De bor sammen i et gjenopprettet «land»

«Dere skal kalles [Jehovas] prester og tjenere for vår Gud.» — JESAJA 61: 6.

 1, 2. a) Hvordan var proselyttenes situasjon i Israel? b) Hvilken holdning har den ’store skare’ vist i nyere tid?

NÅR det gamle Israel var trofast, tjente nasjonen som et vitne for Jehovas herlighet på verdens skueplass. (Jesaja 41: 8, 9; 43: 10) Mange utlendinger reagerte positivt og begynte å tilbe Jehova sammen med hans utvalgte folk. I virkeligheten sa de det samme til Israel som Rut sa til No’omi: «Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.» (Rut 1: 16) De rettet seg etter bestemmelsene i lovpakten, noe som innebar at mennene lot seg omskjære. (2. Mosebok 12: 43—48) Noen av kvinnene giftet seg med israelitter. Rahab fra Jeriko og Rut fra Moab ble to av Jesu Kristi aner. (Matteus 1: 5) Slike proselytter hørte til Israels menighet. — 5. Mosebok 23: 7, 8.

² I likhet med proselyttene i Israel har den ’store skare’ i vår tid sagt: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.» Det har de sagt til den salvede rest. (Åpenbaringen 7: 9; Sakarja 8: 23) De er klar over at disse salvede kristne utgjør Jehovas «tro og kloke slave», og de samarbeider så nært med dem at de salvede og de «andre sauer» er «én hjord» under «én hyrde». (Matteus 24: 45—47; Johannes 10: 16) Hvordan kommer det til å gå med den store skare når alle deres salvede brødre mottar sin himmelske belønning? De trenger ikke å engste seg. Gjennom disse «siste dager» har Jehova gjort forberedelser med tanke på den tiden. — 2. Timoteus 3: 1.

Et åndelig «land»

 3. Hva er de «nye himler» som Peter profeterte om, og når ble de opprettet?

³ Den himmelske regjeringsorganisasjon som de 144 000 salvede kristne vil være en del av, ble profetisk omtalt av apostelen Peter. Han sa: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» (2. Peter 3: 13) Disse «nye himler» ble opprettet i 1914, da Kristus ble innsatt som konge i det himmelske rike. Men hva med den ’nye jord’?

 4. a) Hvilken uventet begivenhet fant sted i 1919? b) Hva var den ’nasjon som ble født på et øyeblikk’, og hva var det ’land som ble til på en eneste dag’?

⁴ I 1919 førte Jehova den salvede rest ut av fangenskapet i Babylon den store. (Åpenbaringen 18: 4) Denne dramatiske hendelsen kom helt uventet på kristenhetens ledere. Bibelen sier om det: «Hvem har hørt noe slikt, hvem har sett noe lignende? Kan et land bli til på en eneste dag, kan et folk [en nasjon, NW] bli født på et øyeblikk?» (Jesaja 66: 8) Da den salvede menighet plutselig framstod for nasjonene som et frigjort folk, var den virkelig en nasjon som var «født på et øyeblikk». Men hva var ’landet’? I en forstand var det et åndelig motstykke til det gamle Israels land. Det var det virkeområde som ble gitt den nyfødte «nasjon», et sted hvor profetiene om paradiset i Jesajas bok får en åndelig oppfyllelse i vår tid. (Jesaja 32: 16—20; 35: 1—7; jevnfør Hebreerne 12: 12—14.) Uansett hvor en kristen måtte befinne seg i fysisk forstand, er han i dette ’landet’.

 5. Hva slags kjerne ble til i 1919? Forklar.

⁵ Hvilken forbindelse har dette med den ’nye jord’ som Peter profeterte om? Jo, denne nye «nasjon», som ble født i 1919 i et gjenopprettet «land», skulle utvikle seg og bli en verdensomspennende organisasjon som bestod av salvede og ikke-salvede lovprisere av Jehova. Denne organisasjonen vil overleve Harmageddon og komme inn i Guds nye verden. På den måten kan denne nasjonen betraktes som kjernen i det rettferdige menneskesamfunn, den nye jord, som vil eksistere etter at Satans verden er blitt ødelagt.a I midten av 1930-årene var de salvede, som gruppe betraktet, blitt samlet inn til dette gjenopprettede landet. Siden den gang har det vært lagt vekt på innsamlingen av den store skare av andre sauer, som i dag teller nesten fem millioner. (Åpenbaringen 14: 15, 16) Er ’landet’ overbefolket? Nei, dets grenser kan utvides i den grad det skulle bli nødvendig. (Jesaja 26: 15) Det er fascinerende å se dets befolkning vokse etter hvert som den salvede rest fyller ’landet’ med «frukt» — sunn og styrkende åndelig føde. (Jesaja 27: 6) Men hvilken status har disse andre sauer i Guds folks gjenopprettede «land»?

