MELKISEDEK
(Melkisẹdek) [rettferdighets konge].
Konge i oldtidens Salem og «prest for Den Høyeste Gud», Jehova. (1Mo 14: 18, 22) Han er den første prest som er nevnt i Bibelen; han påbegynte sin tjeneste på et tidspunkt før 1933 f.v.t. Ettersom han var konge i Salem, som betyr «fred», blir han av apostelen Paulus kalt «Freds konge», og på grunn av sitt navn blir han også kalt «Rettferdighets konge». (He 7: 1, 2) Man mener at det gamle Salem utgjorde kjernen i det senere Jerusalem, og navnet kom til å inngå i navnet på denne byen, som noen ganger også ble kalt «Salem». – Sl 76: 2.
Etter at patriarken Abram (Abraham) hadde beseiret Kedorlaomer og de kongene som var med ham, kom han til Sjave-lavsletten, eller «kongens lavslette». Der kom Melkisedek ut med «brød og vin» og velsignet Abraham og sa: «Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, han som har frambrakt himmel og jord; og velsignet være Den Høyeste Gud, som har overgitt dine undertrykkere i din hånd!» Deretter gav Abraham denne konge og prest «en tiendedel av alt», det vil si av «det beste byttet» han hadde tatt under det vellykkede felttoget mot de allierte kongene. – 1Mo 14: 17–20; He 7: 4.
Et forbilde på Kristi prestedømme. I en bemerkelsesverdig profeti om Messias lyder Jehovas ed til Davids «Herre»: «Du er prest til uavgrenset tid på Melkisedeks vis!» (Sl 110: 1, 4) Denne inspirerte salmen gav hebreerne grunn til å forvente at presteembetet og kongeembetet skulle bli forent i den lovte Messias. Apostelen Paulus fjerner i sitt brev til hebreerne enhver tvil om den forutsagtes identitet idet han taler om «Jesus, som er blitt øversteprest på Melkisedeks vis for evig». – He 6: 20; 5: 10; se PAKT.
Innsatt av Jehova. Det var tydeligvis Jehova som innsatte Melkisedek som prest. Da Paulus talte om Jesu stilling som den store Øversteprest, påpekte han at et menneske ikke tar en slik ære «på eget initiativ, men bare når han er kalt av Gud, slik som også Aron var». Han forklarte også at ’Kristus ikke herliggjorde seg selv ved å bli øversteprest, men ble herliggjort av ham som sa om ham: «Du er min sønn; jeg er i dag blitt din far»’, og deretter anvendte han de profetiske ordene i Salme 110: 4 på Jesus Kristus. – He 5: 1, 4–6.
’Mottok tiende av Levi.’ Melkisedeks prestedømme var uavhengig av det aronittiske prestedømme i Israel og var ifølge Bibelen høyere enn dette. Dette framgår blant annet av den ærbødighet Melkisedek ble vist av Abraham, som var forfader til hele Israels nasjon, prestestammen Levi innbefattet. Abraham, «Jehovas venn», som ble «far til alle dem som har tro» (Jak 2: 23; Ro 4: 11), gav en tiendedel, eller «tiende», til Melkisedek, som altså var prest for Den Høyeste Gud. Paulus gjør oppmerksom på at levittene mottok tiende av sine brødre, som også var utgått av Abrahams lend. Han påpeker imidlertid at Melkisedek, «som ikke regnet sin slekt fra dem, tok tiende av Abraham», og tilføyer: «Gjennom Abraham har også Levi, som mottar tiende, betalt tiende, for han var ennå i sin forfaders lend da Melkisedek møtte ham.» Selv om de levittiske prestene mottok tiende av Israels folk, hadde de altså selv, representert ved sin forfader Abraham, betalt tiende til Melkisedek. At Melkisedeks prestedømme var det levittiske prestedømme overlegent, framgår også av at det var Melkisedek som velsignet Abraham, for ifølge Paulus blir «det som er mindre, . . . velsignet av den som er større». Alt dette bidrar til å gjøre Melkisedek til et passende forbilde på den store Øversteprest, Jesus Kristus. – He 7: 4–10.
Verken forgjengere eller etterfølgere. Paulus påpeker at det var umulig å oppnå fullkommenhet gjennom det levittiske prestedømme, og at det derfor var nødvendig at det framstod en prest «på Melkisedeks vis». Han gjør oppmerksom på at Jesus var av Juda stamme, som ikke var noen prestestamme, og peker så på likheten mellom Jesus og Melkisedek og viser at Jesus ble prest, ikke «ifølge den lov som er knyttet til et bud som er avhengig av kjødet, men ifølge et uforgjengelig livs kraft». Aron og hans sønner ble prester uten en ed, men Jesus Kristus ble innsatt som prest ved en ed som ble sverget av Jehova. De levittiske prestene var dessuten underlagt døden og måtte erstattes av etterfølgere, mens den oppstandne Jesus Kristus «forblir i live for evig» og derfor har et «prestedømme uten noen etterfølgere». Det betyr at han «fullt ut [kan] frelse dem som nærmer seg Gud gjennom ham, ettersom han alltid lever, så han kan gå i forbønn for dem». – He 7: 11–25.
I hvilken forstand hadde Melkisedek ’verken dagers begynnelse eller livs ende’?
Paulus framholdt noe vesentlig i forbindelse med Melkisedek da han sa om ham: «Idet han er uten far, uten mor, uten slektsregister og verken har dagers begynnelse eller livs ende, men er blitt gjort lik Guds Sønn, forblir han prest for bestandig.» (He 7: 3) Det var med Melkisedek som med andre mennesker – han ble født, og han døde. Men vi får ikke vite hva hans far og hans mor het, det sies ikke noe om hans forfedre eller om hans etterkommere, og Bibelen inneholder ikke noen opplysninger om hvordan han begynte sine dager eller endte sitt liv. Melkisedek er derfor et passende forbilde på Jesus Kristus, hvis prestedømme ikke har noen ende. Akkurat som Melkisedek i beretningen verken har noen forgjenger eller noen etterfølger i sitt presteembete, hadde Jesus ikke noen forgjenger som var en øversteprest lik ham selv, og Bibelen viser at han heller ikke noen gang vil få noen etterfølger. Og selv om Jesus var født i Juda stamme og i Davids kongelige ættelinje, har hans prestedømme ingenting med hans kjødelige avstamning å gjøre. At han ble både konge og prest, skyldtes heller ikke hans kjødelige avstamning. Grunnlaget for dette var Jehovas egen ed.
En oppfatning som kommer til uttrykk i de jerusalemske targumer, og som har vunnet stor utbredelse blant jøder og andre, er at Melkisedek var Noahs sønn Sem. Sem levde på den tiden og overlevde til og med Abrahams hustru Sara. Noah hadde også uttalt en spesiell velsignelse over Sem. (1Mo 9: 26, 27) At Sem og Melkisedek var én og samme person, er imidlertid ikke blitt bekreftet. Det man kan fastslå, er at Bibelen ikke opplyser noe om Melkisedeks nasjonalitet, avstamning og etterkommere, og det med god grunn, for derved kunne han være et forbilde på Jesus Kristus, som ved Jehovas ed «er blitt øversteprest på Melkisedeks vis for evig». – He 6: 20.