Fred med Gud ved innvielse og dåp

«Han [Jehova] sa til ham: . . . rør ikke noen av dem som har merke på seg!» — ESEKIEL 9: 4, 6.

1, 2. a) Hvorfor har mennesker i sin alminnelighet ikke fred med Gud? b) Hvorfor er det viktig for alle å ha fred med Gud?

FRED med Gud? Hvorfor bør vi slutte fred med ham? De aller fleste betrakter seg ikke som fiender av Gud. Men er det mulig å være en fiende av Gud uten å være klar over det? Apostelen Paulus sa til de kristne i det første århundre: «Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre.» — Efeserne 2: 3.

² Selv om vi er interessert i å behage Gud, påvirker den synd vi har arvet fra Adam, også i dag vår tankegang. Den kan få oss til å følge «vår syndige natur». Selv om du er en som studerer Bibelen sammen med Jehovas vitner, eller er en udøpt ungdom som har foreldre som er Jehovas vitner, kan en «jeg gjør som jeg vil»-holdning likevel prege ditt liv og gjøre deg til en fiende av Gud. Den som følger en slik kurs, ’samler opp vrede som skal komme over ham’. (Romerne 2: 5; Kolosserne 1: 21; 3: 5—8) Gud vil la sin vrede komme fullt ut til uttrykk på «vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom», en dag som raskt nærmer seg. (Romerne 1: 28 til 2: 6) Hvordan kan du oppnå fred med Gud og overleve denne «vredens dag»?

Grunnlaget for fred

3. Hvordan skaffet Gud til veie grunnlaget for forsoning?

³ Jehova tok initiativet til å komme oss til hjelp. ’Han elsket oss og sendte sin Sønn til soning for våre synder.’ (1. Johannes 4: 10) Jesu offerdød forsoner, det vil si at den tilfredsstiller Jehovas krav til rettferdighet. Den danner et rettslig grunnlag for tilgivelse av synder og for at fiendskapet mellom Gud og mennesker til slutt kan bli fullstendig fjernet. Ja, det er mulig å bli «forsonet med ham ved hans Sønns død», slik apostelen Paulus skrev. — Romerne 5: 8—10.

4. Hvilket syn fikk Esekiel, og hvorfor er det av betydning for oss?

⁴ Men for at vi personlig skal få nyte godt av Jesu offer, er det nødvendig å ta visse skritt. Dette blir antydet i et dramatisk syn som profeten Esekiel fikk, et syn som blir oppfylt i vår tid, da Guds ’vredes dag’ er nær forestående. Guds eksekusjonsstyrker blir i synet fremstilt ved seks væpnede menn. Før de lar Guds vrede komme til uttrykk, får en sjuende mann, en mann med skrivesaker, følgende oppdrag: «’Gå igjennom byen . . . og sett et merke i pannen på de mennene som sukker og stønner over all den styggedom som foregår der.’ Og til de andre [de seks væpnede menn] sa han mens jeg hørte på: ’Gå igjennom byen etter mannen og hogg ned for fote! . . . Men rør ikke noen av dem som har merke på seg!’» — Esekiel 9: 1—6.

5. Hva leder til anger?

⁵ De som fikk det beskyttende ’merket’, følte avsky fordi slike som hevdet at de tilbad den sanne Gud, ’fylte landet med voldsferd’, hengav seg til seksuell umoral og avgudsdyrkelse og gjorde alle slags onde gjerninger. (Esekiel 8: 5—18; Jeremia 7: 9) Slike som blir ’merket’ i dag, må også først lære å verdsette Jehova Guds normer ved å studere Bibelen, ja, de må ’sukke og stønne’ over de læresetninger og gjerninger som bringer vanære over Gud. Noen har kanskje i uvitenhet tatt del i eller samtykket i slike onde gjerninger og dermed gitt dem sin støtte. Men nå begynner de å betrakte slike handlinger på samme måte som Gud betrakter dem — med avsky. (Romerne 1: 24—32; Jesaja 2: 4; Åpenbaringen 18: 4; Johannes 15: 19) Denne økende verdsettelsen av Jehovas normer fører til at de tar et av de første skritt for å oppnå fred med Gud; de viser anger. Apostelen Peter kom med følgende oppfordring: «Gjør derfor bot [vis derfor anger, NW] og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring [ikke vrede].» (Apostlenes gjerninger 3: 19, 20) Hvor lindrende er det ikke å få en slik tilgivelse!

Hvordan får en et «merke»?

