Hvorfor må gode mennesker lide?

ÅRET var 1914 — verden var i krig. Plutselig brøt det ut tyfus i en krigsfangeleir i Serbia. Men det var bare begynnelsen. Den fryktede sykdommen spredte seg til sivilbefolkningen og førte til at 150 000 mennesker døde i løpet av bare et halvt år. Midt oppi krigen og den etterfølgende revolusjonen i Russland døde tre millioner av tyfus. Vi forstår at mange gode mennesker må ha vært blant ofrene, og at deres etterlatte familier ble hardt rammet.

Dette er bare ett eksempel på en menneskelig tragedie. Du har kanskje selv opplevd den smerte en føler når ens kjære blir offer for sykdommer, ulykker og katastrofer av forskjellig slag. Det volder deg sikkert sorg når rettskafne personer rammes av en smertefull, uhelbredelig sykdom. Du blir sannsynligvis svært lei deg når et godt menneske — kanskje en hardt arbeidende familieforsørger — omkommer i en ulykke. Det gjør deg kanskje vondt å se hvordan de etterlatte sørger.

Mange mener at de som gjør godt, burde belønnes ved å bli fritatt for lidelser. Noen betrakter til og med lidelser som et bevis for at offeret gjør noe galt. Slik argumenterte tre menn som levde for cirka 3600 år siden. De levde samtidig med et godt menneske som het Job. La oss vende tilbake til deres dager når vi nå skal finne svar på spørsmålet: ’Hvorfor må gode mennesker lide?’

Jobs lidelser

Da Jobs tre «venner» besøkte ham, led han forferdelig på grunn av smerter og sykdom. Han hadde mistet de ti barna sine og alt han eide. Folk som hadde hatt stor aktelse for Job, foraktet ham. Selv hans kone vendte seg fra ham og oppfordret ham til å spotte Gud og dø. — Job 1: 1 til 2: 13; 19: 13—19.

De som besøkte Job, betraktet lidelsene hans i sju dager og sju netter uten å si et ord. En av dem anklaget ham så for å ha gjort noe galt som han nå sikkert ble straffet for. «Tenk etter,» sa Elifas. «Når mistet en skyldfri livet, hvor gikk rettskafne folk til grunne? De som pløyer ned ondskap og sår ulykke, de høster det samme, etter det jeg har sett. Ånder Gud på dem, går de til grunne, når han puster i vrede, forsvinner de.» — Job 4: 7—9.

Så Elifas påstod at Gud straffet Job for hans synder. Også i dag hevder noen at Gud står bak ulykker og katastrofer for å straffe folk for urett oppførsel. Men Jehova straffet ikke Job for å ha gjort noe galt. Det vet vi fordi Gud senere sa til Elifas: «Jeg er brennende harm på deg og de to vennene dine; for dere har ikke talt rett om meg, slik som min tjener Job.» — Job 42: 7.

Det er ikke Guds skyld

I dag blir mange millioner — deriblant også mange gode mennesker — rammet av fattigdom og må leve på sultegrensen. Noen blir bitre og klandrer Gud for lidelsene. Men han har ikke skylden for hungersnød. I virkeligheten er det han som gir menneskene mat. — Salme 65: 10.

Selviskhet, griskhet og andre menneskelige faktorer kan gjøre det vanskelig å skaffe mat til dem som sulter. Blant annet er krig en årsak til hungersnød. Et oppslagsverk sier for eksempel: «Krig kan føre til hungersnød hvis mange bønder forlater åkrene og slutter seg til de væpnede styrkene. I noen tilfelle har hærer med vilje forårsaket hungersnød for å sulte ut fienden. Hæren ødelegger matlagre og voksende avlinger og oppretter blokader for å avskjære fiendens matforsyninger. Blokader hindret matforsendelser i å nå Biafra-området under borgerkrigen i Nigeria (1967—1970). Det førte til hungersnød, og sannsynligvis sultet over en million biafranere.» — The World Book Encyclopedia.

Under den annen verdenskrig var det i særlig grad noen som feilaktig klandret Gud for at mange gode mennesker måtte lide og dø. Men menneskene bryter jo Guds lover ved å hate hverandre og føre krig. Da Jesus Kristus ble spurt om hvilket bud som var «det første av alle», svarte han: «Det første er: ’Hør, Israel, Jehova vår Gud er én Jehova, og du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.’ Det andre er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’ Det er ikke noe annet bud som er større enn disse.» — Markus 12: 28—31.

Når menneskene bryter Guds lover ved å drepe hverandre, kan da noen med rette klandre Gud når det fører til lidelser? Når foreldre sier til barna sine at de ikke må slåss med hverandre, og de ignorerer dette gode rådet, er det da foreldrenes skyld hvis barna skader seg? Nei, foreldrene er ikke mer skyldige enn det Gud er for menneskenes lidelser når de ignorerer hans lover.

