Søk ikke «store ting for deg selv»

1, 2. (a) Hvilket problem møtte Baruk i Jehojakims fjerde regjeringsår? (b) Hvordan hjalp Jehova Baruk?

BARUK, Jeremias trofaste sekretær, var blitt trett. Det var det fjerde regjeringsåret til den onde kong Jehojakim, det vil si cirka 625 fvt. Jeremia hadde bedt Baruk om å skrive i en bokrull alle de ordene som Jehova hadde talt gjennom ham, profeten, om Jerusalem og Juda, uttalelser som Jehova hadde kommet med i løpet av de 23 årene Jeremia hadde vært profet fram til da. (Jer 25:1–3; 36:1, 2) Baruk leste ikke opp innholdet i bokrullen for jødene på det tidspunktet. Han gjorde det året etter. (Jer 36:9, 10) Men var det noe som plaget Baruk?

² «Ve meg nå», klaget Baruk, «for Jehova har føyd sorg til min smerte! Jeg er blitt trett på grunn av mine sukk.» Du har sannsynligvis følt deg trett iblant, du også, og du kan ha sagt det til noen eller bare til deg selv. Uansett hvordan Baruk sa det, lyttet Jehova. Han som gransker menneskenes hjerter, visste hva som gjorde Baruk urolig, og gjennom Jeremia gav han Baruk vennlig tilrettevisning. (Les Jeremia 45:1–5.) Men du lurer kanskje på hvorfor Baruk følte seg så trett. Var det på grunn av det oppdraget han hadde fått, eller kanskje på grunn av de forholdene han måtte utføre det under? Problemet dreide seg i virkeligheten om noe som kom innenfra, fra hans hjerte. Det som var tilfellet, var at Baruk ’søkte store ting’. Hva slags ting var det? Hva forsikret Jehova ham om at det ville føre til hvis han tok imot hans råd og veiledning? Og hva kan vi lære av det Baruk opplevde?

 3. Hva bunnet Baruks åndelige problem i?

³ Baruk må ha skjønt hvilke «store ting» Jehova siktet til. Han visste at Guds «øyne er på mannens veier», og at «han ser alle hans skritt». (Job 34:21) Grunnen til at Baruk følte at han ikke hadde «noe hvilested» mens han skrev ned Jeremias profetiske uttalelser, var ikke selve oppdraget. Problemet var hans eget syn på det som så ut til å være stort – det dreide seg om hva som bodde i hans hjerte. Fordi han var så opptatt av å søke «store ting» for seg selv, mistet han av syne de viktigere ting, de som dreier seg om det å gjøre Guds vilje. (Fil 1:10) Ny verden-oversettelsen får fram nyansen i det hebraiske verbet som er brukt, ved å gjengi det med «fortsetter å søke». Så det var ikke en flyktig, forbigående tanke. Baruk hadde allerede søkt «store ting» da Jehova formante ham til å slutte med det. Selv om Jeremias trofaste sekretær hadde vært med på å gjøre Guds vilje, lengtet han samtidig etter å oppnå «store ting» for seg selv.

4, 5. Hvorfor kan de «store ting» som Baruk søkte, ha dreid seg om berømmelse og prestisje, og hvorfor var Jehovas advarsel på sin plass?

⁴ Når det gjelder hva Baruk var opptatt av, kan én mulighet være at det hadde med berømmelse og prestisje å gjøre. Baruk var skriver for Jeremia, men det kan være at han ikke var sekretær bare for Jeremia. I Jeremia 36:32 blir Baruk omtalt som «sekretæren». Arkeologiske funn tyder på at han var en høytstående kongelig embetsmann. Den samme tittelen blir brukt om «sekretæren Elisjama», som er nevnt ved navn blant Judas fyrster. Det tyder på at også Baruk, som en av Elisjamas kolleger, hadde adgang til «sekretærens spiserom» i «kongens hus». (Jer 36:11, 12, 14) Baruk må i så fall ha vært en velutdannet embetsmann ved kongens hoff. Hans bror Seraja var kong Sidkias kvartermester og ble med kongen på et viktig oppdrag til Babylon. (Les Jeremia 51:59.) Som kvartermester hadde Seraja sannsynligvis ansvaret for å ordne med kongens forsyninger og innkvartering når han var på reise, så dette var virkelig en høy stilling.

