Råd som ’har salt’

«Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» — KOLOSSERNE 4: 6.

1, 2. Hvorfor er det spesielt viktig at kristne råd ’har salt’?

OPP gjennom historien har salt spilt en spesiell rolle i matlagingen. Det blir brukt både som konserveringsmiddel og for å få fram smaken. Uten salt virker mange retter tamme og smakløse. Da Paulus skrev at de kristne måtte sørge for at det de sa, ’hadde salt’, mente han følgelig at vår tale burde være oppbyggende og akseptabel og tiltalende. (Kolosserne 4: 6) Dette er særlig tilfellet når vi gir råd og veiledning. Hvorfor det?

² Formålet med å gi råd og veiledning er ikke bare å komme med opplysninger. Den som får råd, er i mange tilfelle kjent med noen av de bibelske prinsippene som får sin anvendelse på hans situasjon. Men han har problemer med å anvende prinsippene eller med å forstå hvor viktige de er. Det som virkelig kan utgjøre en utfordring når en skal gi råd som en kristen, er følgelig hvordan en skal få forandret den andres måte å tenke på. (Galaterne 6: 1; Efeserne 4: 11, 12, NW) Det er derfor det er behov for «salt».

3. Hvilken hjelp får kristne rådgivere fra Jehova?

³ Ja, det er en utfordring å skulle gi råd. For å møte denne utfordringen må den som gir råd, ha kunnskap og forstand. (Ordspråkene 2: 1, 2, 9; 2. Timoteus 4: 2, NW) Vi kan derfor være glad for at Jehova har gitt oss Bibelen, som ikke bare gir oss den kunnskap vi trenger, men også forteller om mange eksempler på hvordan forstandige Guds menn har gitt råd. Hvis vi undersøker noen av disse eksemplene, vil det hjelpe oss til å bli bedre rådgivere.

Den ’underfulle Rådgiver’

4. Hvordan kan en kristen eldste som gir råd til menigheten, etterligne Jesus Kristus?

⁴ La oss for eksempel se på Jesus, som blir kalt «Underfull Rådgiver». (Jesaja 9: 6) I slutten av det første århundre sørget Jesus for at det ble sendt brev med råd til sju menigheter i Asia. Disse brevene er et fint mønster for eldste som trenger å gi råd til sin menighet — og det er de samme prinsippene som gjelder når det er enkeltpersoner som får råd. Det var alvorlige problemer Jesus tok opp: frafall, en «Jesabel»-lignende innflytelse, lunkenhet og materialisme, for å nevne noen. (Åpenbaringen 2: 4, 14, 15, 20—23; 3: 1, 14—18) Så Jesus drøftet disse problemene på en direkte måte. Det var ingen tvil om hva han ønsket å si til de respektive menighetene. Når kristne eldste i vår tid gir råd til sine menigheter, bør de ’salte’ sine råd med ydmykhet og vennlighet og dermed etterligne Jesus. (Filipperne 2: 3—8, NW; Matteus 11: 29) Men for å etterligne Jesus må de også være direkte. Den veiledningen som blir gitt, må ikke være så vag og så generell at menigheten ikke får tak i poenget.

5, 6. Hva annet kan en kristen eldste lære av Jesu budskaper til de sju menighetene?

⁵ Legg også merke til at Jesus begynte med å rose menighetene og avsluttet med oppbyggende oppmuntring der hvor det var mulig. (Åpenbaringen 2: 2, 3, 7; 3: 4, 5) Kristne rådgivere bør også krydre sin veiledning med ros og oppmuntring. Som en erfaren eldste sa: «Man oppnår egentlig ikke noe særlig hvis man bare skjenner på brødrene.» Når de eldste kommer med streng veiledning, må de ikke gjøre det på en måte som virker demoraliserende på brødrene. De bør heller gå fram slik at brødrene føler seg styrket og blir fast besluttet på å gjøre det bedre i framtiden. — Jevnfør 2. Korinter 1: 1—4.

⁶ Hva med Jesu budskaper til menighetene i Smyrna og Filadelfia? Han hadde ikke noe å kritisere disse brødrene for. Men ettersom de gjennomgikk alvorlige trengsler, oppmuntret han dem til å fortsette å holde ut. (Åpenbaringen 2: 8—11; 3: 7—13) Kristne tilsynsmenn bør heller ikke bare gi råd når det er påkrevd med irettesettelse. De bør alltid være våkne for muligheter til å rose brødrene for de gode gjerningene de gjør, og oppmuntre dem til å holde ut. — Romerne 12: 12.

Bruk illustrasjoner

7, 8. a) Hvordan kan vi si at de rådene Jesus gav sine etterfølgere, ’hadde salt’? b) Hvorfor er det så verdifullt å bruke illustrasjoner når vi gir råd?

