Fortsett å vandre med Gud
«Fortsett å vandre ved ånd, så skal dere slett ikke fullbyrde noe kjødelig begjær.» — GALATERNE 5: 16.
1. a) Under hvilke forhold og hvor lenge vandret Enok med Gud? b) Hvor lenge vandret Noah med Gud, og hvilket tungt ansvar hadde han?
BIBELEN forteller at Enok «fortsatte å vandre med den sanne Gud». Trass i at folk rundt ham talte sjokkerende ting og gjorde ugudelige gjerninger, vandret han trofast med Gud helt til han døde i en alder av 365 år. (1. Mosebok 5: 23, 24; Judas 14, 15) Også Noah «vandret med den sanne Gud». Det gjorde han mens han oppdrog barna sine, mens han levde i en verden som var under innflytelse av opprørske engler og deres voldelige sønner, og mens han tok seg av alle detaljene i forbindelse med byggingen av en kjempemessig ark som var større enn alle andre sjøgående fartøyer i gammel tid. Han fortsatte å vandre med Gud etter vannflommen, selv da det oppstod et nytt opprør mot Jehova i Babel. Ja, Noah fortsatte å vandre med Gud like til han døde, 950 år gammel. — 1. Mosebok 6: 9; 9: 29.
2. Hva vil det si å ’vandre med Gud’?
2 Når Bibelen sier at slike troens menn «vandret» med Gud, bruker den et billedlig uttrykk. Dette uttrykket forteller oss at Enok og Noah levde på en måte som vitnet om sterk tro på Gud. De fulgte Jehovas påbud og innrettet livet sitt etter det de visste om ham ut fra hans handlinger overfor menneskene. (Jevnfør 2. Krønikebok 7: 17.) De nøyde seg ikke med å si seg enig i det Gud sa og gjorde. Nei, de handlet i overensstemmelse med det han krevde av dem — ikke bare noe av det, men alt sammen, i den grad det var mulig for dem som ufullkomne mennesker. Noah, for eksempel, gjorde nøyaktig det Gud befalte ham. (1. Mosebok 6: 22) Han foregrep ikke de påbudene han fikk, og han somlet heller ikke med å følge dem. Som en som hadde et fortrolig vennskap med Jehova, følte seg fri til å be til ham og verdsatte hans ledelse, vandret han med Gud. Gjør du det samme?
En stø kurs i livet
3. Hva er svært viktig for alle dem som er innviede og døpte tjenere for Gud?
3 Det er hjertevarmende å se mennesker begynne å vandre med Gud. Etter hvert som de tar positive skritt i harmoni med Jehovas vilje, viser de at de har tro, noe som er en forutsetning for å behage Gud. (Hebreerne 11: 6) De siste fem årene har det gjennomsnittlig vært over 330 000 personer som har innviet seg til Jehova og er blitt døpt i vann. Hvor glade er vi ikke for det! Men både for disse og alle oss andre er det viktig å fortsette å vandre med Gud. — Matteus 24: 13; Åpenbaringen 2: 10.
4. Hvorfor fikk de fleste av de israelittene som drog ut av Egypt, ikke komme inn i det lovte land, selv om de la en viss tro for dagen?
4 På Moses’ tid måtte en israelittisk familie ha tro for å feire påske i Egypt og stenke blod på dørstolpene og dørbjelken i huset sitt. (2. Mosebok 12: 1—28) Men mange vaklet i troen da de så at faraos hær kom like bak dem ved Rødehavet. (2. Mosebok 14: 9—12) Salme 106: 12 viser at de igjen ’trodde på Jehovas ord’ etter at de trygt hadde krysset den tørre havbunnen og hadde sett de brusende vannmassene tilintetgjøre den egyptiske hæren. Men kort tid senere, da de befant seg i ødemarken, begynte de å klage over drikkevannet, maten og ham som ledet dem. Den negative rapporten fra ti av de tolv speiderne som hadde kommet tilbake fra det lovte land, gjorde dem fryktsomme. Under disse omstendighetene hadde de, som Salme 106: 24 sier, ’ingen tro på Guds ord’. De ville dra tilbake til Egypt. (4. Mosebok 14: 1—4) Den troen de hadde, kom bare til uttrykk når de så helt usedvanlige tilkjennegivelser av Guds makt. De fortsatte ikke å vandre med Gud. Som følge av det fikk ikke disse israelittene komme inn i det lovte land. — Salme 95: 10, 11.
