Kan penger gjøre deg lykkelig?

Kong Salomo kjente godt verdien av penger. Han skrev: «Brød betyr latter for arbeiderne, og vinen gjør livet frydefullt; men det er penger som finner motsvar i alle ting.» (Forkynneren 10:19) Det å spise sammen med venner kan være svært glederikt, men for å skaffe brød og vin trenger du penger. Siden penger er det middel man bruker for å skaffe seg materielle ting, finner det «motsvar i alle ting».

SELV om Salomo var utrolig rik, visste han at rikdom har sine begrensninger. Han var klar over at en materialistisk livsstil ikke fører til lykke. Han skrev: «Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv, og den som elsker rikdom, blir ikke mett av inntekt.» — Forkynneren 5: 10.

Sett at en velstående person skaffer seg enda større rikdom. Salomo sier: «Når gode ting blir mange, blir de som spiser dem, sannelig også mange.» (Forkynneren 5: 11) Etter hvert som en persons «gode ting», eller eiendeler, øker, trengs det flere personer for å ta vare på dem. Reparatører, vaktmestere, hushjelper, sikkerhetsfolk og andre — alle skal ha betalt for sine tjenester. Dette krever i sin tur enda mer penger.

En slik situasjon har direkte innvirkning på en persons lykke. Den greske historikeren Xenofon, som levde i det fjerde århundre før vår tidsregning, skrev ned det en fattig mann sa da han ble rik:

«Tror du virkelig . . . at jo mer jeg eier, jo mer lykkelig er jeg i livet? Du vet ikke,» fortsatte han, «at det å spise og drikke og sove ikke på noen måte gir meg større glede nå enn det gjorde da jeg var fattig. Det eneste jeg oppnår ved å eie så mye, er at jeg er forpliktet til å ta vare på mer, gi andre mer og ha bryet med å passe på mer enn jeg hadde før. For nå er mange tjenestefolk avhengig av meg for å få mat, mange for å få drikke og mange for å få klær. Noen trenger lege, og en kommer til meg med en historie om en sau som ble angrepet av ulver, eller om en okse som ble drept da den falt utfor et stup, eller om at en eller annen sykdom har brutt ut blant kveget. For meg ser det ut til . . . at jeg nå i min rikdom har flere problemer enn jeg hadde da jeg eide lite.»

En annen grunn til at folk er opptatt av å skaffe seg større rikdom, er at de er forledet av det som Jesus Kristus kalte «rikdommens bedragerske makt». (Matteus 13: 22) De blir bedratt, for de finner ikke den tilfredshet eller lykke de forventet å finne i disse rikdommene som de så ivrig streber etter. De resonnerer som så at det som litt velstand ikke kan gjøre, vil større velstand kunne gjøre. Dermed streber de hele tiden etter mer.

Kjærlighet til penger fører ikke til lykke

En rik manns bekymringer for sine eiendeler kan berøve ham en fredelig nattesøvn. Salomo skriver: «Søt er søvnen for den som tjener, uansett om det er lite eller mye han spiser; men den rikes overflod tillater ham ikke å sove.» — Forkynneren 5: 12.

Hvis man er overdrevent bekymret for at man kanskje kan miste sin rikdom, vil det være mer enn søvnløshet inne i bildet. Salomo beskriver en gjerrig mann på denne måten: «Alle sine dager spiser han dessuten i mørke, med mye gremmelse, i en syk tilstand og med årsak til harme.» (Forkynneren 5: 17) I stedet for å finne lykke i sin rikdom spiser han ’med gremmelse’, som om det er et stort onde at han er nødt til å bruke noen av pengene sine til mat. En slik syk innstilling kan bidra til dårlig helse. Dårlig helse kan i sin tur føre til at den gjerrige mannen føler enda større uro, siden det hindrer ham i å skaffe seg større rikdom.