⁵ Det er ikke vanskelig å forstå at en som var vant til en høy posisjon, kunne gå trett av å skrive ned domsbudskaper mot Juda, det ene etter det andre. Det at Baruk støttet Guds profet, kan faktisk ha satt hans posisjon og karriere i fare. Og tenk på de konsekvensene det ville få hvis Jehova rev ned det han hadde bygd opp, slik vi leser i Jeremia 45:4. De «store ting» som Baruk hadde i tankene – enten de dreide seg om å få høyere anseelse ved hoffet eller om materiell velstand – kunne da vise seg å være til ingen nytte. Hvis Baruk søkte en sikker stilling i datidens dødsdømte jødiske ordning, hadde Gud grunn til å advare ham mot det.

6, 7. Hvis de «store ting» Baruk søkte, dreide seg om materiell velstand, hvem andre på hans tid kan han da ha vært lik?

⁶ De «store ting» Baruk søkte, kan ha omfattet materiell velstand. Nasjonene rundt Juda satte i høy grad sin lit til eiendeler og rikdom. Moab satte sin lit til ’sine verk og skatter’. Det samme gjorde Ammon. Og Jehova fikk Jeremia til å beskrive Babylon som «rik på skatter». (Jer 48:1, 7; 49:1, 4; 51:1, 13) Men faktum er at Gud fordømte de nasjonene.

⁷ Hvis Baruk søkte å skaffe seg ting og bli rik, kan du derfor sikkert forstå hvorfor Jehova advarte ham mot det. Når Gud skulle ’rekke ut sin hånd mot’ jødene, skulle husene og markene deres bli overgitt til deres fiender. (Jer 6:12; 20:5) Tenk deg at du levde i Jerusalem samtidig med Baruk. De fleste av dine landsmenn – deriblant fyrster, prester og kongen selv – mente at de burde kjempe mot de invaderende babylonerne. Men du fikk vite om Jeremias budskap: «Tjen Babylons konge og forbli i live.» (Jer 27:12, 17) Ville det at du hadde en mengde eiendeler i byen, ha gjort det lettere for deg å rette deg etter denne befalingen fra Gud? Ville dine følelser for disse eiendelene ha fått deg til å følge Jeremias advarsel eller til å gjøre som folk flest? Alle de verdifulle tingene i Juda og Jerusalem, deriblant de i templet, ble tatt som bytte og ført til Babylon. Så det ville ikke ha vært til noen nytte å strebe etter materiell velstand. (Jer 27:21, 22) Er det noe vi kan lære av dette?

8, 9. Hvorfor var det at Baruk fikk sin sjel som et bytte, virkelig en stor belønning?

⁸ Tenk nå over denne siden av saken: Hva skulle Baruk få hvis han adlød Gud? Han skulle få ’sin sjel’! Jehova garanterte at han skulle få den «som et bytte». (Les Jeremia 45:5.) Det var forholdsvis få mennesker som ble spart. Hvem var det? De som adlød Guds befaling om å gå over til, eller overgi seg til, kaldeerne. (Jer 21:9; 38:2) Noen tenker kanskje: Var dette alt de fikk for at de var lydige?

⁹ Forestill deg hvordan forholdene var i Jerusalem under babylonernes beleiring. Beleiringen av Jerusalem trakk i langdrag, og innbyggerne ble seigpint. Sodoma, derimot, var i sin tid blitt omstyrtet nærmest på et øyeblikk. Man kan kanskje si at det på en måte var mindre pinefullt å bli rammet av ødeleggelsen av Sodoma. (Klag 4:6) Baruk skrev ned profetien om at innbyggerne i Jerusalem ville komme til å dø ved sverdet, av hungersnød eller av pest. Deretter må han ha sett at det gikk slik. Byens matvarelagre ble bunnskrapt. For et sjokk det må ha vært å se mødre, som av natur er «medfølende kvinner», koke og spise sine egne barn! (Klag 2:20; 4:10; Jer 19:9) Til tross for den store hungersnøden overlevde Baruk. Ja, i en by med slike ville tilstander var livet i seg selv et bytte, lik en belønning som seirende får etter en kamp. Baruk må tydeligvis ha godtatt og fulgt Guds veiledning om ikke å søke «store ting». Og Jehova godkjente ham – det at han overlevde, bekrefter det. – Jer 43:5–7.

10, 11. Hvordan angår beretningen om Baruk vår tid og oss personlig?

¹⁰ Selv om Baruk var travelt opptatt med å gjøre Guds vilje, kjempet han en tid med et ønske om «store ting». Jehova advarte ham om faren ved det, og Baruk ble reddet fra åndelig ulykke og fra døden. Kan det være at vi i likhet med Baruk blir fristet og kanskje overmannet av ønsker som vi går med innerst inne, selv om vi er aktive i tjenesten for Jehova?

