Bønn krever handling
«[Jehova] er langt borte fra de onde, men han hører de rettferdiges bønn.» — ORDSPRÅKENE 15: 29.
1. Hva er et av de kravene vi må oppfylle for at Gud skal besvare våre bønner?
ALLE de kravene Jehova stiller, er fornuftige, rettferdige og kjærlige. De er på ingen måte byrdefulle. (1. Johannes 5: 3) Dette gjelder også de kravene han stiller til bønn, og et av dem er at vi må leve i samsvar med det vi ber om. Vår livsførsel må behage Jehova Gud. Hvordan kan vi ellers regne med at han skal se på våre anmodninger og påkallelser med velvilje?
2, 3. Hvorfor besvarte ikke Jehova israelittenes bønner, slik det fremgår av det Jesaja, Jeremia og Mika sa?
2 Dette er en side ved bønn som de fleste i kristenheten overser. Det gjorde også de frafalne israelittene på Jesajas tid. Det er grunnen til at Jehova sa gjennom sin profet: «Hvor mye dere enn ber, hører jeg dere ikke. . . . Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre ondt, lær å gjøre det gode!» (Jesaja 1: 15—17) Ja, hvis disse israelittene ønsket å ha Guds gunst, måtte de handle på en måte som behaget ham. Det er med rette blitt sagt: «Hvis du vil at Gud skal høre deg når du ber, må du høre ham når han taler.»
3 Jehova Gud fant det gjentatte ganger nødvendig å minne sitt folk, Israel, om disse sannhetene. Vi leser derfor: «Når noen vender øret bort og ikke vil høre på rettledningen, da er selv hans bønn en styggedom» for Gud. «[Jehova] er langt borte fra de onde, men han hører de rettferdiges bønn.» (Ordspråkene 28: 9; 15: 29) Jeremia klaget over denne situasjonen og sa: «Du [Jehova] omgav deg med skyer, så ingen bønn nådde fram.» (Klagesangene 3: 44) Ja, det gikk slik som Mika ble inspirert til å advare om: «Når de så roper til [Jehova], svarer han dem ikke. Da skjuler han ansiktet for dem, fordi de har gjort ondt.» — Mika 3: 4; Ordspråkene 1: 28—32.
4. Hva er det som viser at det til og med blant Jehovas folk er noen som ikke forstår at det er nødvendig å handle i samsvar med det de ber om?
4 Vi må altså leve i samsvar med det vi ber om. Er det nødvendig å understreke dette i dag? Det er det absolutt, ikke bare på grunn av tilstanden i kristenheten, men også på grunn av tilstanden blant enkelte av Jehovas innviede tjenere. Av de mer enn tre millioner forkynnerne av det gode budskap var det i fjor over 37 000 som ble utstøtt på grunn av oppførsel som ikke passer seg for kristne. Det er omtrent det samme som hver 80. forkynner. Sannsynligvis bad disse i hvert fall en gang iblant. Men handlet de i samsvar med det de bad om? Langt ifra! Til og med noen eldste som hadde vært i heltidstjenesten i flere tiår, var blant dem som ble tuktet på en eller annen måte. Hvor trist er ikke dette! Ja, ’den som tror han står, må passe seg så han ikke faller’, så han ikke handler på en måte som gjør at hans Skaper ikke finner behag i hans bønner. — 1. Korinter 10: 12.
Hvorfor bønn krever handling
5. Hvordan må vi bevise at vi er oppriktige, for at Jehova skal besvare våre bønner?
5 For at Jehova Gud skal høre våre bønner, må vi ikke bare være moralsk og åndelig rene, men vi må også bevise at vi oppriktig mener det vi ber om, ved å arbeide med det. Bønn er ingen erstatning for hederlige og forstandige bestrebelser. Når det er noe vi selv kan gjøre ved oppriktig å anvende den veiledning vi får i Jehovas Ord, og følge hans hellige ånds ledelse, vil ikke Jehova gjøre det for oss. Vi bør være villige til å gjøre alt vi kan i så henseende, så han får et grunnlag for å besvare våre bønner. Noen har uttrykt det på en god måte ved å si at ’vi ikke bør be om mer enn vi er villige til å arbeide for’.
