Metoder vi kan bruke for å forkynne det gode budskap

JESUS var et godt eksempel for sine disipler ved å være en ivrig forkynner av det gode budskap. Han tok initiativet til å gå ut blant folk og snakke med dem og undervise dem i hjemmene deres og på offentlige steder. (Matt 9:35; 13:36; Luk 8:1) Han snakket med enkeltpersoner, underviste disiplene sine mens han var alene med dem, og talte til folkemengder som besto av flere tusen. (Mark 4:10–13; 6:35–44; Joh 3:2–21) Han benyttet enhver passende anledning til å oppmuntre andre og gi dem håp. (Luk 4:16–19) Ikke engang når han var sliten og sulten, lot han muligheten til å forkynne gå fra seg. (Mark 6:30–34; Joh 4:4–34) Når vi leser de inspirerte beretningene om Jesu tjeneste, blir vi ikke da motivert til å etterligne ham? Jo, det blir vi, akkurat som apostlene ble. – Matt 4:19, 20; Luk 5:27, 28; Joh 1:43–45.

² Tenk over de mulighetene som de kristne i dag har til å delta i det arbeidet Jesus Kristus satte i gang for nesten 2000 år siden.

³ Som Jehovas vitner er vi klar over verdien av å forkynne det gode budskap om Riket systematisk fra hus til hus. Vi har gjort så omfattende bruk av denne metoden at den er blitt vårt varemerke. Visdommen i å bruke denne metoden for å nå millioner av mennesker med det gode budskap i løpet av kort tid blir tydelig bekreftet av de gode resultatene som er oppnådd. (Matt 11:19; 24:14) Hus-til-hus-arbeidet har vist seg å være en praktisk måte å vise kjærlighet til Jehova og vår neste på. – Matt 22:34–40.

⁴ Forkynnelse fra hus til hus er ikke noe Jehovas vitner har funnet på i nyere tid. Paulus forteller at han underviste folk i deres hjem. Da han beskrev sin tjeneste for tilsynsmennene i Efesos, sa han: ‘Fra den første dagen jeg kom til provinsen Asia, unnlot jeg ikke å fortelle dere noe av det som kunne være til hjelp for dere, eller å undervise dere fra hus til hus.’ På denne og andre måter «vitnet [Paulus] grundig for både jøder og grekere om at de skulle angre, vende om til Gud og tro på vår Herre Jesus». (Apg 20:18, 20, 21) På den tiden oppmuntret de romerske keiserne til avgudsdyrkelse, og mange hadde «frykt for gudene». Det var viktig at folk søkte «den Gud som skapte verden og alt som er i den», den Gud som ‘sa til alle mennesker overalt at de skulle angre’. – Apg 17:22–31, fotn.

⁵ I dag er behovet for å nå folk med det gode budskap enda mer presserende. Enden for denne onde verdensordningen nærmer seg raskt. Når vi er klar over dette behovet, blir vi motivert til å øke vår innsats. Metoden med å gå fra hus til hus er gjennomprøvd og den beste måten å gå fram på for å finne dem som hungrer etter sannheten. Den er like virkningsfull i dag som den var den gangen Jesus og apostlene levde. – Mark 13:10.

⁶ Forkynner du fra hus til hus i så stor utstrekning du kan? Da kan du være sikker på at Jehova er fornøyd med deg. (Esek 9:11; Apg 20:35) Men det er ikke sikkert at det er så lett for deg å forkynne fra hus til hus. Det kan være at du har fysiske begrensninger, eller at du forkynner i et distrikt der de fleste ikke vil høre på deg. Kanskje myndighetene har lagt restriksjoner på forkynnelsesarbeidet. Eller kanskje du er sjenert og synes det er vanskelig å innlede samtaler med fremmede. Hver gang du forkynner fra hus til hus, kan det derfor være at du er nervøs. Men mist ikke motet. (2. Mos 4:10–12) Dine brødre og søstre mange andre steder er i omtrent samme situasjon som deg.