¹¹ For Baruk kan det ha vært en stor fristelse å skape seg et navn. Kanskje du kan forestille deg at han til og med tenkte: «Vil jeg kunne beholde jobben som ’sekretæren’? Kanskje jeg kan få en enda høyere stilling?» Hva med oss? Spør deg selv: «Har jeg ambisjoner, kanskje godt gjemt innerst inne, om å gjøre karriere og oppnå suksess i verden nå eller i nær framtid?» Yngre kristne kan kanskje tenke over dette spørsmålet: «Kan muligheten til å oppnå prestisje og økonomisk trygghet gjennom utdannelse lokke meg til å søke ’store ting’ for meg selv?»

12. Hvordan søkte en bror store ting for Jehova, og hva synes du om valget hans?

¹² En bror som nå tjener ved vårt hovedkontor, var 15 år da han ble tilbudt et universitetsstipend. Til lærernes forferdelse tok han ikke imot tilbudet, for han ville heller satse på pionertjenesten. Men han sluttet aldri å være glad i å lære. Han ble misjonær på en avsidesliggende øy, og der måtte han lære seg et språk som blir talt av bare drøyt 10 000 mennesker. Det fantes ikke noen ordbok på det språket, så han laget selv en ordliste. Etter hvert mestret han språket, og han fikk i oppdrag å oversette noen av våre publikasjoner. Senere ble den ordlisten han hadde laget, brukt som grunnlag for den første ordboken som ble utgitt på det språket. Han sa en gang til en stor forsamling på et områdestevne: «Hvis jeg hadde sagt ja til å ta den universitetsutdannelsen, ville mine eventuelle akademiske prestasjoner ha gitt ære til meg selv. Det som er tilfellet, er at jeg ikke har noen som helst kvalifikasjoner verdslig sett. Så jeg får ikke æren for det jeg har gjort. All æren går til Jehova.» (Ordsp 25:27) Hva synes du om det valget han tok da han var 15 år? I årenes løp har han hatt mange privilegier blant Guds folk. Hvordan ønsker du å bruke dine evner? Er du bestemt på å bruke dem til å bringe ære til Jehova, ikke til deg selv?

13. Hvorfor bør noen foreldre reflektere over den utfordringen Baruk stod overfor?

¹³ En annen, lignende fare er denne: å søke «store ting» for eller gjennom noen som en er glad i og kan ha innflytelse på. Du har sikkert sett foreldre i verden som trekker i trådene for at barna deres skal nå lenger enn de selv har gjort, eller bli noen de kan skryte av. Kanskje du har hørt slike bemerkninger som: «Jeg vil ikke at han (eller hun) skal behøve å jobbe så hardt som jeg har måttet», eller: «Jeg vil at sønnen (eller datteren) min skal gå på universitetet, så han (eller hun) kan få et lettere liv.» Kristne foreldre kan kanskje ha lignende meninger. Det kan nok være at en person sier: «Jeg søker ikke store ting for meg selv.» Men kan det være at han gjør det indirekte, det vil si gjennom en annen, gjennom en sønn eller datter? Akkurat som Baruk kan ha følt seg fristet til å søke anseelse via sin posisjon eller sitt yrke, kan det være at en forelder i sitt hjerte søker dette gjennom sine barns prestasjoner. Men ville ikke «den som gransker hjerter», være klar over dette, akkurat som han var i Baruks tilfelle? (Ordsp 17:3) Bør vi ikke be Gud granske våre innerste tanker, slik David gjorde? (Les Salme 26:2; Jeremia 17:9, 10.) Jehova kan bruke forskjellige metoder, for eksempel denne drøftelsen om Baruk, for å gjøre oss oppmerksom på faren ved å søke «store ting».

14, 15. Hvordan kan rikdom bli «store ting» i vårt tilfelle?

¹⁴ Tenk over den mulighet at Baruks «store ting» var materiell rikdom. Hvis Baruk hadde vært svært knyttet til det han eide og hadde i Juda, ville han som nevnt sannsynligvis ha hatt vanskeligheter med å adlyde Guds befaling om å overgi seg til kaldeerne. Du har sikkert sett at rike mennesker ofte setter sin lit til sine «verdifulle ting», men som Bibelen sier, er det bare ’i deres innbilning’ at slike ting gir beskyttelse. (Ordsp 18:11) Alle Jehovas tjenere kan ha nytte av å minne seg selv om det likevektige synet på materielle ting som hans Ord framholder. (Les Ordspråkene 11:4.) Men noen tenker kanskje: Hvorfor ikke få med seg litt av det verden har å tilby?

