Fortsett å gjøre godt mot andre
«Fortsett . . . å gjøre godt.» — LUK. 6: 35.
1, 2. Hvorfor kan det ofte være en utfordring å gjøre godt mot andre?
DET kan ofte være en utfordring å gjøre godt mot andre. De som vi viser kjærlighet, gjengjelder kanskje ikke vår kjærlighet. Selv om vi gjør vårt beste for å gjøre dem kjent med «den lykkelige Guds herlige gode budskap», er de kanskje likegyldige eller utakknemlige. (1. Tim. 1: 11) Andre er innbitte «fiender av Kristi torturpæl». (Fil. 3: 18) Hvordan bør vi som kristne behandle dem?
2 Jesus Kristus sa til sine disipler: «Fortsett . . . å elske deres fiender og å gjøre godt.» (Luk. 6: 35) Vi skal nå se nærmere på denne oppfordringen og på hva vi ellers kan lære av andre punkter som Jesus trakk fram om det å gjøre godt mot andre.
’Elsk deres fiender’
3. a) Gjengi med egne ord hva Jesus sa i Matteus 5: 43—45. b) Hvilken oppfatning hadde de jødiske religiøse lederne i det første århundre etter hvert fått når det gjaldt jøder og ikke-jøder?
3 I sin berømte bergpreken sa Jesus til sine tilhørere at de skulle elske sine fiender og be for dem som forfulgte dem. (Les Matteus 5: 43—45.) De som da var til stede, var jøder, som var klar over Guds bud: «Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til ditt folks sønner; og du skal elske din neste som deg selv.» (3. Mos. 19: 18) De jødiske religiøse lederne i det første århundre hevdet at «ditt folks sønner» og «din neste» bare siktet til jøder. Selv om Moseloven krevde at israelittene skulle holde seg atskilt fra andre nasjoner, fikk de etter hvert den oppfatning at alle ikke-jøder var fiender som skulle hates som enkeltindivider.
4. Hvordan skulle Jesu disipler opptre overfor sine fiender?
4 Jesus sa derimot: «Fortsett å elske deres fiender og å be for dem som forfølger dere.» (Matt. 5: 44) Hans disipler skulle opptre på en kjærlig måte overfor alle som viste en fiendtlig holdning overfor dem. Evangelieskribenten Lukas gjengir Jesu ord slik: «Jeg sier til dere som hører: Fortsett å elske deres fiender, å gjøre godt mot dem som hater dere, å velsigne dem som forbanner dere, å be for dem som fornærmer dere.» (Luk. 6: 27, 28) I likhet med enkeltpersoner som i det første århundre la seg Jesu ord på hjerte, ’gjør vi godt mot dem som hater’ oss, ved å gjengjelde deres uvennlighet med vennlige handlinger. Vi ’velsigner dem som forbanner’ oss, ved å snakke til dem på en vennlig måte. Og vi ’ber for dem som fornærmer’ oss, enten de gjør det med fysisk vold eller på andre måter. Slike anmodninger innebærer at vi i kjærlighet ber Jehova om at de som forfølger oss, må forandre hjertetilstand og ta skritt for å oppnå Jehovas gunst.
5, 6. Hvorfor bør vi elske våre fiender?
5 Hvorfor bør vi elske våre fiender? «Så dere kan vise at dere er sønner av deres Far, som er i himlene,» sa Jesus. (Matt. 5: 45) Hvis vi gir akt på dette rådet, vil vi bli «sønner» av Gud i den forstand at vi etterligner Jehova, som «lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige». Som Lukas’ beretning sier, er Gud «god mot de utakknemlige og onde». — Luk. 6: 35.
