Vi må stå sammen nå som enden nærmer seg

1, 2. Hva ønsker Gud når det gjelder alle som tilber ham?

ER DU en ungdom som tjener Jehova? I så fall skal du vite at du er en verdifull del av Jehovas verdensomfattende menighet. I mange land er et stort antall av dem som blir døpt, ungdommer. Så oppmuntrende det er å se at så mange unge bestemmer seg for å tjene Jehova!

² Liker du som er ung, å være sammen med andre ungdommer? Vi synes alle det er hyggelig å være sammen med andre på vår egen alder. Men enten vi er unge eller gamle, og uansett hva slags bakgrunn vi har, ønsker Gud at vi som tilber ham, skal være forent. Apostelen Paulus skrev at Gud vil at «alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Tim 2:3, 4) I Åpenbaringen 7:9 sies det om dem som tilber Gud, at de kommer fra «alle nasjoner og stammer og folk og tungemål».

3, 4. (a) Hva slags holdning har mange ungdommer i dag? (b) Hvordan beskrev Paulus den kristne menighet i Efeserne 4:25?

³ Det er virkelig en stor kontrast mellom ungdommer som tjener Jehova, og ungdommer i denne verden. Mange som ikke tjener Jehova, lever et selvsentrert liv – de fokuserer bare på seg selv og sine egne ønsker. Noen forskere kaller dem «meg-generasjonen». Ved den måten de snakker og kler seg på, viser de at de ikke har respekt for eldre generasjoner, som ifølge dem ikke «henger med».

⁴ Denne holdningen finnes overalt rundt oss. Det er derfor en stor utfordring for unge tjenere for Jehova å unngå den og ha samme syn som Jehova. Også i det første århundre var det nødvendig å advare de kristne mot en slik verdslig holdning. Paulus omtalte denne holdningen som «den ånd som nå er virksom i ulydighetens sønner», og som de «en gang vandret i». (Les Efeserne 2:1–3.) Ungdommer som er innstilt på å unngå verdens ånd og å tjene Jehova forent med alle sine brødre og søstre, fortjener ros. De forstår at menigheten er som en kropp med mange lemmer som samarbeider. Som Paulus skrev, er vi «lemmer som tilhører hverandre». (Ef 4:25) Etter hvert som vi nærmer oss enden for denne gamle verden, blir det stadig viktigere at vi arbeider sammen i enhet. Vi skal nå ta for oss noen eksempler fra Bibelen som hjelper oss til å forstå hvor viktig det er at vi holder sammen, at vi er forent.

5, 6. Hva lærer vi av beretningen om Lot og døtrene hans om det å holde sammen?

⁵ Når Jehovas folk i gammel tid var forent og hjalp hverandre i vanskelige situasjoner, beskyttet Jehova dem. Både unge og gamle tjenere for Gud i vår tid kan lære av disse bibelske eksemplene. Ett av dem dreier seg om Lot.

⁶ Lot og familien hans var i en farlig situasjon, for Sodoma, den byen de bodde i, skulle bli ødelagt. Gud sendte noen engler for å advare dem og be dem inntrengende om å flykte til fjellområdet. De sa til Lot: «Flykt for din sjels skyld!» (1. Mos 19:12–22) Lot og de to døtrene hans flyktet. Men dessverre var det noen av dem som stod dem nær, som ikke gjorde det. De unge mennene som var forlovet med døtrene til Lot, så på denne eldre mannen som «en som spøkte». Det kostet dem livet. (1. Mos 19:14) Lot og døtrene hans, som holdt seg til ham, var de eneste som overlevde.

 7. Hvordan hjalp Jehova den forente gruppen som drog ut av Egypt?

⁷ Et annet eksempel: Da israelittene drog ut av Egypt, gikk de ikke av gårde i forskjellige, uavhengige grupper som valgte sin egen rute. Og da Moses «rakte . . . hånden ut over havet» og Jehova delte det, gikk ikke Moses over til den andre siden alene eller med bare noen få av israelittene. Nei, med Jehovas beskyttelse gikk hele folket midt igjennom Rødehavet. (2. Mos 14:21, 22, 29, 30) De holdt sammen, og «en stor blandet flokk» av ikke-israelitter som hadde valgt å tjene Jehova, gikk sammen med dem. (2. Mos 12:38) Vi kan ikke se for oss at enkelte, kanskje en gruppe ungdommer, gikk på egen hånd og tok en rute som de selv mente var bedre. Ville det ikke ha vært ufornuftig å gjøre det og dermed miste Jehovas beskyttelse? – 1. Kor 10:1.

