Fortsett å advare om Jehovas underlige gjerning
«[Jehova] skal reise seg som han gjorde på Perasim-fjellet, og harmes som i dalen ved Gibeon.» — JESAJA 28: 21.
1, 2. Hvilken underlig gjerning gjorde Jehova til gagn for sitt folk på Davids tid?
EN UNDERLIG gjerning! Et høyst selsomt verk! Det var det Jehova gjorde til gagn for sitt folk i gammel tid, i det 11. århundre før Kristus. Og denne underlige gjerning dannet et mønster for et enda mer selsomt verk som han vil gjøre i nær framtid. Hva var denne gjerningen i gammel tid? Kort tid etter at David var blitt innsatt som konge i Jerusalem, gikk nabofolket filisterne til angrep, og det fikk Jehova til å gjøre sin underlige gjerning. Først begynte filisterne å herje i Refa’im-dalen. David spurte Jehova om hva han skulle gjøre, og fikk beskjed om å gå til angrep. David adlød Jehovas ord og vant en stor seier over den mektige filisterhæren ved Ba’al-Perasim. Men filisterne ville ikke innrømme at de var blitt slått. De kom snart tilbake for å herje og plyndre mer i Refa’im-dalen, og igjen søkte David veiledning hos Jehova.
2 Denne gangen fikk han beskjed om å legge seg bak filisterne med troppene sine. Jehova sa: «Når du hører lyden av fottrinn over tretoppene, skal du storme fram. For da har [Jehova] dratt ut foran deg for å slå filisterhæren.» Og det var det som skjedde. David ventet til Jehova frembrakte lyden av fottrinn over tretoppene — kanskje ved hjelp av en sterk vind. David og hans styrker stormet straks fram fra sitt skjulested, angrep de desorienterte filisterne og vant en stor seier over dem. De gudebildene som ble igjen etter filisterne på slagmarken, ble samlet sammen og ødelagt. — 2. Samuelsbok 5: 17—25; 1. Krønikebok 14: 8—17.
3. Hvorfor var Jehovas underlige gjerning av interesse for jødene på Jesajas tid, og hvorfor bør den være av interesse for kristenheten i vår tid?
3 Dette var virkelig en underlig gjerning, et selsomt verk, som Jehova fullførte mot filisterne og til gagn for sin salvede konge. Denne bemerkelsesverdige gjerning er av spesiell interesse fordi profeten Jesaja advarte om at Jehova ville gjøre noe like underlig og stort mot de åndelig drukne menn i Juda. De troløse religiøse lederne på Jesajas tid måtte legge seg dette på sinne. I vår tid bør likeledes kristenheten merke seg dette, for det som skjedde med Juda, var et forbilde som viser hvordan det til slutt vil gå med kristenheten.
«Sengen er så kort»
4, 5. a) Hvordan beskriver Jesaja den ubehagelige situasjon som de religiøse lederne på hans tid befant seg i? b) Hva er årsaken til kristenhetens ubehagelige situasjon i vår tid?
4 For det første avslørte Jesaja det faktum at de avtalene som disse åndelig drukne menn i gammel tid stolte på, var et bedrag, en løgn. Så viste han på en beskrivende måte den svært ubehagelige situasjon de som satte sitt håp til denne løgnen, befant seg i. Han sa: «For sengen er så kort at en ikke kan strekke seg i den, og teppet er så lite at en ikke kan dekke seg med det.» (Jesaja 28: 20) En som strekker seg helt ut i en seng som er for kort, blir kald på føttene fordi de stikker utenfor. Men hvis han trekker bena opp under seg i stedet, blir teppet for smalt, og det er fortsatt mye av kroppen som ikke er dekket. Uansett hva han gjør, vil noe av kroppen være ute i kulden.
5 Slik var situasjonen symbolsk talt for dem som på Jesajas tid søkte ly i en løgn. Og de som i dag stoler på den løgn kristenheten søker ly i, er også i en slik ubehagelig situasjon. Det er som om de var ute i kulden. Dette er følgelig ikke tiden da vi bør søke til verdslige ordninger for å oppnå fred og sikkerhet. Under skyggen av Guds kommende domshandlinger vil forbund med politiske herskere ikke gi kristenheten noen behagelig varme.