5. Hvilken forbindelse har 2. Korinter 13: 5 og Ordspråkene 3: 5, 6 med det å vandre med Gud?
5 Bibelen formaner oss: «Fortsett å prøve dere selv, om dere er i troen, fortsett å bringe på det rene hva dere selv er.» (2. Korinter 13: 5) Å være «i troen» vil si å holde seg til de samlede kristne trossetninger. Dette har avgjørende betydning for at vi skal klare å vandre med Gud gjennom hele livet. For å vandre med Gud må vi også legge egenskapen tro for dagen og stole helt og fullt på Jehova. (Ordspråkene 3: 5, 6) De som unnlater å gjøre dette, kan bli fanget i en rekke snarer og fallgruver. Hva er noen av dem?
Vokt deg for selvsikkerhetens snare
6. Hva vet alle kristne om utukt og ekteskapsbrudd, og hvilket syn har de på disse syndene?
6 Alle som har studert Bibelen, har innviet sitt liv til Jehova og er blitt døpt, vet at Guds Ord fordømmer utukt og ekteskapsbrudd. (1. Tessaloniker 4: 1—3; Hebreerne 13: 4) De er enige i at dette er rett, og de har til hensikt å leve i samsvar med det. Likevel fortsetter seksuell umoral å være en av Satans mest virkningsfulle snarer. Hvorfor det?
7. Hvorfor gjorde israelittiske menn seg skyldig i noe de visste var galt, på Moabs sletter?
7 De som gjør seg skyldig i slik umoralsk oppførsel, har kanskje i utgangspunktet ikke tenkt å gjøre det. Det samme kan ha vært tilfellet med israelittene på Moabs sletter. Israelittiske menn som var lei av livet i ødemarken, syntes kanskje til å begynne med at de moabittiske og midjanittiske kvinnene som forledet dem, virket vennlige og gjestfrie. Men hva skjedde da israelittene tok imot innbydelser til å ha samfunn med mennesker som tjente Ba’al og ikke Jehova, mennesker som lot sine unge kvinner (også fra framstående familier) ha seksuell omgang med menn de ikke var gift med? Da en del menn fra Israels leir begynte å se på slikt samvær som noe ønskverdig, ble de forledet til å gjøre ting de visste var galt, og det kostet dem livet. — 4. Mosebok 22: 1; 25: 1—15; 31: 16; Åpenbaringen 2: 14.
8. Hva kan få en kristen til å gjøre seg skyldig i seksuell umoral i vår tid?
8 Hva kan få en person til å gå i en lignende snare i vår tid? Han kan nok vite hvor alvorlig det er å gjøre seg skyldig i seksuell umoral, men hvis han ikke også er klar over hvor farlig det er å være for selvsikker, kan det være at han tillater seg å komme opp i en situasjon der fristelsen til å følge en urett handlemåte seirer over hans fornuft. — Ordspråkene 7: 6—9, 21, 22; 14: 16.
9. Hvilke bibelske advarsler kan beskytte oss mot umoral?
9 Guds Ord advarer oss i klare ordelag mot å bli villedet til å tro at vi er så sterke at dårlig omgang ikke kan ha noen skadelig virkning på oss. Dette innbefatter å se på TV-programmer som skildrer umoralske menneskers liv, og å kikke i blad som vekker umoralske lyster. (1. Korinter 10: 11, 12; 15: 33) Selv samvær med trosfeller under gale omstendigheter kan føre til alvorlige problemer. Tiltrekningen mellom kjønnene er sterk. Med kjærlig omtanke har Jehovas organisasjon derfor advart oss mot å være alene og ute av syne for andre sammen med en av det annet kjønn som vi ikke er gift med, eller som ikke tilhører vår familie. For å kunne fortsette å vandre med Gud må vi vokte oss for selvsikkerhetens snare og gi akt på de advarsler og råd han gir oss. — Salme 85: 8.
Gi ikke etter for menneskefrykt
10. Hvordan kan det å «skjelve for mennesker» være en snare?
10 En annen fare blir omtalt i Ordspråkene 29: 25, der det står: «Å skjelve for mennesker, det legger en snare.» En jegers snare innbefatter ofte en renneløkke som strammer til rundt halsen eller vikler seg rundt bena på et dyr. (Job 18: 8—11) Å skjelve for mennesker kan på lignende måte kvele en persons evne til å snakke fritt og oppføre seg på en måte som behager Gud. Det er normalt å ønske å gjøre andre til lags, og det er ikke kristent å vise hjerteløs ringeakt for det andre mener. Men det er nødvendig å ha likevekt. Når en person bekymrer seg så mye over andres mulige reaksjoner at han gjør det Gud forbyr, eller avstår fra å gjøre det Guds Ord befaler, har han gått i en snare.
11. a) Hva kan beskytte oss mot å gi etter for menneskefrykt? b) Hvordan har Jehova hjulpet sine tjenere når de har kjempet med menneskefrykt?
