NYRER

Mennesket har to nyrer, som ligger i bukhulen på hver sin side av ryggsøylen. Nyrene renser blodet. Om det hebraiske ordet for nyrer (kelajọth) sies det i et oppslagsverk: «Når ordet brukes billedlig, siktes det til personlighetens innerste dybder». (J.N. Oswalt i Theological Wordbook of the Old Testament, redigert av R. Laird Harris, 1980, bd. 1, s. 440; jf. Sl 7: 9, NW, fotn.) Det greske ordet for nyrer (nefroi) brukes på samme måte. – Åp 2: 23, NW, fotn.

Som alle kroppens øvrige organer er nyrene dannet av Skaperen, Jehova Gud. (Sl 139: 13) Hos offerdyr ble fettet omkring nyrene betraktet som særlig utsøkt og ble nevnt spesielt som noe en skulle la ryke på alteret sammen med nyrene når det ble ofret fellesskapsofre (3Mo 3: 10, 11; 9: 19, 20), syndofre (3Mo 4: 8, 9; 8: 14, 16; 9: 10) og skyldofre (3Mo 7: 1, 4). Da presteskapet ble innsatt, ble nyrene fra innsettelsesværen først frambåret som et svingeoffer og deretter brent på alteret. (2Mo 29: 22, 24, 25; 3Mo 8: 25, 27, 28) Da Moses sa at Jehova hadde latt sitt folk, Israel, spise «nyrefett av hvete», siktet han altså til noe av utsøkt kvalitet. – 5Mo 32: 14.

Fordi nyrene ligger dypt inne i kroppen, er de blant de mest utilgjengelige organer. Det er derfor treffende at Bibelen bruker nyrene som et uttrykk for menneskets innerste tanker og dypeste følelser. Et sår i nyrene er et meget dypt sår, enten det er i bokstavelig eller i billedlig forstand. (Job 16: 13; Sl 73: 21; Kla 3: 13) Noen ganger nevnes nyrene i nær sammenheng med hjertet, som brukes som et bilde på hele det indre menneske. – Jer 11: 20; 17: 10; 20: 12; se HJERTE.

Skaperen, Jehova, kjenner et menneskes natur og personlighet til bunns. Derfor sies det at han «prøver hjerte og nyrer». Også hans Sønn «ransaker nyrer og hjerter». (Sl 7: 9; Åp 2: 23) Liksom en kan lutre og rense sølv, kan Jehova ’rense’ en persons nyrer og hjerte, slik at vedkommende blir mer innstilt på å følge hans veier og kan komme i et rett forhold til ham. – Sl 26: 2; 66: 10.

I Salme 16: 7 skrev David: «Jeg skal velsigne Jehova, som har gitt meg råd. Sannelig, om nettene har mine nyrer tilrettevist meg.» Som en tilbeder av den sanne Gud følte David at Guds råd eller veiledning nådde inn til det innerste av hans vesen. David hadde tatt veiledningen til seg i en slik grad at det var som om den var blitt ett med nyrene, og han kunne derfor si at nyrene tilretteviste ham.

Selv om de onde kanskje tar Guds ord i sin munn, når det ikke inn til det innerste av deres vesen. Jeremia 12: 2 sier derfor om de onde: «De fortsetter å gå framover; de har også båret frukt. Du er nær i deres munn, men langt borte fra deres nyrer.» Dette er en parallell til Jesaja 29: 13, som Jesus siterte ifølge Matteus 15: 7, 8. Her sies det samme om de ondes hjerte, og dette viser at «hjerte» og «nyrer» noen ganger brukes i samme betydning.