Jehovas underlige gjerning
6. Hvordan skulle Jehova gå til handling mot Juda, og hvordan vil han gå til handling mot kristenheten?
6 Etter at Jesaja hadde beskrevet det troløse Jerusalems — og vår tids troløse kristenhets — ubehagelige situasjon, sa han videre: «Ja, [Jehova] skal reise seg som han gjorde på Perasim-fjellet, og harmes som i dalen ved Gibeon. Han vil gjøre sin gjerning — underlig er hans gjerning. Han vil fullføre sitt verk — selsomt er hans verk!» (Jesaja 28: 21) Ja, Jesaja advarte om at Jehova snart skulle reise seg, som han gjorde ved Ba’al-Perasim. Men denne gangen skulle han gå til handling mot sitt troløse folk, og han skulle gjøre det som en ustoppelig strøm av vann som fosser ut gjennom et hull i en ødelagt demning. Jerusalems pakt med døden ville vise seg å være verdiløs. Jehova vil på lignende måte gå til handling i den nærmeste framtid mot kristenheten, og den vil da erfare at alle dens berusende overenskomster med denne verden er nytteløse. Dens pakt med døden er ikke verd noe som helst. Dens store organisasjon vil bli oppløst og dens tilhengere spredt. Dens falske guder vil bli fullstendig brent opp.
7. Hvorfor ble Jehovas hensikter i forbindelse med Juda kalt ’underlige’ og ’selsomme’?
7 Hvorfor kaller Jesaja det at Jehova går til handling mot Jerusalem, for et underlig og selsomt verk? Byen Jerusalem var sentret for tilbedelsen av Jehova og var Jehovas salvede konges by. (Salme 132: 11—18) Som sådan var den aldri før blitt ødelagt. Dens tempel hadde aldri brent ned. Davids kongelige hus, som en gang var blitt opprettet i Jerusalem, var aldri blitt omstyrtet. Noe slikt var utenkelig. Det var svært underlig at Jehova skulle overveie å la slike ting skje.
8. Hvordan advarte Jehova om sin underlige gjerning?
8 Men Jehova gav tilstrekkelige advarsler gjennom sine profeter om at det skulle skje rystende ting. (Mika 3: 9—12) Profeten Habakkuk, som levde i det sjuende århundre før Kristus, sa for eksempel: «Gi akt på folkene, se dere om, lamslått av undring! For mens dere lever, gjør jeg en gjerning — dere ville ikke tro det om det ble fortalt! Se, jeg vekker kaldeerne, det harde og voldsomme folket som farer vidt omkring på jorden og tar andres boliger i eie. Grufulle og skremmende er de.» — Habakkuk 1: 5—7.
9. Hvordan handlet Jehova i samsvar med den advarselen han hadde gitt Jerusalem?
9 I 607 f.Kr. handlet Jehova i samsvar med sin advarsel. Han hadde tillatt de babylonske hærer å komme mot Jerusalem og lot dem tilintetgjøre både byen og templet. (Klagesangene 2: 7—9) Han tillot også at Jerusalem ble ødelagt en gang senere. Hvorfor? Etter 70 år i fangenskap vendte angrende jøder tilbake til sitt hjemland, og med tiden ble det bygd et nytt tempel i Jerusalem. Men nok en gang drev jødene bort fra Jehova. I det første århundre etter Kristus siterte Paulus Habakkuks ord for jødene på sin tid og advarte på den måten om at profetien skulle få en oppfyllelse i framtiden. (Apostlenes gjerninger 13: 40, 41) Jesus selv hadde uttrykkelig advart om at Jerusalem og templet skulle bli ødelagt fordi jødene manglet tro. (Matteus 23: 37 til 24: 2) La jødene i det første århundre seg dette på sinne? Nei. I likhet med sine forfedre avviste de helt Jehovas advarsel. Jehova gjentok da sitt underlige verk. Jerusalem og templet ble ødelagt i år 70 e.Kr. ved hjelp av romerske legioner.
10. Hvordan vil Jehova gå til handling mot kristenheten i den nærmeste framtid?
10 Hvorfor skulle da noen mene at Jehova ikke vil gjøre noe lignende i vår tid? Faktum er at han vil gjennomføre sin hensikt, selv om den virker underlig for dem som tviler. Denne gangen vil det være kristenheten som blir rammet. Kristenheten hevder, i likhet med Juda i gammel tid, at den tilber Gud, men den er blitt håpløst fordervet. Jehova vil komme over kristenhetens «filistere» ved sin større David, Kristus Jesus, på en tid da de ikke venter det. Han vil utføre sitt selsomme verk i en slik utstrekning at selv den siste rest av kristenhetens religiøse systemer vil bli utslettet. — Matteus 13: 36—43; 2. Tessaloniker 1: 6—10.
