Bibelen – en bok med nøyaktige profetier. Del 2

Dra ut fra Babylon!

I denne artikkelserien på åtte deler drøfter «Våkn opp!» et helt spesielt trekk ved Bibelen – dens profetier, eller forutsigelser. Artiklene vil gi deg svar på disse spørsmålene: Er Bibelens profetier bare dyktige menneskers verk? Er det noe som gjør at vi med sikkerhet kan si at de er inspirert av Gud? Vi oppfordrer deg til å undersøke bevisene.

I DEN forrige artikkelen i denne serien så vi på tre bibelske profetier om Abrahams etterkommere. Kjensgjerningene viser at Gud oppfylte disse profetiske løftene gjennom nasjonen Israel i gammel tid. Israelittene var Abrahams etterkommere.

Det gamle Babylon var en annen nasjon som spilte en viktig rolle i den bibelske historie, særlig i det sjuende århundre fvt. La oss undersøke tre bibelske profetier som gjaldt denne nasjonen, og se om det finnes vitnesbyrd om at disse var inspirert av Gud.

Profeten Moses kom med denne advarselen til det gamle Israel: «Hvis du på noen måte skulle glemme Jehova din Gud og . . . skulle vandre etter andre guder og tjene dem og bøye deg for dem, . . . [skal du visselig] gå til grunne.» (5. Mosebok 8:19; 11:16, 17) Likevel gjorde israelittene gjentatte ganger opprør mot Gud og begynte å dyrke avguder. – 1. Kongebok 14:22–24.

Med tiden tok Guds tålmodighet slutt, og han tillot at hans troløse folk falt i hendene på babylonerne. Mens Nebukadnesar – som også omtales som Nebukadressar – var konge, angrep babylonske styrker Israel og beleiret Jerusalem. Hadde denne beleiringen en spesiell betydning? La oss se hva profeten Jeremia skrev nesten 20 år før dette skjedde. – Jeremia 25:1.

Profeti nr. 1: «Fordi dere [israelittene] ikke adlød mine [Guds] ord, se, så sender jeg . . . bud til Nebukadressar, Babylons konge, . . . og jeg vil føre dem [babylonerne] mot dette landet og mot dets innbyggere og mot alle disse nasjonene rundt omkring . . . Og hele dette landet skal bli til et herjet sted, til forferdelse, og disse nasjonene vil måtte tjene Babylons konge i sytti år.» – Jeremia 25:8–11.

Oppfyllelse: Etter en langvarig beleiring inntok Nebukadnesar Jerusalem i 607 fvt. Han erobret også andre byer i Juda, deriblant Lakisj og Aseka. (Jeremia 34:6, 7) Han førte de fleste av de overlevende som fanger til Babylon, hvor de ble værende i landflyktighet i 70 år.

Hva historien viser:

● Ifølge Bibelen var det Nebukadnesar som var Babylons konge på den tiden da Jerusalem ble ødelagt. Arkeologiske vitnesbyrd støtter det Bibelen sier om hans eksistens. På en utstilling i Firenze kan man se en kamé laget i onyks som har en innskrift hvor det blant annet står: «Nebukadnesar, Babylons konge, fikk denne laget i sin levetid til ære for Merodak, hans herre.» Nebukadnesar regjerte fra 624 til 582 fvt.

● I boken The Bible and Archaeology står det at utgravninger og undersøkelser som har vært foretatt i Lakisj, bekrefter følgende: «Den endelige ødeleggelsen var voldsom, og den ilden som ødela byen [Lakisj], var så intens at kalksteinen som husene var bygd av, ble til kalk.»

Profeti nr. 2: «I samsvar med fullbyrdelsen av sytti år i Babylon skal jeg [Jehova] vende min oppmerksomhet mot dere [de landflyktige jødene], og jeg vil stadfeste overfor dere mitt gode ord ved å føre dere tilbake til dette sted [Juda].» – Jeremia 29:10.

Oppfyllelse: Etter 70 års landflyktighet, fra 607 til 537 fvt., satte perserkongen Kyros de jødiske fangene fri og lot dem vende tilbake til sitt hjemland for å gjenoppbygge templet i Jerusalem. – Esra 1:2–4.

