«For alt er det en fastsatt tid»
«For alt er det en fastsatt tid, ja, det er en tid for hvert foretagende under himlene.» — FORKYNNEREN 3: 1.
1. Hva har ufullkomne mennesker problemer med, og hva har dette i noen tilfeller ført til?
MAN hører ofte noen si: «Jeg skulle ha gjort det før», eller kanskje i etterpåklokskap: «Jeg skulle ha ventet.» Slike reaksjoner viser hvor vanskelig det er for ufullkomne mennesker å se hva som er det rette tidspunktet å gjøre bestemte ting på. Det at vi har denne begrensningen, har skadet mellommenneskelige forhold. Det har ført til skuffelse og frustrasjon. Og verst av alt er at det har svekket enkeltes tro på Jehova og hans organisasjon.
2, 3. a) Hvorfor gjør vi klokt i å godta det Jehova har besluttet når det gjelder fastsatte tider? b) Hvilket likevektig syn bør vi ha på oppfyllelsen av bibelske profetier?
2 Jehova har den visdom og innsikt som vi mennesker mangler. Hvis han ønsker det, kan han derfor på forhånd vite utfallet av enhver handling. Han er «den som fra begynnelsen forteller om enden». (Jesaja 46: 10) Det gjør at han med usvikelig sikkerhet kan velge det beste tidspunktet for alt han ønsker å gjøre. Vi gjør derfor klokt i å godta det Jehova har besluttet når det gjelder fastsatte tider, framfor å stole på vår egen, ufullkomne oppfatning av tiden.
3 Modne kristne venter for eksempel lojalt på Jehovas fastsatte tid for oppfyllelsen av visse bibelske profetier. De holder seg travelt opptatt i hans tjeneste, mens de hele tiden har klart for seg prinsippet i Klagesangene 3: 26: «Det er godt at en venter, ja i taushet, på Jehovas frelse.» (Jevnfør Habakkuk 3: 16.) Samtidig er de overbevist om at det Jehova har erklært om fullbyrdelsen av dommen, vil komme, «selv om det skulle drøye, . . . for det vil med sikkerhet gå i oppfyllelse. Det vil ikke være forsinket». — Habakkuk 2: 3.
4. Hvordan bør Amos 3: 7 og Matteus 24: 45 hjelpe oss til å vente tålmodig på Jehova?
4 Har vi på den annen side grunn til å bli utålmodige hvis det er visse vers i Bibelen eller forklaringer i Vakttårnets publikasjoner som vi ikke helt forstår? Det som det er klokt å gjøre, er å vente på Jehovas fastsatte tid til å klargjøre spørsmålene. «For Den Suverene Herre Jehova gjør ikke noe uten at han har åpenbart sin fortrolige sak for sine tjenere profetene.» (Amos 3: 7) For et storslagent løfte! Men vi må innse at Jehova åpenbarer sine fortrolige saker på det tidspunktet han mener er best. I den hensikt har han gitt ’en tro og klok slave’ myndighet til å gi hans folk «deres [åndelige] mat i rette tid». (Matteus 24: 45) Vi har derfor ingen grunn til å bli altfor urolige, langt mindre opprørt, over at visse spørsmål ikke blir forklart til bunns. Vi kan være sikker på at hvis vi tålmodig venter på Jehova, vil han gjennom den tro slave gi oss det vi trenger, «i rette tid».
5. Hvorfor er det bra å se nærmere på det som står i Forkynneren 3: 1—8?
5 Den vise kong Salomo nevnte 28 forskjellige ting som det er «en fastsatt tid» for. (Forkynneren 3: 1—8) Når vi forstår hva det Salomo sa, betyr, og hva som kan utledes av det, får vi hjelp til å avgjøre hva som i Guds øyne er det riktige og det gale tidspunktet for bestemte handlinger. (Hebreerne 5: 14) Så kan vi innrette vårt liv deretter.
«En tid til å gråte og en tid til å le»
6, 7. a) Hva får mange til å «gråte» i dag? b) Hvordan prøver verden å motvirke alvoret i den situasjonen den befinner seg i?
6 Selv om det er «en tid til å gråte og en tid til å le», er det vel slik at man helst foretrekker det sistnevnte. (Forkynneren 3: 4) Dessverre lever vi i en verden som for det meste gir oss grunn til å gråte. De fleste nyhetene i mediene er nedslående. Det ryster oss når vi hører om barn som skyter medelever på skolen, om foreldre som mishandler og misbruker sine barn, om terrorister som dreper eller lemlester uskyldige, og om naturkatastrofer som rammer folks liv og eiendom. Utsultede barn med innsunkne øyne og flyktninger på flukt slåss om vår oppmerksomhet på TV-skjermen. Tidligere ukjente begreper som etnisk rensing, aids, bakteriologisk krigføring og El Niño vekker nå engstelse i vårt sinn og hjerte — alle på hver sin måte.