11 For å være beskyttet mot en slik snare kan vi ikke stole på våre medfødte evner; vi må i stedet ’sette vår lit til Jehova’. (Ordspråkene 29: 25b) Tillit til Gud har hjulpet selv slike som er forsagte av natur, til å være modige og standhaftige. Så lenge vi er utsatt for presset fra denne sataniske tingenes ordning, er vi nødt til å være på vakt mot menneskefryktens snare. Selv om profeten Elia hadde vist at han kunne utføre modig tjeneste, ble han redd og flyktet da Jesabel truet med å få ham drept. (1. Kongebok 19: 2—18) Under press benektet apostelen Peter skremt at han kjente Jesus Kristus, og flere år senere var frykt årsak til at han opptrådte på en måte som var i strid med troen. (Markus 14: 66—71; Galaterne 2: 11, 12) Både Elia og Peter tok imidlertid imot åndelig hjelp og fortsatte, i tillit til Jehova, å tjene ham på en antagelig måte.
12. Hvilke eksempler fra vår tid viser at enkeltpersoner er blitt hjulpet til å unngå at menneskefrykt holder dem tilbake fra å behage Gud?
12 Mange av Jehovas tjenere i vår tid har også lært hvordan de skal overvinne fryktens snare. En tenåring i Guyana som er et av Jehovas vitner, innrømmet: «Kampen for å motstå gruppepress på skolen er hard.» Men hun tilføyde: «Det hjelper at jeg har en sterk tro på Jehova.» Da læreren hennes latterliggjorde troen hennes foran hele klassen, bad hun inni seg til Jehova. Senere avla hun et taktfullt vitnesbyrd for læreren privat. Da en ung mann som var i ferd med å lære om Jehovas krav, besøkte hjembyen sin i Benin, bestemte han seg for at han ville kvitte seg med et avgudsbilde som faren hans hadde laget til ham. Den unge mannen visste at bildet var livløst, og han var ikke redd for det, men han var også klar over at rasende landsbyboere kanskje ville prøve å drepe ham. Han bad til Jehova, og så tok han avgudsbildet med seg ut i skogen om natten og skaffet det av veien. (Jevnfør Dommerne 6: 27—31.) Da en kvinne i Den dominikanske republikk begynte å tjene Jehova, krevde mannen hennes at hun måtte velge mellom ham og Jehova. Han truet henne med skilsmisse. Ville frykt få henne til å oppgi sin tro? Hun svarte: «Hvis det var fordi jeg hadde vært utro, ville jeg ha skammet meg, men jeg skammet meg ikke over å tjene Jehova Gud.» Hun fortsatte å vandre med Gud, og med tiden begynte mannen hennes å gjøre Jehovas vilje sammen med henne. Hvis vi har fullstendig tillit til vår himmelske Far, kan også vi unngå at menneskefrykt holder oss tilbake fra å gjøre det vi vet behager Jehova.
Unngå å bagatellisere veiledning
13. Hvilken snare blir vi advart mot i 1. Timoteus 6: 9?
13 Noen av de snarene jegere bruker, er utformet med tanke på at de skal fange et dyr som tilfeldigvis kommer forbi, mens andre snarer lokker til seg dyr ved hjelp av en besnærende åte. For mange mennesker er rikdom en slik snare. (Matteus 13: 22) Bibelen sier i 1. Timoteus 6: 8, 9 at vi skal være tilfreds med mat, klær og husly. Så advarer den: «De som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange uforstandige og skadelige begjær, som styrter mennesker i tilintetgjørelse og ødeleggelse.»
14. a) Hva kan få en person til å la være å legge seg på hjertet formaningen om at vi skal være tilfreds med mat og klær og husly? b) Hvordan kan en gal definisjon av rikdom få enkelte til å bagatellisere den advarselen som er nedskrevet i 1. Timoteus 6: 9? c) På hvilken måte kan «øynenes begjær» gjøre noen blinde for den snaren som venter dem?
14 Trass i en slik advarsel er det mange som blir fanget i denne snaren, fordi de ikke anvender veiledningen på seg selv. Hva er grunnen til det? Er det stolthet som gjør at de holder fast ved en livsstil som dreier seg om mer enn «mat og klær og husly», som er det Bibelen sier vi skal være tilfreds med? Bagatelliserer de kanskje Bibelens advarsel fordi de bruker svært velstående menneskers eiendeler som målestokk når de definerer rikdom? Ifølge Bibelen er det ganske enkelt det å være bestemt på å bli rik som er en motsetning til det å være tilfreds med mat og klær og husly. (Jevnfør Hebreerne 13: 5.) Kan det være at «øynenes begjær» — begjæret etter å eie ting de ser, selv om det går på bekostning av åndelige interesser — får dem til å sette den sanne tilbedelse på andreplassen? (1. Johannes 2: 15—17; Haggai 1: 2—8) Hvor mye lykkeligere er ikke de som virkelig legger seg Bibelens veiledning på hjertet og vandrer med Gud ved å gjøre tjenesten for Jehova til det viktigste i livet!