⁷ Jesus lovte disiplene sine: «Jeg er med dere alle dager helt til avslutningen på verdensordningen.» (Matt 28:20) Det løftet styrker oss i arbeidet med å gjøre disipler. Vi føler det på samme måte som Paulus, som sa: «Alt har jeg styrke til på grunn av ham som gir meg kraft.» (Fil 4:13) Dra full nytte av menighetens arrangementer med tanke på forkynnelsen fra hus til hus. Ved å samarbeide med andre får du oppmuntring og personlig hjelp. Be Jehova om hjelp til å overvinne de hindringene du møter, og anstreng deg kraftig som en forkynner av det gode budskap. – 1. Joh 5:14.

⁸ Når du snakker med andre om det gode budskap, får du anledning til å ‘forsvare håpet ditt’. (1. Pet 3:15) Du blir mer og mer klar over kontrasten mellom dem som har håpet om Riket, og dem som er uten håp. (Jes 65:13, 14) Du blir glad og tilfreds over å vite at du har vært lydig mot Jesu befaling om å ‘la ditt lys skinne’. Det kan også være at du får det privilegiet det er å hjelpe andre til å bli kjent med Jehova og den sannheten som fører til evig liv. – Matt 5:16; Joh 17:3; 1. Tim 4:16.

⁹ Det blir arrangert frammøter med tanke på forkynnelse fra hus til hus både i helgene og på hverdagene. I områder der det er vanskelig å treffe folk hjemme på dagtid, har en del menigheter frammøter om kvelden. Folk kan være mer innstilt på å få besøk sent på ettermiddagen og tidlig på kvelden enn om formiddagen.

¹⁰ Jesus sa til disiplene sine at de skulle «finne ut» hvem som fortjente å høre budskapet. (Matt 10:11) I sin søken etter dem som var velvillig innstilt, nøyde han seg ikke med å forkynne fra hus til hus. Nei, han benyttet alle passende muligheter til å forkynne, både formelt og uformelt. (Luk 8:1; Joh 4:7–15) Apostlene forkynte også for folk på mange forskjellige steder. – Apg 17:17; 28:16, 23, 30, 31.

¹¹ Situasjonen er den samme i dag. Vårt mål er å nå så mange som mulig med budskapet om Riket. Det betyr at vi må bruke de samme metodene som Jesus og apostlene for å gjøre disipler, og at vi må huske at tidene forandrer seg, og at folk i distriktet har forskjellig livssituasjon. (1. Kor 7:31) Enkelte forkynnere har for eksempel oppnådd gode resultater ved å oppsøke folk i forretningsstrøk. Gatearbeid har vært virkningsfullt i mange land, og det samme kan sies om forkynnelse i parker, på parkeringsplasser og andre steder der folk er å treffe. Noen menigheter har satt opp bord eller traller med litteratur i distriktet sitt. I tillegg kan avdelingskontoret organisere spesiell offentlig forkynnelse i storbyer, der deltakere fra forskjellige menigheter står på stand på steder der det er mye folk. På denne måten kan mennesker som ikke er hjemme når forkynnerne ringer på hos dem, også bli kjent med det gode budskap.

¹² Når vi treffer folk på offentlige steder som viser interesse for Bibelens budskap, kan vi tilby en publikasjon som måtte passe. For å følge opp interessen kan du gi kontaktinformasjonen din til den interesserte personen og avtale et gjenbesøk, vise ham jw.org eller gi ham adressen til det nærmeste stedet der det blir holdt menighetsmøter. Du vil kanskje oppdage at det å forkynne for folk på offentlige steder er en hyggelig måte å utvide tjenesten på.

¹³ Men det arbeidet de kristne har fått i oppdrag å utføre i dag, dreier seg ikke bare om å forkynne det gode budskap. For å hjelpe andre til å ta imot den sannheten som fører til evig liv, må du gjentatte ganger besøke dem som viser interesse, slik at de kan gjøre framskritt og bli modne kristne.