7 Det er ikke tvil om at dagens verden er full av tragedier og hjertesorg. Men for liksom å dempe alvoret i situasjonen presenterer underholdningsindustrien en jevn strøm av overfladiske, smakløse, ofte umoralske og voldelige tilbud, beregnet på å få oss til å ignorere den elendighet som andre er oppi. Slik underholdning fører til en likeglad holdning og til tåpelige vittigheter og overfladisk latter, som ikke må forveksles med ekte glede. Den glede som er en frukt av Guds ånd, er noe som Satans verden rett og slett ikke kan frambringe. — Galaterne 5: 22, 23; Efeserne 5: 3, 4.
8. Bør de kristne i vår tid prioritere gråt eller latter? Forklar.
8 Når vi tar i betraktning verdens sørgelige tilstand, kan vi forstå at dette neppe er en tid til å prioritere latter høyt. Dette er ikke en tid da vi bare skal leve for å få avkobling eller underholdning eller la det å more oss bli viktigere enn åndelige gjøremål. (Jevnfør Forkynneren 7: 2—4.) «De som gjør bruk av verden», bør være «som de som ikke bruker den fullt ut,» sa apostelen Paulus. Hvorfor? Fordi «denne verdens scene skifter». (1. Korinter 7: 31) De sanne kristne lever hver dag på en måte som viser at de er fullt klar over hvor alvorlig den tiden vi lever i, er. — Filipperne 4: 8.
Virkelig lykkelige, selv om de gråter!
9. Hvordan var situasjonen i dagene før vannflommen, og hva betyr dette for oss i vår tid?
9 De som levde på den tiden da den verdensomfattende vannflommen kom, så ikke alvorlig på livet. De fortsatte med sin daglige rutine og gråt ikke over «at menneskets ondskap var stor på jorden»; de stilte seg likegyldige til at «jorden ble full av vold». (1. Mosebok 6: 5, 11) Jesus viste til denne beklagelige situasjonen, og han forutsa at mennesker i vår tid skulle ha omtrent samme holdning. Han kom med denne advarselen: «Som de var i dagene før flommen — de spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble giftet bort, inntil den dag da Noah gikk inn i arken; og de gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort — slik skal Menneskesønnens nærvær være.» — Matteus 24: 38, 39.
10. Hvordan viste israelittene på Haggais tid at de ikke hadde det rette syn på Jehovas fastsatte tid?
10 Omkring 1850 år etter vannflommen, på Haggais tid, viste mange israelitter at heller ikke de så alvorlig på åndelige spørsmål. De var travelt opptatt med sine egne saker og skjønte ikke at det var en tid til å prioritere Jehovas interesser. Vi leser: «’Dette folket har sagt: «Tiden er ikke kommet, tiden for Jehovas hus, til at det skal bygges.»’ Og Jehovas ord fortsatte å komme ved profeten Haggai, og det lød: ’Er det tid for dere selv til å bo i deres panelte hus, mens dette hus ligger øde? Og nå, dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «Rett deres hjerte mot deres veier.»’» — Haggai 1: 1—5.
11. Hvilke spørsmål gjør vi vel i å stille oss selv?
11 Vi som er Jehovas vitner i vår tid, og som i likhet med israelittene på Haggais tid har ansvar og privilegier knyttet til forholdet til Jehova, gjør også vel i å ’rette vårt hjerte mot våre veier’ og gjøre det i fullt alvor. ’Gråter’ vi over forholdene i verden og over den vanære som disse forholdene fører over Guds navn? Volder det oss sorg når noen nekter for at det finnes en Gud, eller ikke har noen betenkeligheter med å ignorere hans rettferdige prinsipper? Reagerer vi på samme måte som de menneskene som Esekiel så i et syn for 2500 år siden, og som fikk et merke i pannen? Vi leser om dem: «Jehova sa så til [mannen som hadde en sekretærs blekkhorn]: ’Gå midt gjennom byen, midt gjennom Jerusalem, og du skal sette et merke i pannen på de menn som sukker og stønner over alle de vederstyggeligheter som blir gjort i dens midte.’» — Esekiel 9: 4.