Utlendinger aktive i ’landet’

 6. Hvordan har utlendinger vært aktive i Guds folks «land»?

⁶ Akkurat som proselyttene i Israels land rettet seg etter Moseloven, holder vår tids store skare i det gjenopprettede ’landet’ Jehovas bud. De er blitt undervist av sine salvede brødre og skyr alle former for falsk tilbedelse og har respekt for blodets hellighet. (Apostlenes gjerninger 15: 19, 20; Galaterne 5: 19, 20; Kolosserne 3: 5) De elsker Jehova av hele sitt hjerte, hele sitt sinn og hele sin sjel og av all sin styrke og elsker sin neste som seg selv. (Matteus 22: 37; Jakob 2: 8) I det gamle Israel hjalp proselyttene til med byggingen av Salomos tempel og støttet opp om gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse. (1. Krønikebok 22: 2; 2. Krønikebok 15: 8—14; 30: 25) I dag er også den store skare med på byggeprosjekter. De hjelper for eksempel til med å bygge opp menigheter og kretser, og de deltar i slike bokstavelige byggeprosjekter som oppføring av Rikets saler, stevnehaller og avdelingskontorer.

 7. Hva skjedde i Jerusalem etter fangenskapet i Babylon da det ikke var nok levitter til å utføre tempeltjeneste?

⁷ I 537 f.v.t., da israelittene vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon, gikk de i gang med å organisere tjenesten på tempelområdet. Men de levittene som vendte tilbake, var ikke så tallrike. Derfor fikk tempeltjenerne, netinim-tjenerne — omskårne utlendinger som tidligere hadde assistert levittene — økte privilegier i tempeltjenesten. De var imidlertid ikke likestilt med de salvede aronittiske prestene.b — Esra 7: 24; 8: 15—20; Nehemja 3: 22—26.

 8, 9. Hvordan har de andre sauer etter hvert fått en større andel i den hellige tjeneste i de siste dager?

⁸ De salvede kristne i vår tid har fulgt dette mønsteret. Etter hvert som vi er kommet lenger ut i «endetiden», er de som er igjen av de salvede i Guds folks «land», blitt færre og færre. (Daniel 12: 9; Åpenbaringen 12: 17) Derfor er det nå den store skare som utfører det meste av det arbeidet som består i å yte «hellig tjeneste». (Åpenbaringen 7: 15) De følger sine salvede brødres eksempel og frambærer «et lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som offentlig kunngjør hans navn». De glemmer «ikke å gjøre godt og å dele med andre», for de vet at «i slike ofre finner Gud velbehag». — Hebreerne 13: 15, 16.

⁹ Ettersom den store skare øker med flere hundre tusen hvert år, er det dessuten et stadig større behov for tilsyn. Tidligere var det utelukkende salvede kristne som stod for dette. Nå er det meste av tilsynet med menighetene og også med kretsene, områdene og avdelingskontorene nødvendigvis blitt betrodd de andre sauer. I 1992 fikk noen få av disse det privilegium å overvære det styrende råds utvalgsmøter og tjene som assistenter uten stemmerett. De andre sauer forblir lojale mot sine salvede trosfeller og ser det som et privilegium å få støtte disse som utgjør Jehovas tro og kloke slave. — Matteus 25: 34—40.

«Som en sjeik»

10, 11. Hvordan har noen tidligere fiender av Guds folk forandret sitt hjerte, i likhet med noen filistere i gammel tid? Hva har det ført til?

¹⁰ Den måten som den tro og kloke slave har brukt andre sauer på i ansvarsfulle stillinger, var forutsagt i Sakarja 9: 6, 7 (NW). Der står det: «Jeg skal i sannhet utrydde filisterens stolthet. Og jeg vil fjerne hans blodige ting fra hans munn og hans avskyeligheter fra hans tenner, og han selv skal visselig også bli latt tilbake for vår Gud; og han skal bli som en sjeik i Juda, og Ekron som en jebusitt.»c Filisterne var svorne fiender av Jehovas folk, slik Satans verden er i dag. (1. Johannes 5: 19) Akkurat som filisterne til slutt ble tilintetgjort som folk, vil også denne verden, med dens religiøse, politiske og kommersielle elementer, snart erfare Jehovas ødeleggende vrede. — Åpenbaringen 18: 21; 19: 19—21.