 8. Hvordan viste Guds folk på Jehosjafats tid at de var forent?

⁸ På kong Jehosjafats tid stod Guds folk overfor en mektig fiende, «en stor folkemengde» fra områder omkring dem. (2. Krøn 20:1, 2) Guds tjenere prøvde ikke å beseire fienden på egen hånd. Isteden vendte de seg til Jehova. (Les 2. Krønikebok 20:3, 4.) Og det gjorde de ikke hver for seg, slik den enkelte fant for godt, men de samlet seg. Bibelen sier: «Hele tiden stod alle de som tilhørte Juda, framfor Jehova, også deres små barn, deres hustruer og deres sønner.» (2. Krøn 20:13) Både unge og gamle viste tro og fulgte forent Jehovas instrukser, og Jehova beskyttet dem mot fienden. (2. Krøn 20:20–27) Er ikke dette et godt eksempel på hvordan vi som Guds folk bør møte utfordringer?

 9. Hva kan vi lære av de første kristne når det gjelder enhet?

⁹ Også de første kristne tjente Jehova sammen i fred og enhet. Vi leser for eksempel at de jødene og proselyttene som ble kristne, viet seg «til apostlenes lære og til å dele med hverandre, til å innta måltider og til bønner». (Apg 2:42) Denne enheten var særlig tydelig under forfølgelse, da de trengte hverandre som mest. (Apg 4:23, 24) Er du ikke enig i at det er helt nødvendig å stå sammen i vanskelige tider?

10. Når blir det spesielt viktig å være forent?

¹⁰ Vi nærmer oss en av de mørkeste periodene i menneskenes historie. Profeten Joel beskriver den som «en dag med mørke og mulm». (Joel 2:1, 2; Sef 1:14) For Guds folk vil dette være en tid da det er viktigere enn noen gang å stå sammen. Husk hva Jesus sa: «Hvert rike som er i strid med seg selv, kommer til å bli ødelagt.» – Matt 12:25.

11. Hvordan kan Salme 122:3, 4 anvendes på Guds folk i dag? (Se det første bildet i artikkelen.)

¹¹ Hvor forent må vi være i den vanskelige tiden som ligger foran oss? Den åndelige enheten vi må ha, kan sammenlignes med plasseringen av husene i det gamle Jerusalem. De var bygd så tett inntil hverandre at salmisten beskrev Jerusalem som «en by som er blitt sammenføyd i enhet». Det gjorde at innbyggerne lett kunne hjelpe og beskytte hverandre. Det at husene stod tett inntil hverandre, kan også ha fått salmisten til å tenke på den åndelige enheten som var blant hele folket når alle «Jahs stammer» kom sammen for å tilbe. (Les Salme 122:3, 4.) I dag og i den vanskelige tiden som kommer, er det viktig at Jehovas folk er «sammenføyd i enhet».

12. Hva vil hjelpe oss til å overleve det kommende angrepet på Guds folk?

¹² Hvorfor vil det være så viktig at vi er «sammenføyd i enhet» i tiden som kommer? Esekiel, kapittel 38, forutsier at «Gog av Magogs land» skal angripe Guds folk. Når det skjer, kan vi ikke la noe som helst splitte oss. Vi vil absolutt ikke vende oss til verden for å få hjelp, men vil holde oss nær til brødrene og søstrene. Vi kommer selvfølgelig ikke til å overleve bare fordi vi tilhører en gruppe. Jehova og hans Sønn vil sørge for at de som påkaller Jehovas navn, får overleve. (Joel 2:32; Matt 28:20) Men er det rimelig å tro at de som ikke har stått sammen med Guds folk – de som har valgt å gå sine egne veier – vil bli reddet? – Mi 2:12.

13. Hva kan ungdommer lære av det vi har drøftet hittil?

¹³ Kan du som er ung, se hvor klokt det er å holde seg nær til brødrene og søstrene? Kjemp imot tendensen til å bare være sammen med andre på din egen alder eller til å isolere deg. Vi nærmer oss en tid da vi virkelig trenger hverandre. Og det gjelder oss alle, både unge og gamle! Ja, vi må allerede nå lære oss å samarbeide og å bygge opp det samholdet som vi vil være helt avhengige av i tiden framover.

14, 15. (a) Hvorfor lærer Jehova opp både unge og gamle i dag til å være forent? (b) Hvilken veiledning gir Jehova oss for å oppmuntre oss til å være forent?

¹⁴ Jehova hjelper oss til å «tjene ham skulder ved skulder». (Sef 3:8, 9) Han lærer oss opp til å passe inn i hans evige hensikt. Hva omfatter den? Han har til hensikt å «samle alt sammen igjen i Kristus». (Les Efeserne 1:9, 10.) Ja, han ønsker å forene alle i himmelen og på jorden som én familie som tilber ham, og han kommer til å lykkes med det. Hjelper dette deg som er ung, til å se hvor viktig det er å være forent med Jehovas organisasjon?

¹⁵ Jehova lærer oss å være forent nå for at vi skal kunne være forent i all evighet. Tålmodig oppfordrer han oss til å ha «omsorg for hverandre», til å ha «inderlig hengivenhet for hverandre», til å «trøste hverandre» og til å «oppbygge hverandre». (1. Kor 12:25; Rom 12:10; 1. Tess 4:18; 5:11) Jehova vet at vi er ufullkomne, noe som kan gjøre det til en utfordring å være forent. Derfor må vi ‘villig tilgi hverandre’. – Ef 4:32.

