Kunngjør offentlig til frelse
«Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» — ROMERNE 10: 13.
1. Hva slags advarsler har lydt opp gjennom historien?
HISTORIEN forteller om en rekke ’Jehovas dager’. Vannflommen på Noahs tid, tilintetgjørelsen av Sodoma og Gomorra og ødeleggelsene av Jerusalem i år 607 f.v.t og i år 70 e.v.t. var store og fryktinngytende ’Jehovas dager’. Det var dager da ’rettferdighet ble utmålt’ for dem som gjorde opprør mot Jehova. (Malaki 4: 5; Lukas 21: 22) På disse dagene var det mange som gikk til grunne fordi de var onde. Men noen overlevde. Jehova sørget for at det ble gitt advarsler, slik at de onde fikk vite om den katastrofen som nærmet seg, og slik at de rettskafne fikk mulighet til å bli frelst.
2, 3. a) Hvilken profetisk advarsel ble sitert på pinsedagen? b) Hva har siden pinsedagen i år 33 vært nødvendig når det gjelder å påkalle Jehovas navn?
2 Ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 er et godt eksempel på dette. Profeten Joel forutsa nesten 900 år i forveien at denne ødeleggelsen skulle komme, da han skrev: «Jeg vil gi varsler i himlene og på jorden, blod og ild og røyksøyler. Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Jehovas store og fryktinngytende dag kommer.» Hvordan kunne noen overleve en slik forferdelig tid? Joel skrev under inspirasjon: «Det skal skje at enhver som påkaller Jehovas navn, skal unnslippe; for på Sion-fjellet og i Jerusalem skal de unnslupne vise seg å være, slik som Jehova har sagt, og blant de overlevende, som Jehova kaller.» — Joel 2: 30—32.
3 På pinsedagen i år 33 talte apostelen Peter til en folkemengde som bestod av jøder og proselytter, i Jerusalem. Da siterte han Joels profeti og viste på den måten at hans tilhørere kunne forvente en oppfyllelse i sin levetid: «Jeg vil gi varsler oppe i himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykdis; solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod før Jehovas store og strålende dag kommer. Og enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» (Apostlenes gjerninger 2: 16—21) Alle i den folkemengden som Peter talte til, var under Moseloven, og derfor kjente de Jehovas navn. Peter forklarte at fra nå av ville det å påkalle Jehovas navn innebære noe mer. Det innbefattet å bli døpt i Jesu navn, navnet til ham som var blitt drept og deretter oppreist til udødelig, himmelsk liv. — Apostlenes gjerninger 2: 37, 38.
4. Hvilket budskap forkynte de kristne vidt og bredt?
4 Fra pinsedagen av kunngjorde de kristne vidt og bredt ordet om den oppstandne Jesus. (1. Korinter 1: 23) De gjorde kjent at mennesker kunne bli adoptert som åndelige sønner av Jehova Gud og bli en del av et nytt «Guds Israel», en åndelig nasjon som ’vidt og bredt skulle forkynne Jehovas dyder’. (Galaterne 6: 16; 1. Peter 2: 9) De som forble trofaste til døden, ville arve udødelig, himmelsk liv som Jesu medregenter i hans himmelske rike. (Matteus 24: 13; Romerne 8: 15, 16; 1. Korinter 15: 50—54) Dessuten skulle disse kristne forkynne at Jehovas store og fryktinngytende dag skulle komme. De måtte advare den jødiske verden om at den skulle oppleve en trengsel som overgikk alt annet som fram til da hadde rammet Jerusalem og dem som hevdet at de var Guds folk. Men det skulle være noen som overlevde. Hvem? De som påkalte Jehovas navn.
«I de siste dager»
5. Hvilke profetier har gått i oppfyllelse i vår tid?
5 På mange måter var forholdene den gangen et forbilde på det vi ser i vår tid. Siden 1914 har menneskeheten levd i en spesiell tidsperiode som Bibelen omtaler som «endens tid», «avslutningen på tingenes ordning» og «de siste dager». (Daniel 12: 1, 4; Matteus 24: 3—8; 2. Timoteus 3: 1—5, 13) I vårt århundre har vi sett en bemerkelsesverdig oppfyllelse av bibelske profetier — grusomme kriger, rå vold og ødeleggelse av samfunnet og miljøet. Dette hører alt sammen med til det profetiske tegnet som Jesus kom med, og som viser at menneskeheten snart kommer til å oppleve den endelige, avgjørende og fryktinngytende «Jehovas dag». Det hele kulminerer i Harmageddon-slaget, som er klimaks i «en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei som det heller ikke mer skal bli». — Matteus 24: 21; Åpenbaringen 16: 16.
