Bevar enheten nå i de siste dager

«Oppfør dere bare på en måte som er det gode budskap . . . verdig, . . . [idet] dere står fast i én ånd og med én sjel kjemper side om side for troen på det gode budskap.» — FILIPPERNE 1: 27.

 1. Hvilken kontrast er det mellom Jehovas vitner og verden?

VI LEVER i «de siste dager». Det er ingen tvil om at ’det er kritiske tider her, som er vanskelige å mestre’. (2. Timoteus 3: 1—5) I skarp kontrast til uroen i det menneskelige samfunn generelt erfarer likevel Jehovas vitner fred og enhet nå i «endetiden». (Daniel 12: 4) Men for at denne enheten skal bli bevart, må alle som tilhører Jehovas verdensomfattende familie av tilbedere, gjøre seg visse anstrengelser.

 2. Hva sa Paulus om det å bevare enheten, og hvilket spørsmål skal vi se på?

² Apostelen Paulus formante sine medkristne til å bevare enheten. Han skrev: «Oppfør dere bare på en måte som er det gode budskap om Kristus verdig, for at jeg, enten jeg kommer og ser dere eller er fraværende, kan høre om de ting som gjelder dere, at dere står fast i én ånd og med én sjel kjemper side om side for troen på det gode budskap og ikke i noen henseende blir skremt av deres motstandere. Nettopp dette er et vitnesbyrd om tilintetgjørelse for dem, men om frelse for dere; og denne tilkjennegivelsen er fra Gud.» (Filipperne 1: 27, 28) Paulus understreker her at de kristne må samarbeide. Så hva vil hjelpe oss til å bevare vår kristne enhet nå i denne vanskelige tiden?

Underkast deg under Guds vilje

 3. Når og hvordan ble de første uomskårne hedningene etterfølgere av Kristus?

³ Én ting som hjelper oss til å bevare enheten, er at vi alltid underkaster oss under Guds vilje. Å gjøre det kan innebære at vi må korrigere vår tankegang. Tenk på de jødene som ble Jesu Kristi første disipler. I år 36, da apostelen Peter ble den første som forkynte for uomskårne hedninger, utøste Gud den hellige ånd over denne gruppen av folk fra nasjonene, og de ble deretter døpt. (Apostlenes gjerninger, kapittel 10) Fram til da hadde Jesu Kristi etterfølgere bare bestått av jøder, jødiske proselytter og samaritaner. — Apostlenes gjerninger 8: 4—8, 26—38.

 4. Hva sa Peter etter at han hadde fortalt om det som hadde funnet sted i forbindelse med Kornelius, og hva slags prøve utgjorde dette for Jesu jødiske disipler?

⁴ Da apostlene og andre brødre i Jerusalem fikk vite at Kornelius og andre hedninger var blitt omvendt, ville de gjerne høre hva Peter hadde å si om dette. Etter at han hadde fortalt om det som hadde funnet sted i forbindelse med Kornelius og andre troende hedninger, trakk han følgende konklusjon: «Når altså Gud gav dem [troende hedninger] den samme frie gave [den hellige ånd] som han også gav oss [jøder] som har trodd på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?» (Apostlenes gjerninger 11: 1—17) Dette utgjorde en prøve for Jesu Kristi jødiske etterfølgere. Ville de underkaste seg under Guds vilje og godta troende hedninger som sine medtilbedere? Eller ville enheten blant Jehovas jordiske tjenere komme i fare?

 5. Hvordan reagerte apostlene og andre brødre på det at Gud hadde ’gitt hedninger anger’, og hva kan vi lære av deres innstilling?

⁵ Beretningen sier: «Da de [apostlene og andre brødre] nå hørte disse ting, slo de seg til ro, og de æret Gud og sa: ’Så har da Gud også gitt folk av nasjonene anger med henblikk på liv.’» (Apostlenes gjerninger 11: 18) En slik innstilling bevarte og fremmet enheten blant Jesu etterfølgere. Det gikk raskt framover med forkynnelsesarbeidet blant hedninger, eller folk av nasjonene, og Jehova velsignet den virksomheten som ble utført. Også vi bør reagere positivt når vi blir bedt om å være med på å opprette en ny menighet, eller når det blir foretatt en teokratisk justering under ledelse av Guds hellige ånd. Det at vi helhjertet støtter opp om slike ting, vil glede Jehova og hjelpe oss til å bevare vår enhet nå i de siste dager.