¹¹ Ifølge Sakarjas ord var det imidlertid noen filistere som forandret holdning, og det var et forbilde på at noen personer i verden i dag ikke ville forbli fiender av Jehova. De ville slutte med religiøs avgudsdyrkelse og de avskyelige riter og motbydelige ofre som var forbundet med det, og bli renset i Jehovas øyne. I vår tid finner vi slike «filistere» som har forandret seg, i den store skare.

12. Hvordan er «Ekron» i vår tid blitt «som jebusittene»?

¹² Profetien sier at Ekron, en viktig by hos filisterne, skulle bli «som en jebusitt». Jebusittene var også en gang fiender av Israel. Jerusalem var i deres hender til David erobret byen. Men noen av dem som overlevde krigene mot Israel, ble tydeligvis proselytter. De tjente i Israels land som slaver og hadde til og med det privilegium å være med på byggingen av templet. (2. Samuelsbok 5: 4—9; 2. Krønikebok 8: 1—18) «Ekronitter» i vår tid som begynner å tilbe Jehova, har også tjenesteprivilegier i ’landet’ under tilsyn av den tro og kloke slave.

13. Hva var en sjeik i gammel tid?

¹³ Sakarja sier at filisteren skulle være som en sjeik i Juda. Når det hebraiske ordet ʼal·lufʹ blir oversatt med «sjeik» i New World Translation, betyr det «fører for tusen» (eller «kiliark»). Det var en meget høy stilling. Nasjonen Edom hadde øyensynlig bare 13 sjeiker til å begynne med. (1. Mosebok 36: 15—19, NW) Ordet «sjeik» blir ikke brukt ofte i forbindelse med Israel, men uttrykket «fører (eller overhode) for tusen» forekommer en rekke ganger. Da Moses sammenkalte representantene for Israels nasjon, innkalte han «overhodene for Israels tusener».d Det var tolv av dem, og de hadde etter alt å dømme bare Moses over seg. (4. Mosebok 1: 4—16, NW) I organiseringen av hæren var likeledes førerne for tusen bare underlagt generalen eller kongen. — 2. Samuelsbok 18: 1, 2; 2. Krønikebok 25: 5.

14. Hvordan er «filisteren» i vår tid blitt som en sjeik?

¹⁴ Sakarja forutsa ikke at den angrende filister i egentlig forstand skulle være sjeik i Israel. Det ville ikke ha vært riktig, ettersom han ikke var kjødelig israelitt. Men han skulle være som en sjeik; han skulle være i besittelse av myndighet som kunne sammenlignes med en sjeiks stilling. Og slik har det vist seg å være. Etter hvert som resten av de salvede kristne minker i antall og mange av dem som fremdeles lever, har sine begrensninger på grunn av sin høye alder, trer godt opplærte andre sauer støttende til der det trengs. De ønsker ikke å skyve sine salvede brødre til side. Men den tro og kloke slave gir dem myndighet etter hva det er behov for i ’landet’, slik at Guds organisasjon kan fortsette å gå framover på en organisert måte. En slik progressiv utvikling er også forutsagt i en annen profeti.

Prester og gårdbrukere

15. a) Hvem er ’Jehovas prester’ i oppfyllelsen av Jesaja 61: 5, 6, og når tjener de i egenskap av prester i full forstand? b) Hvem er de «fremmede» som dyrker jorden i Israel, og hva innebærer dette arbeidet i åndelig forstand?

¹⁵ I Jesaja 61: 5, 6 står det: «Fremmede skal stå og gjete sauene deres; utlendinger skal dyrke jorden og stelle vintrærne for dere. Men dere skal kalles [Jehovas] prester og tjenere for vår Gud. Dere skal leve av folkenes rikdom og overta deres skatter.» I vår tid er det de salvede kristne som er ’Jehovas prester’. Til slutt vil de i full forstand bli ’Jehovas prester’ og «tjenere for vår Gud» i det himmelske rike. (Åpenbaringen 4: 9—11) Hvem er de «fremmede» som har ansvaret for ’dyrkingen av jorden’? Det er de andre sauer, som bor i Guds Israels «land». På hvilken måte er de betrodd arbeid som består i å ’gjete sauer, dyrke jorden og stelle vintrær’? I åndelig forstand har disse viktige oppgavene forbindelse med det å hjelpe, ernære og høste inn mennesker. — Jesaja 5: 7; Matteus 9: 37, 38; 1. Korinter 3: 9; 1. Peter 5: 2.

