Kapittel atten

Hva troløshet kan føre til

Jesaja 22: 1—25

1. Hvordan kan det ha vært å befinne seg i en by under beleiring i gammel tid?

PRØV å forestille deg hvordan det måtte være å befinne seg i en beleiret by i oldtiden. Utenfor murene er fienden — sterk og hensynsløs. Du vet at andre byer allerede har falt. Nå har de fiendtlige styrkene satt seg fore å erobre og plyndre din by og voldta og drepe innbyggerne. De er altfor mektige til at noen våger å møte dem i direkte kamp. Du kan bare håpe på at bymurene vil holde dem ute. Du ser ut over murene og ser beleiringstårn som de har reist. De har også beleiringsmaskiner som kan slynge ut kampesteiner som knuser byens forsvarsverker. Du ser stormbukker og stormstiger, bueskyttere og vogner, horder av soldater. For et skremmende syn!

2. Når inntraff den beleiringen som er omtalt i Jesaja, kapittel 22?

² I Jesaja, kapittel 22, leser vi om en slik beleiring — en beleiring av Jerusalem. Når fant den sted? Det er vanskelig å peke på én bestemt beleiring som alle de trekkene som er beskrevet, passer på. Profetien bør øyensynlig oppfattes som en generell beskrivelse av de forskjellige beleiringene som Jerusalem vil bli utsatt for, som en generell advarsel om hva byen har i vente.

3. Hvordan reagerer Jerusalems innbyggere på den beleiringen som Jesaja beskriver?

³ Hva gjør Jerusalems innbyggere når de opplever den beleiringen som Jesajas profeti beskriver? Roper de til Jehova at han må frelse dem, de som er hans paktsfolk? Nei, de har en svært uklok holdning, en holdning som vi også finner hos mange av dem som i vår tid hevder at de tilber Gud.

En by under beleiring

4. a) Hva er «synets dal», og hvorfor blir den kalt det? b) Hvordan er den åndelige tilstand blant Jerusalems innbyggere?

⁴ I Jesaja, kapittel 21, ble hvert av tre domsbudskaper innledet med ordet «utsagnet». (Jesaja 21: 1, 11, 13) Kapittel 22 begynner på samme måte: «Utsagnet om synets dal: Hva er det da i veien med deg, siden du, hele du, er gått opp på takene?» (Jesaja 22: 1) «Synets dal» er Jerusalem. Byen ligger riktignok høyt, men den er omgitt av enda høyere fjell. Det er derfor den blir kalt en dal. Den blir kalt «synets dal» på grunn av de mange synene og åpenbaringene fra Gud som er blitt gitt der. På bakgrunn av dette burde byens innbyggere gi akt på Guds ord. I stedet har de ignorert ham og begynt å utøve falsk tilbedelse. Den fienden som beleirer byen, er et redskap som Gud bruker når han skal holde dom over sitt egensindige folk. — 5. Mosebok 28: 45, 49, 50, 52.

5. Hva er sannsynligvis grunnen til at folket er gått opp på takene?

⁵ Legg merke til at ’hele byen er gått opp på takene’. Husene i Israel hadde flate tak, og familiene samlet seg ofte på taket. Jesaja sier ikke noe om hvorfor de har gjort det denne gangen, men ordene antyder misnøye med at de har gjort det. Det er derfor sannsynlig at de har gått opp på takene for å påkalle sine falske guder. De hadde for vane å gjøre det i årene fram til Jerusalems ødeleggelse i 607 f.v.t. — Jeremia 19: 13; Sefanja 1: 5.

6. a) Hvordan er tilstandene inne i Jerusalem? b) Hvorfor er det noen som jubler, men hva ligger foran dem?