Hold fast ved sannheten

 6. Hvilken virkning har den sanne lære på enheten blant Jehovas tilbedere?

⁶ Som medlemmer av Jehovas familie av tilbedere bevarer vi enheten fordi vi alle er «lært av Jehova» og nøye holder oss til hans åpenbarte sannhet. (Johannes 6: 45; Salme 43: 3) Siden vår lære er basert på Guds Ord, taler vi alle i samstemmighet. Vi tar med glede imot den åndelige føde som Jehova gir oss gjennom «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45—47) Det at vi alle får den samme undervisning, hjelper oss til å bevare vår enhet verden over.

 7. Hva bør vi gjøre hvis vi personlig har problemer med å forstå et bestemt punkt, og hva bør vi ikke gjøre?

⁷ Hva om vi personlig har problemer med å forstå eller godta et bestemt punkt? Da bør vi be om visdom og foreta undersøkelser i Bibelen og i kristne publikasjoner. (Ordspråkene 2: 4, 5; Jakob 1: 5—8) En samtale med en eldste kan være til hjelp. Hvis spørsmålet fremdeles er uklart for oss, er det best å la det hvile. Kanskje det vil bli utgitt flere opplysninger om dette emnet, slik at vi får en utvidet forståelse. Det ville imidlertid være galt av oss å prøve å overtale andre i menigheten til å godta vårt avvikende syn. Hvis vi gjorde det, ville vi så splid i stedet for å bidra til at enheten blir bevart. Hvor mye bedre er det ikke å ’fortsette å vandre i sannheten’ og oppmuntre andre til å gjøre det samme! — 3. Johannes 4.

 8. Hvilken innstilling bør vi ha til sannheten?

⁸ I det første århundre sa Paulus: «Nå ser vi i uklare konturer ved hjelp av et metallspeil, men da skal det være ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, liksom jeg også fullt ut er kjent.» (1. Korinter 13: 12) Selv om de første kristne ikke så alle detaljer, fortsatte de å være forent. Vi i vår tid har en mye klarere forståelse av Jehovas hensikt og hans sannhetsord. La oss derfor være takknemlig for den sannhet vi har mottatt gjennom den ’tro slave’. Og la oss være takknemlig for at Jehova har ledet oss ved hjelp av sin organisasjon. Vi har riktignok ikke alltid hatt den samme grad av kunnskap, men vi har aldri sultet eller tørstet åndelig sett. Nei, vår Hyrde, Jehova, har tatt seg godt av oss og hjulpet oss til å være forent. — Salme 23: 1—3.

Bruk tungen på rette måte

 9. Hvordan kan vi bruke tungen til å fremme enheten?

⁹ Å bruke tungen til å oppmuntre andre er en viktig måte å fremme enheten og brorskapets ånd på. Det brevet som det styrende råd i det første århundre sendte ut for å forklare hvordan de kristne skulle se på omskjærelse, var en kilde til oppmuntring. Etter at de hedningkristne i Antiokia hadde lest det, «gledet de seg over oppmuntringen». Og Judas og Silas, som var blitt sendt fra Jerusalem for å overrekke brevet, «oppmuntret . . . brødrene med mang en tale og styrket dem». Uten tvil var det at Paulus og Barnabas besøkte Antiokia, også noe som oppmuntret og styrket menigheten der. (Apostlenes gjerninger 15: 1—3, 23—32) Vi kan utrette mye av det samme når vi kommer sammen til kristne møter og ’oppmuntrer hverandre’ gjennom vår tilstedeværelse og våre oppbyggende kommentarer. — Hebreerne 10: 24, 25.

