Hvor godt kjenner Gud deg?

«[Jehova], . . . du kjenner alle mine veier.» — SALME 139: 1, 3.

 1. Hvor vanlig er følelsen av at ’andre ikke forstår’ de bekymringer og problemer en har?

ER DET noen som virkelig forstår de bekymringene du har, det presset du blir utsatt for, og de problemene du møter? Verden over er det millioner av mennesker, både unge og gamle, som ikke har noen familie eller slektninger som bryr seg om hvordan det går med dem. Til og med ektefeller føler ofte at den andre part ikke skjønner ordentlig hvilke påkjenninger som tynger ham eller henne. Noen ganger utbryter de skuffet: «Men du skjønner jo ingenting!» Og det er atskillige ungdommer som har kommet til at det ikke er noen som forstår dem heller. Men noen av dem som har lengtet etter å bli bedre forstått, lever nå et svært tilfredsstillende liv. Hvordan er det mulig?

 2. Hva kan gjøre det mulig for Jehovas tilbedere å leve et svært tilfredsstillende liv?

² Det er mulig fordi de har tillit til at enten deres medmennesker fullt ut forstår hvordan de føler det, eller ikke, så forstår Gud hvordan de har det, og de har tillit til at ettersom de er hans tjenere, behøver de ikke å hanskes med problemene alene. (Salme 46: 2) Guds Ord og hjelp fra forstandige kristne eldste får dem dessuten til å se lenger enn til sine egne problemer. Bibelen hjelper dem til å forstå at deres trofaste tjeneste er verdifull i Guds øyne, og at de som setter sitt håp til ham og de foranstaltningene han har truffet gjennom Jesus Kristus, har en trygg framtid. — Ordspråkene 27: 11; 2. Korinter 4: 17, 18.

 3, 4. a) Hvordan kan det at vi vet at ’Jehova er Gud’, og at han har «skapt oss», hjelpe oss til å finne glede i tjenesten for ham? b) Hvorfor har vi full tillit til Jehovas kjærlige omsorg?

³ Du kjenner kanskje til det som står i Salme 100: 2: «Tjen [Jehova] med glede, kom fram for ham med fryd!» Hvor mange er det som tilber Jehova på den måten? I vers 3 blir vi minnet om noen gode grunner vi har til å gjøre det: «Kjenn at [Jehova] er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han vokter.» I den hebraiske teksten blir han omtalt som ’Elo·himʹ, noe som indikerer hans storhet, opphøydhet og fortreffelighet. Han er den eneste sanne Gud. (5. Mosebok 4: 39; 7: 9, NW; Johannes 17: 3) Hans tjenere lærer hans guddommelighet å kjenne, ikke bare som et faktum som de er blitt fortalt, men som noe de erfarer, og de erkjenner hans guddommelighet ved å vise lydighet, tillit og hengivenhet. — 1. Krønikebok 28: 9; Romerne 1: 20.

⁴ Fordi Jehova er den levende Gud og til og med kan se vårt hjerte, er det ingenting som er skjult for hans øyne. Han er fullt klar over hva som skjer i vårt liv. Han forstår hva som er årsaken til de problemene vi har, og også den mentale og følelsesmessige uro som problemene kan medføre. Som vår Skaper kjenner han oss bedre enn vi selv gjør. Han vet også hvordan han skal hjelpe oss til å mestre vår situasjon, og hvordan han skal gi varig lindring. I sin store kjærlighet vil han hjelpe oss — som en hyrde som bærer et lam i armene — når vi stoler på ham av hele vårt hjerte. (Ordspråkene 3: 5, 6; Jesaja 40: 10, 11) Et studium av Salme 139 kan styrke denne tilliten.

Han som ser alle våre veier

 5. Hva betyr det at Jehova «ransaker» oss, og hvorfor er det ønskelig at han gjør det?

⁵ Med dyp verdsettelse skrev salmisten David: «[Jehova], du ransaker meg og kjenner meg.» (Salme 139: 1) David var sikker på at Jehova ikke kjente ham bare overfladisk. Gud så ikke David slik som kanskje mennesker så ham; han la ikke bare merke til hans ytre, hans evne til å snakke for seg eller hans dyktige harpespill. (1. Samuelsbok 16: 7, 18) Jehova hadde ’ransaket’ David helt inn i hans innerste og hadde gjort det med kjærlig omtanke for hans åndelige ve og vel. Hvis du er en av Jehovas hengivne tjenere, kjenner han deg like godt som han kjente David. Vekker ikke det både takknemlighet og ærefrykt hos deg?

