Skaperen kan gjøre livet ditt mer meningsfylt
«La dem lovprise Jehovas navn; for han — han befalte, og de ble skapt.» — SALME 148: 5.
1, 2. a) Hvilket spørsmål bør vi tenke over? b) Hvordan er skaperverket inne i bildet når det gjelder Jesajas spørsmål?
«HAR du ikke fått kjennskap til det?» Dette kan høres ut som et spørsmål som bare blir stilt for å få mange til å svare: «Fått kjennskap til hva?» Men det er et seriøst spørsmål. Og vi kan best forstå svaret ved å merke oss rammen rundt det — kapittel 40 i den bibelske boken Jesaja. Bokens skribent var en hebreer som levde i oldtiden, så spørsmålet er gammelt. Samtidig er det også svært aktuelt, for det dreier seg om det som virkelig gir livet ditt mening.
2 Ettersom spørsmålet i Jesaja 40: 28 er så viktig, fortjener det vår udelte oppmerksomhet: «Har du ikke fått kjennskap til det, eller har du ikke hørt det? Jehova, Skaperen av jordens ytterste ender, er en Gud til uavgrenset tid.» Den kjennskapen det var snakk om her, hadde altså med jordens Skaper å gjøre, men sammenhengen viser at det er noe mer enn jorden som er inne i bildet. To vers tidligere hadde Jesaja skrevet om stjernene: «Løft deres øyne mot det høye og se. Hvem har skapt disse ting? Det er Han som fører deres hær fram, ja etter antall . . . På grunn av den veldige dynamiske energi og på grunn av hans store kraft savnes ikke én av dem.»
3. Hvorfor bør du ønske å vite mer om Skaperen, selv om du allerede vet mye om ham?
3 Ja, spørsmålet «Har du ikke fått kjennskap til det?» dreier seg i virkeligheten om Skaperen av universet. For din egen del er du kanskje overbevist om at Jehova Gud er «Skaperen av jordens ytterste ender». Du vet kanskje også mye om hans personlighet og hans veier. Men hva om du møter en mann eller en kvinne som tviler på at det finnes en Skaper, og som opplagt ikke vet hvordan han er? Du burde ikke bli overrasket over det, for det finnes millioner på millioner av mennesker som ikke kjenner Skaperen eller tror på ham. — Salme 14: 1; 53: 1.
4. a) Hvorfor er det på sin plass å tenke på Skaperen nå i denne tiden? b) Hvilke spørsmål kan ikke vitenskapen gi svar på?
4 Skolene utdanner mange skeptikere som mener at vitenskapen har (eller kommer til å finne) svarene på spørsmålene om universets og livets opprinnelse. I en bok om livets opprinnelse skriver forfatterne Hagene og Lenay: «På terskelen til det 21. århundre pågår det fremdeles en debatt om livets opprinnelse. Dette problemet, som er så vanskelig å løse, krever undersøkelser på alle områder, fra verdensrommets enorme utstrekning til materiens uendelig små detaljer.» Bokens siste kapittel, «Spørsmålet står ved lag», innrømmer likevel: «Vi har undersøkt noen vitenskapelige svar på spørsmålet: Hvordan oppstod livet på jorden? Men hvorfor oppstod livet? Har livet en hensikt? Disse spørsmålene kan ikke vitenskapen svare på. Den befatter seg bare med spørsmålet ’hvordan’. ’Hvordan’ og ’hvorfor’ er to vidt forskjellige spørsmål. . . . Når det gjelder spørsmålet ’hvorfor’, er det filosofien, religionen og — framfor alt — hver enkelt av oss som må finne svaret.» — Aux Origines de la Vie.