⁷ En annen gang Jesus gav råd, var da disiplene var opptatt av hvem som skulle være den største i himmelriket. Han kunne ha talt dem strengt til rette for at de tenkte på slike ting. Men han foretrakk å «ha salt» i det han sa. Han kalte til seg et lite barn og sa: «Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.» (Matteus 18: 1—4; Lukas 9: 46—48) Det han sa, var klart og utvetydig, men også vennlig og oppbyggende. Ved å vise sine etterfølgere at himmelriket var helt annerledes enn denne verdens riker, oppmuntret Jesus dem til å være ydmyke og prøvde å få dem til å innse at spørsmålet egentlig ikke var noe å diskutere.

⁸ Legg også merke til den effektive undervisningsmetoden Jesus benyttet i dette tilfellet: en levende illustrasjon — et lite barn! Kloke rådgivere ’salter’ ofte sine ord med illustrasjoner. På den måten kan de få understreket hvor alvorlig en sak er, eller hjelpe den som får rådene, til å resonnere og se problemene i et annet lys. Illustrasjoner kan ofte bidra til at et spent forhold blir mindre spent.

9. Nevn noen andre eksempler fra Bibelen på at noen har brukt illustrasjoner når de har gitt råd.

⁹ Da Jehova advarte Kain og sa at det var overhengende fare for at han skulle komme til å begå en alvorlig synd, beskrev han på en levende måte synden som et villdyr. Han sa: «Synden [ligger] på lur ved døren. Den vil ha makt over deg.» (1. Mosebok 4: 7) Da Jona ble sint fordi Jehova hadde spart de angrende ninivittene, lot Jehova det vokse opp en ricinus-busk som gav Jona skygge. Da så planten visnet og Jona beklaget seg over det, sa Jehova til ham: «Du er bedrøvet over ricinus-busken . . . Skulle da ikke jeg være bedrøvet over storbyen Ninive hvor det bor mer enn tolv ganger ti tusen mennesker?» (Jona 4: 5—11) Det var virkelig vektig veiledning!

10. Hvordan ble en ung pike hjulpet til bedre å forstå foreldrenes motiver?

¹⁰ La oss ta et eksempel fra vår tid. En ung pike ble sint fordi foreldrene nektet henne å være sammen med noen hun gjerne ville være sammen med. En reisende tilsynsmann prøvde å hjelpe henne ved å bruke denne illustrasjonen: «Du liker å sy, ikke sant? Sett at du brukte mye tid på å sy en pen kjole til en av venninnene dine. Men etter at du hadde gitt den til henne, fikk du vite at hun brukte den til å vaske gulvet med. Hvordan ville du like det?» Piken svarte at hun ville bli rasende. Tilsynsmannen sa videre: «Det er slik dine foreldre ser på det. De har brukt mye tid på å oppdra deg, og de er stolte av deg. De vil derfor at du skal være sammen med mennesker som behandler deg riktig, ikke med slike som vil komme til å skade deg.» Denne illustrasjonen hjalp piken til å forstå hva foreldrene hennes prøvde å gjøre.

Still spørsmål

11. Hvordan gjorde Jehova på en virkningsfull måte bruk av spørsmål da han gav råd til Jona?

¹¹ Du la kanskje merke til at Jehova også stilte spørsmål da han snakket med Jona om hans urimelige sinne. Da Jona, som var sint fordi Ninive ikke var blitt ødelagt, gav uttrykk for at han ville dø, sa Jehova: «Har du grunn til å være harm?» Jona svarte ikke på det. Da lot Jehova ricinus-busken vokse opp og så dø. Da ble Jona virkelig sint. Jehova spurte ham: «Har du grunn til å være harm over ricinus-busken?» Denne gangen svarte Jona: «Ja, jeg har så god grunn til å være harm at jeg kunne dø.» Nå da Jona hadde svart Jehova, sammenlignet Jehova Jonas holdning overfor en plante med sin egen holdning overfor Ninive og stilte det siste og avgjørende spørsmålet: «Skulle da ikke jeg være bedrøvet over storbyen Ninive?» (Jona 4: 4, 9, 11) På denne måten lærte Jona at han burde etterligne Jehovas holdning overfor de angrende ninivittene.

12. Hvor stor verdi har spørsmål når en skal gi råd? Illustrer.

¹² Ja, spørsmål hjelper rådgiveren til å finne ut hva den som trenger råd, tenker. Spørsmål hjelper også den som trenger råd, til å få klargjort sine egne problemer og motiver. En mann kan for eksempel hevde at han har full rett til å ta seg en drink en kveld og så kjøre hjem etterpå. Han mener kanskje oppriktig: «En drink virker ikke på meg!» En venn av ham prøver kanskje å resonnere med ham og sier: «Men sett at du ble innblandet i en ulykke, uten at det var din feil. Hva ville politiet tenke hvis de merket at du hadde drukket? Og sett at drinken virket på dine reaksjoner, om aldri så lite. Vil du virkelig kjøre bil når refleksene dine ikke virker 100 prosent? Synes du at en drink er verd den risikoen?»