Selv om lidelser kan være en følge av at Jehovas lover blir brutt, viser ikke Bibelen at ulykker generelt sett er Guds måte å straffe de onde på. Da de to første menneskene syndet, mistet de hans spesielle velsignelse og beskyttelse. Bortsett fra de tilfellene da Jehova har grepet inn for å fullføre sine hensikter, har følgende bibelske prinsipp styrt det som har skjedd med menneskeheten fra dag til dag: «Det er ikke de raske som vinner løpet, og ikke de tapre som seirer i krig; de vise får heller ikke brød, de forstandige blir ikke rike, og de som kan noe, finner ikke velvilje. Tiden og lagnaden [tid og uforutsett hendelse, NW] møter dem alle.» — Forkynneren 9: 11.

Både gode og onde må lide

Når sant skal sies, lider jo både gode og onde på grunn av nedarvet synd og ufullkommenhet. (Romerne 5: 12) For eksempel rammes rettferdige og onde av de samme smertefulle sykdommene. Timoteus var en trofast kristen som led av «hyppige sykdomstilfelle». (1. Timoteus 5: 23) Da apostelen Paulus nevnte sin egen «torn i kjødet», siktet han kanskje til en fysisk lidelse. (2. Korinter 12: 7—9) Gud fjerner ikke nedarvede svakheter og mottagelighet for sykdommer i dag, selv ikke for sine lojale tjenere.

Gudfryktige mennesker kan også komme til å lide fordi de til tider viser dårlig dømmekraft eller unnlater å følge bibelske råd. For eksempel vil en som er ulydig mot Gud og gifter seg med en ikke-troende, kanskje få ekteskapelige problemer som kunne ha vært unngått. (5. Mosebok 7: 3, 4; 1. Korinter 7: 39) Hvis en kristen ikke spiser sunn og næringsrik mat og ikke får nok hvile, kan han komme til å lide fordi han ødelegger helsen.

Følelsesmessige lidelser kan bli resultatet hvis vi gir etter for svakheter og følger en urett handlemåte. Kong Davids ekteskapsbrudd med Batseba påførte ham store lidelser. (Salme 51) Da han prøvde å skjule sin urette handlemåte, led han intense kvaler. «Så lenge jeg tidde, tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang,» sa han. «Min livskraft [livssaft, EN] svant som i sommerens hete.» (Salme 32: 3, 4) Skyldfølelsen svekket Davids krefter, lik et tre som mister sin livgivende saft i tørkeperioder eller i sommervarmen. Han led åpenbart både mentalt og fysisk. Men Salme 32 viser at slike lidelser kan lindres ved at man angrer, bekjenner sin synd og får Guds tilgivelse. — Ordspråkene 28: 13.

Onde mennesker lider ofte fordi de lever et utsvevende liv, ikke fordi Gud straffer dem. Herodes den store ble hjemsøkt av sykdom på grunn av sine onde vaner. Den jødiske historieskriveren Josefus sa at Herodes «hadde forferdelige lidelser» mot slutten av sitt liv. «Han hadde en fryktelig trang til å klø seg, han hadde sår på tarmen, og hans kjønnsorganer var angrepet av koldbrann og ormer. Han prøvde forgjeves å få lindring i de varme kildene ved Callirrhoe for sin åndenød og sine krampeanfall. . . . Herodes led nå så fryktelig at han prøvde å stikke seg selv i hjel, men hans fetter hindret ham i det.» — Josephus: The Essential Writings, oversatt og utgitt av Paul L. Maier.

Å holde fast ved Guds lov gir en viss beskyttelse mot blant annet seksuelt overførte sykdommer. Men hvorfor ser det ut til at gode mennesker som søker å oppnå Guds gunst, lider mer enn andre?

Hvorfor gudfryktige mennesker lider

En grunnleggende årsak til lidelser blant dem som tilber Gud, er at de er rettskafne. Dette illustreres i tilfellet med Josef, patriarken Jakobs sønn. Selv om Potifars hustru stadig oppfordret Josef til å ha seksuell omgang med henne, sa han: «Hvorledes skulle jeg . . . gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» (1. Mosebok 39: 9) Dette førte til at Josef med urette ble fengslet — han måtte lide fordi han var rettskaffen.

Men hvorfor lar Gud sine trofaste tjenere lide? Svaret ligger i et stridsspørsmål som ble reist av den opprørske engelen Satan Djevelen. Dette stridsspørsmålet dreier seg blant annet om å bevare sin ulastelighet overfor Gud. Hvordan vet vi det? Fordi det ble vist i tilfellet med den rettferdige Job, som er omtalt tidligere.