Å finne svar og forklare hensikten
5. Hva slags mennesker kan ha særlig stort gagn av å lære mer om Skaperen?
5 Ja, vi ønsker å forstå hvorfor livet eksisterer — og særlig hvorfor vi er her. Dessuten bør vi ha omtanke for mennesker som ennå ikke har trukket den slutning at det finnes en Skaper, og som åpenbart vet lite om hans veier. Tenk også på dem som på grunn av sin bakgrunn har et gudsbegrep som er fjernt fra det Bibelen framholder. Milliarder er oppvokst i Østen eller på andre steder der folk flest ikke forestiller seg en personlig Gud med en tiltalende personlighet. Det de forbinder med ordet «gud», er en ubestemmelig kraft eller en abstrakt årsak. De har ikke ’fått kjennskap til Skaperen’ eller hans veier. Hvis de, eller millioner av andre med samme oppfatning, kunne bli overbevist om at det finnes en Skaper, hvilke store velsignelser kunne de ikke da få del i, deriblant evige framtidsutsikter! De kunne også oppnå noe som i høy grad er mangelvare — et virkelig meningsfylt liv og fred i sinnet.
6. Hvordan lever mange i dag et liv som kan sammenlignes med erfaringene til Paul Gauguin og med et av maleriene hans?
6 La oss belyse dette med et eksempel: I 1891 reiste den franske kunstmaleren Paul Gauguin til Fransk Polynesia, et bokstavelig paradis, i sin søken etter et bedre liv. Men hans tidligere utsvevende liv førte snart til sykdom og lidelse både for ham selv og andre. Da han følte på seg at han ikke hadde lenge igjen, malte han et stort maleri, der det så ut til at han ’tolket livet som en stor hemmelighet’. Vet du hvilken tittel Gauguin gav dette maleriet? «Hvor kommer vi fra? Hva er vi? Hvor går vi hen?» Du har kanskje hørt andre stille lignende spørsmål. Det er mange som gjør det. Men hvor kan de vende seg når de ikke finner noen tilfredsstillende svar — ingen virkelig mening med livet? De trekker kanskje den slutning at deres liv ikke er stort annerledes enn dyrenes. — 2. Peter 2: 12.a
7, 8. Hvorfor er vitenskapelig forskning ikke tilstrekkelig i seg selv?
7 Du forstår derfor sikkert hvorfor professor i fysikk Freeman Dyson kunne skrive: «Jeg er i godt selskap når jeg gjentar de spørsmålene Job stilte. Hvorfor lider vi? Hvorfor er verden så urettferdig? Hva skal lidelser og ulykker være godt for?» (Job 3: 20, 21; 10: 2, 18; 21: 7) Som nevnt er det mange som vender seg til vitenskapen for å få svar i stedet for til Gud. Biologer, havforskere og andre sørger for at vi stadig får større viten om jorden og livet på den. Astronomer og fysikere retter blikket utover og lærer stadig mer om vårt solsystem, stjernene og fjerne galakser. (Jevnfør 1. Mosebok 11: 6.) Hvilke konklusjoner er det rimelig å trekke på bakgrunn av slike oppdagelser?
8 Noen forskere sier at universet åpenbarer Guds «sinn» eller «håndskrift». Men kan det være at de dermed overser det aller viktigste? Tidsskriftet Science skrev: «Når forskere sier at kosmologien åpenbarer Guds ’sinn’ eller ’håndskrift’, tilskriver de det guddommelige det som i siste instans kan være av mindre betydning i universet — dets fysiske struktur.» Fysikeren og nobelprisvinneren Steven Weinberg skrev faktisk: «Jo mer vi føler at vi forstår universet, jo mer meningsløst virker det.»
9. Hvilke fakta kan hjelpe oss og andre til å lære om Skaperen?
9 Du er kanskje likevel blant de millioner som har tenkt nøye igjennom saken og er klar over at det som virkelig gir livet mening, er å kjenne Skaperen. Husk hva apostelen Paulus skrev: «Menneskene kan ikke si at de ikke vet noe om Gud. Helt siden verdens begynnelse har menneskene kunnet se hvordan Gud er, gjennom det han har dannet. Det viser hans makt, som varer evig. Det viser at han er Gud.» (Romerne 1: 20, Holy Bible, New Life Version) Ja, det finnes en rekke fakta om vår verden og om vår egen kropp som kan hjelpe folk til å tro på Skaperen og finne en mening med livet i forbindelse med ham. La oss se nærmere på tre punkter: universet omkring oss, livets opprinnelse og våre egne mentale evner.