12. Hva betyr Esekiel 9: 5, 6 for oss i vår tid?
12 Vi forstår hvilken betydning denne beretningen har for oss i vår tid, når vi leser de instruksene som ble gitt til de seks mennene som hadde ødeleggelsesvåpen: «Gå gjennom byen etter ham og slå ned! La ikke deres øye være bedrøvet, og føl ingen medynk. Gammel mann, ung mann og jomfru og lite barn og kvinner skal dere drepe — til ødeleggelse. Men kom ikke nær noen mann som har merket på seg; og dere skal begynne fra min helligdom.» (Esekiel 9: 5, 6) Om vi skal få overleve denne store trengsel, som raskt nærmer seg, avhenger av at vi skjønner at vår tid først og fremst er en tid til å gråte.
13, 14. a) Hva slags mennesker er lykkelige, ifølge Jesus? b) Forklar hvorfor du mener at denne beskrivelsen passer godt på Jehovas vitner.
13 Det at Jehovas tjenere ’gråter’ over de sørgelige forholdene på jorden, utelukker naturligvis ikke at de er lykkelige. Tvert imot! De er i virkeligheten den lykkeligste gruppe mennesker på jorden. Jesus viste hva som er prøvesteinen for lykke, da han sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, . . . de som sørger, . . . de som har et mildt sinn, . . . de som hungrer og tørster etter rettferdighet, . . . de barmhjertige, . . . de rene av hjertet, . . . de fredsommelige, . . . de som er blitt forfulgt for rettferdighets skyld.» (Matteus 5: 3—10) Det er mange ting som bekrefter at denne beskrivelsen passer på Jehovas vitner som gruppe betraktet, bedre på dem enn på noen annen religiøs organisasjon.
14 Særlig siden den sanne tilbedelse ble gjenopprettet i 1919, har Jehovas folk hatt grunn til å «le». Åndelig talt erfarte de den samme glede som de som vendte tilbake fra Babylon på 500-tallet f.v.t.: «Da Jehova førte Sions fangne tilbake, ble vi som de drømmende. På den tiden ble vår munn fylt med latter, og vår tunge med gledesrop. . . . Jehova har gjort et storverk ved det han har gjort med oss. Vi er blitt glade.» (Salme 126: 1—3) Men selv midt oppi denne åndelige latteren har Jehovas vitner klokelig tidens alvor i tankene. Når den nye verden er blitt en realitet og jordens innbyggere har fått «et fast grep om det virkelige liv», vil tiden ha kommet til at latteren erstatter gråten for all evighet. — 1. Timoteus 6: 19; Åpenbaringen 21: 3, 4.
«En tid til å omfavne og en tid til å avholde seg fra omfavnelse»
15. Hvorfor er de kristne nøye når de velger sine venner?
15 De kristne er nøye med hvem de ’omfavner’, hvem de gjør til sine venner. De husker på Paulus’ advarsel: «Bli ikke villedet. Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» (1. Korinter 15: 33) Og den vise kong Salomo sa: «Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.» — Ordspråkene 13: 20.
16, 17. Hvordan ser Jehovas vitner på vennskap, fast følge og ekteskap, og hvorfor?
16 Jehovas tjenere velger som venner personer som har like stor kjærlighet til Jehova og hans rettferdighet som de har. De setter pris på og gleder seg over å være sammen med sine venner, men når det gjelder det å ha fast følge, tar de klokelig avstand fra det altfor liberale synet som er vanlig i noen land i dag. De tar ikke lett på det å ha følge, men betrakter det som et alvorlig skritt på veien mot ekteskap, et skritt som bare bør tas når en både i fysisk, mental og åndelig forstand er rede til å inngå et permanent forhold — og er fri til det ifølge Bibelen. — 1. Korinter 7: 36.
17 Noen mener kanskje at det er gammeldags å ha et slikt syn på fast følge og ekteskapet. Men Jehovas vitner lar ikke gruppepress få påvirke deres valg av venner eller deres avgjørelser med hensyn til fast følge og ekteskapet. De vet at «visdommen blir rettferdiggjort ved sine gjerninger». (Matteus 11: 19) Jehova vet alltid hva som er best, så de tar alvorlig hans veiledning om å gifte seg ’bare i Herren’. (1. Korinter 7: 39; 2. Korinter 6: 14) De unnlater å inngå et forhastet ekteskap med den feilaktige holdning at skilsmisse eller separasjon er en akseptabel løsning hvis forholdet skulle skrante. De tar seg tid til å lete etter en passende ektefelle, for de er klar over at når de først har avlagt ekteskapsløftet, gjelder Jehovas lov som sier: «Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har forent i samme åk, skal ikke noe menneske skille.» — Matteus 19: 6; Markus 10: 9.