16. Hvem vil til slutt ta hånd om alt arbeidet i Guds folks «land»?

¹⁶ For tiden er det fortsatt et lite antall åndelige israelitter igjen på jorden som i åndelig forstand er med på å gjete sauer, dyrke jorden og stelle vintrær. Når hele den salvede menighet til slutt blir forent med Kristus, vil alt dette arbeidet bli overlatt til de andre sauer. Til og med det menneskelige tilsynet med ’landet’ vil da være overlatt til kvalifiserte andre sauer, som i Esekiels bok er omtalt som en fyrsteklasse. — Esekiel, kapitlene 45, 46.e

’Landet’ vil bestå

17. Hvilke forberedelser har Jehova gjort i de siste dager?

¹⁷ Den store skare trenger altså ikke å frykte! Jehova har gjort omfattende forberedelser til gagn for dem. En høyst viktig utvikling på jorden nå i de siste dager har vært innsamlingen og beseglingen av de salvede. (Åpenbaringen 7: 3) Men samtidig med at Jehova har sørget for at det er blitt gjort, har han ført de andre sauer sammen med dem i et gjenopprettet åndelig land. Der har de fått åndelig næring og opplæring når det gjelder kristen livsførsel. De er dessuten blitt grundig undervist i den hellige tjeneste, deriblant det å føre tilsyn. De er svært takknemlige mot Jehova og sine salvede brødre for dette.

18. Til tross for hva vil de andre sauer forbli lojale i det åndelige Israels «land»?

¹⁸ Når Gog av Magog retter sitt endelige angrep mot Guds folk, vil de andre sauer stå fast sammen med den salvede rest i ’landet med åpne byer’. De andre sauer vil fortsatt befinne seg i dette ’landet’ når de overlever tilintetgjørelsen av nasjonene og kommer inn i Guds nye verden. (Esekiel 38: 11; 39: 12, 13; Daniel 12: 1; Åpenbaringen 7: 9, 14) Hvis de fortsetter å være trofaste, vil de aldri behøve å forlate dette herlige stedet. — Jesaja 11: 9.

19, 20. a) Hva slags tilsyn vil innbyggerne i ’landet’ få i den nye verden? b) Hva ser vi spent fram til?

¹⁹ Det gamle Israel ble styrt av jordiske konger og hadde levittiske prester. I den nye verden vil de kristne ha et langt bedre tilsyn. Under Jehova Gud vil de være underlagt den store Øversteprest og Konge, Jesus Kristus, og de 144 000 som er konger og prester sammen med ham; noen av disse vil de tidligere ha kjent som sine kristne brødre og søstre på jorden. (Åpenbaringen 21: 1) De trofaste innbyggerne i det åndelige landet vil få leve på en jord som er blitt et bokstavelig paradis, og glede seg over de velsignelser som strømmer ned gjennom Det nye Jerusalem. — Jesaja 32: 1; Åpenbaringen 21: 2; 22: 1, 2.

²⁰ Etter hvert som Jehovas store himmelvogn beveger seg ustoppelig framover for å gjennomføre hans hensikter, ser vi alle fram til å utføre det vi får i oppdrag å gjøre. (Esekiel 1: 1—28) Tenk på den glede som Jehovas seierrike helligelse vil bli feiret med når disse hensiktene til slutt blir gjennomført! Da vil hele skapningen synge den mektige hymnen som vi finner i Åpenbaringen 5: 13: «Ham som sitter på tronen, og Lammet tilkommer velsignelsen og æren og herligheten og makten for evig og alltid.» Ser vi ikke spent fram til å synge med i dette veldige lovprisningskoret, enten vår plass vil være i himmelen eller på jorden?

[Fotnoter]

Hva svarer du?

◻ Hvilket «land» ble gjenopprettet i 1919, og hvordan ble det fylt med innbyggere?

◻ Hvordan har andre sauer fått økt ansvar i Guds folks «land»?

◻ På hvilken måte er noen som tilhører den store skare, «som en jebusitt»? «som en sjeik i Juda»?

◻ Hvor lenge vil de trofaste andre sauer få bli i ’landet’?

[Bilde på side 23]

Vår tids filister vil være «som en sjeik i Juda»

[Bilde på side 24]

De salvede og de andre sauer tjener sammen i det åndelige landet