Grunner til å tro
10. Hvorfor bør vi ta «begynnelsen» i betraktning? (1. Mosebok 1: 1; Salme 111: 10)
10 Hvordan er universet blitt til? Reportasjer om romteleskoper og romsonder har trolig gjort deg oppmerksom på at de fleste forskere innser at universet ikke alltid har vært til. Det har hatt en begynnelse, og det utvider seg. Hva betyr det? Legg merke til hva astronomen sir Bernard Lovell sier: «Hvis universet på et eller annet tidspunkt i fortiden var noe i nærheten av en singulær tilstand med uendelig liten utstrekning og uendelig tetthet, må vi spørre om hva som var der før det . . . Vi må ta stilling til problemet med en Begynnelse.»
11. a) Hvor stort er universet? b) Hva viser nøyaktigheten i universet?
11 Universet, som jorden er en del av, har en oppbygning som vitner om forunderlig orden og harmoni. To bemerkelsesverdige egenskaper ved vår sol og andre stjerner er at de produserer energi i lang tid, og at de er stabile. Nyere overslag over tallet på galakser i det synlige univers varierer fra 50 milliarder til 125 milliarder. Og vår egen galakse, Melkeveisystemet, rommer milliarder på milliarder av stjerner. Tenk så over dette: Vi vet at det må være det rette forhold mellom drivstoff og luft for at en bilmotor skal virke på en tilfredsstillende måte. Hvis du eier en bil, kan du få en utdannet mekaniker til å justere motoren, slik at den går jevnere og har større yteevne. Hvis det er viktig med slik nøyaktighet når det gjelder en enkel bilmotor, hva da med solen, som har en effektiv «forbrenning»? Det er tydelig at de viktigste kreftene som er inne i bildet, er nøyaktig avstemt, slik at det kan eksistere liv på jorden. Er dette bare en tilfeldighet? Job, som levde i oldtiden, ble spurt: «Har du kunngjort de reglene som styrer himmelrommet, eller fastsatt naturens lover på jorden?» (Job 38: 33, The New English Bible) Det er ikke noe menneske som har gjort det. Hvor kommer så denne nøyaktigheten fra? — Salme 19: 1.
12. Hvorfor er det rimelig å tenke over om det står en mektig Intelligens bak skaperverket?
12 Kan det være at den skriver seg fra noe eller fra Noen som ikke er synlig for det menneskelige øye? Tenk over dette spørsmålet i lys av moderne vitenskap. De fleste astronomer godtar nå at det finnes noe som kalles svarte hull. De er usynlige, men astronomene er likevel overbevist om at de er der. Bibelen forteller på lignende måte at det i en annen verden finnes mektige skapninger som er usynlige, nemlig åndeskapninger. Hvis det finnes slike mektige, usynlige vesener, er det ikke da også rimelig å tro at den nøyaktighet som åpenbarer seg overalt i universet, skriver seg fra en mektig Intelligens? — Nehemja 9: 6.
13, 14. a) Hva har vitenskapen egentlig kommet fram til når det gjelder livets opprinnelse? b) Hva blir vist ved at det finnes liv på jorden?
13 Et annet resonnement som kan hjelpe oss til å forstå at det finnes en Skaper, har med livets opprinnelse å gjøre. Siden den tiden da Louis Pasteur foretok sine eksperimenter, har det vært enighet om at liv ikke oppstår av ingenting ved uravl. Hvordan er så livet på jorden blitt til? I 1950-årene forsøkte noen forskere å bevise at livet på jorden langsomt kan ha utviklet seg i et urhav når det stadig gikk lyn gjennom en primitiv atmosfære. Senere er det imidlertid blitt vist at livet på jorden ikke kan ha oppstått på den måten, ettersom det aldri har eksistert en slik atmosfære. Derfor leter enkelte forskere etter en mer holdbar forklaring. Men overser også de det aller viktigste?