¹⁵ En kristen som er knyttet til eiendeler, kan komme til å lengte etter ting som er en del av en tingenes ordning som er i ferd med å forsvinne. Det viste seg at Jeremia og Baruk ikke gjorde dette. Mange år senere kom Jesus med en advarsel til dem som skulle komme til å leve når ’Menneskesønnen åpenbares’. Han sa til dem: «Tenk på Lots hustru.» Det ville være like mye på sin plass å gi de kristne denne oppfordringen: «Tenk på Jeremia og Baruk.» (Luk 17:30–33) Hvis vi ble sterkt knyttet til materielle ting, kunne det bli vanskelig for oss å rette oss etter det Jesus sa. Men glem ikke at Baruk tok Guds advarsel alvorlig og bevarte livet som følge av det.

16. Fortell om noen av Guds tjenere som har hatt det rette syn på materielle ting.

¹⁶ Tenk på brødrene i Romania og den situasjonen de befant seg i under kommunistregimet. Når representanter for myndighetene ransaket hjemmene til Jehovas vitner, hendte det at de tok deres personlige eiendeler, spesielt ting de kunne selge. (Klag 5:2) Mange brødre og søstre under dette regimet var villige til å miste det de eide. Noen måtte forlate sine eiendeler og sin eiendom da de ble tvunget til å flytte. Men de fortsatte å være ulastelige mot Jehova. Hvis du blir stilt overfor en slik prøve, vil du da være så knyttet til materielle ting at det hindrer deg i å forbli lojal mot Gud? – 2. Tim 3:11.

17. Hvordan kan noen av Jeremias og Baruks samtidige ha vært til hjelp for dem?

¹⁷ Det er verdt å merke seg at Jeremia og Baruk fikk støtte av noen av sine samtidige. Sefanja profeterte i Josjias regjeringstid, og det var jo også i Josjias regjeringstid at Jeremia begynte sin profetgjerning. Hva kan Jeremia ha tenkt om de ordene vi finner i Sefanja 1:18? (Les.) Og kan du ikke se for deg at Jeremia snakket med Baruk om disse inspirerte, innsiktsfulle ordene? En annen av deres samtidige var Esekiel, som ble ført i landflyktighet til Babylon i 617 fvt. Noe av det han gjorde, og noen av hans budskaper hadde direkte å gjøre med de jødene som var igjen i hjemlandet, så det er sannsynlig at Jeremia fikk vite hva Esekiel sa og gjorde, og omvendt. Det må ha innbefattet det som står i Esekiel 7:19. (Les.) Akkurat som Jeremia og Baruk kunne ha nytte av disse inspirerte ordene, kan vi ha det. Folk vil rope til sine guder og bønnfalle dem om å redde dem på Jehovas dag. Men verken deres guder eller deres rikdom vil redde dem. – Jer 2:28.

18. Hva bør vi ønske å få «som et bytte», og hvordan kan vi få oppleve dette?

¹⁸ Vi må huske at det Jehova har lovt oss «som et bytte», er vår «sjel». Selv om noen få av hans tjenere skulle miste livet på grunn av den forfølgelsen som kan komme under «den store trengsel» når villdyrets politiske horn vender seg mot religionen, vil disse trofaste i virkeligheten ikke ha tapt. De har fått garanti for at deres «sjel» skal få leve igjen, slik at de kan oppnå «det virkelige liv» i den nye verden. (Åp 7:14, 15; 1. Tim 6:19) Vi kan imidlertid være trygg på at de fleste av Guds tjenere som viser seg trofaste på den tiden, kommer til å overleve den store trengsel. Ja, du kan være sikker på at når Gud fører ulykke over nasjonene, vil ingen trofaste være blant dem «som Jehova har drept». – Jer 25:32, 33.

19. På hvilke måter har det at du har studert Jeremias og Baruks eksempler, styrket din beslutning om ikke å «søke store ting for deg selv»?

¹⁹ Noen synes kanskje det er skuffende at de kan komme til å overleve med bare sin «sjel» som et bytte, men dette burde egentlig ikke være noen skuffelse i det hele tatt. Husk at mens folk i Jerusalem døde av hungersnød, holdt Jehova Jeremia i live. Hvordan? Kong Sidkia tok Jeremia i forvaring i Vaktgården og sørget for at han fikk «et rundt brød hver dag fra bakernes gate, inntil det var slutt på alt brødet i byen». (Jer 37:21) Og Jeremia overlevde! Jehova kan bruke en hvilken som helst metode han velger, til å ta vare på sitt folk. Og han vil ta vare på dem, for han har garantert dem muligheten til å få evig liv. Baruk overlevde ødeleggelsen av Jerusalem ved ikke å «søke store ting». Vi for vår del kan se fram til å overleve Harmageddon med vår sjel som et bytte, slik at vi kan lovprise Jehova til evig tid.