¹⁴ Jesus sa til sine disipler: «Dere skal være vitner om meg ... helt til de fjerneste områdene på jorden.» (Apg 1:8) Men han sa også til dem: «Gå derfor og gjør mennesker fra alle nasjoner til disipler. Dere skal ... lære dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matt 28:19, 20) Å gå på gjenbesøk kan bidra til glede i tjenesten for Jehova. De som viste interesse for det gode budskap første gang du besøkte dem, blir sannsynligvis glade for at du kommer tilbake. Ved å gjøre dem kjent med flere tanker fra Bibelen kan du styrke deres tro på Gud og hjelpe dem til å bli klar over sitt åndelige behov. (Matt 5:3) Hvis du forbereder deg godt og går tilbake på et tidspunkt som passer for dem, får du kanskje startet et bibelstudium. Det er vanligvis det som er hensikten med å foreta gjenbesøk. Vi nøyer oss ikke med å ‘plante’, men vi ‘vanner’ også. – 1. Kor 3:6.

¹⁵ Noen kan synes at det er en utfordring å gå på gjenbesøk. Du er kanskje blitt dyktig til å bruke en kort presentasjon av det gode budskap og liker denne måten å forkynne på. Men tanken på å gå tilbake for å ha en bibelsk drøftelse med beboeren kan virke skremmende. Når du forbereder deg godt, vil du føle deg tryggere. Bruk de praktiske forslagene vi får på midtukemøtet. Kanskje du også kan ta med deg en mer erfaren forkynner.

¹⁶ Da evangelisten Filip snakket med en jødisk proselytt som leste i Guds Ord, spurte han ham: «Forstår du egentlig det du leser?» Mannen svarte: «Hvordan skulle jeg kunne det uten at noen forklarer det for meg?» Den bibelske beretningen i Apostlenes gjerninger, kapittel 8, sier videre at Filip tok utgangspunkt i det stykket i Skriften som mannen hadde lest, og «forkynte det gode budskap om Jesus for ham». (Apg 8:26–36) Vi vet ikke hvor lang tid Filip brukte sammen med denne mannen, men han forklarte det gode budskap så grundig for ham at han ble en troende og ba om å bli døpt. Han ble en disippel av Jesus Kristus.

¹⁷ Mange i dag kjenner ikke noe særlig til Bibelen. Det kan derfor være at vi må foreta en rekke gjenbesøk hos dem og lede et grundig studium med dem i noen måneder eller kanskje et år eller mer før de utvikler tro og kan bli kvalifisert til å bli døpt. Men når du tålmodig og kjærlig hjelper oppriktige mennesker til å bli disipler, har du selv utbytte av det. Som Jesus sa: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» – Apg 20:35.

¹⁸ Du ønsker sikkert å lede et bibelstudium ved hjelp av en av de publikasjonene som er laget spesielt for dette. Når du følger den veiledningen vi får på midtukemøtet, og samarbeider med erfarne forkynnere i menigheten, kan du lede produktive studier og hjelpe andre til å bli disipler av Jesus Kristus.

¹⁹ Hvis du trenger hjelp til å starte og lede et bibelstudium, må du gjerne henvende deg til en av de eldste eller til en annen forkynner som oppnår gode resultater i bibelstudiearbeidet. De forslagene som står i Arbeidshefte for tjenestemøtet, og som blir demonstrert på møtet, kan også være til hjelp. Stol på Jehova, og legg fram ønsket ditt for ham i bønn. (1. Joh 3:22) Hvis det er mulig, kan du sette deg som mål å lede ett bibelstudium i tillegg til det studiet du eventuelt leder med familien din. Ved å lede bibelstudier vil du få større glede i tjenesten.

²⁰ Når vi hjelper folk til å bli kjent med Jehova Gud og bli disipler av Jesus Kristus, blir de en del av menigheten. De vi studerer Bibelen med, vil gjøre åndelige framskritt og bli modne kristne hvis de anerkjenner Jehovas organisasjon og samarbeider med den. Det er viktig å lære dem hvordan de kan gjøre det. Flere videoer og brosjyren Hvem gjør Jehovas vilje i dag? er blitt laget spesielt med tanke på dette. Dessuten kan noe av det som står i kapittel 4 i denne boken, være nyttig.