 6. Hvordan viser Salme 139: 2, 3 at Jehova alltid vet hva vi gjør, og til og med hva vi tenker?

⁶ Alt det David foretok seg, var synlig for Jehova, og det visste David. «Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.» (Salme 139: 2, 3) Det at Jehova er i himmelen, langt fra jorden, hindret ham ikke i å vite hva David gjorde, eller hva han tenkte. Han fulgte nøye med i det David foretok seg, både dag og natt, for å få kjennskap til hva slags gjerninger han gjorde.

 7. a) Ta utgangspunkt i hendelser i Davids liv og kommenter noe av det som Gud vet om vårt liv. b) Hvordan bør det at vi er klar over dette, virke på oss?

⁷ Da David i ung alder på grunn av sin kjærlighet til Jehova og sin tillit til hans makt til å utfri sa seg villig til å kjempe mot filisterkjempen Goliat, visste Jehova det. (1. Samuelsbok 17: 32—37, 45—47) Senere, da David pintes i sitt hjerte på grunn av menneskers fiendtlige innstilling og påkjenningen ble så stor at han tok til tårene om natten, ble han trøstet av vissheten om at Jehova hørte hans påkallelse. (Salme 6: 7, 10; 55: 3—6, 23) Og da takknemlighet i hjertet fikk David til å grunne på Jehova en søvnløs natt, var Jehova fullt klar over det. (Salme 63: 7; jevnfør Filipperne 4: 8, 9.) En kveld da David stod og betraktet en gift kvinne som badet, visste Jehova det også, og han så hva som skjedde da David, om enn for en kort tid, lot et syndig begjær skyve Ham ut av tankene. (2. Samuelsbok 11: 2—4) Da profeten Natan senere ble sendt for å konfrontere David med alvoret i den synd han hadde begått, hørte ikke Jehova bare de ordene som kom fra Davids munn, men merket seg også det angrende hjertet de kom fra. (2. Samuelsbok 12: 1—14; Salme 51: 3, 19) Bør ikke dette få oss til å tenke alvorlig over hvor vi går, hva vi gjør, og hva som er i vårt hjerte?

 8. a) På hvilken måte har våre «ord på tungen» betydning for vårt forhold til Gud? b) Hvordan kan vi overvinne svakheter vi har når det gjelder bruken av tungen? (Matteus 15: 18; Lukas 6: 45)

⁸ Når Gud vet om alt vi foretar oss, skulle det ikke overraske oss at han også er oppmerksom på hvordan vi bruker tungen, enda så liten den er. Kong David innså det, og han skrev: «Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, [Jehova], fullt og helt.» (Salme 139: 4) David visste godt at de som var velkommen til å gjeste Jehovas telt, var mennesker som ikke baktalte andre, og som nektet å bruke tungen til å spre sladder som ville vanære en frende. De som hadde Jehovas gunst, var slike som var ærlige både i tanke og tale. (Salme 15: 1—3; Ordspråkene 6: 16—19) Ingen av oss klarer å ha full kontroll over tungen, men David trakk ikke den konklusjon at det ganske enkelt ikke var noe han kunne gjøre for å forbedre sin situasjon. Han brukte mye tid på å komponere og synge lovsanger for Jehova. Han erkjente også åpent sitt behov for hjelp og bad Gud om det. (Salme 19: 13—15) Hvordan er det med oss? Trenger vi å vie vår bruk av tungen større oppmerksomhet og be Jehova om hjelp?

 9. a) Hva antyder beskrivelsen i Salme 139: 5 om hvor grundig Gud kjenner vår situasjon? b) Hva kan vi derfor stole på?

⁹ Jehova ser ikke oss eller vår situasjon bare fra én synsvinkel. Han ser hele bildet og alt i et stort perspektiv. «Bakfra og forfra omgir du meg,» sa David. Gud omringet David som om David var en beleiret by, men han gjorde det ikke som en fiende; han var snarere en årvåken vokter. «Du har lagt din hånd på meg,» tilføyde David og antydet dermed at Gud leder og beskytter dem som elsker ham, til varig gagn for dem. «Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det,» innrømmet David. (Salme 139: 5, 6) Guds viten om dem som tjener ham, er så grundig at vi ikke fullt ut kan fatte det; den er fullstendig. Men vi vet nok til å kunne stole på at Jehova virkelig forstår oss, og at den hjelpen han gir, er den aller beste. — Jesaja 48: 17, 18.