6 For å understreke hvor viktig det var for hans disipler å ’fortsette å elske sine fiender’, sa Jesus: «Hvis dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn har dere da? Gjør ikke også skatteoppkreverne det samme? Og hvis dere bare hilser på deres brødre, gjør dere vel da noe usedvanlig? Gjør ikke også folk av nasjonene det samme?» (Matt. 5: 46, 47) Vi ville ikke gjøre oss fortjent til noen «lønn», eller gunst, fra Guds side hvis vi begrenset vår kjærlighet til dem som viste oss kjærlighet igjen. Til og med skatteoppkrevere, som vanligvis ble foraktet, viste kjærlighet til dem som elsket dem. — Luk. 5: 30; 7: 34.
7. Hvorfor ville det ikke være «noe usedvanlig» om vi bare hilste på våre «brødre»?
7 Den vanlige jødiske hilsenen innbefattet ordet «fred», som innebar et ønske om sunnhet, velferd og framgang for den en hilste på. (Dom. 19: 20; Joh. 20: 19) Det ville ikke være «noe usedvanlig» om det bare var dem vi betrakter som våre «brødre», vi hilste på. Jesus sa at «folk av nasjonene» gjorde det samme.
8. Hva oppmuntret Jesus sine tilhørere til å gjøre da han sa: ’Dere skal være fullkomne’?
8 Arvesynden gjorde det umulig for Kristi disipler å være feilfrie, eller fullkomne. (Rom. 5: 12) Jesus avsluttet likevel denne delen av sin tale med å si: «Dere skal derfor være fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.» (Matt. 5: 48) Han oppmuntret altså sine tilhørere til å etterligne sin «himmelske Far», Jehova, ved å bli fullkomne i kjærlighet — gjøre den mer fullstendig ved å elske sine fiender. Det samme forventes av oss.
Hvorfor bør vi være villig til å tilgi?
9. Hva menes med ordene: «Tilgi oss vår skyld»?
9 Vi fortsetter å gjøre godt når vi barmhjertig tilgir noen som synder mot oss. Ja, en del av Jesu mønsterbønn lyder slik: «Tilgi oss vår skyld, som vi også har tilgitt våre skyldnere.» (Matt. 6: 12) Lukasevangeliet viser at den «skyld» Jesus hadde i tankene, er synder, for det sies der: «Tilgi oss våre synder, for vi tilgir også selv enhver som er oss skyldig.» — Luk. 11: 4.
10. Hvordan kan vi etterligne Gud med hensyn til det å tilgi?
10 Vi må etterligne Gud, som villig tilgir angrende syndere. Apostelen Paulus skrev: «Bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, så dere villig tilgir hverandre, slik som også Gud ved Kristus villig har tilgitt dere.» (Ef. 4: 32) Salmisten David sang: «Jehova er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på kjærlig godhet. . . . Han har ikke gjort med oss etter våre synder, og han har ikke ført over oss det vi fortjener etter våre misgjerninger. . . . Så langt som soloppgangen er fra solnedgangen, så langt har han fjernet våre overtredelser fra oss. Som en far viser barmhjertighet mot sine sønner, har Jehova vist barmhjertighet mot dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er formet, han kommer i hu at vi er støv.» — Sal. 103: 8—14.
11. Hvem er det Gud tilgir?
11 Vi mennesker kan bare få Guds tilgivelse hvis vi allerede har tilgitt dem som har syndet mot oss. (Mark. 11: 25) Jesus understreket dette da han tilføyde: «For hvis dere tilgir mennesker deres overtredelser, skal deres himmelske Far også tilgi dere; men hvis dere ikke tilgir mennesker deres overtredelser, skal heller ikke deres Far tilgi deres overtredelser.» (Matt. 6: 14, 15) Gud tilgir altså bare dem som villig tilgir andre. Og én måte vi kan fortsette å gjøre godt på, er å følge Paulus’ veiledning: «Liksom Jehova villig har tilgitt dere, slik skal også dere gjøre.» — Kol. 3: 13.