²¹ Helt fra du begynner å studere Bibelen med noen, kan du hjelpe dem til å forstå at Jehova bruker en organisasjon for å få utført forkynnelsesarbeidet på jorden i dag. Framhev verdien av de hjelpemidlene til bibelstudium vi har, og forklar hvordan de blir framstilt og distribuert verden over av frivillige arbeidere som er innviet til Gud. Spør den du studerer Bibelen med, om han vil være med deg på møtene i Rikets sal. Fortell hvordan møtene blir ledet, og presenter ham for vennene der. Du bør også hjelpe ham til å bli kjent med andre Jehovas vitner på stevnene våre. Ved disse og andre anledninger kan den nye selv få se hvordan Jehovas folk viser kjærlighet – kjennetegnet på de sanne kristne. (Joh 13:35) Etter hvert som han får større verdsettelse av Jehovas organisasjon, vil han få et nærere forhold til Jehova.

²² De første kristne ble ivrige forkynnere av Guds Ord. De laget avskrifter av Skriftene til eget bruk og til studium i menigheten. De anbefalte Guds sannhetsord til andre. De få avskriftene de hadde, var høyt skattet. (Kol 4:16; 2. Tim 2:15; 3:14–17; 4:13; 1. Pet 1:1) I dag bruker Jehovas vitner moderne metoder for å trykke flere hundre millioner bibler, traktater, brosjyrer, bøker og blad som redegjør for bibelske emner. Disse er tilgjengelige på hundrevis av språk.

²³ Når du gjør andre kjent med det gode budskap, bør du bruke de hjelpemidlene til bibelstudium som vi får av Jehovas organisasjon. Når du tenker over hvor stort utbytte du selv har hatt av å lese og studere Jehovas vitners publikasjoner, blir du motivert til å tilby dem til andre. – Hebr 13:15, 16.

²⁴ Flere og flere bruker internett som sin viktigste informasjonskilde. I tillegg til bibelsk litteratur er derfor vårt offisielle nettsted, jw.org, et effektivt redskap for å utbre det gode budskap. Folk rundt om i verden kan bruke en datamaskin for å lese eller høre på innspillinger av Bibelen og bibelsk litteratur på flere hundre språk. De som ikke ønsker å snakke med Jehovas vitner, eller som bor i områder der de sjelden kommer i kontakt med oss, kan lese om hva vi tror, ved å gå inn på jw.org hjemme hos seg selv.

²⁵ Derfor forteller vi andre om jw.org så ofte som mulig. Hvis en beboer stiller et spørsmål, kan vi bruke en mobil enhet eller en datamaskin for å vise ham svaret der og da. Hvis noen snakker et annet språk, også hvis noen snakker tegnspråk, kan vi vise dem at de kan finne Bibelen og bibelsk litteratur på sitt eget språk på nettstedet vårt. Mange forkynnere har brukt en av videoene på nettstedet for å starte en bibelsk samtale.

²⁶ Jesus sa til dem som rettet seg etter hans ord: «Dere er verdens lys ... la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og gi ære til deres Far i himmelen.» (Matt 5:14–16) Disse disiplene gjenspeilte Guds veier ved å etterligne Jesus, som sa om seg selv: «Jeg er verdens lys.» Jesus var et godt eksempel for de kristne, for han lot «livets lys» skinne til glede for alle som ville høre på ham. – Joh 8:12.

²⁷ Paulus var også et eksempel som vi bør etterligne. (1. Kor 4:16; 11:1) Da han var i Aten, forkynte han hver dag på torget for dem han traff der. (Apg 17:17) De kristne i Filippi fulgte hans eksempel. Derfor kunne Paulus skrive til dem at de levde ‘midt i en ond og vrang generasjon i en verden der de skinte som lysspredere’. (Fil 2:15) Vi som lever nå, kan la sannheten om Riket skinne ved det vi sier og gjør, hver gang det byr seg en anledning til å fortelle andre om det gode budskap. Vårt gode eksempel som ærlige og rettskafne mennesker kan i seg selv hjelpe andre til å forstå at vi er annerledes enn verden. Men når vi snakker med dem om det gode budskap, får de vite hvorfor vi er annerledes.