14 Etter at den britiske forskeren sir Fred Hoyle hadde studert universet og livet i det i flere tiår, sa han: «I stedet for å godta den uhyre minimale mulighet for at livet skal ha oppstått som følge av blinde krefters spill i naturen, så det ut til å være bedre å anta at livets opprinnelse var en overlagt intellektuell handling.» Ja, jo mer vi får vite om livets undere, desto mer fornuftig er det å trekke den slutning at livet skriver seg fra en intelligent Kilde. — Job 33: 4; Salme 8: 3, 4; 36: 9; Apostlenes gjerninger 17: 28.
15. Hvorfor kan det sies at du er unik?
15 Det første resonnementet dreier seg altså om universet og det andre om opprinnelsen til livet på jorden. Tenk over det tredje — våre unike evner. På mange måter er alle mennesker unike, så det betyr at du også er det. Hvordan? Du har sikkert hørt at menneskehjernen er blitt sammenlignet med en kraftig datamaskin. Men nyere forskning viser at denne sammenligningen halter enormt. En forsker ved en amerikansk høyskole sa: «Dagens datamaskiner kan ikke på langt nær måle seg med et fire år gammelt menneske når det gjelder evnen til å se, snakke, bevege seg eller bruke sunn fornuft. . . . Det er blitt anslått at selv den kraftigste superdatamaskin har en kapasitet når det gjelder informasjonsbehandling, som tilsvarer nervesystemet til en snile — en ørliten brøkdel av den kraft som er tilgjengelig for superdatamaskinen inni [vårt] kranium.»
16. Hva blir vist ved at du har evnen til å snakke?
16 Det at vi snakker et språk, skyldes den hjernen vi har. Noen mennesker behersker to, tre eller flere språk, men selv evnen til å snakke bare ett språk gjør oss unike. (Jesaja 36: 11; Apostlenes gjerninger 21: 37—40) Professorene R.S. og D.H. Fouts stilte følgende spørsmål: «Er det bare mennesket . . . som kan kommunisere ved hjelp av et språk? . . . alle de høyerestående dyrene kommuniserer så avgjort ved hjelp av . . . fakter, lukter, skrik, brøl og sanger og til og med dans, for bienes vedkommende. Men det ser ikke ut til at andre dyr enn mennesker har et strukturert språk med grammatikk. Og noe som kan være høyst betydningsfullt, er at dyr ikke tegner bilder som forestiller noe. I beste fall tegner de bare kruseduller.» Ja, det er bare mennesker som har en hjerne som gjør at de kan snakke et språk og tegne meningsfylte bilder. — Jevnfør Jesaja 8: 1; 30: 8; Lukas 1: 3.
17. Hva er en grunnleggende forskjell mellom det som skjer når et dyr ser inn i et speil, og når et menneske gjør det?
17 Du har dessuten bevissthet; du er deg selv bevisst. (Ordspråkene 14: 10) Når en fugl, en katt eller en hund ser seg selv i et speil, vil den hakke, frese eller gå til angrep. Den tror at den ser en annen av sin art; den skjønner ikke at den ser seg selv. Men når du ser inn i et speil, vet du at det er deg selv du ser. (Jakob 1: 23, 24) Du kan sjekke hvordan du ser ut, eller lure på hvordan du kommer til å se ut om noen år. Dyr gjør ikke det. Ja, hjernen din gjør deg unik. Hvem har æren for det? Hvordan er hjernen blitt til, hvis det ikke er Gud som har frambrakt den?
18. Hvilke mentale evner som du har, skiller deg ut fra dyrene?
18 Hjernen sørger også for at du kan sette pris på kunst og musikk, og at du har moralfølelse. (2. Mosebok 15: 20; Dommerne 11: 34; 1. Kongebok 6: 1, 29—35; Matteus 11: 16, 17) Hvorfor har du det og ikke dyrene? De bruker hjernen først og fremst for å dekke sine umiddelbare behov — å finne mat, skaffe seg en make eller bygge reir. Det er bare mennesker som ser lenger framover. Noen tenker på hvordan det de gjør, vil berøre miljøet eller deres etterkommere mange år inn i framtiden. Hvorfor? Forkynneren 3: 11 sier om menneskene: «Også uavgrenset tid har [Skaperen] lagt i deres hjerte.» Ja, den evnen vi har til å tenke på hva uavgrenset tid vil si, eller til å forestille oss evig liv, er helt spesiell.
