Kapittel nitten

Hykleriet avslørt!

Jesaja 58: 1—14

1. Hvordan ser Jesus og Jehova på hykleri, og hvordan kommer folkets hykleri til uttrykk på Jesajas tid?

«SLIK ser riktignok også dere rettferdige ut for folk, utvendig,» sa Jesus til de religiøse lederne på hans tid, «men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.» (Matteus 23: 28) Ved sin fordømmelse av hykleri gjenspeilte Jesus sin himmelske Fars syn. Kapittel 58 i Jesajas profeti retter særlig søkelyset mot det hykleri som er så utbredt i Juda. Stridigheter, undertrykkelse og vold hører til dagens orden, og sabbaten har utartet til et meningsløst ritual. Folket tjener Jehova halvhjertet og faster på en hyklersk måte for å gi inntrykk av at de er fromme. Det er ikke rart at Jehova avslører dem!

’Fortell folket om deres synder’

2. Hvilken ånd legger Jesaja for dagen når han forkynner Jehovas budskap, og hvem i dag er lik ham?

² Selv om Judas oppførsel virker frastøtende på Jehova, omfatter det han nå sier, en inderlig oppfordring til nasjonen om å angre. Men Jehova vil ikke at hans irettesettelse skal være uklar. Han sier derfor til Jesaja: «Rop av full hals; hold ikke igjen. Løft din røst som et horn, og fortell mitt folk om deres opprør og Jakobs hus om deres synder.» (Jesaja 58: 1) Det at Jesaja frimodig kunngjør Jehovas ord, kan føre til at han pådrar seg folkets vrede, men han viker ikke tilbake. Han har fortsatt den samme selvoppofrende ånd som han hadde da han sa: «Her er jeg! Send meg!» (Jesaja 6: 8) Ved sin utholdenhet er Jesaja virkelig et godt eksempel for Jehovas vitner i vår tid, som også har fått befaling om å forkynne Guds Ord og avsløre religiøst hykleri. — Salme 118: 6; 2. Timoteus 4: 1—5.

3, 4. a) Hva gir folket på Jesajas tid inntrykk av? b) Hvordan er den egentlige situasjonen i Juda?

³ Folket på Jesajas tid søker tilsynelatende Jehova og gir uttrykk for at de gleder seg over hans rettferdige dommer. Vi leser Jehovas ord: «Likevel var det meg de dag etter dag søkte, og det var kunnskapen om mine veier de stadig gav uttrykk for glede over, lik en nasjon som øvde rettferdighet og ikke hadde forlatt sin Guds rettvishet, idet de fortsatte å be meg om rettferdige dommer og nærmet seg Gud, som de hadde sin lyst i.» (Jesaja 58: 2) Er denne gleden over Jehovas veier ekte? Nei. De er ’lik en nasjon som øver rettferdighet’, men denne likheten er bare på overflaten. Denne nasjonen har i virkeligheten «forlatt sin Guds rettvishet».

⁴ Situasjonen minner mye om den som profeten Esekiel senere ble gjort kjent med. Jehova fortalte Esekiel at jødene sa til hverandre: «Kom og hør hva det er for et ord som utgår fra Jehova.» Men Jehova gjorde Esekiel oppmerksom på at de ikke var oppriktige: «De skal komme inn til deg, . . . og de skal så visst høre dine ord, men de kommer ikke til å gjøre etter dem, for med sin munn gir de uttrykk for vellystige begjær, og etter deres urette vinning går deres hjerte. Og se, du er for dem som en sang om sanselig kjærlighet, lik en som har en vakker røst og spiller godt på et strengeinstrument. Og de skal så visst høre dine ord, men det er ingen som gjør etter dem.» (Esekiel 33: 30—32) Jesajas samtidige hevder også at de hele tiden søker Jehova, men de adlyder ikke hans ord.