6. Av hvilke grunner fikk personer i fortiden et merke?

⁶ De som ’sukket og stønnet’, måtte få et merke i pannen for å unngå å bli rammet av Guds vrede. (Esekiel 9: 4) I fortiden var det vanlig å sette et merke i pannen på slaver for å vise hvem de tilhørte. Karakteristiske merker i pannen og ellers på kroppen kunne også vise at en person tilbad en spesiell guddom.a (Jevnfør Jesaja 44: 5.) Hva er så i vår tid det karakteristiske, livreddende merket, som klart og tydelig viser at de som bærer merket, er Jehovas slaver og hans sanne tilbedere?

7. Hva er det symbolske merket?

⁷ Det symbolske merket er et vitnesbyrd om 1) at du er en innviet, døpt Jesu Kristi disippel, og 2) at du har tatt på den kristuslignende, nye personlighet, et vitnesbyrd som er like tydelig som et merke på din utildekkede panne. (Efeserne 4: 20—24, NW) Siden de som får ’merket’, først må innvie seg, er det nødvendig å vite hva en innvielse innebærer. Jesus forklarer: «Hvis noen ønsker å komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta opp sin torturpæl og bestandig følge meg.» — Markus 8: 34, NW.

8, 9. a) Hva innebærer det å «fornekte seg selv»? b) Vis ved hjelp av et eksempel hva det betyr å innvie seg.

⁸ Det greske ordet som her er oversatt med «fornekte», betyr «å fornekte fullstendig» eller «ikke vedkjenne seg». Å «fornekte seg selv» betyr derfor ikke bare å nekte seg spesielle gleder eller fornøyelser en gang iblant. Det betyr å være villig til å si nei til å la personlige ønsker og ambisjoner dominere sitt liv. Vi blir hjulpet til å forstå hva som ligger i Jesu ord, når vi undersøker hvordan dette uttrykket blir gjengitt på forskjellige språk: «Å slutte å gjøre det ens hjerte ønsker» (tzeltal, Mexico), «ikke lenger tilhøre seg selv» (k’anjobal, Guatemala) og «snu ryggen til seg selv» (javanesisk, Indonesia). Dette viser at det dreier seg om en uforbeholden innvielse. Det er ikke snakk om bare å påta seg en rekke forpliktelser.

⁹ Susan, en kristen kvinne som før la stor vekt på å være uavhengig, forklarer hva en innvielse betydde for henne: «Jeg overgav meg fullstendig til en annen. Nå er det Jehova som bestemmer min kurs i livet. Han bestemmer hva jeg skal gjøre, og hva jeg skal prioritere.» Er du villig til å foreta en lignende uforbeholden innvielse til Jehova Gud? Husk at det symbolske merket viser at du ’tilhører’ Gud, i likhet med en lykkelig slave som tilhører sin Herre. — Jevnfør 2. Mosebok 21: 5, 6; Romerne 14: 8.

10. Hva bør en ta hensyn til før en innvier seg?

¹⁰ «Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det?» spurte Jesus. (Lukas 14: 28) Spør derfor deg selv: Er jeg villig til å være regelmessig til stede på kristne møter? (Hebreerne 10: 25) Er jeg villig til å følge de høye moralnormer som Gud har fastsatt for sine tjenere? (1. Tessaloniker 4: 3, 4, 7) Er jeg villig til å ha en størst mulig andel i forkynnelsen av det gode budskap om Riket? Er jeg villig til å sette Guds vilje først når jeg setter meg mål i livet, og når jeg velger min løpebane? (Matteus 6: 33; Forkynneren 12: 1) Er jeg villig til å ta hånd om mine forpliktelser i familien? (Efeserne 5: 22 til 6: 4; 1. Timoteus 5: 8) Når du har innviet deg til Jehova gjennom bønn, må du ta enda et skritt, som gjør din innvielse offentlig kjent.

Dåp — for hvem?

11. Hva symboliserer dåpen, og hva blir oppnådd ved den?

¹¹ Jesus befalte sine etterfølgere at de skulle la seg døpe. (Matteus 28: 19, 20) Det innebar at de måtte bli fullstendig neddykket i vann og deretter reist opp av vannet igjen. Dette symboliserer på en fin måte en begravelse og en oppstandelse. Det illustrerer at en person dør med hensyn til å følge en selvisk kurs i livet og blir oppreist til å gjøre Guds vilje. Dåpen identifiserer deg som et av Jehovas vitner, som er tilsluttet Guds verdensomfattende menighet.b Den stadfester at du har inngått en høytidelig avtale med Gud. (Jevnfør 2. Mosebok 19: 3—8.) Du må nå leve i harmoni med hans lover. (Salme 15; 1. Korinter 6: 9—11) Dåpen, som ordinerer deg som en Ordets tjener, er også et vitnesbyrd om at du har framsagt ’en bønn til Gud om en god samvittighet’, fordi du vet at du har fred med Gud. — 1. Peter 3: 21, NW.