6. a) Hva har Jehova gjort for å frelse saktmodige mennesker? b) Hvor finner vi Paulus’ veiledning angående det å overleve?
6 Etter hvert som ødeleggelsens dag nærmer seg, tar Jehova skritt for at de saktmodige skal bli frelst. Nå i denne «endens tid» har han samlet de siste som tilhører det åndelige Guds Israel, og siden 1930-årene har han fått sine jordiske tjenere til å rette oppmerksomheten mot innsamlingen av «en stor skare, som ingen [kan] telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål». Som gruppe betraktet kommer disse «ut av den store trengsel» i live. (Åpenbaringen 7: 9, 14) Men hvordan kan man som enkeltperson gjøre sitt for å bli sikker på å få overleve? Apostelen Paulus besvarer det spørsmålet. I Romerne, kapittel 10, kommer han med fin veiledning angående det å overleve. Det er veiledning som gjaldt på hans tid, og som også gjelder i vår tid.
En bønn om frelse
7. a) Hvilket håp blir det gitt uttrykk for i Romerne 10: 1, 2? b) Hvorfor kunne Jehova nå få det «gode budskap» forkynt i mye større målestokk?
7 Da Paulus skrev Romerbrevet, hadde Jehova allerede forkastet Israel som nasjon. Likevel skrev Paulus: «Mitt hjertes gode vilje og min påkallelse til Gud for dem er virkelig at de må oppnå frelse.» Han håpet at enkeltpersoner blant jødene skulle tilegne seg nøyaktig kunnskap om Guds vilje, noe som kunne føre til at de ble frelst. (Romerne 10: 1, 2) Dessuten ville Jehova at personer i hele menneskeverdenen som viste tro, skulle oppnå frelse. Det framgår av Johannes 3: 16: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» Jesu gjenløsningsoffer åpnet veien for denne storslagne frelsen. Og Jehova sørger for at det blir forkynt et ’godt budskap’ som viser hvordan man kan bli frelst, akkurat som han sørget for at det ble gjort på Noahs tid og i forbindelse med andre dommens dager som fulgte. — Markus 13: 10, 19, 20.
8. Hvem har de sanne kristne i vår tid en velvillig holdning til, slik Paulus hadde, og hvordan viser de det?
8 Paulus viste at han selv hadde en velvillig holdning til både jøder og ikke-jøder, ved at han forkynte ved enhver anledning. Han «overbeviste jøder og grekere». Han sa til de eldste i Efesos: «Jeg [unnlot] ikke . . . å fortelle dere noe av det som var gagnlig, eller å undervise dere offentlig og fra hus til hus. Men jeg avla et grundig vitnesbyrd både for jøder og for grekere om anger overfor Gud og tro på vår Herre Jesus.» (Apostlenes gjerninger 18: 4; 20: 20, 21) Jehovas vitner i vår tid anstrenger seg også for å forkynne, ikke bare for dem som hevder at de er kristne, men for alle slags mennesker, «til den fjerneste del av jorden». — Apostlenes gjerninger 1: 8; 18: 5.
Bekjenn «troens ’ord’»
9. a) Hva slags tro oppmuntrer Romerne 10: 8, 9 oss til å ha? b) Når og hvordan bør vi bekjenne vår tro?
9 For å bli frelst må man holde fast ved troen. Paulus siterte 5. Mosebok 30: 14 da han sa: «’Ordet er deg nær, i din egen munn og i ditt eget hjerte’, det vil si troens ’ord’, som vi forkynner.» (Romerne 10: 8) Når vi forkynner dette «troens ’ord’», fester det seg dypere og dypere i vårt hjerte. Slik var det med Paulus, og de neste ordene hans kan styrke vår beslutning om å være som ham når det gjelder å dele denne troen med andre: «Hvis du offentlig kunngjør dette ’ord i din egen munn’, at Jesus er Herre, og i ditt hjerte viser tro på at Gud oppreiste ham fra de døde, skal du bli frelst.» (Romerne 10: 9) Dette er en bekjennelse som vi ikke bare kommer med overfor andre den dagen vi lar oss døpe; vi må også fortsette å bekjenne dette ved at vi ivrig kommer med offentlige vitnesbyrd om alle de storslagne sidene ved sannheten. Det betyr at vi fokuserer på Den Suverene Herre Jehovas dyrebare navn, på vår messianske Konge og Gjenløser, Herren Jesus Kristus, og på de strålende løftene i forbindelse med Riket.
