«En tid til fred» er nær!
«For alt er det en fastsatt tid, . . . en tid til krig og en tid til fred.» — FORKYNNEREN 3: 1, 8.
1. Hvordan har situasjonen vært i vårt århundre når det gjelder krig og fred?
DE FLESTE mennesker lengter etter fred, og det med god grunn. Vårt århundre har hatt mindre fred enn noe annet århundre i historien. Paradoksalt nok har det aldri før vært gjort så mye for å sikre freden. I 1920 ble Folkeforbundet opprettet. I 1928 undertegnet «nesten alle nasjoner i verden» Kellogg-pakten, som et oppslagsverk kaller «den mest storslåtte av en rekke fredsbevarende bestrebelser etter den første verdenskrig». De som undertegnet, var «enige om ikke å bruke krig som et nasjonalpolitisk redskap». I 1945 opprettet man så FN for å erstatte Folkeforbundet, som ikke eksisterte mer.
2. Hva er FNs erklærte mål, og i hvilken grad er målet blitt nådd?
2 FNs erklærte mål er det samme som Folkeforbundets: å sikre verdensfreden. Men resultatene har vært så som så. Verden opplever riktignok ikke krig i samme omfang som under de to verdenskrigene. Derimot finnes det fremdeles flere titalls mindre konflikter som berøver hundretusener av mennesker deres fred i sinnet, tar fra dem det de eier, og i mange tilfeller koster dem livet. Tør vi håpe på at FN skal gjøre det neste århundre til «en tid til fred»?
Grunnlaget for virkelig fred
3. Hvorfor kan det ikke bli sann fred så lenge det finnes hat?
3 For at det skal være fred mellom folkeslag og nasjoner, er det mer som skal til enn bare toleranse. Kan man egentlig ha fred med noen man hater? Ikke ifølge 1. Johannes 3: 15: «Enhver som hater sin bror, er en manndraper.» Som den nyere historie viser, kan hat som sitter dypt, lett føre til voldshandlinger.
4. Bare hvem kan erfare virkelig fred, og hvorfor?
4 Ettersom Jehova er «den Gud som gir fred», kan man erfare virkelig fred bare hvis man har kjærlighet til Gud og dyp respekt for hans rettferdige prinsipper. Det er tydelig at Jehova ikke gir fred til alle. «’Det er ingen fred,’ har min Gud sagt, ’for de onde.’» Det er fordi de onde nekter å la seg lede av Guds hellige ånd. En av den hellige ånds frukter er fred. — Romerne 15: 33; Jesaja 57: 21; Galaterne 5: 22.
5. Hva er utenkelig for de sanne kristne?
5 Å krige mot sine medmennesker — slik såkalte kristne så ofte har gjort, særlig i vårt århundre — er utenkelig for de sanne kristne. (Jakob 4: 1—4) De kriger riktignok mot læresetninger som gir et feilaktig bilde av Gud, men denne krigføringen tar sikte på å hjelpe mennesker, ikke å skade dem. Det er stikk i strid med den sanne kristendom å forfølge andre på grunn av religiøse forskjeller eller å påføre andre fysiske skader av nasjonalistiske grunner. Paulus sa til de kristne i Roma: «Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere.» — Romerne 12: 17—19; 2. Timoteus 2: 24, 25.
6. Bare hvor kan man finne sann fred i dag?
6 Den fred Jehova Gud gir i dag, er bare å finne blant hans sanne tilbedere. (Salme 119: 165; Jesaja 48: 18) Det er ingen politiske uoverensstemmelser som forstyrrer deres enhet, for overalt er de politisk nøytrale. (Johannes 15: 19; 17: 14) Fordi de er «fast forent i samme sinn og i samme tankegang», er det heller ingen religiøse uoverensstemmelser som truer deres fred. (1. Korinter 1: 10) Den fred som Jehovas vitner har, er et mirakel i vår tid, et som Gud står bak i samsvar med sitt løfte: «Jeg vil innsette fred som dine tilsynsmenn og rettferdighet som dine arbeidsledere.» — Jesaja 60: 17; Hebreerne 8: 10.
Hvorfor «en tid til krig»?
7, 8. a) Hvordan betrakter Jehovas vitner denne tiden, til tross for sin fredelige holdning? b) Hva er det viktigste våpenet i en kristens krigføring?