12. Hvor lenge kan barn nyte godt av sin mors eller fars «merke»?

¹² Bør de unge også overveie å la seg døpe? Husk hva Jehova sa til de seks væpnede menn i Esekiels syn: «Gamle og unge menn, unge piker, kvinner og barn skal dere slå i hjel og utrydde. Men rør ikke noen av dem som har merke på seg!» (Esekiel 9: 6) Barn som er for små til å innvie seg, blir selvfølgelig beskyttet av en fars eller mors «merke» dersom vedkommende bestreber seg på å oppdra barna til å elske Jehova, og hvis barna viser lydighet ved å reagere positivt. (1. Korinter 7: 14) Men tro ikke at barnet vil kunne fortsette å nyte godt av foreldrenes «merke» i det uendelige hvis det er gammelt nok til å kunne ta en personlig avgjørelse og har kommet så langt at det ’vet hva godt det burde gjøre’. — Jakob 4: 17.

13. Hva er det som viser hvorvidt en ungdom er skikket til å bli døpt?

¹³ En ungdom bør ha tilstrekkelig kunnskap før han innvier seg, slik at han til fulle forstår hva en innvielse innebærer. Han bør også ønske å ha et personlig forhold til Gud. Han bør forstå og holde fast ved bibelske prinsipper og være klar over at han vil bli holdt ansvarlig for ethvert brudd på disse prinsippene. Han bør også ha tilstrekkelig erfaring i å dele sin tro med andre og forstå at det er en viktig del av den sanne tilbedelse. Han bør ha et oppriktig ønske om å tjene Gud. Det forventes naturligvis ikke at han viser samme modenhet som en voksen, men hans åndelige fremgang bør være stabil.

14. Hvordan var dåpen til beskyttelse for en ungdom?

¹⁴ Hvis en har ’regnet ut hva det koster’, er det ingen ulempe å innvie seg, selv om en er ung. Nesten alle øker sin verdsettelse etter dåpen. «Det at jeg ble døpt som barn, var til beskyttelse for meg,» sier David. «Da jeg ble større, la jeg merke til hvordan noen udøpte tenåringer i menigheten følte at de ikke var underlagt den myndighet de eldste har, med det resultat at de levde et dårlig liv. Men jeg hadde alltid i tankene at jeg hadde innviet mitt liv til Gud. Jeg kunne derfor ikke gjøre som dem.»

15. a) Hvordan vet vi at ungdommer kan ta den sanne tilbedelse alvorlig og holde fast ved den? b) Hvordan kan foreldrene være til hjelp?

¹⁵ «Men hva om sønnen eller datteren vår blir døpt og så mister interessen for sannheten?» tenker kanskje enkelte foreldre. En ungdom bør selvfølgelig ikke bli døpt bare for å glede foreldrene eller fordi noen venner lar seg døpe. Josef, Samuel, kong Josjia og Jesus tok tilbedelsen av Gud alvorlig allerede som tenåringer, og de holdt fast ved den. (1. Mosebok 37: 2; 39: 1—3; 1. Samuelsbok 1: 24—28; 2: 18—21; 2. Krønikebok 34: 3; Lukas 2: 42—49) Jean, en kristen kvinne i vår tid, ble døpt da hun bare var ti år gammel. Da hun flere år senere ble spurt om hun var klar over hva hun gjorde, svarte hun: «Jeg visste at jeg elsket Jehova, jeg verdsatte hva Jesus hadde gjort for oss, og jeg ønsket å tjene Jehova.» Hun har tjent trofast i omkring 40 år etter at hun ble døpt. Alle ungdommer er forskjellige, og det er ikke mulig å sette en bestemt aldersgrense. Foreldre bør bestrebe seg på å nå barnas hjerte og hjelpe dem til å framelske gudhengivenhet.c De bør ikke bare holde innvielse og dåp fram for barna som et mål, men også gi dem styrke til å være urokkelige tilbedere.

Overvinn hindringer

16. Hvorfor kreves det mer enn intellektuell kunnskap?

¹⁶ Det er viktig å ha bibelkunnskap, men ’merket’ innebærer noe mer enn bare intellektuell kunnskap. I Esekiels syn hadde for eksempel de eldste som ble slått i hjel fordi de ofret røkelse til falske guder, god kjennskap til Jehovas skrevne Ord. Men det de gjorde i det skjulte, viste at de ikke var sanne tilbedere. (Esekiel 8: 7—12; 9: 6) Det ’merket’ som betyr at en får overleve, innebærer at man tar på seg «den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». — Efeserne 4: 22—24, NW.

17. a) Hva hindrer enkelte i å bli døpt? b) Hvordan kan rådet i Jakob 4: 8 anvendes?