6. Av hvilke to grunner bør vi be?
6 Men det er kanskje noen som spør: ’Hvorfor skal vi be når vi må arbeide med det vi ber om?’ Det er minst to gode grunner til at vi bør be. For det første erkjenner vi ved våre bønner at alle gode ting kommer fra Gud. Det er han som gir all god og fullkommen gave — solskinnet, regnet, de fruktbare årstidene og mye, mye mer! (Matteus 5: 45; Apostlenes gjerninger 14: 16, 17; Jakob 1: 17) For det andre er vi avhengige av Jehovas velsignelse for at våre bestrebelser skal lykkes. Som vi leser i Salme 127: 1: «Hvis ikke [Jehova] bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke [Jehova] vokter byen, våker vaktmannen forgjeves.» Apostelen Paulus pekte på det samme i 1. Korinter 3: 6, 7: «Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst.»
Noen eksempler fra fortiden
7, 8. a) Hvilken hendelse i Jakobs liv viser at han var klar over at en må handle i samsvar med det en ber om? b) Hvordan var kong David et eksempel i denne forbindelse?
7 Bibelen gir mange eksempler på at Jehovas trofaste tjenere arbeidet med det de bad om. Vi skal nå ta for oss noen typiske eksempler. Fordi Abrahams sønnesønn Jakob fikk den førstefødtes velsignelse, fikk hans eldre bror, Esau, et morderisk hat til ham. (1. Mosebok 27: 41) Omkring 20 år senere, da Jakob drog fra Mesopotamia med en stor husstand og stor buskap tilbake til det landet han var født i, fikk han høre at Esau var på vei for å møte ham. Jakob husket Esaus hat og bad derfor inderlig til Jehova om at han måtte bli beskyttet mot brorens sinne. Men lot han det være med det? Nei, så visst ikke. Han sendte kostbare gaver i forveien. Han tenkte: «Jeg vil gjøre ham forsonlig stemt med den gaven jeg sender foran meg.» Og slik gikk det, for da de to brødrene møttes, slo Esau armene om Jakob og kysset ham. — 1. Mosebok, kapitlene 32, 33.
8 Davids eksempel viser også at vi må arbeide i samsvar med det vi ber om. Da hans sønn Absalom rante til seg tronen, gjorde Davids rådgiver Akitofel felles sak med Absalom. David påkalte derfor Jehova og bad oppriktig om at Akitofels planer måtte forpurres. Gjorde ikke David noe mer enn å be om dette? Jo, han sa til sin lojale rådgiver Husjai at han skulle slutte seg til Absalom, så han kunne gjøre Akitofels råd til intet. Og slik gikk det. Absalom fulgte det dårlige rådet han fikk av Husjai, istedenfor å følge det rådet Akitofel gav. — 2. Samuelsbok 15: 31—37; 17: 1—14; 18: 6—8.
9. Hvordan viste Nehemja at han forstod at bønn krever handling?
9 Enda et eksempel som kan anføres til formaning for oss, er Nehemjas eksempel. Han hadde et stort prosjekt å gjennomføre — gjenoppbyggelsen av Jerusalems murer. Men mange fiender sammensverget seg mot ham. Nehemja både bad og arbeidet, som vi leser: «Vi bad til vår Gud og satte ut vaktposter både dag og natt.» Fra da av stod halvparten av Nehemjas unge menn klar til å beskytte den andre halvparten, som bygde muren. — Nehemja 4: 9, 16.
Jesu eksempel
10, 11. Hvordan viste Jesus at han handlet i samsvar med det han bad om?
10 Jesus Kristus foregikk med et godt eksempel når det gjelder å arbeide i samsvar med det vi ber om. Han lærte oss å be: «La ditt navn holdes hellig.» (Matteus 6: 9) Men Jesus gjorde også alt han kunne for at de som hørte på ham, kunne hellige hans Fars navn. Han nøyde seg heller ikke med å be: «Far, la ditt navn bli forherliget!» (Johannes 12: 28) Nei, han gjorde det han kunne for å herliggjøre og prise sin Fars navn og få andre til å gjøre det. — Lukas 5: 23—26; 17: 12—15; Johannes 17: 4.
11 Da Jesus så hvor stort åndelig behov folket hadde, sa han til disiplene: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre [Jehova Gud] sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» (Matteus 9: 37, 38) Lot Jesus det være med det? Overhodet ikke! Like etter dette sendte han ut de 12 apostlene to og to for at de skulle «høste», det vil si forkynne. Senere sendte han ut de 70 evangelistene for at også de skulle forkynne. — Matteus 10: 1—10; Lukas 10: 1—9.