⁶ Jesaja sier videre: «Du var full av larm, en støyende stad, en jublende by. Dine slagne er ikke de som er slått i hjel med sverdet, og heller ikke de som har dødd i strid.» (Jesaja 22: 2) Store menneskemengder har strømmet til byen, som er full av larm. Folk i gatene støyer; de er redde. Men noen jubler, kanskje fordi de føler seg trygge, eller fordi de tror at faren skal gå over.a Men det er tåpelig å juble i denne tiden. Mange i byen kommer til å lide en død som er langt mer grusom enn den ville ha vært om de var blitt drept med sverd. En by under beleiring blir avskåret fra matforsyninger utenfra. Byens reservelagre vil bli tømt. Sultende mennesker lever tett innpå hverandre, og det bryter ut epidemier. Mange i Jerusalem kommer til å dø av sult og pest. Det skjedde både i 607 f.v.t. og i 70 e.v.t. — 2. Kongebok 25: 3; Klagesangene 4: 9, 10.b

7. Hva gjør Jerusalems herskere under beleiringen, og hvordan går det med dem?

⁷ Hva gjør Jerusalems herskere i denne kritiske tiden? Jesaja svarer: «Alle dine herskere har flyktet på én gang. Uten at det trengtes en bue, er de blitt tatt til fange. Alle hos deg som er blitt funnet, er blitt tatt til fange sammen. Langt bort hadde de rømt.» (Jesaja 22: 3) Herskerne og de mektige menn rømmer, men blir tatt. Uten at så mye som en bue er blitt spent mot dem, blir de tatt til fange og ført bort. Det skjer i 607 f.v.t. Etter at fienden har brutt en bresje i bymuren, flykter kong Sidkia om natten sammen med sine veldige menn. Fienden får kjennskap til det, setter etter dem og innhenter dem på Jerikos sletter. De veldige menn blir spredt. Sidkia blir tatt til fange, blindet, bundet med kobberlenker og ført til Babylon. (2. Kongebok 25: 2—7) For noen tragiske følger kongens troløshet fikk!

Forferdelse på grunn av ulykken

8. a) Hvordan reagerer Jesaja på den profetien som forutsier ulykke for Jerusalem? b) Hvordan blir tilstandene i Jerusalem?

⁸ Jesaja blir dypt beveget over denne profetien. Han sier: «Vend deres blikk bort fra meg. Jeg vil gråte bittert. Press ikke på for å trøste meg over herjingen av mitt folks datter.» (Jesaja 22: 4) Jesaja sørget over den skjebne som ifølge profetien skulle ramme Moab og Babylon. (Jesaja 16: 11; 21: 3) Nå er han enda mer forferdet og sørger enda mer intenst når han tenker på den ulykken som skal ramme hans eget folk. Han er utrøstelig. Hvorfor? «For det er en dag med forvirring og nedtråkking og bestyrtelse som Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, har i synets dal. Der er den som river ned muren, og ropet lyder mot fjellet.» (Jesaja 22: 5) Det vil bli full forvirring i Jerusalem. Innbyggerne vil bli grepet av panikk og flakke omkring uten mål og med. Idet fienden begynner å bryte gjennom bymurene, vil ’et rop lyde mot fjellet’. Betyr det at byens innbyggere vil rope til Gud i hans hellige tempel på Moria-fjellet? Kanskje. Men i betraktning av hvor troløse de har vært, betyr det sannsynligvis ikke noe annet enn at de skrekkslagne ropene deres vil gjenlyde fra fjellene omkring.

9. Beskriv den hæren som truer Jerusalem.

⁹ Hva slags fiende er det som truer Jerusalem? Jesaja forteller: «Elam har løftet koggeret, i jordmenneskets stridsvogn, med stridshester; og Kir har tatt dekket av skjoldet.» (Jesaja 22: 6) Fienden er fullt utrustet. Bueskytternes kogre er fulle av piler. Krigerne gjør skjoldene i stand til kampen. Vognene og stridshestene står klar. Hæren omfatter soldater fra Elam, som lå nord for det som nå heter Persiabukta, og fra Kir, som trolig lå i nærheten av Elam. Det at disse landene blir nevnt, viser hvilke store avstander angriperne tilbakelegger. Det viser også at det må ha vært elamittiske bueskyttere i den hæren som truet Jerusalem på Hiskias tid.