Hva historien viser:

● Var israelittene i fangenskap i Babylon i 70 år, slik det var forutsagt i Bibelen? Legg merke til hva en ledende israelsk arkeolog, Ephraim Stern, sier: «I omkring et halvt århundre – fra 604 til 538 fvt. – er det fullstendig mangel på bevismateriale til støtte for at det bodde mennesker her. I løpet av hele denne tiden ble ikke en eneste by som var ødelagt av babylonerne, bebodd igjen.» Det ovennevnte tidsrommet da det verken bodde noen i Juda land eller var noen som bosatte seg der igjen, ligger temmelig nær opp til den tiden da Israel var i landflyktighet i Babylon, fra 607 til 537 fvt. – 2. Krønikebok 36:20, 21.

● Folkeslag overalt i oldtidens Mesopotamia skrev på materiale laget av myk leire. En størknet leirsylinder, kjent som Kyros-sylinderen, daterer seg fra omkring 539 fvt., det året da perserkongen Kyros omstyrtet det babylonske verdensrike. En innskrift på den lyder: «Jeg er Kyros, . . . konge av Babylon.» Videre står det: «Jeg lot [noen tidligere nevnte] hellige byer på den andre siden av Tigris, hvis helligdommer hadde ligget i ruiner i lang tid, få tilbake de bilder som (pleide) å være der . . . Jeg samlet (også) alle deres (tidligere) innbyggere og lot (dem) få sine boliger tilbake.»

Det denne verdslige kilden sier, stemmer overens med den bibelske profetien som sier at de landflyktige jødene skulle bli sendt tilbake til sitt hjemland – en profeti som var blitt nedskrevet omkring 200 år i forveien.

Profeti nr. 3: «Babylon, rikenes pryd, kaldeernes stolthets skjønnhet, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra. Hun skal aldri bli bebodd.» – Jesaja 13:19, 20.

Oppfyllelse: Begivenhetene tok en sjokkerende vending da den mektige verdensmakten Babylon falt for medernes og persernes samlede hær i 539 fvt.a Byen ble aldri den samme igjen. Den forfalt gradvis og ble til slutt en ødslig ødemark «uten en innbygger». – Jeremia 51:37.

Hva historien viser:

● Babylon forsvant så fullstendig at forfatteren Tom Boiy skriver at «vestlige historikere og veifarende fra 1500- til 1700-tallet» som var kjent med byens symbolverdi, hadde problemer med å finne dens «nøyaktige beliggenhet».

● I 1919 kom H.R. Hall, konservator for de egyptiske og assyriske oldsaksamlingene ved British Museum, med denne beskrivelsen av Babylon: «Det er et kaos av sammenstyrtede murer . . . begravd i sand.»

Hvilken slutning kan vi trekke når vi undersøker oppfyllelsen av disse profetiene? Det burde være helt klart at Bibelen om og om igjen har vist seg å være en bok med nøyaktige profetier. De profetiske budskapene om Juda og Babylon ble oppfylt nøyaktig i samsvar med det som var forutsagt!

Jerusalem ble ødelagt fordi folket ikke gav akt på Guds advarsler og tok avstand fra ugudelig oppførsel. Etter at israelittene hadde vært i fangenskap i Babylon i 70 år, slik det var forutsagt, fikk de vende tilbake til Jerusalem. Oldtidsbyen Babylon ble ødelagt på den måten som var blitt beskrevet, og den er ubebodd den dag i dag. Men dette er bare noen få av de mange profetiene Bibelen inneholder.

I det neste nummeret skal vi drøfte hvordan hendelser som fant sted i det første århundre evt., var blitt forutsagt lang tid i forveien. Disse oppfylte profetiene styrker også vår tillit til Bibelens nøyaktighet.

[Fotnote]

[Oversikt på sidene 12 og 13]

(Se publikasjonen)

TIDSLINJE – BABYLON

ca. 732 fvt.: Jesaja forutsier Babylons fall

(fvt.)

647 Jeremia får i oppdrag å være profet

632 Babylon omstyrter Assyria

625 Nebukadnesar begynner å regjere

617 Daniel og Esekiel blir ført til Babylon

582 Nebukadnesars regjeringstid ender

607 Nebukadnesar ødelegger Jerusalem

539 Babylon faller for mederne og perserne

537 Jødiske fanger får vende tilbake til Jerusalem

Jødene blir holdt som fanger i Babylon i 70 år

[Bilde på side 12]

Lakisj-brevene støtter Jeremias beskrivelse av babylonernes erobring av Juda

[Bilde på side 13]

Kyros-sylinderen bekrefter at Kyros pleide å sende fanger tilbake til deres hjemland

[Bilderettigheter på side 13]

Side 12, Lakisj-brev: Photograph taken by courtesy of the British Museum; side 13, Kyros-sylinderen: © The Trustees of the British Museum