En gang da Guds englesønner var samlet i himmelen, sa Jehova til Satan: «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt.» Djevelens svar viser at det var strid om hvorvidt menneskene ville bevare sin ulastelighet overfor Jehova under prøve. Satan påstod at Job tjente Gud på grunn av de materielle velsignelsene han nøt godt av, og ikke av kjærlighet. Satan sa så: «Men rekk bare hånden ut og rør ved det som hører ham til, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» Jehova svarte: «Alt det han eier, er i din makt. Men ham selv får du ikke legge hånd på.» — Job 1: 6—12.

Trass i alt det Satan gjorde, fortsatte Job å følge en rettferdig kurs og viste dermed at han tjente Jehova av kjærlighet. Job sa da også til sine anklagere: «Jeg vil aldri gi dere rett; så lenge jeg lever, skal jeg ikke oppgi min hederlige ferd [ulastelighet, NW].» (Job 27: 5) Ja, slike som bevarer sin ulastelighet, har alltid vært villig til å lide for rettferdighetens sak. (1. Peter 4: 14—16) Bibelen forteller om mange som har hatt usvikelig kjærlighet til Gud og har levd et rettferdig liv til ære for ham. De motbeviser Satans påstand om at han kunne vende alle mennesker bort fra Jehova. Enhver som lider fordi han bevarer sin ulastelighet overfor Gud, kan være lykkelig over at han beviser at Djevelen er en løgner, og at han gleder Jehovas hjerte. — Ordspråkene 27: 11, EN.

Gud er ikke likegyldig med hensyn til sine trofaste tjeneres lidelser. Salmisten David sa: «[Jehova] støtter enhver som faller, og reiser alle nedbøyde opp.» (Salme 145: 14) De som er innviet til Jehova, har kanskje ikke i seg selv den styrke som skal til for å utholde de lidelser og den forfølgelse de opplever som hans folk. Men Gud styrker dem og holder dem oppe og gir dem den visdom de trenger for å utholde alle prøvelsene. (Salme 121: 1—3; Jakob 1: 5, 6) Hvis noen av Jehovas lojale tjenere skulle bli drept av forfølgerne, har de det gudgitte håpet om en oppstandelse. (Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15) Selv når det går så langt, kan Gud råde bot på virkningene av alle de lidelser som rammer dem som elsker ham. Han gjorde slutt på Jobs lidelser og velsignet denne rettskafne mannen i rikt mål. Vi kan være forvisset om at Jehova heller ikke vil svikte sitt folk i vår tid. — Job 42: 12—16; Salme 94: 14.

Snart slutt på alle lidelser!

Vi blir altså alle utsatt for lidelser fordi vi har arvet ufullkommenhet, og fordi vi lever i denne onde tingenes ordning. Enkeltpersoner som tilhører Guds folk, må kanskje også lide fordi de bevarer sin ulastelighet overfor Jehova. (2. Timoteus 3: 12) Men de kan glede seg, for Gud vil snart gjøre ende på tårer, død, sorg, skrik og smerte. Apostelen Johannes skrev om dette:

«Jeg så en ny himmel og en ny jord; for den tidligere himmel og den tidligere jord var forsvunnet, og havet er ikke mer. Jeg så også den hellige by, Det nye Jerusalem, komme ned fra himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er pyntet for sin ektemann. Da hørte jeg en høy røst fra tronen si: ’Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke skal sorg eller skrik eller smerte være mer. De ting som var før, er forsvunnet.’ Og han som satt på tronen, sa: ’Se, jeg gjør alle ting nye.’ Og han sier: ’Skriv, for disse ord er troverdige og sanne.’» — Åpenbaringen 21: 1—5.

I tråd med dette erklærte apostelen Peter: «Vi venter i samsvar med [Jehova Guds] løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» (2. Peter 3: 13) Storslagne utsikter ligger like foran oss! Liv på en paradisisk jord kan bli ditt glederike privilegium. (Lukas 23: 43) La derfor ikke vår tids lidelser gjøre deg bitter. Se isteden optimistisk på framtiden. Sett ditt håp og din lit til Guds nye verden, som nå er så nær. Følg en kurs som er antagelig for Jehova Gud — da kan du få leve evig i en verden som er helt fri for lidelser.

[Bilde på side 4]

Selv om Job led, fulgte han en kurs som var antagelig for Gud

[Bilde på side 7]

Du kan få leve i en verden som er helt fri for lidelser

[Bilderettigheter på side 3]

Colliers fotografiske historie av krigen i Europa