Forsøk på forsvar

10. Hvilken utvikling varsler ulykke for byen?

¹⁰ Jesaja beskriver utviklingen: «Det skal skje at de beste av dine lavsletter skal bli fulle av stridsvogner, og stridshestene skal med sikkerhet ta oppstilling ved porten, og en skal ta bort det som skjermer Juda.» (Jesaja 22: 7, 8a) Stridsvogner og hester fyller slettene utenfor Jerusalem og tar oppstilling med tanke på å angripe byportene. Hva er «det som skjermer Juda», og som skal tas bort? Det er trolig en av byens porter, og når den blir tatt, er det et varsel om ulykke for dem som skal forsvare byen.c Når dette skjermende vern er fjernet, ligger byen åpen for angriperne.

11, 12. Hvilke tiltak treffer Jerusalems innbyggere for å forsvare seg?

¹¹ Jesaja henleder nå oppmerksomheten på de forsøk folket gjør på å forsvare seg. Det første de tenker på, er våpen. «På den dagen skal du se mot skoghusets våpenarsenal, og revnene i Davidsbyen skal dere sannelig se, for de vil virkelig være mange. Og dere kommer til å samle opp den nedre dammens vann.» (Jesaja 22: 8b, 9) Våpnene blir oppbevart i skoghuset. Dette huset ble bygd av Salomo. Ettersom materialene var sedrer fra Libanon, ble det kjent som «Libanon-skoghuset». (1. Kongebok 7: 2—5) Revner i muren blir inspisert. Det blir samlet opp vann — et viktig tiltak med tanke på en forestående beleiring. Folket må ha vann for å leve. Uten vann kan ikke byen holde stand. Men legg merke til at det ikke sies noe om at de ser hen til Jehova for å bli utfridd. De stoler på de tiltak de selv treffer. Måtte vi aldri begå den samme feilen! — Salme 127: 1.

¹² Hva kan gjøres med revnene i bymuren? «Husene i Jerusalem skal dere virkelig telle. Dere kommer også til å rive husene ned for å gjøre muren umulig å komme over.» (Jesaja 22: 10) De vurderer husene for å se hvilke som kan rives for å skaffe materialer til utbedring av revnene. Dette er et forsøk på å forhindre at fienden får full kontroll over muren.

Et troløst folk

13. Hvordan forsøker folket å sikre vannforsyningen, men hvem tenker de ikke på?

¹³ «Et oppsamlingsbasseng skal dere lage mellom de to murene, for den gamle dammens vann. Og dere kommer visselig ikke til å vende blikket mot dets Store Frambringer; og ham som formet det for lenge siden, kommer dere avgjort ikke til å se.» (Jesaja 22: 11) Arbeidet med å samle opp vann, som er nevnt både her og i vers 9, får oss til å tenke på det kong Hiskia gjorde for å beskytte byen mot de invaderende assyrerne. (2. Krønikebok 32: 2—5) Men folket i byen i den profetien Jesaja kommer med her, er absolutt troløst. De arbeider for å forsvare byen, men i motsetning til Hiskia tenker de overhodet ikke på Skaperen.