7 Til tross for at Jehovas vitner har denne fredelige holdningen, betrakter de denne tiden mer som «en tid til krig». Ikke bokstavelig krig, naturligvis, siden det å tvinge Bibelens budskap på andre med væpnet makt ville være i strid med Guds innbydelse til å «la enhver som ønsker det, ta livets vann for intet». (Åpenbaringen 22: 17) Ingen tvangsomvendelser her! Den krigføring som Jehovas vitner tar del i, er strengt åndelig. Paulus skrev: «Vår krigførings våpen er jo ikke kjødelige, men mektige ved Gud til å rive ned sterkt befestede ting.» — 2. Korinter 10: 4; 1. Timoteus 1: 18.
8 Det viktigste av «vår krigførings våpen» er «åndens sverd, det vil si Guds ord». (Efeserne 6: 17) Dette sverdet er effektivt. «Guds ord er levende og utfolder kraft og er skarpere enn noe tveegget sverd og trenger så langt inn at det skiller sjel og ånd, og ledd og deres marg, og kan skjelne hjertets tanker og hensikter.» (Hebreerne 4: 12) Ved å bruke dette sverdet er de kristne i stand til å rive ned «resonnementer og enhver høyde som er reist opp mot kunnskapen om Gud». (2. Korinter 10: 5) Det setter dem i stand til å avsløre falsk lære, skadelige vaner samt filosofier som gjenspeiler menneskelig visdom istedenfor Guds visdom. — 1. Korinter 2: 6—8; Efeserne 6: 11—13.
9. Hvorfor kan vi ikke ta noen pause i vår krig mot det syndige kjød?
9 En annen type åndelig krigføring er den som blir ført mot vårt syndige kjød. De kristne gjør som Paulus, som innrømmet: «Jeg slår løs på kroppen min og fører den som en slave, for at jeg, etter at jeg har forkynt for andre, ikke selv på en eller annen måte skal bli forkastet.» (1. Korinter 9: 27) De kristne i Kolossai fikk formaning om å ’døde sine lemmer som er på jorden, med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet, som er avgudsdyrkelse’. (Kolosserne 3: 5) Og bibelskribenten Judas formante de kristne til å «kjempe en hard kamp for den tro som én gang for alle ble overgitt til de hellige». (Judas 3) Hvorfor må vi gjøre dette? Paulus svarer: «Hvis dere lever i samsvar med kjødet, kommer dere visselig til å dø; men hvis dere ved ånden lar legemets gjerninger dø, skal dere leve.» (Romerne 8: 13) I betraktning av denne klare uttalelsen kan vi ikke ta noen pause i vår krig mot dårlige tilbøyeligheter.
10. Hva skjedde i 1914, og hva vil derfor skje i nær framtid?
10 Enda en grunn til at vår tid kan betraktes som en tid til krig, er at «hevnens dag fra vår Gud» er nær forestående. (Jesaja 61: 1, 2) I 1914 hadde Jehovas fastsatte tid kommet til at det messianske rike skulle opprettes, og til at dette riket skulle få myndighet til å føre aktiv krig mot Satans ordning. Den tidsperioden som menneskene hadde fått til rådighet for å eksperimentere med egne styreformer uten noen forstyrrelse fra Guds side, var da omme. Istedenfor å godta Guds messianske Hersker fortsetter de fleste mennesker å forkaste ham, akkurat som de fleste gjorde i det første århundre. (Apostlenes gjerninger 28: 27) På grunn av motstanden mot Riket har Kristus derfor vært nødt til å «dra undertvingende fram midt iblant [sine] fiender». (Salme 110: 2) Vi er glad for at Åpenbaringen 6: 2 lover at han skal «fullføre sin seier». Det skal han gjøre i «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag . . . som på hebraisk kalles Har-Magedon». — Åpenbaringen 16: 14, 16.
Det er nå «en tid til å tale»
11. Hvorfor har Jehova vært særdeles tålmodig, men hva vil til slutt komme?
11 Året 1914 var et vendepunkt i menneskenes historie, og det har nå gått 85 år siden den gang. Jehova har vært særdeles tålmodig med menneskene. Han har gjort sine vitner fullt oppmerksom på hvor presserende situasjonen er. Millioner av menneskeliv står på spill. Disse folkeskarene fortjener å bli advart, for ’Jehova ønsker ikke at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger’. (2. Peter 3: 9) Likevel kommer snart «Herren Jesu åpenbarelse fra himmelen med sine mektige engler». Da vil alle de som med vilje har forkastet budskapet om Guds rike, få erfare den «hevn» som Jesus skal bringe «over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus». — 2. Tessaloniker 1: 6—9.
12. a) Hvorfor er det nytteløst å spekulere på når den store trengsel kanskje begynner? b) Hvilken fare advarte Jesus mot i denne forbindelse?