Å mestre livets bekymringer
15. Hvilke situasjoner vekker forståelig nok bekymring hos mange blant Jehovas folk, og hvilken snare må vi være på vakt mot når vi er utsatt for slike påkjenninger?
15 Noe som er vanligere enn å være bestemt på å bli rik, er å bekymre seg over hvordan man skal klare å få tak i det nødvendige til livets opphold. Mange av Jehovas tjenere har et minimum av eiendeler. De arbeider hardt i mange timer for bare å kunne skaffe seg det mest grunnleggende av klær, et sted der familien kan sove om natten, og i det minste noe mat hver dag. Andre kjemper med problemer som skyldes sykdom eller det at de selv eller noen i familien har kommet høyt opp i årene. Hvor lett kan det ikke skje at slike forhold kveler åndelige interesser! — Matteus 13: 22.
16. Hvordan hjelper Jehova oss til å mestre livets påkjenninger?
16 Jehova har i sin kjærlighet gjort oss kjent med den befrielse vi kommer til å oppnå under det messianske rikes styre. (Salme 72: 1—4, 16; Jesaja 25: 7, 8) Han hjelper oss også til å mestre livets påkjenninger nå ved å gi oss veiledning om hva vi skal prioritere. (Matteus 4: 4; 6: 25—34) Ved hjelp av beretninger om hvordan han har hjulpet sine tjenere i tidligere tider, beroliger han oss. (Jeremia 37: 21; Jakob 5: 11) Han styrker oss ved å la oss få vite at han alltid har den samme kjærlighet til sine lojale tjenere, uansett hva slags motgang de måtte møte. (Romerne 8: 35—39) Til dem som setter sin lit ham, sier han: «Jeg vil slett ikke forlate deg og slett ikke svikte deg.» — Hebreerne 13: 5.
17. Nevn eksempler på at enkeltpersoner har klart å vandre med Gud under svært vanskelige forhold.
17 Styrket av denne kunnskapen fortsetter de sanne kristne å vandre med Gud i stedet for å vike av og gjøre felles sak med verden. En verdslig oppfatning som er vanlig blant de fattige i mange land, er at det å ta fra noen som har mer, slik at man kan forsørge sin familie, ikke er å stjele. Men de som vandrer i samsvar med tro, forkaster et slikt syn. De setter Guds godkjennelse høyere enn alt annet og stoler på at han vil lønne deres ærlige levemåte. (Ordspråkene 30: 8, 9; 1. Korinter 10: 13; Hebreerne 13: 18) En enke i India fant ut at arbeidsvilje kombinert med oppfinnsomhet hjalp henne til å klare seg. I stedet for å være bitter over sin lodd i livet gledet hun seg over å vite at Jehova ville velsigne de anstrengelsene hun gjorde seg for å forsørge seg selv og sin sønn, så lenge hun satte Guds rike og hans rettferdighet på førsteplassen. (Matteus 6: 33, 34) Tusenvis av mennesker over hele jorden viser at de betrakter Jehova som sin tilflukt og sin borg, uansett hva slags motgang de måtte møte. (Salme 91: 2) Er det slik med deg?
18. Hva er nøkkelen til å unngå snarene i Satans verden?
18 Så lenge vi lever i den nåværende tingenes ordning, vil det alltid finnes snarer som vi må unngå. (1. Johannes 5: 19) Bibelen identifiserer disse og viser oss hva vi må gjøre for ikke å bli fanget i dem. De som virkelig elsker Jehova og har en sunn frykt for å mishage ham, kan klare å unngå slike snarer. Hvis de ’fortsetter å vandre ved ånd’, vil de ikke gi etter for presset fra verden. (Galaterne 5: 16—25) Alle som virkelig bygger sitt liv rundt det forhold de står i til Jehova, kan glede seg over det storslåtte håp å få vandre med Gud og ha et fortrolig vennskap med ham for bestandig. — Salme 25: 14.
Hva svarer du?
◻ Hvordan kan selvsikkerhet være en snare?
◻ Hva kan beskytte oss mot å gi etter for menneskefrykt?
◻ Hva kan få oss til å bagatellisere advarselen mot faren ved å trakte etter rikdom?
◻ Hva kan sette oss i stand til å unngå å bli fanget i den snaren som livets bekymringer utgjør?
[Bilde på sidene 16 og 17]
Mange fortsetter å vandre med Gud gjennom hele livet