Hyklersk fasting

5. Hvordan prøver jødene å oppnå Jehovas gunst, og hvordan reagerer Jehova?

⁵ I et forsøk på å oppnå Guds gunst holder jødene en formell faste, men den fromhet som de foregir å ha, bidrar bare til å fjerne dem fra Jehova. De spør, tilsynelatende forundret: «Hvorfor fastet vi, og du så det ikke? Hvorfor plaget vi vår sjel, og du la ikke merke til det?» Jehova gir dem et direkte svar: «Sannelig, dagen for deres faste fant dere behag i; da drev dere stadig alle dem som slet for dere, til arbeidet. Ja, for å trette og stride pleide dere å faste, og for å slå med ondskaps knyttneve. Fortsatte dere ikke å faste som på en dag da dere lar deres røst høre i det høye? Skulle den faste som jeg vil ha, bli som denne, som en dag da mennesket av jord plager sin sjel? Da han bøyer sitt hode som et siv og brer ut sekkelerret og aske som sin seng? Er det dette du kaller en faste og en dag som er antagelig for Jehova?» — Jesaja 58: 3⁠—5.

6. Hva er det som viser at jødenes faste er hyklersk?

⁶ Selv under fasten, mens folket foregir å gjøre det som er rettferdig, og til og med ber Jehova om å dømme dem rettferdig, er de opptatt med sine egne fornøyelser og gjøremål. De undertrykker andre og er stridslystne og voldelige. I et forsøk på å dekke over sin oppførsel gjør de et stort nummer av sin sorg — de bøyer hodet som et siv og legger seg på sekkelerret og aske — noe som skal bety at de angrer sine synder. Hvilken verdi har alt dette hvis de fortsetter å være opprørske? De viser ingen tegn på den oppriktige sorg og anger som er forbundet med faste av det rette slag. Deres klagerop — som riktignok er høye — blir ikke hørt i himmelen.

7. Hvilken hyklersk oppførsel hadde jødene på Jesu tid, og hvilken lignende oppførsel har mange i vår tid?

⁷ Jødene på Jesu tid gjorde også et stort nummer av sin seremonielle faste. Noen av dem fastet to ganger i uken! (Matteus 6: 16—18; Lukas 18: 11, 12) Og mange av de religiøse lederne etterlignet Jesajas generasjon ved å være harde og strenge og dominerende. Jesus avslørte modig disse religiøse hyklerne og sa til dem at deres form for tilbedelse var til ingen nytte. (Matteus 15: 7—9) Også i dag finnes det millioner av mennesker som «offentlig kunngjør . . . at de kjenner Gud, men de fornekter ham ved sine gjerninger, for de er avskyelige og ulydige og ikke godkjent til noen som helst god gjerning». (Titus 1: 16) De håper kanskje at Gud skal vise dem barmhjertighet, men deres oppførsel viser at de ikke er oppriktige. Jehovas vitner derimot viser oppriktig gudhengivenhet og ekte broderkjærlighet. — Johannes 13: 35.

Hva ekte anger innebærer

8, 9. Hvilke positive handlinger må ledsage oppriktig anger?

⁸ Jehova vil at hans folk skal gjøre mer enn å faste på grunn av sine synder; han vil at de skal angre og vende om. Hvis de gjør det, vil de oppnå hans velvilje. (Esekiel 18: 23, 32) Han forklarer at for at det skal være noen hensikt med at et menneske faster, må det også korrigere sine tidligere synder. Tenk over de ransakende spørsmålene Jehova stiller: «Er ikke dette den faste som jeg vil ha: Å løse ondskaps lenker, å løsne åkstangens bånd og sende de undertrykte bort som frie, og at dere bryter hver åkstang i stykker?» — Jesaja 58: 6.