10. Hva kan det bli nødvendig å gjøre for å bevare enheten hvis noen spotter?

¹⁰ En gal bruk av tungen kan imidlertid true vår enhet. «Tungen [er] et lite lem og skryter likevel stort,» skrev disippelen Jakob. «Se, hvor liten ild som skal til for å sette så stor en skog i brann!» (Jakob 3: 5) Jehova hater dem som volder strid. (Ordspråkene 6: 16—19) En slik form for tale kan skape splittelse. Hva så om en person spotter, det vil si overøser en annen med skjellsord eller taler krenkende om ham eller henne? De eldste vil prøve å hjelpe overtrederen. En spotter som ikke angrer, må imidlertid utstøtes av menigheten, slik at dens fred, orden og enhet kan bli bevart. Paulus skrev jo: «Dere skal slutte med å omgås enhver som kalles en bror, og som er . . . en spotter . . . , og ikke engang spise sammen med et slikt menneske.» — 1. Korinter 5: 11.

11. Hvorfor er det viktig å være ydmyk hvis vi har sagt noe som har skapt et spent forhold mellom oss og en av våre trosfeller?

¹¹ Ved å holde tungen i tømme kan vi bidra til å bevare enheten. (Jakob 3: 10—18) Men sett at vi har sagt noe som har skapt et spent forhold mellom oss og en av våre trosfeller. Vil det ikke da være på sin plass at vi tar initiativet til å slutte fred med vår bror og om nødvendig ber om unnskyldning? (Matteus 5: 23, 24) Dette er riktignok noe som krever ydmykhet, men Peter skrev: «Dere skal alle binde opp om dere med ydmykhet overfor hverandre, for Gud står de hovmodige imot, men han gir de ydmyke ufortjent godhet.» (1. Peter 5: 5) Ydmykhet vil få oss til å ’jage etter fred’ med våre brødre ved at vi innrømmer våre feil og ber om unnskyldning. Dermed blir enheten i Jehovas familie bevart. — 1. Peter 3: 10, 11.

12. Hvordan kan vi bruke tungen til å fremme og bevare enheten blant Jehovas folk?

¹² Vi kan fremme familieånden blant dem som tilhører Jehovas organisasjon, når vi bruker tungen på rette måte. Det var dette Paulus gjorde, og derfor kunne han si til tessalonikerne: «Dere [vet] godt hvordan vi stadig formante hver og en av dere, som en far gjør med sine barn, og trøstet dere og vitnet for dere, for at dere skulle fortsette å vandre verdig for Gud.» (1. Tessaloniker 2: 11, 12) Som en som var et godt eksempel på dette området, kunne Paulus oppfordre sine medkristne til å ’tale trøstende til de nedtrykte sjeler’. (1. Tessaloniker 5: 14) Tenk over hvor mye godt vi kan utrette ved å bruke tungen til å trøste, oppmuntre og oppbygge andre. Ja, «hvor godt med et ord i rette tid»! (Ordspråkene 15: 23) I tillegg bidrar en slik form for tale til å bevare enheten blant Jehovas folk.

Vær villig til å tilgi

13. Hvorfor bør vi være villig til å tilgi?

¹³ Hvis vi skal bevare den kristne enhet, er det også nødvendig at vi tilgir en overtreder som ber om unnskyldning. Og hvor mange ganger skal vi tilgi? Jesus sa til Peter: «Ikke inntil sju ganger, men inntil syttisju ganger.» (Matteus 18: 22) Hvis vi ikke er villig til å tilgi, motarbeider vi våre egne interesser. Hvordan det? Jo, ved å være fiendtlig innstilt og bære nag blir vi berøvet vår sinnsro. Og hvis vi blir kjent for å være en som er grusom og ikke vil tilgi, kan vi komme til å ’føre bannlysning over vårt eget legeme’. (Ordspråkene 11: 17, NW) Å bære nag er noe som mishager Gud, og det kan føre til alvorlig synd. (3. Mosebok 19: 18) Husk at døperen Johannes ble halshogd på grunn av en ond plan som ble klekt ut av Herodias, som «bar nag» til ham. — Markus 6: 19—28.

14. a) Hva lærer vi om tilgivelse ut fra det som står i Matteus 6: 14, 15? b) Må vi alltid vente på en unnskyldning før vi tilgir noen?