Advarsel om Jehovas handling
11, 12. Hvordan har Jehovas vitner advart om Jehovas kommende dommer?
11 I mange år har Jehovas vitner advart om at Jehova skal utføre denne domshandling. De har pekt på at ødeleggelsen av Jerusalem og templet der i 607 f.Kr. og i år 70 e.Kr. var profetiske advarsler om det som skal skje med kristenheten. De har dessuten vist at kristenheten, på grunn av sitt frafall, er blitt en del av den falske religions verdensrike, Babylon den store. På grunn av dette vil Guds dom over Babylon den store særlig ramme kristenheten, for den er den mest skyldige del av denne sataniske organisasjonen. — Åpenbaringen 19: 1—3.
12 Jehovas vitner har vist til Bibelens profetiske advarsel om at Babylon den stores politiske elskere vil vende seg mot henne til Jehovas fastsatte tid. I Åpenbaringen blir de symbolsk fremstilt som de ti hornene på et skarlagenrødt dyr: «Og de ti hornene du så, og dyret, de skal komme til å hate skjøgen [Babylon den store], legge henne øde og gjøre henne naken, spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.» (Åpenbaringen 17: 16) Kristenheten vil bli brent og tilintetgjort sammen med alle de andre falske religionene. Dette vil være Jehovas underlige gjerning, hans selsomme verk, i vår tid.
13. Hvordan ligner folks reaksjon i vår tid på de reaksjonene Jesaja møtte, når det gjelder Jehovas advarsler?
13 Når Jehovas vitner bekjentgjør advarselen om denne kommende katastrofen, blir de ofte møtt med spottende latter. Folk lurer på hvem de tror de er, som kan si noe slikt. Kristenheten virker så stabil, så veletablert. Ja, noen synes at den til og med befester sin stilling. Regjeringer som før undertrykte den, har nylig gitt den større handlefrihet. Men i virkeligheten bør kristenheten merke seg Jesajas veiledning: «Hold nå opp med den frekke spott, så lenkene ikke blir strammet: For fra [Jehova], Allhærs Gud, har jeg hørt at utslettelse er bestemt for hele landet.» — Jesaja 28: 22; 2. Peter 3: 3, 4.
14. Hvordan vil kristenhetens lenker bli strammet?
14 Kristenheten vil i alt vesentlig fortsette å være fiendtlig innstilt til Kongen og Riket. (2. Tessaloniker 2: 3, 4, 8) Men lenkene vil samtidig bli strammet. Dens tilintetgjørelse vil med andre ord bli mer og mer sikker. Jehova vil ikke fravike sin beslutning om å tilintetgjøre kristenheten, like lite som han fravek sin beslutning om å la Jerusalem og templet der bli tilintetgjort i 607 f.Kr.
«Dra bort fra henne»
15. Hvordan kan de som har en rett hjertetilstand, unnslippe?
15 Hvordan kan noen unnslippe kristenhetens skjebne? På det gamle Israels tid sendte Jehova trofaste profeter for å få mennesker med en rett hjertetilstand til å gjenoppta den rene tilbedelse. I dag har han oppreist sine vitner, som nå teller flere millioner, i samme hensikt. De avslører fryktløst kristenhetens åndelig døde tilstand. Når de gjør det, formidler de trofast videre de plagelignende kunngjøringene som englene med sine basunstøt kom med i Åpenbaringen, kapitlene 8 og 9. De har dessuten flittig gjort kjent den oppfordringen vi finner i Åpenbaringen 18: 4: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke . . . rammes av hennes plager.» «Henne» sikter her til Babylon den store, den falske religions verdensrike, hvor kristenheten er det fremste medlem.
16. På hvilken måte er millioner av mennesker blitt frigjort fra falsk religion?
16 Siden 1919, og spesielt siden 1922, har en voksende skare av ydmyke mennesker reagert positivt på denne oppfordringen og forlatt Babylon den store. Først tusenvis, så hundretusenvis og nå millioner av mennesker har skilt seg ut fra falsk religion, i særdeleshet kristenheten, og flyktet til den rene tilbedelse. (Jesaja 2: 2—4) De vet at det bare er ved å forlate Babylon den store de kan unngå å få del i dens plager, som vil kulminere i at den blir tilintetgjort når den tid kommer da Jehovas selsomme verk skal gjennomføres.