Anvend prinsippet
12. Hvilken betydning har arbeid for våre bønner om at Gud må gi oss vårt daglige brød?
12 Det er tydelig at Jehova Gud venter at vi skal handle i samsvar med våre bønner og dermed vise at vi er oppriktige. Jesus sa at vi skulle be: «Gi oss i dag vårt daglige brød.» (Matteus 6: 11) Alle hans etterfølgere ber derfor Gud om dette, og det med rette. Men regner vi med at vår himmelske Far skal besvare denne bønnen uten at vi gjør noe for det? Naturligvis ikke. Det er derfor vi leser: «Den late vil ha» — og sier det kanskje i sine bønner — «men får ikke noe.» (Ordspråkene 13: 4) Apostelen Paulus understreket det samme i 2. Tessaloniker 3: 10, hvor han sa: «Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise.» Når vi ber om det daglige brød, må vi også være villige til å arbeide. Det er interessant å merke seg at Paulus klokelig sa at de som ikke «vil arbeide», ikke skal spise. Noen som vil arbeide, er kanskje arbeidsløse, syke eller for gamle til å arbeide. De vil arbeide, men deres situasjon tillater det ikke. De kan derfor med rette be om det daglige brød og håpe å få det.
13. Hva må vi gjøre for at Jehova skal besvare våre bønner om at han må gi oss den hellige ånd?
13 Jesus rådet oss også til å be hans himmelske Far om at han må gi oss den hellige ånd. Som Jesus forsikrer oss, er Gud mer villig til å gi oss den hellige ånd enn jordiske foreldre er villige til å gi sine barn gode ting. (Lukas 11: 13) Men kan vi regne med at Jehova Gud skal gi oss sin hellige ånd mirakuløst, uten at vi gjør noe for det? På ingen måte! Vi må gjøre alt vi kan for å få den hellige ånd. I tillegg til å be om å få den trenger vi iherdig å ta til oss føde fra Guds Ord. Hvorfor? Fordi Jehova Gud ikke gir sin hellige ånd uavhengig av sitt Ord, og vi kan ikke håpe å få den hellige ånd hvis vi ignorerer den jordiske kanal Jehova bruker i dag, ’den tro og kloke tjener’, som blir representert ved Jehovas vitners styrende råd. Uten hjelp fra denne «tjeneren» ville vi verken kunne forstå den fulle betydningen av det vi leser, eller vite hvordan vi skal anvende det vi lærer. — Matteus 24: 45—47.
14, 15. a) Hvordan må vi samarbeide for at Jehova skal besvare våre bønner om at han må gi oss visdom? b) Hvordan blir dette bekreftet av kong Salomos eksempel?
14 Prinsippet om at bønn krever handling, gjelder også disse ordene av disippelen Jakob, Jesu halvbror: «Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser.» (Jakob 1: 5; Matteus 13: 55) Men gir Gud oss denne visdommen ved et mirakel? Nei. Vi må først ha den rette holdning, for vi leser at Gud «lærer de saktmodige sin vei». (Salme 25: 9, EN) Og hvordan lærer han de saktmodige sin vei? Ved hjelp av sitt Ord. Det betyr igjen at vi må anstrenge oss for å forstå det og anvende det, som det fremgår av Ordspråkene 2: 1—6: «Min sønn, ta imot mine ord, og ta vare på mine bud, så du lytter til visdommen og prøver å forstå med hele ditt sinn. Ja, bare kall på forstanden, og rop med høy røst etter innsikt. Let etter den som om det var sølv . . . Da skal du skjønne hva gudsfrykt er, og vinne kjennskap til Gud. For det er [Jehova] som gir visdom.»
15 Gjaldt prinsippet om at bønn krever handling, også da kong Salomo bad om visdom og Gud mirakuløst besvarte hans bønn? Ja, det gjorde det, for som Israels konge var Salomo forpliktet til å lage en egen avskrift av Moseloven, lese i den daglig og anvende den i sitt liv. Men da Salomo handlet i strid med det som stod i loven, som da han skaffet seg mange koner og hester, var ikke lenger hans gjerninger i samsvar med det han bad om. Som følge av det ble Salomo en frafallen og døde som en ’dåre’. — Salme 14: 1; 5. Mosebok 17: 16—20; se vers 18 i NW; 1. Kongebok 10: 26; 11: 3, 4, 11.