12 Når vil Jehovas tålmodighet ta slutt? Alle spekulasjoner omkring når ’den store trengsel’ kanskje begynner, er nytteløse. Jesus sa klart og tydelig: «Om den dag og time vet ingen.» På den annen side kom han med denne formaningen: «Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag deres Herre kommer. . . . [Vis] dere rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.» (Matteus 24: 21, 36, 42, 44) Dette betyr med andre ord at vi hver dag bør være våken for hvordan forholdene i verden utvikler seg, og ta i betraktning utbruddet av den store trengsel. (1. Tessaloniker 5: 1—5) Så farlig det er å tenke at vi kan ta det med ro, leve et såkalt normalt liv og stille oss avventende til hvordan situasjonen utvikler seg! Jesus sa: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere som en snare.» (Lukas 21: 34, 35) Vi kan være sikker på dette: Ødeleggelsens «fire vinder», som Jehovas «fire engler» for tiden holder tilbake, vil ikke bli holdt tilbake i all evighet. — Åpenbaringen 7: 1—3.
13. Hva har nesten seks millioner mennesker innsett?
13 I betraktning av at denne regnskapets dag nærmer seg raskt, får Salomos ord om at det finnes «en tid til å tale», en spesiell betydning. (Forkynneren 3: 7) Nesten seks millioner Jehovas vitner har innsett at dette i høy grad er en tid til å tale. De er ivrige etter å snakke om Guds «kongedømmes herlighet» og advare om hans hevnens dag. De ’møter villig fram’ nå på Kristi «militære styrkes dag». — Salme 110: 3; 145: 10—12.
De som snakker om «fred, når det ikke er noen fred»
14. Hvilke falske profeter fantes det på 600-tallet f.v.t.?
14 På 600-tallet f.v.t. uttalte profetene Jeremia og Esekiel domsbudskaper fra Gud mot Jerusalem fordi innbyggerne var egensindige og ulydige mot Gud. Guds sendebud ble motsagt av framstående og innflytelsesrike religiøse ledere, men den ødeleggelsen de forutsa, kom i 607 f.v.t. Disse religiøse lederne viste seg å være ’uforstandige profeter’ som ’førte Guds folk vill ved å si: «Det er fred!», når det ikke var noen fred’. — Esekiel 13: 1—16; Jeremia 6: 14, 15; 8: 8—12.
15. Finnes det lignende falske profeter i vår tid? Forklar.
15 I likhet med «de uforstandige profetene» på den tiden unnlater også de fleste religiøse ledere i vår tid å advare folk om at det kommer en dag da Gud skal holde dom. De tegner isteden et optimistisk bilde av situasjonen ved å framholde at politiske grupper til sist vil sørge for fred og sikkerhet. De er mer opptatt av å gjøre mennesker til lags enn av å behage Gud og forteller derfor sine tilhengere det de ønsker å høre, framfor å forklare at Guds rike er opprettet, og at den messianske konge snart kommer til å fullføre sin seier. (Daniel 2: 44; 2. Timoteus 4: 3, 4; Åpenbaringen 6: 2) Som falske profeter snakker også de om «fred, når det ikke er noen fred». Men deres overbevisning vil snart gå over til plutselig skrekk når de merker vreden til Ham som de har gitt seg ut for å representere, og hvis navn de har ført stor vanære over. Lederne i den falske religions verdensrike, et verdensrike som i Bibelen blir beskrevet som en umoralsk kvinne, vil gå til grunne mens de kommer med sine villedende rop om fred. — Åpenbaringen 18: 7, 8.
16. a) Hva har Jehovas vitner vist at de er? b) Hvordan skiller de seg ut fra dem som roper «fred, når det ikke er noen fred»?
16 Det at de aller fleste framstående og innflytelsesrike lederne fortsetter å komme med sitt hyklerske løfte om fred, svekker ikke tilliten til dem som har tro på Guds løfte om sann fred. I over hundre år har Jehovas vitner vist at de er lojale forsvarere av Guds Ord, modige motstandere av falsk religion og besluttsomme forkjempere for Guds rike. De luller ikke folk i søvn med behagelige fraser om fred, men bestreber seg tvert imot på å få dem til å bli våken for den realitet at dette er en tid til krig. — Jesaja 56: 10—12; Romerne 13: 11, 12; 1. Tessaloniker 5: 6.