14. Hvilken uklok holdning har folket, trass i Jehovas advarselsbudskap?

¹⁴ Jesaja fortsetter: «Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, skal på den dagen oppfordre til gråt og til sorg og til at en raker seg skallet, og til at en binder sekkelerret om seg. Men se, det er jubel og fryd, en slakter kveg og slakter sauer, en spiser kjøtt og drikker vin: ’La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.’» (Jesaja 22: 12, 13) Jerusalems innbyggere har ikke noe samvittighetsnag fordi de har gjort opprør mot Jehova. De verken gråter, raker av seg håret eller kler seg i sekkelerret som et tegn på anger. Hvis de hadde gjort det, ville Jehova sannsynligvis ha spart dem for det som skal komme. De hengir seg i stedet til sanselige nytelser. Den samme holdningen gjør seg gjeldende i dag blant mange av dem som ikke tror på Gud. Fordi de ikke har noe håp, verken om en oppstandelse fra de døde eller om liv i det framtidige paradiset på jorden, følger de sine egne lyster. De sier: «La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.» (1. Korinter 15: 32) Noe så kortsynt! Hvis de bare hadde satt sin lit til Jehova, ville de ha hatt et varig håp! — Salme 4: 6—8; Ordspråkene 1: 33.

15. a) Hvordan lyder Jehovas domsbudskap mot Jerusalem, og hvem er det som fullbyrder dommen? b) Hvorfor kommer kristenheten til å lide en skjebne som kan sammenlignes med Jerusalems?

¹⁵ Innbyggerne i den beleirede byen Jerusalem kommer ikke til å føle seg trygge. Jesaja sier: «For mine ører har hærstyrkenes Jehova åpenbart seg: ’«Denne misgjerningen vil ikke bli sonet for dere før dere dør,» har Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, sagt.’» (Jesaja 22: 14) På grunn av folkets harde hjerte vil det ikke bli vist nåde. De kommer til å dø. Det er ingen vei utenom. Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, har sagt det. Som en oppfyllelse av Jesajas profetiske ord kommer ulykken to ganger over det troløse Jerusalem. Byen blir ødelagt av babylonske hærer og senere av romerske hærer. Ulykke vil også ramme den troløse kristenheten. Den hevder at den tilber Gud, men den fornekter ham ved sine gjerninger. (Titus 1: 16) Kristenhetens synder har, sammen med syndene til de andre av verdens religioner som spotter Guds rettferdige veier, «hopet seg opp, helt til himmelen». Deres misgjerning er, i likhet med det frafalne Jerusalems misgjerning, for stor til at det kan gjøres soning for den. — Åpenbaringen 18: 5, 8, 21.

En selvisk forvalter

16, 17. a) Hvem mottar nå et advarselsbudskap fra Jehova, og hvorfor? b) Hvordan kommer det til å gå med Sjebna på grunn av hans store ambisjoner?

¹⁶ Profeten retter nå oppmerksomheten fra et troløst folk til en troløs person. Han skriver: «Dette er hva Den Suverene Herre, hærstyrkenes Jehova, har sagt: ’Gå av sted, gå inn til denne forvalteren, til Sjebna, som er satt over huset: «Hva er av interesse for deg her, og hvem er av interesse for deg her, siden du her har hogd deg ut et gravsted?» På en høyde hogger han ut sitt gravsted; i en steil klippe huler han seg ut en bolig.’» — Jesaja 22: 15, 16.

¹⁷ Sjebna er ’den forvalteren som er satt over huset’, sannsynligvis kong Hiskias hus. Han har derfor stor innflytelse og har bare kongen over seg. Det ventes mye av ham. (1. Korinter 4: 2) Det er først og fremst nasjonens interesser Sjebna bør vie oppmerksomhet, men han søker ære for seg selv. Høyt oppe på en klippe får han hogd seg ut et overdådig gravsted — et gravsted som er en konge verdig. Jehova ser dette og inspirerer Jesaja til å advare den utro forvalteren: «Se, Jehova kaster deg ned med et voldsomt kast, du sunne og sterke mann, og griper deg med makt. Han skal med sikkerhet rulle deg hardt sammen, som en ball som kastes til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal din herlighets vogner bli til vanære for din herres hus. Og jeg vil støte deg bort fra din post, og fra din embetsstilling skal en rive deg ned.» (Jesaja 22: 17—19) Fordi Sjebna er så selvopptatt, vil han ikke engang få en vanlig grav i Jerusalem. Han vil i stedet bli kastet bort som en ball til et land langt borte for å dø der. I dette ligger det en advarsel til alle dem som har fått myndighet blant Guds folk. Hvis de misbruker sin myndighet, vil de miste sin stilling og kanskje bli vist bort.