«Slutt med å dømme»
12. Hvilken veiledning gav Jesus med hensyn til å dømme andre?
12 Bergprekenen omtaler også en annen måte man kan gjøre godt mot andre på. Jesus sa til sine tilhørere at de skulle slutte å dømme andre, og brukte en virkningsfull illustrasjon for å understreke dette. (Les Matteus 7: 1—5.) La oss se på hva Jesus mente da han sa: «Slutt med å dømme.»
13. Hva innebar det for Jesu tilhørere at de skulle ’fortsette å ettergi’?
13 Ifølge Matteus sa Jesus: «Slutt med å dømme, for at dere ikke skal bli dømt.» (Matt. 7: 1) Lukas gjengir Jesu ord slik: «Slutt med å dømme, og dere skal slett ikke bli dømt; og slutt med å fordømme, og dere skal slett ikke bli fordømt. Fortsett å ettergi, og dere skal bli ettergitt.» (Luk. 6: 37) Fariseerne i det første århundre dømte andre strengt, i samsvar med ubibelske tradisjoner. De av Jesu tilhørere som gjorde det, skulle ’slutte med å dømme’ andre. De skulle isteden ’fortsette å ettergi’, eller tilgi, andres feil og mangler. Som nevnt ovenfor gav apostelen Paulus lignende veiledning i forbindelse med det å tilgi.
14. Hva ville det at Jesu disipler var villig til å tilgi, tilskynde andre til?
14 Det at Jesu disipler var villig til å tilgi, ville tilskynde andre til å ha en tilgivende holdning. «Med den dom dere dømmer med, skal dere bli dømt,» sa Jesus, «og med det mål dere måler ut med, skal de måle ut til dere.» (Matt. 7: 2) Når det gjelder vår måte å behandle andre på, høster vi det vi sår. — Gal. 6: 7.
15. Hvordan viste Jesus at det er galt å være overdrevent kritisk?
15 Husk hva Jesus sa for å vise hvor galt det er å være overdrevent kritisk: «Hvorfor ser du da på strået i din brors øye, men tenker ikke på bjelken i ditt eget øye? Eller hvordan kan du si til din bror: ’La meg dra ut strået av øyet ditt’, når, se, det er en bjelke i ditt eget øye?» (Matt. 7: 3, 4) En person som er tilbøyelig til å kritisere en annen person, legger merke til en mindre feil i sin brors «øye». Han antyder at hans bror har svekket oppfatningsevne og dårlig dømmekraft. Selv om feilen er liten — som et strå — tilbyr han seg å «dra ut strået». På en hyklersk måte sier han seg villig til å hjelpe sin bror til å få et klarere syn på tingene.
16. Hvorfor kan vi si at fariseerne hadde «en bjelke» i sitt øye?
16 De jødiske religiøse lederne var svært kritiske overfor andre. Her er et eksempel: Da en blind mann som var blitt helbredet av Jesus, sa at Han måtte være fra Gud, sa fariseerne skarpt: «Du er helt og holdent født i synder, og likevel underviser du oss?» (Joh. 9: 30—34) Når det gjaldt åndelig klarsyn og egen dømmekraft, hadde fariseerne «en bjelke» i sitt eget øye og var fullstendig blinde. Jesus utbrøt derfor: «Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye, og så vil du se tydelig hvordan du kan dra strået ut av din brors øye.» (Matt. 7: 5; Luk. 6: 42) Hvis vi er innstilt på å gjøre godt og behandle andre på en god måte, vil vi ikke være strenge eller kritiske i den forstand at vi alltid ser etter et billedlig strå i vår brors øye. Nei, vi vil innse at vi er ufullkomne og av den grunn bør unngå å ha en fordømmende og kritisk holdning til våre trosfeller.
Hvordan vi bør behandle andre
17. Hvordan bør vi i betraktning av det som står i Matteus 7: 12, behandle andre?
17 I Bergprekenen pekte Jesus på at Gud er som en far for sine tjenere og besvarer deres bønner. (Les Matteus 7: 7—12.) Jesus kom med en leveregel det er verdt å merke seg: «Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matt. 7: 12) Det er bare når vi behandler våre medmennesker på denne måten, at vi kan vise at vi er sanne etterfølgere av Jesus Kristus.