10. Hvordan må vi behandle dette «troens ’ord’», i tråd med Romerne 10: 10, 11?
10 Det finnes ingen frelse for dem som ikke godtar og anvender dette «troens ’ord’», for Paulus sier videre: «Med hjertet viser en tro til rettferdighet, men med munnen kunngjør en offentlig til frelse. Skriften sier jo: ’Ingen som tror på ham, skal bli skuffet.’» (Romerne 10: 10, 11) Vi må tilegne oss nøyaktig kunnskap om dette «troens ’ord’» og fortsette å gi det næring i vårt hjerte, slik at vi blir motivert til å fortelle andre om det. Jesus selv gir oss denne påminnelsen: «Enhver som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige generasjon, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.» — Markus 8: 38.
11. I hvor stor utstrekning må det gode budskap bli forkynt, og hvorfor?
11 Som profeten Daniel forutsa, ser vi nå i denne endens tid at «de som har innsikt», skinner «som det utstrakte roms glans», idet forkynnelsen av Riket brer seg utover like til jordens ender. De «fører de mange til rettferdighet», og den sanne kunnskap er virkelig blitt stor, for Jehova kaster stadig klarere lys over profetiene om denne endens tid. (Daniel 12: 3, 4) Her er et frelsesbudskap som alle som elsker sannhet og rettferdighet, må få høre for at de skal få overleve.
12. Hvordan stemmer Romerne 10: 12 overens med det oppdraget som er beskrevet i Åpenbaringen 14: 6?
12 Apostelen Paulus sier videre: «Det er . . . ingen forskjell på jøde og greker, for over alle er det den samme Herre, som er rik overfor alle som påkaller ham.» (Romerne 10: 12) Det «gode budskap» må i dag forkynnes i enda større global målestokk — for alle folkeslag, like til jordens ender. Den engelen som er omtalt i Åpenbaringen 14: 6, fortsetter å fly i midthimmelen og betror oss ’det evige gode budskap’, som skal forkynnes «som gledelige nyheter for dem som bor på jorden, og for hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk». Hvordan vil dette gagne dem som reagerer positivt?
Påkall Jehovas navn
13. a) Hvordan lyder vår årstekst for 1998? b) Hvorfor er denne årsteksten høyst aktuell i dag?
13 Paulus siterer Joel 2: 32 når han sier: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» (Romerne 10: 13) Så passende det er at disse ordene er blitt valgt som Jehovas vitners årstekst for 1998! Aldri før har det vært viktigere å gå framover med tillit til Jehova og å gjøre kjent hans navn og de storslagne hensiktene som det står for. Akkurat som i det første århundre lyder følgende oppfordring nå i de siste dager for den nåværende, fordervede tingenes ordning: «La dere frelse fra denne uredelige generasjon.» (Apostlenes gjerninger 2: 40) Dette er en kraftig oppfordring til alle gudfryktige mennesker verden over om å påkalle Jehova og be ham om å frelse både dem selv og dem som lytter til deres offentlige forkynnelse av det gode budskap. — 1. Timoteus 4: 16.
14. Hvilken Klippe må vi påkalle for å bli frelst?
14 Hva vil skje når Jehovas store dag kommer over jorden? Det er de færreste som kommer til å se hen til Jehova for å bli frelst. Menneskene i sin alminnelighet kommer til å si «til fjellene og til klippene: ’Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede’». (Åpenbaringen 6: 15, 16) De kommer til å sette sitt håp til de fjellignende organisasjonene og institusjonene i denne tingenes ordning. Hvor mye bedre hadde det ikke vært om de satte sin lit til den største Klippe av alle, Jehova Gud! (5. Mosebok 32: 3, 4) Kong David sa om ham: «Jehova er min steile klippe og min borg og min Redningsmann.» Jehova er «vår frelses Klippe». (Salme 18: 2; 95: 1) Hans navn er «et sterkt tårn», det eneste «tårn» som er sterkt nok til å beskytte oss i den kommende krisen. (Ordspråkene 18: 10) Det er derfor livsviktig at så mange som mulig av de nesten seks milliarder menneskene som lever i dag, lærer å påkalle Jehovas navn i trofasthet og oppriktighet.
15. Hva antyder Romerne 10: 14 når det gjelder tro?
15 Apostelen Paulus fortsetter med å spørre: «Men hvordan kan de påkalle ham som de ikke har kommet til tro på?» (Romerne 10: 14) Det kan være mange, mange flere vi ennå kan hjelpe til å ta imot «troens ’ord’», slik at de kan påkalle Jehova og bli frelst. Det er helt nødvendig å ha tro. Paulus sier i et annet brev: «Uten tro er det umulig å behage [Gud], for den som nærmer seg Gud, må tro at han er til, og at han skal lønne dem som oppriktig søker ham.» (Hebreerne 11: 6) Hvordan skal så enda flere millioner få tro på Gud? I Romerbrevet spør Paulus: «Hvordan kan de komme til tro på ham som de ikke har hørt om?» (Romerne 10: 14) Sørger Jehova for at de kan få høre? Ja, så avgjort! Merk deg hva Paulus sier videre: «Hvordan kan de høre uten at noen forkynner?»