⁹ Lenker og åk er treffende symboler på undertrykkende trelldom. Så i stedet for å faste og samtidig undertrykke sine medtroende burde folket holde dette budet: «Du skal elske din neste som deg selv.» (3. Mosebok 19: 18) De burde sette fri alle som de har undertrykt og holdt urettmessig som slaver.a Iøynefallende religiøse handlinger, for eksempel faste, kan ikke erstatte sann gudhengivenhet og handlinger som vitner om broderkjærlighet. En av Jesajas samtidige, profeten Mika, skriver: «Hva krever Jehova til gjengjeld av deg annet enn at du skal øve rett og elske godhet og vandre beskjedent med din Gud?» — Mika 6: 8.

10, 11. a) Hva ville det være bedre at jødene gjorde, enn at de fastet? b) Hvordan kan de kristne i vår tid anvende Jehovas veiledning til jødene?

¹⁰ For å kunne være rettferdig og vise godhet og beskjedenhet må en gjøre godt mot andre, noe som er selve kjernen i Jehovas lov. (Matteus 7: 12) Å gi av sin overflod til de trengende er mye bedre enn å faste. Jehova spør: «Er det [den faste som jeg vil ha] ikke at du deler ut ditt brød til den sultne, og at du lar de nødstilte og hjemløse komme inn i ditt hus? At du, dersom du ser en som er naken, kler ham, og at du ikke skjuler deg for ditt eget kjød?» (Jesaja 58: 7) I stedet for å gjøre et stort nummer av at de faster, bør de som har midler til det, gi mat, klær og husly til Judas nødstilte innbyggere — deres eget kjøtt og blod.

¹¹ Disse vakre prinsippene om broderkjærlighet og medfølelse som Jehova nevner, gjaldt ikke bare jødene på Jesajas tid. Det er prinsipper som også leder de kristne. Apostelen Paulus skrev derfor: «Ja, la oss da, så lenge vi har en tid som er gunstig til det, gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen.» (Galaterne 6: 10) Den kristne menighet må være som en trygg havn hvor en kan finne kjærlighet og broderlig hengivenhet, særlig i betraktning av at vi lever i stadig mer kritiske tider. — 2. Timoteus 3: 1; Jakob 1: 27.

Lydighet bringer rike velsignelser

12. Hva vil Jehova gjøre hvis hans folk adlyder ham?

¹² Hvis bare Jehovas folk ville være så forstandige at de gav akt på hans kjærlige irettesettelse! Jehova sier: «I så fall skulle ditt lys bryte fram som daggryet; og i hast skulle din helbredelse spire fram. Og foran deg skulle din rettferdighet i sannhet vandre; ja, Jehovas herlighet skulle være din baktropp. I så fall skulle du rope, og Jehova skulle svare; du skulle rope om hjelp, og han skulle si: ’Her er jeg!’» (Jesaja 58: 8, 9a) For noen kjærlige, oppmuntrende ord! Jehova velsigner og beskytter dem som gleder seg over kjærlig godhet og rettferdighet. Hvis Jehovas folk angrer sin hardhet og sitt hykleri og adlyder ham, vil situasjonen bli mye lysere for dem. Jehova vil sørge for «helbredelse» i åndelig og fysisk forstand for nasjonen. Han skal også vokte dem, slik han voktet deres forfedre da de forlot Egypt. Og han vil reagere øyeblikkelig når de roper om hjelp. — 2. Mosebok 14: 19, 20, 31.

13. Hvilke velsignelser vil jødene få del i hvis de følger Jehovas formaning?

¹³ Jehova fortsetter å formane folket: «Hvis du fra din midte tar bort åkstangen [hardt, urettferdig slaveri], fingerpekingen [kanskje et uttrykk for forakt eller for en falsk anklage] og den skadelige tale og du gir den sultne det som er din egen sjels begjær, og du metter den sjel som er i nød, da skal ditt lys visselig stråle fram, selv i mørket, og ditt mulm skal være som middagstid.» (Jesaja 58: 9b, 10) Selviskhet og hardhet fører ikke til noe godt, men vekker Jehovas vrede. Godhet og gavmildhet derimot, særlig mot dem som sulter, og dem som er i nød, blir rikt velsignet av Jehova. Hvis bare jødene ville legge seg disse sannhetene på hjertet! Da ville deres åndelige utstråling og velstand få dem til å skinne som solen midt på dagen; nattens mulm og mørke ville være jaget på flukt. Framfor alt ville de bringe ære og pris til Jehova, Kilden til deres herlighet og deres velsignelser. — 1. Kongebok 8: 41—43.