²⁸ Mange Jehovas vitner forkynner det gode budskap for dem de treffer i hverdagen – på arbeidsplassen, skolen, offentlige transportmidler og andre steder. Vi kan få muligheten til å snakke med noen når vi er ute og reiser. Vi bør alle være våkne for muligheter til å lede samtaler om løst og fast inn på bibelske emner. La oss være forberedt på å snakke med andre ved enhver passende anledning.

²⁹ Vi får et ønske om å gjøre det når vi har i tankene at vi på den måten lovpriser vår Skaper og bringer ære til hans navn. Samtidig kan vi hjelpe oppriktige mennesker til å bli kjent med Jehova, så de også kan tjene ham og få håp om evig liv ved å vise tro på Jesus Kristus. Jehova gleder seg over slike anstrengelser, som han betrakter som hellig tjeneste. – Hebr 12:28; Åp 7:9, 10.

³⁰ Det er Jehovas vilje at budskapet om Riket skal bli forkynt over hele verden, både i byer og i landdistrikter. Med tanke på det blir menigheter, og også forkynnere som tjener på isolerte steder, tildelt distrikt av avdelingskontoret. (1. Kor 14:40) Dette er i tråd med den ordningen disiplene i det første århundre fulgte under Guds ledelse. (2. Kor 10:13; Gal 2:9) Med den raske utvidelsen av Rikets arbeid som finner sted nå i de siste dager, blir det utrettet mye når gjennomarbeidelsen av menighetens distrikt er godt organisert.

³¹ Denne organiseringen er tjenestetilsynsmannens ansvar. En menighetstjener kan foreta selve tildelingen av distriktskart. Det finnes to typer distrikter: gruppedistrikter og personlige distrikter. Der det er lite distrikt, disponerer vanligvis gruppetilsynsmennene gruppedistrikter som forkynnerne i deres gruppe kan arbeide i. Hvis det derimot er rikelig med distrikt, kan forkynnerne få egne distrikter.

³² En forkynner som har et eget distrikt, har et sted å gå på feltet når det ikke er noe frammøte, eller når det er upraktisk å gå ut sammen med gruppen. Noen skaffer seg for eksempel et distrikt i nærheten av arbeidsplassen og forkynner der i lunsjpausen eller etter arbeidstid. Noen familier tar ut et distrikt i nabolaget sitt og forkynner der enkelte kvelder. Det å ha et eget distrikt med en gunstig beliggenhet kan hjelpe en forkynner til å få mest mulig ut av den tiden han bruker i felttjenesten. Personlige distrikter kan selvfølgelig også brukes til gruppevitning. Hvis du ønsker å ha et eget distrikt, kan du be distriktstjeneren om å få et.

³³ Enten det er et gruppedistrikt som gruppetilsynsmannen har, eller et personlig distrikt som en forkynner har, bør den som har tatt ut distriktskartet, gjøre seg rimelige anstrengelser for å treffe noen i hvert hjem. Når man gjennomarbeider distriktet, må man følge de personvernlovene som gjelder. Alle gruppetilsynsmenn og forkynnere som tar ut et distrikt, bør gjennomarbeide det før det har gått fire måneder. Så snart distriktet er gjennomarbeidet, bør distriktstjeneren få beskjed. Avhengig av omstendighetene kan gruppetilsynsmannen eller forkynneren enten beholde distriktskartet og gjennomarbeide det på nytt eller levere det tilbake til distriktstjeneren.

³⁴ Når det er godt samarbeid mellom alle som er tilsluttet menigheten, kan distriktet bli gjennomarbeidet på en grundig måte. Da unngår vi også at to eller flere forkynnere arbeider samtidig i samme strøk, noe som kan irritere beboerne. På den måten tar vi hensyn til våre brødre og til folk i distriktet.

³⁵ Alle trenger å lære om Jehova Gud, hans Sønn og Riket. (Åp 14:6, 7) Vi ønsker å hjelpe folk av alle språkgrupper til å ta på den kristne personlighet og påkalle Jehovas navn, så de kan bli frelst. (Rom 10:12, 13; Kol 3:10, 11) Hvilke utfordringer kan vi møte hvis vi forkynner det gode budskap i et flerspråklig område? Hvordan kan vi takle disse utfordringene på en måte som gjør at så mange som mulig får høre budskapet om Riket på det språket de forstår best? – Rom 10:14.