Slutt på Jehovas taushet
17. Hva betyr det at det snart blir slutt på Jehovas taushet?
17 Salomo sa også: «Den sanne Gud skal dømme både den rettferdige og den onde, for det er en tid for hvert foretagende.» (Forkynneren 3: 17) Ja, Jehova har en fastsatt tid for fullbyrdelsen av dommen over falsk religion og over «jordens konger [som] stiller seg opp . . . mot Jehova og mot hans salvede». (Salme 2: 1—6; Åpenbaringen 16: 13—16) Så snart den tiden har kommet, vil Jehovas dager da han er forblitt «stille», være over. (Salme 83: 1; Jesaja 62: 1; Jeremia 47: 6, 7) Gjennom sin regjerende messianske konge, Jesus Kristus, vil han «tale» på det språket som øyensynlig er det eneste hans motstandere forstår: «Som en veldig mann skal Jehova selv dra ut. Som en kriger skal han vekke nidkjærhet. Han skal rope, ja, han skal utstøte et krigsrop; han skal vise seg mektigere enn sine fiender. ’Jeg har tidd i lang tid. Jeg forble taus. Jeg fortsatte å vise selvkontroll. Lik en fødende kvinne skal jeg stønne, gispe og snappe etter luft, alt på én gang. Jeg skal herje fjell og høyder, og alle deres planter skal jeg la tørke bort. Og jeg vil forvandle elver til øyer, og sivgrodde dammer skal jeg tørke ut. Og jeg vil la de blinde vandre på en vei som de ikke har kjent; på en sti som de ikke har kjent, skal jeg la dem gå. Jeg skal forvandle et mørkt sted foran dem til lys, og ulendt terreng til slett land. Dette er de ting som jeg vil gjøre for dem, og jeg vil ikke forlate dem.’» — Jesaja 42: 13—16.
18. I hvilken forstand skal Guds folk snart «tie»?
18 Når Jehova ’taler’ til forsvar for sin stilling som Gud, vil ikke hans folk lenger behøve å tale til forsvar for seg selv. Det blir deres tur til å «tie». Følgende ord vil få sin anvendelse, akkurat som de fikk sin anvendelse på tjenere for Gud før i tiden: «Dere vil ikke behøve å kjempe i dette tilfellet. Still dere opp, stå stille og se at Jehova frelser dere.» — 2. Krønikebok 20: 17.
19. Hvilket privilegium vil Kristi åndelige brødre snart få?
19 For et knusende nederlag for Satan og hans organisasjon! Kristi herliggjorte brødre vil være med på å vinne en overveldende seier for rettferdigheten, i samsvar med dette løftet: «Den Gud som gir fred, skal snart knuse Satan under deres føtter.» (Romerne 16: 20) Den lenge etterlengtede tiden til fred står endelig for døren.
20. Hva vil det snart være en tid til å gjøre?
20 Alle på jorden som overlever denne store tilkjennegivelsen av Jehovas makt, vil virkelig være velsignet! Kort tid senere får de oppleve at den fastsatte tid er kommet til at trofaste menn og kvinner som levde i fortiden, blir oppreist til liv igjen. Kristi tusenårsrike vil virkelig være «en tid til å plante . . . en tid til å helbrede . . . en tid til å bygge . . . en tid til å le . . . en tid til å springe omkring . . . en tid til å omfavne . . . en tid til å elske». Og det vil i all evighet være «en tid til fred»! — Forkynneren 3: 1—8; Salme 29: 11; 37: 11; 72: 7.
Hva svarer du?
◻ Hva er grunnlaget for varig fred?
◻ Hvorfor betrakter Jehovas vitner denne tiden som «en tid til krig»?
◻ Når skal Guds folk «tale», og når skal de «tie»?
◻ Hvordan og når skal Jehova slutte å «tie»?
[Ramme/bilde på side 13]
Jehova har en fastsatt tid for når
◻ Gog skal bli tilskyndt til å gå til angrep på Guds folk. — Esekiel 38: 3, 4, 10—12
◻ han skal inngi jordiske herskere i hjertet å ødelegge Babylon den store. — Åpenbaringen 17: 15—17; 19: 2
◻ Lammets bryllup skal finne sted. — Åpenbaringen 19: 6, 7
◻ Harmageddon-krigen skal begynne. — Åpenbaringen 19: 11—16, 19—21
◻ Satan skal bindes, slik at Jesu tusenårige styre kan begynne. — Åpenbaringen 20: 1—3
Disse begivenhetene er rett og slett oppført i den rekkefølgen Bibelen forteller om dem. Vi kan være sikker på at alle de fem begivenhetene vil finne sted i den rekkefølge som Jehova bestemmer, og nøyaktig på det tidspunkt han fastsetter.
[Bilder på side 15]
Kristi tusenårige styre vil virkelig være en tid . . .
til å le . . .
til å omfavne . . .
til å elske . . .
til å plante . . .
til å springe omkring . . .
til å bygge . . .