En nasjon vender hjem

14. a) Hvordan reagerer Jesajas samtidige på det han sier? b) Hvilket håp gir Jehova folket?

¹⁴ Nasjonen ignorerer dessverre Jehovas oppfordring og synker enda dypere i sin ondskap. Til slutt har ikke Jehova noe annet valg enn å sende dem i landflyktighet, slik han hadde advart dem om. (5. Mosebok 28: 15, 36, 37, 64, 65) Men det Jehova videre sier gjennom Jesaja, gir håp. Han forutsier at en tuktet, angerfull rest skal vende tilbake til Juda land, fylt av glede, selv om landet ligger øde.

15. Hvilken gledefylt forandring forutsier Jesaja?

¹⁵ Jehova sier følgende gjennom Jesaja, idet han viser til at folket skal vende tilbake til sitt hjemland i 537 f.v.t.: «Jehova skal lede deg bestandig og mette din sjel endog i et avsvidd land, og dine knokler kommer han til å styrke; og du skal bli som en vannrik hage og som en vannkilde hvis vann ikke lyver [svikter, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85].» (Jesaja 58: 11) Jehova skal gjøre Israels avsvidde hjemland til et frodig og fruktbart område. Og noe som er enda bedre, er at han skal velsigne sitt angrende folk og styrke ’deres knokler’, slik at disse, som før har vært livløse åndelig sett, nå blir fulle av livskraft. (Esekiel 37: 1—14) Folket kommer til å bli som «en vannrik hage» full av åndelig frukt.

16. Hvordan skal landet bli gjenreist?

¹⁶ De hjemvendte jødene skal bygge opp igjen byer som ble ødelagt av de babylonske inntrengerne i 607 f.v.t. «Tilskyndt av deg skal folk sannelig bygge opp de stedene som i lang tid har vært herjet; grunnvollene fra generasjon etter generasjon skal du reise. Og du skal i sannhet bli kalt ’den som utbedrer revner’, ’den som setter i stand veier som en bor ved’.» (Jesaja 58: 12) De parallelle uttrykkene «de stedene som i lang tid har vært herjet» og «grunnvollene fra generasjon etter generasjon» (eller, de grunnvollene som har ligget i ruiner i generasjoner) viser at den hjemvendte rest skal gjenoppbygge de ødelagte byene i Juda, spesielt Jerusalem. (Nehemja 2: 5; 12: 27; Jesaja 44: 28) De skal utbedre «revner» — et begrep som sikter til revnene i Jerusalems murer og uten tvil til revnene i andre bymurer også. — Jeremia 31: 38—40; Amos 9: 14.

Å holde sabbaten bringer velsignelser

17. Hvordan oppfordrer Jehova sitt folk til å holde sabbatslovene?

¹⁷ Sabbaten var et uttrykk for Guds inderlige omsorg for sitt folks fysiske og åndelige ve og vel. Jesus sa: «Sabbaten ble til for menneskets skyld.» (Markus 2: 27) Denne dagen, som var helliget av Jehova, gav israelittene en spesiell mulighet til å vise ham sin kjærlighet. På Jesajas tid var den dessverre blitt redusert til en dag da folk fulgte tomme ritualer og tilfredsstilte sine selviske lyster. Jehova må derfor enda en gang gå i rette med sitt folk. Og enda en gang forsøker han å nå deres hjerte. Han sier: «Hvis du av hensyn til sabbaten vender din fot bort fra å gjøre det som du selv har behag i, på min hellige dag, og du virkelig kaller sabbaten din største glede, en hellig dag for Jehova, en som blir æret, og du virkelig ærer den i stedet for å følge dine egne veier, i stedet for å finne det du har behag i, og å tale et ord — da skal du finne din største glede i Jehova, og jeg vil la deg fare fram på jordens høyder; og jeg vil la deg spise av din forfader Jakobs arvelodd, for Jehovas munn har talt.» — Jesaja 58: 13, 14.