13. På hvilken måte brukte en rådgiver Bibelen sammen med passende spørsmål? Hvorfor var det så virkningsfullt?

¹³ Kristen veiledning er alltid basert på Bibelen. Og så sant det lar seg gjøre, bruker kristne rådgivere Bibelen når de gir råd. Bibelen er et virkningsfullt hjelpemiddel. (Hebreerne 4: 12) Vi kan illustrere dette ved hjelp av et eksempel: En erfaren eldste prøvde å hjelpe en som ikke lenger var aktiv i forkynnelsesarbeidet. Den eldste henviste til Jesu lignelse om mannen som hadde to sønner som han bad om å gå og arbeide i vingården. Den første sa at han ikke ville gå, men senere bestemte han seg for å gå likevel. Den andre sa at han skulle gå, men gikk ikke. (Matteus 21: 28—31) Den eldste spurte så: «Hvilken av disse to sønnene er det du etterligner nå?» Forkynneren var rask til å oppfatte poenget, særlig da den eldste videre spurte: «Hvordan tror du Jehova, vingårdens Eier, ser på din situasjon?»

14. Nevn noen andre situasjoner hvor det kan være verdifullt å gjøre bruk av spørsmål når en skal gi råd.

¹⁴ Det samme gjelder når en skal prøve å hjelpe dem som tviler, dem som har problemer i ekteskapet eller ellers i familien, dem som har problemer med andre, og folk i andre vanskelige situasjoner.a Velvalgte spørsmål hjelper dem som får råd, til å resonnere, ransake seg selv og trekke de rette slutninger.

Hør nøye etter

15. a) Hva var det Jobs tre «trøstere» ikke gjorde? b) Hvorfor er det så viktig at en kristen rådgiver lytter til det som blir sagt?

¹⁵ Husk at når du stiller spørsmål, er det underforstått at du vil høre svarene. (Ordspråkene 18: 13) Rådgivere bør ikke bli fanget i den snare som Jobs tre «trøstere» ble fanget i. Job snakket til dem, men de hørte egentlig ikke på det han sa. De hadde allerede gjort seg opp sin mening, som gikk ut på at Job led på grunn av sine egne synder. (Job 16: 2; 22: 4—11) En kristen rådgiver derimot bør høre godt etter. På den måten kan han legge merke til talende pauser eller et bestemt tonefall som tyder på at han ennå ikke har fått høre hele historien. Ved å stille enda et spørsmål vil han kanskje få fram en tanke som ligger på lur hos den han snakker med. — Jevnfør Ordspråkene 20: 5.

16. Hva kreves av rådgiveren når en oppbrakt medkristen har noe mindre hyggelig å fortelle?

¹⁶ Det er sant at dette ikke alltid er så lett. En som er ute av seg, utbryter kanskje: «Jeg hater foreldrene mine!» eller «Jeg holder ikke ut sammen med mannen min lenger!» Det er ikke noe hyggelig å høre på slike uttalelser. Men husk at Jehova var villig til å høre på Asaf da han beklaget seg over at det så ut til å være forgjeves at han hadde vært trofast. (Salme 73: 13, 14) Gud lyttet også da Jeremia sa at han var blitt «lokket» eller «narret» (NW). (Jeremia 20: 7) Det ser også ut til at Habakkuk klaget over at de ugudelige undertrykte de rettferdige, og at Jehova ikke engang så det. (Habakkuk 1: 13—17) Kristne rådgivere bør likeledes være innstilt på å høre etter. Hvis noen virkelig føler det på denne måten, trenger rådgiveren å vite om det, slik at han kan hjelpe dem. Han må passe på at han ikke på en snedig måte oppfordrer den han skal råde, til å gi uttrykk for meninger som han synes at han bør ha, i stedet for at han skal si hva han virkelig mener. Rådgiveren må også vokte seg for å reagere strengt eller opptre som dommer. Hvis han gjør det, kan han risikere at den han skal veilede, mister motet og ikke tør si hva som virkelig ligger ham på hjertet. — Ordspråkene 14: 29; 17: 27.

