1. Korinter
4 Hver og en bør se på oss som tjenere for Kristus og forvaltere av Guds hellige hemmeligheter.+ 2 Og det som forventes av forvaltere, er at de skal være trofaste. 3 Nå betyr det svært lite for meg om jeg skulle bli gransket av dere eller av en menneskelig domstol. Jeg gransker meg ikke selv engang. 4 For jeg vet ikke om noe galt jeg har gjort. Men det beviser ikke at jeg er rettferdig. Den som gransker meg, er Jehova.+ 5 Dere skal derfor ikke dømme+ noen før tiden er inne, før Herren kommer. Han skal føre mørkets hemmeligheter fram i lyset og åpenbare hjertets tanker, og da skal hver enkelt få sin ros av Gud.+
6 Brødre, jeg har anvendt disse tingene på meg og Apọllos+ for deres skyld, for at dere ved hjelp av oss skal lære denne regelen: «Gå ikke ut over det som står skrevet.» Dermed kan dere unngå å bli oppblåst av stolthet+ og å favorisere den ene framfor den andre. 7 For hva gjør deg annerledes enn en annen? Ja, hva har du som du ikke har fått?+ Og når du har fått det, hvorfor skryter du da, som om du ikke hadde fått det?
8 Er dere allerede blitt mette? Er dere allerede blitt rike? Har dere begynt å herske som konger+ uten oss? Jeg skulle virkelig ønske at dere hadde begynt å herske som konger, så vi kunne herske som konger sammen med dere.+ 9 For meg ser det nemlig ut som om Gud har ført oss, apostlene, inn på arenaen som de siste, som menn som er dømt til døden.+ Vi er blitt et skuespill for verden+ og for engler og for mennesker. 10 Vi er tåpelige+ på grunn av Kristus, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere blir æret, men vi blir sett ned på. 11 Helt fram til nå har vi sultet+ og tørstet.+ Vi er dårlig kledd, blir slått*+ og er hjemløse. 12 Vi arbeider hardt med våre egne hender.+ Når vi blir hånt, velsigner vi.+ Når vi blir forfulgt, holder vi tålmodig ut.+ 13 Når noen fornærmer oss, svarer vi med mildhet.*+ Fram til nå er vi blitt sett på som verdens avfall,+ ja som dens avskum.
14 Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å veilede dere som mine kjære barn. 15 For selv om dere skulle ha 10 000 lærere i Kristus, så har dere ikke mange fedre. I forbindelse med Kristus Jesus er det nemlig jeg som er blitt deres far fordi jeg forkynte det gode budskap for dere.+ 16 Jeg ber dere derfor inntrengende om å følge mitt eksempel.+ 17 Det er grunnen til at jeg sender Timọteus til dere,+ for han er mitt kjære og trofaste barn i Herren.+ Han skal minne dere om hvordan jeg utfører min tjeneste for Kristus Jesus,+ om de framgangsmåtene som jeg lærer alle menighetene.
18 Noen er oppblåst av stolthet fordi de regner med at jeg ikke kommer til dere. 19 Men jeg kommer snart, hvis Jehova vil. Da vil jeg ikke være interessert i hva disse stolte menneskene sier, men jeg vil finne ut hvilken kraft de har. 20 For Guds rike handler ikke om ord, men om kraft. 21 Hva foretrekker dere? Skal jeg komme til dere med kjepp+ eller med kjærlighet og mildhet?