18. Hva vil det føre til at Juda ikke har æret sabbaten?

¹⁸ Sabbaten er en dag til ettertanke, bønn og tilbedelse sammen med familien. Den burde hjelpe jødene til å tenke over de vidunderlige gjerningene Jehova har gjort for dem, og den rettferdighet og kjærlighet som kommer til uttrykk i hans lov. Hvis de trofast æret denne hellige dagen, ville det hjelpe dem til å komme nærmere Jehova. I stedet vanhelliger de sabbaten, og de står derfor i fare for å bli avskåret fra Jehovas velsignelse. — 3. Mosebok 26: 34; 2. Krønikebok 36: 21.

19. Hvilke rike velsignelser har Guds folk i vente hvis de begynner å holde sabbaten igjen?

¹⁹ Men hvis jødene lærer av den tilrettevisning de får, og begynner å ære sabbaten, har de rike velsignelser i vente. Det at de utøver den sanne tilbedelse og viser respekt for sabbaten, vil ha en god innvirkning på alle sider av deres liv. (5. Mosebok 28: 1—13; Salme 19: 7—11) Jehova skal for eksempel la sitt folk «fare fram på jordens høyder». Det betyr at de skal føle seg trygge og seire over sine fiender. Den som har kontrollen over høydene — høydedragene og fjellene — har herredømmet over landet. (5. Mosebok 32: 13; 33: 29) Det var en tid da Israel adlød Jehova, og da beskyttet han folket, noe som førte til at de ble respektert og til og med fryktet av andre nasjoner. (Josva 2: 9—11; 1. Kongebok 4: 20, 21) Hvis de igjen vender seg til Jehova og adlyder ham, vil de få tilbake noe av den aktelsen de før hadde. Jehova vil gi sitt folk en full andel i «Jakobs arvelodd» — de velsignelsene som er lovt gjennom Hans pakt med deres forfedre, spesielt den velsignelse det er å ta det lovte land i eie. — Salme 105: 8—11.

20. Hvilken «sabbatshvile» er det for de kristne?

²⁰ Er det noe de kristne kan lære av dette? Da Jesus Kristus døde, ble Moseloven og dens sabbatsbud avskaffet. (Kolosserne 2: 16, 17) Men den ånd som sabbaten burde ha framelsket hos Juda — å la de åndelige interesser komme først og holde seg nær til Jehova — er like viktig for dem som tilber Jehova i dag. (Matteus 6: 33; Jakob 4: 8) I sitt brev til hebreerne sier Paulus dessuten: «Det [er] fremdeles en sabbatshvile for Guds folk.» De kristne går inn til denne «sabbatshvile» ved å adlyde Jehova og jage etter rettferdighet på grunnlag av tro på Jesu Kristi utgytte blod. (Hebreerne 3: 12, 18, 19; 4: 6, 9—11, 14—16) De kristne holder denne formen for sabbat ikke bare én dag i uken, men hver dag. — Kolosserne 3: 23, 24.

Det åndelige Israel ’farer fram på jordens høyder’

21, 22. På hvilke måter har Jehova latt sitt folk «fare fram på jordens høyder»?