³⁶ Hver menighets distrikt blir inndelt etter språk. I flerspråklige områder kan det derfor være slik at forkynnere fra forskjellige menigheter arbeider i samme nabolag. I slike tilfeller er det best at forkynnerne i hver menighet konsentrerer seg om å forkynne for dem som snakker deres språk. Dette gjelder også under årlige invitasjonskampanjer. Men når forkynnerne utfører uformell eller offentlig forkynnelse, kan de snakke med hvem som helst og tilby litteratur på et hvilket som helst språk.

³⁷ I noen tilfeller kan det være vanskelig for en fremmedspråklig menighet å gjennomarbeide de fjerneste delene av distriktet regelmessig. I så fall bør tjenestetilsynsmennene i de berørte menighetene bli enige om et system for hvordan distriktet skal gjennomarbeides. Det gjør at alle får en mulighet til å høre budskapet om Riket, og det forhindrer unødvendig dobbeltarbeid. – Ordsp 15:22.

³⁸ Hva bør vi gjøre hvis vi treffer en beboer som snakker et annet språk? Vi bør ikke gå ut fra at han vil få besøk av forkynnere som snakker hans språk. Noen forkynnere har lært seg en enkel presentasjon på et språk som mange i distriktet snakker. Vi kan vise en person at han kan gå inn på vårt offisielle nettsted, jw.org, og lese og laste ned litteratur på sitt språk, eller vi kan tilby oss å komme tilbake med litteratur på hans språk.

³⁹ Hvis personen viser oppriktig interesse, bør vi prøve å finne noen som kan følge opp interessen på et språk han forstår. Vi kan også fortelle ham hvor det holdes møter på hans språk. Hvis han ønsker å bli kontaktet av noen som snakker hans språk, kan vi vise ham hvordan han skriver inn kontaktinformasjonen sin på jw.org. Da vil avdelingskontoret prøve å finne en forkynner, gruppe eller menighet som kan hjelpe ham videre.

⁴⁰ Vi bør fortsette å besøke den interesserte helt til han forteller at han er blitt kontaktet av noen som snakker hans språk. I noen tilfeller vil avdelingskontoret informere de eldste om at det ikke var mulig å finne noen som snakker dette språket. I så fall bør vi gjøre vårt beste for å følge opp interessen selv. Om mulig kan vi studere Bibelen med ham, kanskje ved å bruke en publikasjon på hans språk. Hvis vi gjør god bruk av bildene og får beboeren til å lese de skriftstedene det er henvist til, vil han få en grunnleggende forståelse av Bibelen. Det kan også være at en i familien hans behersker norsk godt nok til å fungere som tolk.

⁴¹ For å lede den interesserte til Guds organisasjon bør vi invitere ham med på møtene våre, selv om han kanskje ikke forstår alt som kommer fram. Når det blir lest skriftsteder, kan vi hjelpe ham til å finne dem i en bibel på hans språk, hvis vi har tilgang til en. Det å komme sammen med andre i menigheten kan i seg selv være oppbyggende og hjelpe ham til å gjøre større åndelige framskritt.

⁴² Førgrupper: En førgruppe består av et visst antall forkynnere som forkynner på et annet språk enn det menigheten bruker, selv om den ikke har en kvalifisert eldste eller menighetstjener som kan lede et ukentlig møte på det språket. Avdelingskontoret vil godkjenne at en menighet oppretter en førgruppe, hvis disse betingelsene er oppfylt:

1. (1) Det er mange i distriktet som snakker et annet språk enn det menigheten bruker.

2. (2) Det finnes i hvert fall noen få forkynnere som kan målspråket eller er villige til å lære seg det.

3. (3) Eldsterådet er villig til å ta ledelsen i å organisere forkynnelsen på det språket.

