professor emeritus i biologi.
«Mange gerontologer vil være enig i at dette er en høyst forvirrende tid for oss. Vi verken vet hvilken mekanisme som ligger til grunn for aldringsprosessen, eller er i stand til å måle hastigheten av aldringen uttrykt i nøyaktige biokjemiske vendinger.» — Tidsskriftet Journal of Gerontology for september 1986.
«Lignelsen om den blinde mannen som prøver å beskrive en elefant, illustrerer også forskernes problemer når det gjelder aldringsprosessen.» — Dr. C. E. Finch, professor i biologi og gerontologi.
Boken The Living Body forsøker å forklare aldringsprosessen ved å si at cellene har «en innebygd klokke» som gjør det mulig for dem å fornye seg til «tiden er inne til å slutte». Hva da med hjernecellene, som ikke fornyer seg etter fødselen? De fleste nevronene overlever fra menneskets fødsel til høy alder. Hos en hundreåring har de samme nevronene således fungert i 100 år.
Likevel dør millioner av nevroner i løpet av et menneskes liv, og nevronenes dødelighet øker med alderen. En annen teori som forsøker å forklare aldringsprosessen, går ut på at cellene gradvis fungerer mindre effektivt fordi de blir utslitt. «Men når levende organismer kan reparere og fornye seg selv, hvorfor blir ikke denne evnen brukt fullt ut for å bøte på tidens tann?» spør dr. Richard Cutler i boken The Biology of Aging. Han sier også: «Et annet problem med den hypotesen at cellene blir utslitt, er hvordan man skal forklare den store forskjellen i levealderen som er karakteristisk for pattedyrene.»
Sjimpanser har en forventet levealder på 40 år, og gorillaen, som er større, har en forventet levealder på bare 30 år. Hvorfor lever menneskene så mye lenger hvis aldringen forårsakes av tidens tann? Hvorfor lever noen krypdyr, for eksempel kjempeskilpadden, lenger enn menneskene? Og hvorfor ser det ut til at noen livsformer lever i det uendelige?
En leksjon fra den minste og den største
Tenk et øyeblikk på den organismen som kalles en amøbe. Tidsskriftet Science Digest sier: «Denne encellete protozo dør ikke i fysisk forstand. Den ene cellen deler seg i to, og begge halvdelene er mer energiske enn de var da de var én.» Amøben er ikke noe unntak blant encellete organismer. Dr. Tracy Sonneborn sier i boken The Biology of Aging: «Mange lavere livsformer . . . gjennomgår ingen naturlig aldring eller død; de kan fortsette å leve, vokse og fornye seg for bestandig med full styrke.»
Hva med høyere livsformer, som består av flere celler? Sequoia, et kjempestort bartre, er det største av det som lever på jorden. Branner fører til at mange unge sequoiaer dør, men noen overlever og blir kjemper i skogen. Etter hvert som den rødlige barken blir tykkere, blir trærne mer motstandsdyktige mot brann. Barken kan bli over 60 centimeter tykk.
Noen ganger trenger ilden gjennom barken på en slik kjempegran og danner arr på stammen. Trær som svekkes på denne måten, kan ta overbalanse og velte på grunn av sin store tyngde. En annen fare er bløt jord eller jorderosjon som kan få en sequoia til å helle til den ene siden. For å holde treet oppreist trer imidlertid en utrolig mekanisme i funksjon. Den forårsaker ekstra vekst av stammen og grenene på den motsatte siden. Hvis dette ikke lykkes, kan treet plutselig falle over ende. Men en har ennå ikke konstatert at en sequoia har dødd på grunn av alderdom.
En bok om sequoiaene sier: «De største trærne og de som ser eldst ut, fortsetter å vokse med tydelig styrke, og årringene som dannes, er av omtrent samme tykkelse som i tidligere århundrer. Enkelte trær som unngår brannfaren og holder seg oppreist, kan godt leve til de blir så gamle som det noen ganger sies at de kan bli.» — Giant Sequoias.
Sammenlign dette med planter som blomstrer hvert år og dør. Dr. Carl Leopold, som er ekspert når det gjelder planteforskning, sier: «Ettårige planter er programmert til å dø etter en enkelt vekstsesong, mens andre arter kan leve i lang tid. Sequoiaene er berømt for sin lange levetid — opptil 3000 år.»
Hvis sequoiaene er konstruert for å leve så lenge, hvorfor er ikke mennesket det? Hvis encellete organismer kan fortsette å fornye seg uten å eldes, hvorfor kan ikke cellene i menneskekroppen det? Og hvis celler som ikke fornyer seg, slike som nevronene, kan vare i 100 år, hvorfor kan de ikke da vare evig?
Mens vitenskapen strever for å finne årsaken til at menneskene eldes, er det mange som har funnet svaret i en annen kilde. Bibelen er en bok som hevder at den er inspirert av menneskenes Skaper, Jehova Gud. (2. Timoteus 3: 16, NW) Hvis det er tilfellet, bør Bibelen kunne gi et tilfredsstillende svar på det spørsmålet som forvirrer vitenskapsmennene. Gjør den det?