Hvor vi enn er, kan Gud hjelpe oss

10. Hvilken oppmuntrende sannhet inneholder den levende beskrivelsen i Salme 139: 7—12?

¹⁰ Salmisten betrakter så Jehovas kjærlige omsorg fra en annen synsvinkel og sier videre: «Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?» Han hadde ikke noe ønske om å prøve å komme bort fra Jehova, men han visste at uansett hvor han måtte befinne seg, ville Jehova vite hvor han var, og kunne hjelpe ham med den hellige ånd. «Farer jeg opp til himmelen, er du der,» fortsatte han, «rer jeg leie i dødsriket, er du der. Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender, så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast. Og sier jeg: ’La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt’, så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset.» (Salme 139: 7—12) Det er ingen steder vi kan gå, og ingen omstendigheter vi måtte komme ut for, som er utenfor Jehovas synsvidde eller utenfor hans ånds rekkevidde. Han vil alltid kunne hjelpe oss.

11, 12. a) Hvordan demonstrerte Jehova sin evne til å se og til å hjelpe i Jonas tilfelle? b) Hvordan kan det være til gagn for oss å kjenne til det Jona erfarte?

¹¹ Profeten Jona tapte en gang dette av syne. Jehova hadde gitt ham i oppdrag å forkynne for innbyggerne i Ninive. Av en eller annen grunn mente Jona at han ikke kunne klare det oppdraget. Kanskje tanken på å tjene i Ninive skremte ham fordi assyrerne hadde ord på seg for å være aggressive. Han prøvde derfor å gjemme seg. I havnebyen Jaffa gikk han om bord i et skip som skulle til Tarsis (som i alminnelighet settes i forbindelse med Spania, over 350 mil vest for Ninive). Men Jehova så at han gikk om bord, og at han la seg til å sove nede i båten. Han visste også hvor Jona var da han senere ble kastet over bord, og han hørte Jona da han i den store fiskens buk sa at han skulle holde det han hadde lovt. Da Jona kom opp på tørt land igjen, fikk han en ny mulighet til å fullføre sitt oppdrag. — Jona 1: 3; 2: 1 til 3: 4.

¹² Hvor mye bedre hadde det ikke vært om Jona fra begynnelsen av hadde stolt på at Jehovas ånd ville hjelpe ham med å fullføre oppdraget! Men senere viste Jona ydmykhet ved å skrive om det han hadde opplevd og erfart, og denne beretningen har hjulpet mange siden den gang til å legge for dagen den tillit til Jehova som det tydeligvis var så vanskelig for Jona å få. — Romerne 15: 4.

13. a) Hvilke oppdrag hadde Elia trofast fullført før han flyktet fra dronning Jesabel? b) Hvordan hjalp Jehova Elia da Elia flyktet ut av Israel for å gjemme seg?

¹³ Elia opplevde noe annet. Han hadde trofast kunngjort Jehovas erklæring om at Israel skulle bli rammet av tørke som straff for sine synder. (1. Kongebok 16: 30—33; 17: 1) Han hadde modig forsvart den sanne tilbedelse i striden mellom Jehova og Ba’al på Karmel-fjellet. Og han hadde fulgt opp ved å henrette 450 Ba’al-profeter ved Kisjon-bekken. Men da den rasende dronning Jesabel erklærte at hun skulle få Elia drept, flyktet han fra landet. (1. Kongebok 18: 18—40; 19: 1—4) Var Jehova der for å hjelpe ham i denne vanskelige tiden? Ja, det var han. Hvis Elia hadde gått opp på et høyt fjell, som «opp til himmelen»; hvis han hadde gjemt seg i en hule i jordens indre, som «i dødsriket»; hvis han hadde flyktet til en eller annen fjern øy like raskt som ’morgenrøden’ sprer lyset over jorden — ville Jehovas hånd ha vært der for å styrke og lede ham. (Jevnfør Romerne 8: 38, 39.) Og Jehova styrket da også Elia, ikke bare med mat til reisen, men også med enestående tilkjennegivelser av sin virksomme kraft. Da Elia var blitt styrket på denne måten, tok han fatt på sitt neste profetiske oppdrag. — 1. Kongebok 19: 5—18.

14. a) Hvorfor ville det være galt å trekke den slutning at Gud er allestedsnærværende? b) Under hva slags omstendigheter har Jehova holdt sine tjenere oppe i nyere tid? c) Hvordan kan det sies at Gud til og med kan nå mennesker i dødsriket?