16, 17. (a) Hva er et av formålene med møtene våre? (b) Hva kan unge lære av Jesu eksempel?

¹⁶ Jehova gir oss også møtene for å hjelpe oss til å lære å stå sammen. Vi har lest oppmuntringen i Hebreerne 10:24, 25 mange ganger. Et av formålene med møtene er at vi skal «tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger» og «oppmuntre hverandre». Og det er verdt å merke seg at dette blir viktigere og viktigere etter hvert som vi «ser dagen nærme seg».

¹⁷ Jesus er et godt eksempel når det gjelder å sette pris på muligheten til å komme sammen med Jehovas folk allerede i ung alder. Da han som tolvåring ble med foreldrene sine til en stor åndelig sammenkomst, ble han borte for dem. Var det fordi han heller ville være sammen med andre unge? Nei, da Josef og Maria fant ham, var han sammen med lærerne i templet og snakket med dem om Skriftene. – Luk 2:45–47.

18. Hvordan kan bønnene våre bidra til enhet?

¹⁸ En annen måte vi kan styrke enheten blant oss på, er å be for hverandre. Når vi ber konkrete bønner for brødrene og søstrene våre, får vi større omsorg for dem. Det er ikke bare voksne kristne som kan og bør gjøre dette. Går du som er ung, inn for å styrke båndet til din åndelige familie på denne måten? For å overleve når enden kommer, må vi være nær knyttet til våre brødre og søstre, ikke til denne gamle verden.

19–21. (a) På hvilken spesiell måte viser vi at ‘vi er lemmer som tilhører hverandre’? Nevn noen eksempler. (b) Hva lærer du av den måten noen brødre og søstre har reagert på når det har skjedd naturkatastrofer?

¹⁹ Jehovas tjenere viser allerede nå at de lever i samsvar med det prinsippet vi finner i Romerne 12:5, der det står: ‘Vi er lemmer som tilhører hverandre.’ Vi ser beviser for dette når det skjer naturkatastrofer. I desember 2011 førte en tropisk storm til alvorlige oversvømmelser på den filippinske øya Mindanao. I løpet av én natt ble over 40 000 boliger satt under vann, deriblant mange av husene til brødrene og søstrene våre. Men «allerede før nødhjelpsutvalgene kom i gang, hadde brødre fra andre steder begynt å sende hjelp», sier en rapport fra avdelingskontoret.

²⁰ Da den østlige delen av Japan ble rammet av et kraftig jordskjelv og en tsunami, var det også mange brødre og søstre som led store tap. Noen mistet så å si alt de eide. Yoshiko, som mistet hjemmet sitt, bodde cirka fire mil fra Rikets sal. Hun sier: «Senere ble vi overrasket over å få vite at kretstilsynsmannen og en annen bror hadde kommet for å se etter oss dagen etter jordskjelvet.» Hun tilføyer med et stort smil: «Vi var virkelig glad for at vi fikk så rikelig av det vi trengte åndelig sett, gjennom menigheten. I tillegg fikk vi ytterjakker, sko, bager og pyjamaser.» En bror i nødhjelpsutvalget sier: «Brødre fra hele Japan stod samlet for å hjelpe hverandre. Det var til og med noen som kom helt fra USA for å hjelpe til. Da de ble spurt om hvorfor de hadde reist den lange veien, sa de: ‘Vi er forent med våre brødre i Japan, og de trenger hjelp.’» Er du ikke stolt over å tilhøre en organisasjon der medlemmene bryr seg så mye om hverandre? Tenk så glad Jehova må være for å se at hans folk er så forent.

²¹ Hvis vi har et godt samhold nå, vil det bli lettere for oss å stå sammen når vi møter vanskeligheter i framtiden, selv om vi skulle miste kontakten med brødrene i noen deler av verden. Ja, det at vi lærer oss å holde sammen nå, er noe vi vil ha nytte av når denne gamle verden blir ødelagt. Fumiko, som overlevde en tyfon i Japan, sier: «Enden er så nær. Vi må fortsette å hjelpe og støtte våre trosfeller mens vi venter på den tiden da det ikke vil skje katastrofer mer.»

22. Hvordan vil vår kristne enhet være til hjelp for oss i framtiden?

²² Enten du er ung eller gammel, kan du nå forberede deg på å overleve enden for denne onde, splittede verden ved å gjøre alt du kan for å være forent med dine brødre og søstre. Akkurat som før i tiden vil Gud redde sitt folk. (Jes 52:9, 10) Husk alltid at du kan være blant dem som får overleve, hvis du går inn for å være en del av Guds forente folk. I den neste artikkelen skal vi drøfte hvorfor det er viktig at vi verdsetter det vi har fått.