Aldring — ifølge Bibelen
Ifølge Bibelen ble mennesket skapt fullkomment med utsikt til å leve evig. Det ble holdt fram for det første menneske som en lønn for å bestå en enkel lydighetsprøve. Våre første foreldre fikk påbud om ikke å spise av frukten på et bestemt tre som ble kalt «treet til kunnskap om godt og ondt» (EN). Dette treet tjente som en kjærlig påminnelse til dem om Guds usynlige nærvær og om hans myndighet til å avgjøre hva som er godt og hva som er ondt for sine skapninger. Jehova Gud kom med en tydelig advarsel til dem: «Den dagen du spiser av det, skal du dø.» — 1. Mosebok 2: 16, 17; 3: 3.
Den første mann og kvinne gjorde dessverre opprør og spiste av den forbudte frukt. Som sannhetens Gud var deres Skaper nødt til å holde sitt ord, og derfor dømte han dem til døden. Bibelen inneholder ikke de biologiske detaljene for hvordan Gud gjorde dette. Det vi derimot vet, er at Adam og Eva overførte sin syndige tilstand til sine etterkommere. Bibelen sier: «Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» — Romerne 5: 12.
Dette er en dom som ingen vitenskapsmann på jorden kan forandre. Men Jehova Gud, som har skapt menneskekroppen, vet hvordan det skal gjøres. I sin kjærlighet tilveiebrakte han sin Sønn, Jesus Kristus, for at han skulle løskjøpe Adams og Evas etterkommere. Alle som viser verdsettelse av denne foranstaltningen, vil med tiden bli befridd fra aldring og død. — Johannes 3: 16.
Du kan få leve evig i et paradis
Det faktum at våre første foreldre ble skapt for å leve, ikke for å dø, er fantastisk å tenke på. Det hjelper oss til å forstå dette storslåtte løfte: «Skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlighets frihet.» — Romerne 8: 21, EN.
I samsvar med dette vil det Adam og Eva mistet, bli gjenopprettet for mange av deres etterkommere. Tenk over hva det kan bety for deg. Våre første foreldre bodde i de vakreste omgivelser som noen gang har vært på jorden. Bibelen sier: «Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av.» — 1. Mosebok 2: 8, 9.
Forestill deg alle de majestetiske trærne som de kunne glede seg over å se på, og alle de vakre frukttrær med velsmakende frukter de kunne spise. I tillegg til dette var det et varierende dyreliv som bød på uendelige muligheter til å drive fascinerende undersøkelser. Som Bibelen sier: «Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha.» — 1. Mosebok 2: 19.
Adam og Eva fikk også en oppgave å utføre som gav livet deres mening. De skulle oppfostre en stor familie. Etter hvert som familien vokste, skulle de legge resten av jorden under seg og gjøre hele jorden til et paradis. Men dette enorme prosjektet kunne bare lykkes hvis de underordnet seg under sin himmelske Skapers ledelse. — 1. Mosebok 1: 26.
Ettersom de valgte å handle uavhengig av Gud, ble resultatet tusener av år med elendighet, sykdom, aldring og død. Men før Jehova Gud drev våre første foreldre ut av paradiset, sa han noe som er blitt bevart til gagn for oss: «’Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!’ Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden.» — 1. Mosebok 3: 22, 23.
Hvis våre første foreldre hadde vært lydige og bestått prøven, ville de ha fått lov til å spise av «livstreet», som symboliserte Guds lønn, evig liv, til dem. Dette er enda et bevis for at mennesket ble skapt for å leve, ikke for å dø.
Guds hensikt har ikke forandret seg. (Jesaja 55: 11) Jesus bekreftet dette den dagen han døde. Han gav en angrende forbryter som døde ved siden av ham, dette løftet: «Du [skal] være med meg i Paradis.» (Lukas 23: 42, 43; se også NW.) Snart, under Jesu Kristi styre fra himmelen, vil han sørge for at jorden blir omdannet til et paradis. Da vil denne forbryteren sammen med milliarder av andre døde bli oppreist til liv igjen. Hvis de som blir oppreist, ’gjør det gode’, vil de aldri dø igjen; deres oppstandelse vil vise seg å være en «livets oppstandelse» (EN). — Johannes 5: 28, 29.
Men Bibelen omtaler også «en skare så stor . . . av alle nasjoner» som aldri vil trenge en oppstandelse. Det er mennesker som lever i dag, og som viser tro på Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus. De vil overleve på jorden når Gud ødelegger alt det onde i den kommende «store trengsel». Deretter vil de fortsatt bli ledet «til kilder med livets vann» — ja, til evig liv på en paradisisk jord. — Åpenbaringen 7: 9, 10, 14, 17.
Denne internasjonale ’store skare’ teller allerede millioner. Du kan også bli en av dem. Hvordan? Ved å sette din lit til Jehova Gud og hans foranstaltning for frelse. Hvis du så fortsetter å følge det som står i Ordspråkene 3: 5, 6 og i Johannes 3: 16, vil du personlig få oppleve at menneskene ble skapt for å leve, ikke for å dø. — Åpenbaringen 21: 3—5.
[Bilde på side 23]
Hvem ønsker ikke å unngå virkningene av aldringsprosessen?
[Bilde på side 25]
Millioner som lever i dag, vil personlig få oppleve at menneskene ble skapt for å leve, ikke for å dø
[Bilde på side 26]
Aldringsprosessens ødeleggelser vil bli snudd i Guds nye verden