17. Hvorfor kan det noen ganger være til trøst for brødrene bare at noen hører på dem?

¹⁷ Det hender at det å gi råd først og fremst består i å høre på det den andre har å si, og la ham øse ut sin sorg, smerte og bekymring. Da No’omi kom tilbake fra Moab, hilste kvinnene i Israel henne med ordene: «Er dette No’omi?» Men No’omi svarte bedrøvet: «Kall meg ikke No’omi! Kall meg heller Mara! For Den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg. Jeg var rik da jeg drog bort, [Jehova] har latt meg komme fattig tilbake. Hvorfor kaller dere meg No’omi, når [Jehova] har vitnet mot meg, når Den Allmektige har ført ulykke over meg?» (Rut 1: 19—21) Det var ikke mye de israelittiske kvinnene kunne si til dette. Men ofte kan en hjelpe andre ved bare å være til stede og høre på dem når de gir uttrykk for den sorg og smerte de føler.b

Vær realistisk

18. a) Nevn forskjellige reaksjoner på råd som er blitt gitt av Jehova og Jesus Kristus. b) Hvilken egenskap bør derfor kristne rådgivere framelske?

¹⁸ Folk kan naturligvis reagere på forskjellige måter når de får råd og veiledning. Det er tydelig at Jona reagerte positivt på Jehovas veiledning. Han overvant sin bitterhet og vrede i den grad at han fortalte om sine erfaringer, slik at andre kunne lære av dem. Når det gjelder Jesu etterfølgere, tok det en viss tid før de lærte ydmykhet. Til og med kvelden før Jesus døde, ble det strid mellom dem om hvem som skulle være den største blant dem! (Lukas 22: 24) De som gir råd, må derfor være tålmodige. (Forkynneren 7: 8) Når en urett holdning er dypt rotfestet hos en person, er han vanligvis ikke villig til å forandre seg bare på grunn av noen få ord fra en eldste. Langvarige problemer mellom ektefeller blir ikke borte etter en samtale med en moden kristen. Det kan ta måneder å helbrede en alvorlig sykdom, og det samme gjelder alvorlige åndelige problemer. Og noen vil simpelthen ikke høre på fornuftige råd. Kain fikk veiledning av Jehova selv, men likevel gikk han bort og slo sin bror i hjel. — 1. Mosebok 4: 6—8.

19. Hvordan kan menigheten hjelpe dem som har følelsesmessige sår?

¹⁹ De som har alvorlige problemer, bør ha et realistisk syn på hva de bør kunne vente seg fra menighetens side. En annen kristen kan ikke helbrede kronisk depresjon eller følelsesmessige sår som kanskje skyldes en tragedie eller en forferdelig opplevelse. Når noen er fysisk syk, er det ofte nok at legen beroliger ham og får ham til å føle seg vel til mote, og så greier tiden resten. Når en kristen lider i følelsesmessig henseende, kan de som tilhører menigheten, likeledes prøve å få ham til å føle seg vel til mote og be sammen med ham og for ham. De kan komme med et oppmuntrende ord når det passer, og eventuelt yte praktisk hjelp. Som oftest vil så tiden og Jehovas ånd medvirke til at problemet blir løst. (Ordspråkene 12: 25; Jakob 5: 14, 15) En som hadde vært utsatt for incest, skrev: «Incest kan være en forferdelig følelsesmessig påkjenning, men Jehovas organisasjon gjør mye for å hjelpe en, og med den hjelpen en får fra Bibelen, og den støtte en får fra brødrene og søstrene, kan en overvinne problemet.»c

20. Hvilken rolle spiller råd for alle som ønsker å tjene Jehova?

²⁰ Ja, de kristne er forpliktet til å hjelpe hverandre. Særlig de eldste, men også alle andre i menigheten, bør være opptatt av hverandres ve og vel og gi vennlige råd basert på Bibelen når det er nødvendig. (Filipperne 2: 4) Slike råd må naturligvis ikke bli gitt på en diktatorisk eller streng måte. De bør heller ikke gi inntrykk av at en prøver å bestemme over en annens liv. Nei, de bør være basert på Bibelen og «ha salt». (Kolosserne 4: 6) Vi trenger alle hjelp av og til, og råd som blir gitt på det rette tidspunkt og er ’saltet’ med vennlighet og oppmuntring, vil hjelpe oss alle til å fortsette å vandre på den veien som fører til evig liv.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvilke trekk ved Jesu veiledning til de sju menighetene kan hjelpe de eldste i vår tid?

◻ Hvilke bibelske eksempler har vi på at rådgivere har benyttet illustrasjoner?

◻ Hvor stor verdi har spørsmål for en kristen rådgiver?

◻ Hvordan kan en dyktig rådgiver bruke Bibelen?

◻ Hvorfor bør en som gir råd og veiledning, også være flink til å høre etter?

[Bilde på side 17]

Jesus gav disiplene klar, vennlig og oppbyggende veiledning og illustrerte poenget ved hjelp av et barn

[Bilde på side 18]

Jona var bitter og sint, men det er tydelig at han reagerte positivt på Jehovas veiledning