¹⁴ Jesu mønsterbønn innbefatter disse ordene: «Tilgi oss våre synder, for vi tilgir også selv enhver som er oss skyldig.» (Lukas 11: 4) Hvis vi ikke tilgir, risikerer vi at Jehova Gud en dag ikke lenger vil tilgi våre synder, for Jesus sa: «Hvis dere tilgir mennesker deres overtredelser, skal deres himmelske Far også tilgi dere; men hvis dere ikke tilgir mennesker deres overtredelser, skal heller ikke deres Far tilgi deres overtredelser.» (Matteus 6: 14, 15) Hvis vi derfor virkelig ønsker å gjøre vår del for å bevare enheten i Jehovas familie av tilbedere, vil vi gå inn for å tilgi, kanskje ved rett og slett å glemme en krenkelse som kan skyldes tankeløshet og ikke ond vilje. Paulus sa: «Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen. Liksom Jehova villig har tilgitt dere, slik skal også dere gjøre.» (Kolosserne 3: 13) Når vi tilgir, er vi med på å bevare den dyrebare enheten i Jehovas organisasjon.

Enhet og personlige avgjørelser

15. Hva hjelper Jehovas folk til å bevare enheten når de skal treffe personlige avgjørelser?

¹⁵ Gud gjorde oss til skapninger med en fri vilje og gav oss det privilegium og det ansvar å treffe personlige avgjørelser. (5. Mosebok 30: 19, 20; Galaterne 6: 5) Det er likevel mulig for oss å bevare vår enhet, for vi retter oss etter Bibelens lover og prinsipper og tar dem i betraktning når vi treffer personlige avgjørelser. (Apostlenes gjerninger 5: 29; 1. Johannes 5: 3) Sett at det oppstår et spørsmål som har med nøytralitet å gjøre. Vi kan treffe en velfundert personlig avgjørelse ved å huske på at vi «ikke [er] en del av verden», og at vi har ’smidd våre sverd om til plogskjær’. (Johannes 17: 16; Jesaja 2: 2—4) Når vi må treffe en avgjørelse som gjelder vårt forhold til staten, tar vi på lignende måte i betraktning det Bibelen sier om at vi skal betale tilbake «til Gud de ting som Guds er», samtidig som vi skal underordne oss under «de høyere myndigheter» i verdslige spørsmål. (Lukas 20: 25; Romerne 13: 1—7; Titus 3: 1, 2) Ja, det at vi tar hensyn til Bibelens lover og prinsipper når vi skal treffe personlige avgjørelser, hjelper oss til å bevare vår kristne enhet.

16. Hvordan kan vi være med på å bevare enheten når vi skal treffe avgjørelser som dreier seg om noe som verken er rett eller galt bibelsk sett? Illustrer.

¹⁶ Vi kan også være med på å bevare den kristne enhet når vi skal treffe en avgjørelse som helt og holdent har med oss selv å gjøre, og som dreier seg om noe som verken er rett eller galt bibelsk sett. På hvilken måte? Ved å vise kjærlig omtanke for andre som kan komme til å bli berørt av vår avgjørelse. La oss illustrere dette med et eksempel: I menigheten i det gamle Korint oppstod det et spørsmål som gjaldt kjøtt som var blitt ofret til avguder. En kristen ville selvfølgelig ikke delta i en seremoni som ble holdt til ære for en avgud. Men det var ikke en synd å spise kjøtt av dette slaget som var blitt til overs, og som ble solgt på et torg, såfremt det var tappet for blod på rette måte. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29; 1. Korinter 10: 25) Ikke desto mindre var det å spise slikt kjøtt noe som plaget enkelte kristnes samvittighet. Paulus oppfordret derfor andre kristne til å unngå å gjøre noe som kunne få disse til å snuble. Ja, han skrev: «Hvis mat får min bror til å snuble, vil jeg aldri noensinne mer spise kjøtt, for at jeg ikke skal få min bror til å snuble.» (1. Korinter 8: 13) Så selv om en sak ikke har med bibelske lover eller prinsipper å gjøre, vil det være kjærlig å ta hensyn til andres følelser når man skal treffe personlige avgjørelser som kan komme til å berøre enheten i Guds familie.