16. Hvilket eksempel viser at våre bønner om å overvinne kjødelige svakheter må ledsages av gjerninger?
16 Prinsippet om at bønnene må ledsages av gjerninger, gjelder også når vi ber Gud om hjelp til å avlegge en eller annen inngrodd, selvisk vane. En pionersøster innrømmet at hun var slave av såpeoperaer, for hun fulgte med i disse TV-seriene fra kl. 11 til kl. 15.30 hver dag. Da hun i en tale på et områdestevne fikk høre hvor skadelige disse umoralske programmene er, la hun saken fram for Gud i bønn. Men det tok en god stund før hun klarte å avlegge vanen. Hvorfor? Jo, hun forteller: ’Jeg bad om at jeg måtte avlegge vanen, men jeg så på programmene likevel. Så jeg bestemte meg for å gå på feltet hele dagen, så jeg ikke skulle bli fristet. Til slutt klarte jeg å slå av fjernsynet om formiddagen og la det være av hele dagen.’ Ja, i tillegg til at hun bad om at hun måtte overvinne sin svakhet, måtte hun anstrenge seg for å overvinne den.
Bønn og vår forkynnelse
17—19. a) Hvilke kjensgjerninger viser at Jehovas vitner har handlet i samsvar med sine bønner? b) Nevn et eksempel med en enkeltperson som understreker det samme.
17 Prinsippet om at bønn krever handling, gjelder i aller høyeste grad forkynnelsen om Riket. Alle Jehovas vitner ber derfor ikke bare om flere høstarbeidere, men de gjør seg også iherdige anstrengelser i dette arbeidet. Som følge av det har de sett en fenomenal økning i det ene landet etter det andre. For å nevne bare ett eksempel: I 1930 var det bare ett vitne for Jehova som forkynte i Chile. I dag er dette ene vitnet ikke bare blitt til 1000, men til omkring 30 000. (Jesaja 60: 22) Var dette bare et resultat av bønn? Nei, arbeid var også inne i bildet. Bare i 1986 brukte Jehovas vitner i Chile over 6 492 000 timer i forkynnelsesarbeidet!
18 Det samme er tilfellet når forkynnelsesarbeidet er forbudt. I tillegg til at vitnene ber om økning, går de under jorden og fortsetter å forkynne. Til tross for motstand fra myndighetenes side er det derfor økning i disse landene. I 33 land hvor Jehovas vitner møter motstand fra myndighetene, brukte de i tjenesteåret 1986 over 32 600 000 timer i forkynnelsesarbeidet og gledet seg over en økning på 4,6 prosent!
19 Prinsippet om at bønn krever handling, gjelder naturligvis også oss som enkeltpersoner. Det kan være at vi ber Jehova om å få et hjemmebibelstudium, men at vi ikke gjør alt vi kan for å få et. Det erfarte en pioner. Hun hadde bare ett bibelstudium og bad om å få flere. Lot hun det være med det? Nei, hun gransket sin tjeneste nøye og fant ut at hun på gjenbesøk ikke snakket om betydningen av å ha et hjemmebibelstudium. Etter at hun begynte å gjøre det, fikk hun snart to nye bibelstudier.
20. Hvordan kan vi oppsummere det vi har lært om prinsippet om at bønn krever handling?
20 Det kunne nevnes mange flere eksempler for å vise at bønn krever handling. Det gjelder blant annet eksempler som dreier seg om forholdet til andre i familien eller menigheten. Men de foregående eksemplene skulle være tilstrekkelig til å gjøre det helt klart at bønn krever handling. Det er helt logisk, for vi kan ikke regne med at Jehova Gud skal se på våre anmodninger med velvilje, hvis vi vekker hans mishag ved vår oppførsel. Vi forstår også at vi må gjøre alt vi kan for å handle i samsvar med våre bønner, hvis vi skal kunne regne med at Jehova vil gjøre noe for oss som vi ikke selv kan gjøre. Ja, Jehovas prinsipper er virkelig fornuftige og rettferdige, og det er til vårt eget gagn at vi handler i samsvar med dem.
Husker du?
◻ Hvilket krav angående bønn var det mange som overså i det gamle Israel?
◻ Hvorfor er ikke Gud urimelig når han krever at vi både skal arbeide med og be om det vi ønsker?
◻ Hvilke eksempler fra fortiden viser at Jehovas tjenere arbeidet med det de bad om?
◻ Hva må vi gjøre for at Gud skal besvare våre bønner om at han må gi oss visdom og den hellige ånd?
◻ Hvordan gjelder prinsippet om at bønn krever handling, vår felttjeneste?
[Bilde på side 17]
Jesus oppfordret sine disipler til å be om flere høstarbeidere. Men han sendte dem også ut for å «høste», for å forkynne
[Bilde på side 18]
Ber du om hjelp til å holde din TV-titting under kontroll? Følg da prinsippet om at bønn krever handling, ved å slå av fjernsynet