¹⁷ Den påvirkning vi blir utsatt for fra vår syndige natur, utgjør en stor hindring. (Romerne 8: 7, 8) Det finnes dem som ikke vil la seg døpe fordi de ikke klarer å kontrollere alvorlige svakheter ved sin natur, eller fordi de ønsker å hengi seg til verdslige fornøyelser som de kristne ikke kan tillate seg. (Jakob 4: 1, 4) Dermed går de glipp av et dyrebart forhold. Guds Ord gir oss følgende råd: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn!» (Jakob 4: 8) Det er nødvendig å være besluttsom og gå til handling. En ung mann som begynte å studere Bibelen, hadde misbrukt alkohol og narkotika i 16 år med det resultat at han hadde vært døden nær. Han viste besluttsomhet og overvant disse dårlige vanene. «Men akkurat da jeg var i ferd med å gjøre fremskritt med tanke på å bli døpt, bønnfalt en kvinne meg om å innlede et forhold til henne. Det var virkelig en fristelse,» innrømmet han. «Men jeg svarte henne: ’Jeg studerer Bibelen sammen med Jehovas vitner og kan derfor ikke gjøre det.’ Hun trodde jeg var gal.» Hvorfor gav han et slikt svar? «Jeg visste hvordan Jehova hadde hjulpet meg til å slutte med alkohol. Han hjalp meg også på andre måter. Dette drog meg nærere ham. Jeg kunne ikke skuffe ham.» Denne mannen hadde nærmet seg Gud.

18. Hvordan kan hindringer overvinnes?

¹⁸ Det som er avgjørende, er ikke hvor mye du vet, men hvor høyt du elsker det du vet. Salme 119: 165 sier: «De som elsker [ikke bare har kjennskap til] din lov, har fred og lykke, ingen ting får dem til å snuble.» Løsningen er å elske Jehovas lov, å ha en dyp verdsettelse av den betydning den har for livet ditt. — Jesaja 48: 17, 18.

19, 20. a) Hvilke hindringer må overvinnes, og hvilken forsikring får vi? b) Hva vil resultatet bli hvis vi klarer å overvinne alle hindringer?

¹⁹ Det kan selvfølgelig oppstå andre hindringer eller ting som kan få deg til å snuble. «Menneskefrykt utgjorde den største hindringen for meg,» sa den broren som er nevnt ovenfor. «Jeg hadde noen verdslige ’venner’ som jeg pleide å gå ut og ta en drink sammen med. Det var svært vanskelig for meg å si til dem at jeg måtte slutte å være sammen med dem fordi jeg ville innvie mitt liv til Gud.» (Ordspråkene 29: 25) Andre har måttet tåle hån og spott fra familien sin. Et vitne som nylig ble døpt, overvant den motstand hun møtte fra ektemannen. Hun sa: «For meg var det ikke én stor hindring; det var snarere mange små hindringer som måtte overvinnes.» Når du trofast overvinner alle hindringer etter hvert som de dukker opp, vil ditt hjerte bli styrket. Vær forvisset om at alle hindringer kan overvinnes når du elsker Guds lov. — Lukas 16: 10.

²⁰ Etter hvert som du overvinner slike hindringer, vil du oppnå «megen fred». (Salme 119: 165, EN) «Da kan du vandre trygt på din vei . . . når du har lagt deg, sover du godt. Du skal ikke engstes for plutselig skrekk, for stormen som kommer over de onde. For du kan sette din lit til [Jehova].» — Ordspråkene 3: 23—26.

[Fotnoter]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvordan hjelper Gud oss til å oppnå fred med ham?

◻ Hva er det symbolske, livreddende merket?

◻ Hvor viktig er innvielse og dåp?

◻ Hvilke hindringer står vi ofte overfor, og hvordan kan disse overvinnes?

[Ramme på side 13]

Neddykking eller overøsing?

I beretningen om Jesu dåp blir det sagt at han «steg opp av vannet». (Markus 1: 10) At Jesus ble neddykket, er i overensstemmelse med betydningen av det greske ordet som blir gjengitt med dåp (báptisma). Det kommer fra ordet baptízo, som betyr «dykke, neddykke». En gang i tiden ble dette ordet brukt for å betegne et synkende skip. Forfatteren Lucian, som levde i det andre århundre, brukte et beslektet ord for å beskrive en person som drukner en annen: «Dykke ham så dypt ned [baptízonta] at han ikke kan komme opp igjen.» The New International Dictionary of New Testament Theology trekker følgende konklusjon: «Trass i påstander om det motsatte ser det ut til at baptízo både i jødisk og i kristen sammenheng vanligvis betyr ’neddykke’. Selv om ordet etter hvert ble et teknisk uttrykk som betegnet dåp, bringer det fremdeles tanken hen på neddykking.»