17. Hva er det forstandig å gjøre når vi skal treffe personlige avgjørelser?

¹⁷ Hvis vi ikke er riktig sikker på hvilken framgangsmåte vi bør følge, vil det være forstandig å treffe en avgjørelse som gjør at vi kan fortsette å ha en ren samvittighet, og andre bør respektere en slik avgjørelse. (Romerne 14: 10—12) Når vi skal treffe en personlig avgjørelse, bør vi selvfølgelig også be om Jehovas veiledning. I likhet med salmisten kan vi tillitsfullt be: «Vend øret til og hør meg . . . Du er jo mitt berg og min borg, for ditt navns skyld fører og leder du meg.» — Salme 31: 3, 4.

Bevar alltid den kristne enhet

18. Hvilken illustrasjon brukte Paulus på enheten i den kristne menighet?

¹⁸ I 1. Korinter, kapittel 12, brukte Paulus det menneskelige legeme som en illustrasjon på enheten i den kristne menighet. Han la vekt på at alle lemmene er viktige, og at de er avhengige av hverandre. «Hvis de alle var ett lem, hvor ville da legemet være?» spurte han. «Men nå er det mange lemmer, men ett legeme. Øyet kan ikke si til hånden: ’Jeg trenger deg ikke’; og heller ikke hodet til føttene: ’Jeg trenger dere ikke.’» (1. Korinter 12: 19—21) På lignende måte har alle vi som tilhører Jehovas familie av tilbedere, forskjellige oppgaver. Likevel er vi forent, og vi trenger hverandre.

19. Hvordan kan vi dra nytte av Guds åndelige foranstaltninger, og hva sa en eldre bror i denne forbindelse?

¹⁹ Akkurat som kroppen trenger mat, omsorg og ledelse, trenger vi de åndelige foranstaltningene som Gud gir oss gjennom sitt Ord, sin ånd og sin organisasjon. For å kunne dra nytte av disse foranstaltningene må vi være en del av Jehovas jordiske familie. Etter mange år i tjenesten for Gud skrev en bror: «Jeg er virkelig takknemlig for at jeg har levd i kunnskapen om Jehovas hensikter helt fra den første tiden like før 1914 da alt ikke var så klart, . . . og fram til i dag da sannheten skinner som middagssolen. Hvis det er noe jeg har sett på som spesielt viktig, så er det det å holde meg nær til Jehovas synlige organisasjon. Mine første erfaringer lærte meg hvor usunt det er å stole på menneskelig fornuft. Da jeg først hadde kommet til klarhet over dette, besluttet jeg meg for å holde meg til den trofaste organisasjonen. Hvordan kan man ellers få Jehovas gunst og velsignelse?»

20. Hva bør vi være fast bestemt på å gjøre når det gjelder vår enhet som Jehovas folk?

²⁰ Jehova har kalt sitt folk fra en mørk og splittet verden. (1. Peter 2: 9) Han har ført oss inn i en velsignet enhet med seg selv og med våre trosfeller, en enhet som også vil finnes i den nye tingenes ordning, som nå er så nær. La oss derfor i disse kritiske, siste dager fortsette å ’ikle oss kjærligheten’ og gjøre alt vi kan for å fremme og bevare vår dyrebare enhet. — Kolosserne 3: 14.

Hva svarer du?

◻ Hvordan kan det at vi gjør Guds vilje og holder fast ved sannheten, hjelpe oss til å bevare enheten?

◻ Hvilken sammenheng er det mellom enhet og en rett bruk av tungen?

◻ Hva innebærer det å være villig til å tilgi?

◻ Hvordan kan vi bevare enheten når vi skal treffe personlige avgjørelser?

◻ Hvorfor bør vi bevare den kristne enhet?

[Bilde på side 16]

Akkurat som hyrden holder sin hjord samlet, sørger Jehova for at hans folk er forent

[Bilder på side 18]

Ved ydmykt å be om unnskyldning når vi sårer andre, fremmer vi enheten