16. Hvorfor har forkynnere en helt nødvendig plass i den guddommelige ordning?
16 Fra Paulus’ argumentasjon er det helt klart at det er behov for forkynnere. Jesus antydet at det ville være behov for det helt fram til «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 14; 28: 18—20) Forkynnelse er en vesentlig del av den guddommelige ordning som skal hjelpe mennesker til å påkalle Jehovas navn for at de skal kunne unnslippe. Selv i kristenheten gjør de aller fleste ingenting for å ære Guds dyrebare navn. Mange forveksler Jehova med to andre i en uforklarlig treenighet. Det er også mange som kommer i klasse med dem som er omtalt i Salme 14: 1 og 53: 1: «Den uforstandige har sagt i sitt hjerte: ’Det finnes ingen Jehova.’» De trenger å få vite at Jehova er den levende Gud, og de må forstå alt som hans navn står for, hvis de skal unnslippe den nær forestående store trengsel.
Forkynnernes ’vakre føtter’
17. a) Hvorfor er det passende at Paulus siterer en profeti om gjenopprettelse? b) Hva innebærer det å ha ’vakre føtter’?
17 Apostelen Paulus har enda et viktig spørsmål: «Hvordan kan de forkynne hvis de ikke er blitt utsendt? Som det står skrevet: ’Hvor vakre er ikke føttene til dem som forkynner et godt budskap om gode ting!’» (Romerne 10: 15) Paulus siterer her fra Jesaja 52: 7, som hører med til en profeti om gjenopprettelse, en profeti som har fått sin anvendelse siden 1919. Også i vår tid sender Jehova ut «den som bringer godt budskap, den som forkynner fred, den som bringer godt budskap om noe bedre, den som forkynner frelse». I lydighet mot Gud fortsetter Guds salvede «vaktmenn» og deres medarbeidere å rope av glede. (Jesaja 52: 7, 8) De som forkynner frelse i vår tid, kan nok få både slitne og støvete føtter når de går fra hus til hus, men ansiktet deres stråler av glede! De vet at Jehova har gitt dem i oppdrag å forkynne et godt budskap om fred og å trøste de sørgende for å hjelpe dem å påkalle Jehovas navn, så de kan bli frelst.
18. Hva sier Romerne 10: 16—18 om det endelige resultatet av at det gode budskap blir forkynt?
18 Enten folk ’tror på det de hører’, eller velger ikke å adlyde det, viser Paulus’ ord seg å være sanne: «Hørte de da ikke? Jo visst: ’Deres røst gikk ut til hele jorden, og deres utsagn til den bebodde jords ytterste ender.’» (Romerne 10: 16—18) Akkurat som «himlene forkynner Guds herlighet», slik vi ser i hans skaperverk, må hans vitner på jorden forkynne «velviljens år fra Jehova og hevnens dag fra vår Gud» og «trøste alle de sørgende». — Salme 19: 1—4; Jesaja 61: 2.
19. Hva vil de som «påkaller Jehovas navn» i dag, få oppleve?
19 Jehovas store og fryktinngytende dag kommer stadig nærmere. «Akk, for en dag; for Jehovas dag er nær, og som herjing fra Den Allmektige skal den komme!» (Joel 1: 15; 2: 31) Det er vår bønn at mange flere vil skynde seg med å reagere positivt på det gode budskap og strømme til Jehovas organisasjon. (Jesaja 60: 8; Habakkuk 2: 3) Husk at andre av Jehovas dager har ført til tilintetgjørelse for de onde — på Noahs tid, på Lots tid og på det frafalne Israels og Judas tid. Vi står nå ved terskelen til den største trengsel av alle, da Jehovas stormvind skal feie ondskapen bort fra jordens overflate og bane veien for et paradis med evig fred. Kommer du til å være en som «påkaller Jehovas navn» i trofasthet? I så fall har du grunn til å glede deg! Du har Guds eget løfte om at du skal bli frelst. — Romerne 10: 13.
Hva svarer du?
◻ Hvilke nye ting ble forkynt etter pinsedagen i år 33?
◻ Hvordan bør de kristne gi akt på «troens ’ord’»?
◻ Hva betyr det å ’påkalle Jehovas navn’?
◻ I hvilken forstand har Rikets forkynnere ’vakre føtter’?
[Bilder på side 18]
Guds folk forkynner hans dyder i Puerto Rico, Senegal, Peru, Papua Ny-Guinea — ja overalt på jorden