La Skaperen gi deg en dypere mening med livet
19. Hvilket tredelt resonnement kan du bruke for å hjelpe andre til å tenke på Skaperen?
19 Vi har nå berørt bare tre områder: den nøyaktigheten vi ser i det enorme universet, hvordan livet på jorden har oppstått, og vår unike hjerne med dens forskjelligartede evner. Hvor leder dette oss hen? Her følger et eksempel på hvordan du kan argumentere for å hjelpe andre til å trekke en bestemt slutning. Du kan først spørre: Har universet en begynnelse? De fleste mener at det har det. Spør så: Var det noe som forårsaket denne begynnelsen, eller var det ikke noe som forårsaket den? De fleste har den oppfatning at det var noe som forårsaket universets begynnelse. Dette fører oss fram til det siste spørsmålet: Var det noe som er evig, eller Noen som er evig, som forårsaket denne begynnelsen? Når spørsmålene blir stilt på en slik klar og logisk måte, kan mange bli hjulpet til å trekke den slutning at det må finnes en Skaper. Skulle det ikke da være mulig å finne en mening med livet?
20, 21. Hvorfor har det avgjørende betydning at vi kjenner Skaperen, hvis livet vårt skal ha en mening?
20 Hele vår eksistens, innbefattet vår moralske sans og moralen i seg selv, bør forbindes med Skaperen. Psykiateren Rollo May skrev en gang: «Det eneste tilstrekkelige grunnlag for moral er det som er basert på den dypeste mening med livet.» Hvor kan man finne den? Han fortsatte: «Grunnlaget er Guds natur. Guds prinsipper er de prinsipper som ligger til grunn for livet fra skapelsens begynnelse til slutten.»
21 Vi kan derfor godt forstå hvorfor salmisten la både ydmykhet og visdom for dagen da han bønnfalt Skaperen: «Gjør meg kjent med dine veier, Jehova; lær meg dine stier. Få meg til å vandre i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud.» (Salme 25: 4, 5) Etter hvert som salmisten ble bedre kjent med Skaperen, ble han også bedre kjent med Skaperens rettledning, og livet hans ble mer meningsfylt. Det samme kan hver enkelt av oss oppleve. — 2. Mosebok 33: 13.
22. Hva innebærer det å få kjennskap til Skaperens veier?
22 Å få kjennskap til Skaperens veier innbefatter å få enda bedre kjennskap til hvordan han er, både hans personlighet og hans veier. Men hvordan kan vi bli bedre kjent med Skaperen, når han er usynlig og har fryktinngytende stor makt? Det blir drøftet i den neste artikkelen.
[Fotnote]
a På bakgrunn av sine opplevelser i nazistiske konsentrasjonsleirer sa dr. Viktor E. Frankl: «Menneskets søken etter mening er en primær kraft i dets liv og ikke en ’sekundær rasjonalisering’ av instinktmessige impulser», slike som dyrene har. Han tilføyde at en gallupundersøkelse i Frankrike et par tiår etter den annen verdenskrig «viste at 89 prosent av dem som ble spurt, mente at mennesket trenger ’noe’ å leve for».
Hva svarer du?
◻ Hvorfor trenger vi noe mer enn bare vitenskapelige opplysninger om universet?
◻ Hva kan du peke på for å hjelpe andre til å tenke på Skaperen?
◻ Hvorfor har det avgjørende betydning å kjenne Skaperen for å finne en tilfredsstillende mening med livet?
[Illustrasjon/bilde på side 18]
(Se den trykte publikasjonen)
Hvilken konklusjon trekker du?
Universet
↓ ↓
Er uten Har en
begynnelse begynnelse
↓ ↓
Har ingen førsteårsak Er forårsaket
↓ ↓
Av NOE som Av NOEN
er evig som er evig
[Bilde på side 15]
Universets enorme utstrekning og den nøyaktigheten universet er preget av, har fått mange til å tenke på Skaperen
[Rettigheter]
Sidene 15 og 18: Jeff Hester (Arizona State University) og NASA