17, 18. Hvordan er Jehova blitt en fager krans og en strålende krone for sitt folk?
17 Profeten Jesaja beskriver den lykkelige situasjonen de som tar standpunkt for den rene tilbedelse, befinner seg i. Han sier: «Den dagen skal [Jehova], Allhærs Gud, bli en fager krans og en strålende krone for resten av sitt folk, og som en rettferdighetens ånd for den som sitter til doms, og som kraft for dem som driver kampen bort fra porten.» — Jesaja 28: 5, 6, vers 6 fra NW.
18 Fordi medlemmene av den tro og kloke tjener-klassen er lojale mot sannheten, er Jehova deres evige herlighets krone. Det har særlig vært tilfellet siden 1926. Det året inneholdt The Watch Tower for 1. januar (Vagttaarnet for 1. februar) en oppglødende artikkel som het «Hvem vil ære Jehova?», og som understreket hvor viktig det er å opphøye Jehovas navn. Siden da har de salvede kristne gjort dette navnet kjent verden over som aldri før. I 1931 ble de enda tydeligere identifisert med Jehova ved å anta navnet Jehovas vitner. Dessuten har en stor skare av andre sauer kommet ut av kristenheten og resten av Babylon den store. Disse har også antatt Guds navn. Hva har det ført til? Jehova selv — ikke en eller annen midlertidig nasjonal uavhengighet — er blitt en fager krans og en strålende krone for over fire millioner mennesker i 212 land og øyriker. For en ære det er for disse å bære navnet til den eneste levende og sanne Gud! — Åpenbaringen 7: 3, 4, 9, 10; 15: 4.
’Jehovas Ånd skal hvile over ham’
19. Hvem er det som sitter til doms, og hvordan er Jehova blitt en rettferdighetens ånd for ham?
19 For Jesus, «den som sitter til doms», er Jehova blitt «en rettferdighetens ånd». Da Jesus var på jorden, ville han ikke la seg påvirke av verdslige forbunds berusende ånd. I dag er Jesus Jehovas innsatte konge, og han er fylt av hellig ånd, som leder ham, slik at han kan treffe likevektige, klarsynte avgjørelser. Denne profetien er blitt oppfylt på Jesus: «[Jehovas] Ånd skal hvile over ham, Ånden med visdom og forstand, Ånden med råd og styrke, Ånden som gir kunnskap om [Jehova] og frykt for ham.» (Jesaja 11: 2) Ja, gjennom Jesus skal Jehova «gjøre rett til målesnor, rettferdighet til loddsnor». (Jesaja 28: 17) Mens åndelig drukne fiender vil bli tilintetgjort, vil Jehovas hellige navn og hans universelle overherredømme bli ytet full rettferdighet.
20, 21. Hvilken betydning har ordene i Jesaja 28: 1—22 for deg?
20 Denne profetien i Jesaja, kapittel 28, har altså stor betydning for oss i dag. Hvis vi holder oss borte fra kristenhetens åndelig drukne menn og holder oss til den rene tilbedelse, vil vi bli beskyttet når Jehova gjør sin underlige gjerning og sitt selsomme verk. Vi gleder oss virkelig over å vite dette. Og vi er glad for å tenke på at når disse tingene skjer, vil alle bli tvunget til å innse at Jehova, allhærs Gud, har gått til handling av hensyn til sitt trofaste folk og av hensyn til opphøyelsen av seg selv ved Jesus Kristus. — Salme 83: 18, 19.
21 Måtte derfor alle sanne kristne fryktløst fortsette å advare om Jehovas underlige gjerning. La dem fortsette å fortelle om hans selsomme verk. La dem samtidig forkynne for alle at vårt urokkelige håp står til Guds rike under hans regjerende konge. Måtte deres nidkjærhet, besluttsomhet og lojalitet være til evig pris for vår allmektige Gud, Jehova. — Salme 146: 1, 2, 10.
Husker du?
◻ Hvorfor befinner kristenheten seg i en ubehagelig situasjon?
◻ Hva var Jehovas hensikt med Jerusalem, og hvorfor var dette «underlig» og «selsomt»?
◻ Hvilken advarsel har Jehovas vitner kunngjort med hensyn til kristenheten, og hvilken reaksjon har de møtt?
◻ Hvordan kan folk unnslippe kristenhetens skjebne?
[Bilde på side 24]
Jehova vil gjenta sin underlige gjerning, denne gangen mot kristenheten