Hvis eldsterådet ønsker at det skal bli opprettet en førgruppe, vil de eldste rådføre seg med kretstilsynsmannen. Han vet kanskje om andre menigheter som prøver å forkynne for folk som snakker det språket, og han vil kanskje kunne gi nyttig informasjon om hvilken menighet som har de beste forutsetningene for å være vert for en førgruppe. Når det er avgjort hvilken menighet dette skal være, vil de eldste skrive til avdelingskontoret å be om tillatelse til å opprette en førgruppe.

⁴³ Grupper: Avdelingskontoret vil godkjenne at en menighet oppretter en gruppe, hvis disse betingelsene er oppfylt:

1. (1) Det finnes tilstrekkelig interesse og muligheter for vekst i et bestemt fremmedspråklig distrikt.

2. (2) Det finnes et visst antall forkynnere som kan språket eller er i ferd med å lære det.

3. (3) Det finnes en kvalifisert eldste eller menighetstjener som kan ta ledelsen og lede minst ett møte i uken – eller en del av et møte, for eksempel ved å holde et foredrag eller lede et vakttårnstudium – på det språket.

Når disse betingelsene er oppfylt i rimelig grad, vil eldsterådet sende et brev med fullstendig informasjon til avdelingskontoret, og de vil be om å bli formelt anerkjent som en menighet som er vert for en gruppe. Den eldstebroren eller den menighetstjeneren som tar ledelsen, vil være gruppetilsynsmann eller gruppetjener for gruppen.

⁴⁴ Når gruppen er opprettet, vil eldsterådet i vertsmenigheten avgjøre om gruppen også skal begynne å holde andre deler av menighetsmøter, og hvor ofte møtene skal holdes i løpet av måneden. Dessuten kan det arrangeres frammøter til felttjeneste for gruppen. Alle i gruppen arbeider under ledelse av det eldsterådet som støtter gruppen. De eldste bør gi likevektig veiledning og gå aktivt inn for å dekke gruppens behov. Når en kretstilsynsmann samarbeider med gruppen i løpet av den uken han besøker vertsmenigheten, vil han sende avdelingskontoret en kortfattet rapport om gruppens framgang og nevne konkrete behov den måtte ha. Med tiden vil det kanskje bli mulig for gruppen å bli en menighet. Ved å følge teokratisk veiledning kan alle involverte være med på å glede Jehova. – 1. Kor 1:10; 3:5, 6.

⁴⁵ Innviede kristne har et personlig ansvar for å gjøre andre kjent med det gode budskap. Det finnes mange måter å gjøre det på, men de fleste av oss setter pris på å kunne gå ut i felttjenesten sammen med andre. (Luk 10:1) Av den grunn har menighetene frammøter både i helgene og på hverdagene. Helligdager byr også på gode anledninger til å utføre gruppevitning, for da har mange forkynnere fri fra arbeidet. Tjenesteutvalget arrangerer frammøter på passende steder og tidspunkter, både på dagtid og på kveldstid.

⁴⁶ Gruppevitning gjør det mulig for forkynnere å samarbeide og erfare «en utveksling av oppmuntring». (Rom 1:12) Nye forkynnere kan samarbeide med dyktige, erfarne forkynnere og få opplæring. I noen strøk kan det dessuten være best at to eller flere forkynnere arbeider sammen av hensyn til sikkerheten. Selv om du har bestemt deg for å gå for deg selv i distriktet, kan det være oppmuntrende for alle at du kommer sammen med gruppen. Bare det å vite at andre er ute i tjenesten og arbeider i nærheten, kan gjøre deg mer frimodig. Pionerer og andre bør ikke føle at de er nødt til å være med på alle de frammøtene som menigheten arrangerer, særlig ikke hvis det er frammøter hver dag. Men det vil sannsynligvis være mulig for dem å støtte opp om i hvert fall noen frammøter hver uke.

⁴⁷ La oss alle følge det mønsteret som ble fastsatt av Jesus og apostlene. Vi kan være sikre på at Jehova velsigner de anstrengelsene vi gjør oss for å delta fullt ut i den viktige forkynnelsen av det gode budskap om Riket. – Luk 9:57–62.