²¹ Siden de salvede kristne ble utfridd av babylonsk fangenskap i 1919, har de trofast holdt det som sabbaten var et forbilde på. Det har ført til at Jehova har latt dem «fare fram på jordens høyder». I hvilken forstand? I 1513 f.v.t. inngikk Jehova en pakt med Abrahams etterkommere om at de, hvis de var lydige, skulle bli et kongerike av prester og en hellig nasjon. (2. Mosebok 19: 5, 6) I de 40 årene de vandret omkring i ødemarken, bar Jehova dem trygt, slik en ørn bærer sine flygeferdige unger, og sørget rikelig for dem. (5. Mosebok 32: 10—12) Men folket manglet tro, og til slutt gikk de glipp av alle de privilegiene de kunne ha fått. Til tross for det har Jehova et kongerike av prester i dag. Det er det åndelige Guds Israel. — Galaterne 6: 16; 1. Peter 2: 9.

²² Nå i «endens tid» har de som tilhører denne åndelige nasjonen, gjort det som det gamle Israel ikke gjorde. De har bevart troen på Jehova. (Daniel 8: 17) Når de fortsetter å holde seg nøye til Jehovas høye normer og opphøyde veier, løfter Jehova dem høyt opp i åndelig forstand. (Ordspråkene 4: 4, 5, 8; Åpenbaringen 11: 12) Fordi de blir beskyttet mot den urenheten som de er omgitt av, kan de glede seg over en opphøyd livsstil. De insisterer ikke på å følge sine egne veier, men finner ’sin største glede i Jehova’ og i hans Ord. (Salme 37: 4) Jehova har bevart dem i åndelig sikkerhet under sterk motstand verden over. Siden 1919 har det ikke vært noen revner i deres åndelige «land». (Jesaja 66: 8) De fortsetter å være et folk for hans opphøyde navn, som de gleder seg over å kunngjøre over hele verden. (5. Mosebok 32: 3; Apostlenes gjerninger 15: 14) Stadig flere saktmodige mennesker fra alle nasjoner har dessuten sammen med dem del i det store privilegium det er å bli opplært i Jehovas veier og bli hjulpet til å vandre på hans stier.

23. Hvordan har Jehova latt sine salvede tjenere få ’spise av Jakobs arvelodd’?

²³ Jehova har latt sine salvede tjenere få ’spise av Jakobs arvelodd’. Det patriarken Isak sa da han velsignet Jakob i stedet for Esau, var en forutsigelse av velsignelser for alle som ville vise tro på Abrahams lovte Ætt. (1. Mosebok 27: 27—29; Galaterne 3: 16, 17) I likhet med Jakob — og i motsetning til Esau — verdsetter de salvede kristne og deres medarbeidere hellige ting, spesielt den åndelige føden som Gud skaffer til veie så rikelig av. (Matteus 4: 4; Hebreerne 12: 16, 17) Denne åndelige føden — som omfatter kunnskapen om det Jehova utretter ved hjelp av den lovte Ætt og Ættens medarbeidere — er styrkende, forfriskende og helt nødvendig for deres åndelige liv. Det er derfor av største betydning at de hele tiden tilegner seg åndelig næring ved å lese Guds Ord og meditere over det. (Salme 1: 1—3) De må komme sammen med sine trosfeller på kristne møter. Og de må opprettholde de høye normene for ren tilbedelse mens de lar andre få del i den samme åndelige næring.

24. Hvordan oppfører de sanne kristne seg i vår tid?

²⁴ Måtte de sanne kristne, mens de venter på at Jehovas løfter skal bli oppfylt, fortsette å avvise hykleri av ethvert slag. Og måtte de, mens de ’spiser av Jakobs arvelodd’, fortsette å leve i åndelig trygghet på «jordens høyder».

[Fotnote]

[Bilde på side 278]

Jødene fastet og bøyde hodet i påtatt anger — men de forandret seg ikke

[Bilde på side 283]

De som har midler til det, gir husly, klær og mat til de nødstilte

[Bilde på side 286]

Hvis Judas innbyggere angrer, vil de bygge opp igjen sine ødelagte byer