18. Hvem skal erstatte Sjebna, og hva betyr det at han blir kledd i Sjebnas offisielle kjortel og får nøkkelen til Davids hus?

¹⁸ Hvordan vil Sjebna bli fjernet fra sin stilling? Jehova forklarer gjennom Jesaja: «Det skal skje på den dagen at jeg vil kalle på min tjener, nemlig Eljakim, Hilkias sønn. Og jeg vil kle ham i din kjortel, og ditt skjerf skal jeg binde fast omkring ham, og ditt herredømme skal jeg gi i hans hånd; og han skal bli en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus. Og jeg vil legge nøkkelen til Davids hus på hans skulder, og han skal åpne uten at noen lukker, og han skal lukke uten at noen åpner.» (Jesaja 22: 20⁠—22) Eljakim, som skal tre i stedet for Sjebna, skal bli kledd i forvalterens offisielle kjortel og få nøkkelen til Davids hus. Bibelen bruker ordet ’nøkkel’ som et symbol på myndighet, herredømme, makt. (Jevnfør Matteus 16: 19.) I gammel tid kunne en konges rådgiver, som var blitt betrodd nøklene til de kongelige gemakker, ha overoppsynet med disse gemakkene og også bestemme hvem som skulle tre i kongens tjeneste. (Jevnfør Åpenbaringen 3: 7, 8.) Forvalteren har følgelig en viktig oppgave, og det kreves mye av ham. (Lukas 12: 48) Det kan godt være at Sjebna er dyktig, men fordi han er utro, vil Jehova sette en annen i hans sted.

To symbolske knagger

19, 20. a) Hvordan vil Eljakim vise seg å være en velsignelse for sitt folk? b) Hvordan kommer det til å gå med dem som fortsetter å se hen til Sjebna?

¹⁹ I et billedspråk beskriver Jehova nå hvordan makten blir overført fra Sjebna til Eljakim. Han sier: «’Jeg vil slå ham [Eljakim] inn som en knagg på et sikkert sted, og han skal bli som en herlighets trone for sin fars hus. Og på ham skal de henge all den herlighet som tilhører hans fars hus — etterkommerne og sideskuddene, alle kar av det mindre slaget, karene av skåltypen så vel som alle kar som hører til de store krukkene. På den dagen,’ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn, ’skal den knagg [Sjebna] som er slått inn på et sikkert sted, bli fjernet, ja, den skal hogges av og falle ned, og den byrde som er på den, skal avskjæres, for Jehova selv har talt.’» — Jesaja 22: 23⁠—25.

²⁰ Den første knaggen i disse versene er Eljakim. Han skal bli «en herlighets trone» for sin fars, Hilkias, hus. I motsetning til Sjebna kommer han ikke til å vanære sin fars hus eller omdømme. Eljakim kommer til å bli en sikker knagg for alle karene som blir brukt i husholdningen, det vil si for de andre i kongens tjeneste. (2. Timoteus 2: 20, 21) Den andre knaggen er Sjebna. Han føler seg kanskje trygg, men han vil bli fjernet. Hvis noen fortsetter å stole på ham, kommer de til å falle ned.