¹⁴ De profetiske ordene i Salme 139: 7—12 betyr ikke at Gud er allestedsnærværende, at han er personlig til stede overalt til enhver tid. Bibelen viser tydelig noe annet. (5. Mosebok 26: 15; Hebreerne 9: 24) Han kan likevel alltid nå sine tjenere. Det gjelder for eksempel dem som har flyttet langt fra sitt hjemsted på grunn av teokratiske oppdrag. Det gjaldt også lojale Jehovas vitner i nazistenes konsentrasjonsleirer under den annen verdenskrig, og det gjaldt de misjonærene som satt i enecelle i Kina i slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene. Det gjaldt våre kjære brødre og søstre i et sentralafrikansk land som stadig måtte flykte fra landsbyene sine, ja, til og med fra landet. Om så skulle være, kan Jehova også nå mennesker i dødsriket, vår felles grav, og gi trofaste mennesker liv igjen gjennom en oppstandelse. — Job 14: 13—15; Lukas 20: 37, 38.

Han som virkelig forstår oss

15. a) Fra hvilket tidlig tidspunkt var Jehova i stand til å iaktta vår utvikling? b) Hvor omfattende er Guds viten om oss, slik det framgår av salmistens omtale av nyrene?

¹⁵ Under inspirasjon påpeker salmisten at Gud kjente oss til og med før vi ble født: «For du har skapt mitt indre [mine nyrer, EN], du har vevd meg [holdt meg avskjermet, NW] i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.» (Salme 139: 13, 14) Da gener fra vår far og vår mor ble forent under befruktningen, ble det mønster som har stor innvirkning på vårt fysiske og mentale potensial, dannet. Gud forstår dette potensialet. I denne salmen blir nyrene spesielt nevnt. I Bibelen står nyrene ofte for personlighetens innerste dybder.a (Salme 7: 10; Jeremia 17: 10) Jehova har kjent disse detaljene om oss siden før vi ble født. Han er også den som med kjærlig omtanke konstruerte menneskekroppen slik at den befruktede eggcellen er «avskjermet» i mors liv og fosterutviklingen foregår i beskyttede omgivelser.

16. a) På hvilken måte framhever Salme 139: 15, 16 Guds skarpe syn? b) Hvordan er dette til oppmuntring for oss?

¹⁶ Salmisten framhever så Guds skarpe syn: «Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp [tydeligvis en poetisk omtale av morens livmor, men med en hentydning til det at Adam ble skapt av støvet]. Dine øyne så meg da jeg bare var et embryo, og i din bok ble alle dets deler nedskrevet, hva angår de dager da de [kroppsdelene] ble dannet, og det ennå ikke fantes én [kroppsdel som kunne skjelnes] av dem.» (Salme 139: 15, 16, vers 16 fra NW) Det er ikke tvil om at Jehova forstår oss, enten mennesker gjør det eller ikke. Hvordan bør dette virke på oss?

17. Hva blir vi tilskyndt til å gjøre når vi betrakter Guds gjerninger som underfulle?

¹⁷ Han som skrev Salme 139, erkjente at de Guds gjerninger som han skrev om, var underfulle. Gjør du også det? Noe som er underfullt, får en person til å tenke dypt eller vise stor oppmerksomhet. Du reagerer sikkert på den måten når det gjelder Jehovas fysiske skaperverk. (Jevnfør Salme 8: 4, 5, 10.) Gjør du deg også slike tanker om det han har gjort ved å opprette det messianske rike, om det han gjør for at det gode budskap skal bli forkynt over hele jorden, og om den måten hans Ord forandrer folks personlighet på? — Jevnfør 1. Peter 1: 10—12.

18. Hva fører det til når Guds gjerninger fyller oss med ærefrykt?

¹⁸ Når du grunner over Guds gjerninger, blir du da også fylt med ærefrykt? Fører det til at du får en sunn frykt, en frykt som virker motiverende og har stor innvirkning på din personlighet og den måten du bruker livet ditt på? (Jevnfør Salme 66: 5.) I så fall vil ditt hjerte få deg til å prise og lovsynge Jehova og til å skape anledninger til å fortelle andre om hans hensikt og de strålende muligheter han holder fram for dem som elsker ham. — Salme 145: 1—3.

[Fotnote]

Hva vil du svare?

◻ Hvorfor er det lettere for oss å tjene Jehova med glede når vi vet at ’Jehova er Gud’?

◻ Hvilken innvirkning bør det ha på vårt liv at Gud alltid vet hva vi gjør?

◻ Hvorfor er det oppmuntrende å vite at vi alltid er innenfor Guds synsvidde?

◻ Hvorfor kan Gud forstå oss på måter som ingen mennesker kan?

◻ Hvorfor fører et slikt studium som dette til at vi får lyst til å prise Jehova?