18. Hvordan viste «Loven» at vi bør behandle andre slik vi vil at de skal behandle oss?
18 Etter at Jesus hadde sagt at vi bør behandle andre slik vi vil at de skal behandle oss, sa han: «Det er i virkeligheten dette Loven og Profetene går ut på.» Når vi behandler andre slik Jesus sa vi skulle, handler vi i samsvar med ånden i «Loven» — de skrifter som utgjør de fem første bøkene i Bibelen, Mosebøkene. Disse bøkene åpenbarer at Jehova hadde til hensikt å frambringe en ætt som skulle fjerne det onde, og de inneholder den loven som Gud gav nasjonen Israel gjennom Moses i 1513 fvt. (1. Mos. 3: 15) Loven gjorde det blant annet klart at israelittene skulle være rettferdige; de skulle ikke være partiske, og de skulle gjøre godt mot den nødstilte og mot fastboende utlendinger i landet. — 3. Mos. 19: 9, 10, 15, 34.
19. Hvordan viser «Profetene» at vi bør gjøre godt?
19 Da Jesus henviste til «Profetene», siktet han til de profetiske bøkene i De hebraiske skrifter. De inneholder messianske profetier som ble oppfylt på Kristus selv. Slike skrifter viser også at Gud velsigner sitt folk når de gjør det som er rett i hans øyne, og behandler andre på rette måte. Jesajas profeti, for eksempel, gav israelittene denne veiledningen: «Dette er hva Jehova har sagt: ’Hold fast ved det som er rett. . . . Lykkelig er det dødelige menneske som gjør dette, og den menneskesønn som holder fast ved det . . . , og som vokter sin hånd, så han ikke gjør noe som helst ondt.’» (Jes. 56: 1, 2) Ja, Gud forventer av sitt folk at de fortsetter å gjøre godt.
Gjør alltid godt mot andre
20, 21. Hvordan reagerte Jesu tilhørere på Bergprekenen, og hvorfor bør du meditere over den?
20 Vi har bare sett på noen få av de mange viktige punktene som Jesus trakk fram i sin bergpreken. Det er likevel ikke vanskelig å forstå at hans tilhørere den gangen reagerte som de gjorde. Den inspirerte beretningen sier: «Da nå Jesus hadde fullført disse uttalelsene, var folkeskarene slått av forundring over hans måte å undervise på; for han underviste dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.» — Matt. 7: 28, 29.
21 Det er ingen tvil om at Jesus Kristus viste seg å være den forutsagte ’Underfulle Rådgiver’. (Jes. 9: 6) Bergprekenen er et av de beste eksemplene på at Jesus hadde god kjennskap til sin himmelske Fars måte å se ting på. I tillegg til det vi nå har drøftet, har Bergprekenen mye å si om sann lykke, om hvordan vi kan ta avstand fra umoral, om hvordan vi kan handle rettferdig, om hva vi må gjøre for å oppnå en trygg og glederik framtid, og om mange andre ting. Kanskje du nøye og under bønn kan lese Matteus, kapitlene 5 til 7, en gang til? Mediter over de enestående rådene Jesus kom med i Bergprekenen, og bruk dem i ditt eget liv. Da vil du bli bedre i stand til å behage Jehova, behandle andre på en ordentlig måte og fortsette å gjøre godt.
Hva svarer du?
• Hvordan bør vi behandle våre fiender?
• Hvorfor bør vi tilgi?
• Hva sa Jesus om det å dømme andre?
• Hvordan bør vi ifølge Matteus 7: 12 behandle andre?
[Uthevet tekst på side 10]
Vet du hvorfor Jesus sa: «Slutt med å dømme»?
[Bilde på side 8]
Hvorfor bør vi be for dem som forfølger oss?
[Bilde på side 10]
Behandler du alltid andre slik du vil at andre skal behandle deg?