Dette minner deg kanskje om det apostelen Paulus skrev: «De som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange uforstandige og skadelige begjær, som styrter mennesker i tilintetgjørelse og ødeleggelse. For kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting, og ved å trakte etter denne kjærlighet . . . har [noen] gjennomboret seg selv overalt med mange smerter.» (1. Timoteus 6: 9, 10) I sitt jag etter penger er folk villig til å snyte, lyve, stjele, prostituere seg og til og med begå mord. Resultatet er en person som er gjennomboret med følelsesmessige, fysiske og åndelige smerter fordi han prøver å skaffe seg og holde på rikdom. Høres dette ut som veien til lykke? Absolutt ikke!

Vi bør være tilfreds med det vi har

Salomo hadde mer å si om det å ha et likevektig syn på rikdom. Han skrev: «Slik som en kom ut av mors liv — naken — skal en gå bort igjen, slik som en kom; og det er slett ingen ting som en kan bære med seg for sitt harde arbeid, ingen ting som en kan ta med seg i sin hånd. Se, det beste som jeg selv har sett, det som er vakkert, er at en spiser og drikker og ser det som godt er, til gjengjeld for alt det harde arbeid som en arbeider hardt med under solen i det antall levedager som den sanne Gud har gitt en, for det er den del en har.» — Forkynneren 5: 15, 18.

Disse ordene viser at lykke ikke ligger i det å streve etter å samle rikdom med tanke på en framtid som vi kanskje ikke engang får oppleve. Det er mye bedre å være tilfreds og glede seg over resultatet av sitt harde arbeid. Apostelen Paulus gav uttrykk for en lignende tanke i sitt inspirerte brev til Timoteus da han sa: «Vi har ikke brakt noe inn i verden, og vi kan heller ikke føre noe ut. Derfor, når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting.» — 1. Timoteus 6: 7, 8; jevnfør Lukas 12: 16—21.

Nøkkelen til lykke

Salomo var i besittelse av en overflod av både rikdom og gudgitt visdom. Men han forbandt lykke med visdom, ikke med penger. Han sa: «Lykkelig er det menneske som har funnet visdom, og det menneske som oppnår skjelneevne, for å få den som vinning er bedre enn å få sølv som vinning, og å få den som utbytte er bedre enn gull. Den er mer verdifull enn koraller, og av alle andre ting som du gleder deg over, kan ingen sidestilles med den. En lang rekke dager er i dens høyre hånd; i dens venstre hånd er det rikdom og ære. Dens veier er liflighets veier, og alle dens stier er fred. Den er et livets tre for dem som griper den, og de som har et fast grep om den, skal prises lykkelige.» — Ordspråkene 3: 13—18.

Hvorfor er visdom bedre enn materielle eiendeler? Salomo skrev: «Visdom er til beskyttelse, liksom penger er til beskyttelse, men fordelen med kunnskap er at visdommen holder sine eiere i live.» (Forkynneren 7: 12) Mens penger er til en viss beskyttelse og gjør sin eier i stand til å kjøpe det han trenger, kan visdom beskytte en person mot å ta sjanser som kan sette livet hans på spill. Sann visdom kan ikke bare redde en person fra en for tidlig død, men den kan også, fordi den er basert på en sunn frykt for Gud, føre til et evig liv.

Hvorfor fører gudgitt visdom til lykke? Fordi sann lykke bare kan komme fra Jehova Gud. Erfaringen viser at sann lykke bare kan oppnås gjennom lydighet mot Den Høyeste. Varig lykke er avhengig av at en står i et godkjent forhold til Gud. (Matteus 5: 3—10) Ved å anvende det vi lærer når vi studerer Bibelen, vil vi framelske «visdommen ovenfra». (Jakob 3: 17) Det vil gi oss en lykke som rikdom aldri kan gi.

[Bilder på sidene 4 og 5]

Kong Salomo visste hva som gjør en person lykkelig. Vet du det?