21. Hvem er det som i vår tid er blitt fjernet i likhet med Sjebna, hvorfor, og hvem er blitt innsatt i stedet?

²¹ Det som skjedde med Sjebna, minner oss om at når noen som hevder at de tilber Gud, tar imot tjenesteprivilegier, må de bruke dem til gagn for andre og til ære for Jehova. De må ikke misbruke sin stilling ved å prøve å berike seg selv eller oppnå en posisjon. Kristenheten har for eksempel i lang tid opptrådt som en utnevnt forvalter, som Jesu Kristi representant på jorden. Men akkurat som Sjebna vanæret sin far ved å søke ære for seg selv, har kristenhetens ledere vanæret Skaperen ved å skaffe seg rikdom og makt. Da ’dommen begynte med Guds hus’ i 1918, fjernet Jehova derfor kristenheten fra dens plass. En annen forvalter trådte fram — «den trofaste forvalter, den kloke» — og ble satt over Jesu jordiske husstand. (1. Peter 4: 17; Lukas 12: 42—44) Denne kollektive forvalteren har vist seg å være verdig til å ha den kongelige ’nøkkel’ til Davids hus på sin skulder. Den har vist seg å være som en sikker knagg for alle de forskjellige «karene», de salvede kristne med forskjellige ansvarsoppgaver. De kan støtte seg til denne trofaste forvalteren og se hen til ham for å få åndelig føde. Også de «andre sauer», som svarer til ’de fastboende utlendingene innenfor portene’ til det gamle Jerusalem, er avhengige av denne ’knaggen’, vår tids Eljakim. — Johannes 10: 16; 5. Mosebok 5: 14.

22. a) Hvorfor var det i rette tid at Sjebna ble fjernet som forvalter? b) Hvorfor var det i rette tid at «den trofaste forvalter, den kloke», ble utnevnt i nyere tid?

²² Eljakim ble innsatt i stedet for Sjebna da Sankerib og hans horder truet Jerusalem. «Den trofaste forvalter, den kloke», er på lignende måte blitt utnevnt til å tjene i endens tid, som vil slutte når Satan og hans styrker retter sitt endelige angrep mot «Guds Israel» og de andre sauer. (Galaterne 6: 16) Dette angrepet vil, som angrepet på Hiskias tid, føre til at de som er fiender av rettferdigheten, blir tilintetgjort. De som holder fast ved ’den knagg som er på et sikkert sted’, den trofaste forvalter, vil overleve, akkurat som de trofaste innbyggerne i Jerusalem overlevde assyrernes invasjon i Juda. Hvor uforstandig ville det ikke være å stole på den ’knaggen’ som har kommet i vanry, kristenheten!

23. Hvordan går det til slutt med Sjebna, og hva kan vi lære av det?

²³ Hva skjer med Sjebna? Det finnes ingen beretning om hvordan profetien om ham i Jesaja 22: 18 gikk i oppfyllelse. Når han opphøyer seg selv og deretter faller i unåde, ligner han kristenheten. Men det kan være at han har lært av den tukt han har fått. I så fall er han svært annerledes enn kristenheten. Da den assyriske rabsjaken krever at Jerusalem skal overgi seg, er det Hiskias nye forvalter, Eljakim, som går i spissen for den delegasjonen som går ut for å treffe ham. Sjebna er imidlertid med som kongens sekretær. Det er tydelig at Sjebna fortsatt er i kongens tjeneste. (Jesaja 36: 2, 22) Dette kan lære dem som mister tjenerstillinger i Guds organisasjon, noe viktig. I stedet for å bli bitre og sinte vil det være klokt av dem å fortsette å tjene Jehova på den måten han tillater. (Hebreerne 12: 6) Derved vil de unngå å bli rammet av den ulykke som kommer over kristenheten, og i all evighet kunne glede seg over Guds gunst og velsignelse.

[Fotnoter]

[Bilde på side 231]

Da Sidkia flykter, blir han tatt til fange og blindet

[Bilde på sidene 232 og 233]

Utsiktene er dystre for de jødene som er fanget i Jerusalem

[Bilde på side 239]

Hiskia gjør Eljakim til «en knagg på et sikkert sted»

[Bilde på side 241]

Mange av kristenhetens ledere har i likhet med Sjebna vanæret Skaperen, ved å samle seg store rikdommer

[Bilder på side 242]

I nyere tid er det blitt utnevnt en trofast forvalterklasse over Jesu husstand