Esekiel
9 Så ropte han høyt mens jeg hørte på: «Tilkall dem som skal føre straff over byen, hver med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden!»
2 Jeg så seks menn som kom fra den kanten der den øvre porten ligger,+ den som vender mot nord, hver med sitt slagvåpen i hånden. Og blant dem var det en mann som var kledd i lin og hadde en sekretærs skrivesaker* ved hoften. De kom inn og stilte seg ved siden av kobberalteret.+
3 Da løftet Israels Guds herlighet+ seg opp fra det stedet der den hadde hvilt over kjerubene, og flyttet seg til dørstokken i templet.+ Og Gud ropte til mannen som var kledd i lin, og som hadde en sekretærs skrivesaker ved hoften. 4 Jehova sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på dem som sukker og stønner+ over alt det avskyelige som foregår i byen.»+
5 Og til de andre hørte jeg at han sa: «Gå gjennom byen etter ham og slå i hjel! Deres øye skal ikke synes synd på dem, og dere skal ikke vise medfølelse.+ 6 Gamle menn, unge menn, jomfruer, små barn og kvinner skal dere utrydde fullstendig.+ Men ikke rør noen av dem som har merket på seg.+ Dere skal begynne ved min helligdom.»+ De begynte derfor med de eldste som var foran templet.+ 7 Så sa han til dem: «Gjør templet urent og fyll forgårdene med de drepte.+ Gå!» Da gikk de ut og slo i hjel folk i byen.
8 Mens de slo dem i hjel, sto jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Suverene Herre Jehova! Skal du gjøre ende på alle som er igjen av Israel, når du øser ut din harme over Jerusalem?»+
9 Han svarte meg: «Synden til Israels og Judas hus er meget, meget stor.+ Landet er fylt av blodsutgytelse,+ og byen er full av forderv.+ For de sier: ‘Jehova har forlatt landet, og Jehova ser ingenting.’+ 10 Men mitt øye kommer ikke til å synes synd på dem, og jeg vil ikke vise medfølelse.+ Jeg skal la deres handlinger slå tilbake på dem selv.»
11 Da så jeg at mannen som var kledd i lin, og som hadde skrivesakene ved hoften, kom tilbake. Han meldte: «Jeg har gjort akkurat som du befalte meg.»