18. Hva kan være et godt utgangspunkt for et lykkelig ekteskap?
18 Ekteskapet skal vare hele livet og fortjener grundig planlegging. En mann vil naturlig nok spørre seg selv: «Er hun egentlig den rette for meg?» Men et like viktig spørsmål han bør stille seg, er: «Er jeg egentlig den rette for henne? Er jeg en moden kristen som kan hjelpe henne med å få dekket sine åndelige behov?» Begge de vordende ektefellene er forpliktet overfor Jehova til å være åndelig sterke og i stand til å danne et solid ekteskap som fortjener hans godkjennelse. Tusenvis av kristne ektepar kan bekrefte at heltidstjenesten er et ypperlig utgangspunkt for et lykkelig ekteskap, for den legger vekt på det å gi framfor det å få.
19. Hvorfor forblir noen kristne ugift?
19 Noen kristne ’avholder seg fra omfavnelse’ ved å velge å forbli ugift for det gode budskaps skyld. (Forkynneren 3: 5) Andre utsetter det å gifte seg til de føler at de har fått åndelige kvalifikasjoner som tiltrekker en passende ektefelle. Men la oss også huske de ugifte kristne som lengter etter ekteskapets gleder og fordeler, men som ikke har funnet en ektefelle. Vi kan være sikker på at det gleder Jehova at de i sin søken etter en ektefelle nekter å gå på akkord med gudgitte prinsipper. Vi gjør også vel i å sette pris på deres lojalitet og i å gi dem den støtte de fortjener.
20. Hvorfor avholder til og med ektefeller seg iblant «fra omfavnelse»?
20 Bør til og med ektepar iblant «avholde seg fra omfavnelse»? Det ser ut til at de bør det i en viss forstand, for Paulus skrev: «For øvrig sier jeg dette, brødre: Den tiden som er igjen, er begrenset. Heretter skal de som har hustruer, være som om de ikke hadde noen.» (1. Korinter 7: 29) Ekteskapets gleder og velsignelser må følgelig fra tid til annen komme i annen rekke i forhold til teokratiske forpliktelser. Et likevektig syn på dette spørsmålet vil ikke svekke et ekteskap, men styrke det, for det hjelper begge ektefellene til å huske at Jehova alltid må være den sentrale stabiliserende personen i deres forhold. — Forkynneren 4: 12.
21. Hvorfor bør vi ikke dømme ektepar i spørsmålet om det å sette barn til verden?
21 Det er dessuten noen ektepar som har latt være å få barn for å ha større frihet til å utføre sin tjeneste for Gud. Det har betydd visse ofre for dem, og Jehova vil belønne dem for det. Mens Bibelen oppmuntrer en til å forbli ugift for det gode budskaps skyld, sier den ikke noe direkte om det å forbli barnløs av samme grunn. (Matteus 19: 10—12; 1. Korinter 7: 38; jevnfør Matteus 24: 19 og Lukas 23: 28—30.) Ektepar må følgelig treffe sin egen avgjørelse på grunnlag av sin personlige situasjon og samvittighet og sine egne følelser. Uansett hvilken avgjørelse et ektepar kommer til, skal de ikke kritiseres.
22. Hva er det viktig for oss å finne ut?
22 Ja, «for alt er det en fastsatt tid, ja, det er en tid for hvert foretagende under himlene». Det er til og med «en tid til krig og en tid til fred». (Forkynneren 3: 1, 8) Den neste artikkelen forklarer hvorfor det er viktig for oss å vite om det nå er «en tid til krig» eller «en tid til fred».
Kan du forklare dette?
◻ Hvorfor er det viktig å vite at ’det er en fastsatt tid for alt’?
◻ Hvorfor er vår tid særlig «en tid til å gråte»?
◻ Hvorfor er de kristne virkelig lykkelige, selv om de ’gråter’?
◻ Hvordan viser noen kristne at de betrakter denne tiden som «en tid til å avholde seg fra omfavnelse»?
[Bilder på sidene 6 og 7]
Selv om de kristne ’gråter’ på grunn av forholdene i verden . . .
. . . er de i virkeligheten det lykkeligste folk i verden
[Bilde på side 8]
Heltidstjenesten er et ypperlig grunnlag for et godt ekteskap