GROP, GRAV, FALLGRAV, GRAVENS DYP

Et dypt hull i bakken, enten et naturlig eller et som noen har gravd. To viktige hebraiske ord for dette er bor (som også kan bety «cisterne») og sjạchath. De gropene med asfalt som kongene i Sodoma og Gomorra falt ned i, var tydeligvis naturlige groper i dette området, mens den cisternen som Josefs brødre kastet Josef i, tydeligvis var menneskelaget. – 1Mo 14: 10; 37: 20–29.

I Job 17: 13–16 omtaler Job gravens dyp (hebr. sjạchath) og Sjeol (menneskehetens felles grav) parallelt som steder med mørke og støv. Tilsvarende sier David i en bønn til Gud i Salme 30: 3: «Jehova, fra Sjeol har du ført min sjel opp; du har bevart meg i live, så jeg ikke skulle fare ned i gravens dyp.» I Salme 88: 3–5 nevnes både Sjeol, gravens dyp og gravstedet, i den rekkefølgen. – Se også Job 33: 18–30; Sl 30: 3, 9; 49: 7–10, 15; 88: 6; 143: 7; Ord 1: 12; Jes 14: 9–15; 38: 17, 18; 51: 14; se GRAV; SJEOL.

Jona brukte også ordet for «gravens dyp» i overført betydning da han omtalte fiskens indre både som «Sjeols buk» og som «gravens dyp». (Jon 2: 2, 6) At man assosierte en dyp grop eller grav med døden, er naturlig, i betraktning av at det var nokså vanlig å grave en grop til gravsted.

Man gravde fallgraver til å fange dyr eller angripende fiender i, og på bakgrunn av dette brukes ord som «grav», «fallgrav» og «grop» i overført betydning om farlige situasjoner eller intriger som truer Guds tjenere. (Sl 7: 15; 40: 2; 57: 6; Ord 26: 27; 28: 10; Jer 18: 20, 22) Noen ganger var fallgravene utstyrt med et nett som offeret skulle vikle seg inn i. (Sl 35: 7, 8) Moseloven sa at hvis et husdyr falt ned i en fallgrav som noen hadde gravd, og døde, skulle eieren av graven yte erstatning til dyrets eier. – 2Mo 21: 33, 34.

En prostituert og «fremmede kvinners munn» omtales som «en dyp grav», fordi en prostituert, ofte ved hjelp av overtalelse, prøver å lokke menn til å ha omgang med seg. – Ord 22: 14; 23: 27.

Slike cisterner som hebreerne og andre orientalere brukte for å lagre vann, var i bunn og grunn groper som var gravd ut av mennesker. De var ofte flaskeformet; de var vanligvis smale, ca. 30 cm, ved åpningen og en meter nedover, mens de nedenfor utvidet seg til et løkformet hulrom. – Se CISTERNE.

Det greske ordet bọthynos er gjengitt med «grop» de stedene hvor det forekommer, men kan også bety «grøft». – Mt 12: 11; 15: 14, NW, fotn.; Lu 6: 39.

Se også LØVEGRAVEN.