’Jeg skammer meg ikke over det gode budskap’

«Jeg skammer meg ikke over evangeliet [det gode budskap, NW]. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror.» — ROMERNE 1: 16.

1. Hvordan blir et godt budskap vanligvis mottatt, men hvordan ville troløse mennesker av verden betrakte det gode budskap om Guds rike?

DET som én synes er et godt budskap, blir kanskje ikke sett på som et godt budskap av en annen. En som har gode nyheter å komme med, blir vanligvis tatt hjertelig imot, og man vender ivrig øret til. Men Bibelen forutsa at troløse mennesker av verden ikke ville betrakte det gode budskap om Guds rike og om frelsen som oppmuntrende. — Jevnfør 2. Korinter 2: 15, 16.

2. Hva sa apostelen Paulus om det gode budskap han forkynte, og hvorfor er det fortsatt et godt budskap i dag?

² Apostelen Paulus var en som ble sendt for å gjøre folk kjent med det gode budskap. Hva syntes han om sitt oppdrag? Han sa: «Jeg ønsker å forkynne evangeliet også for dere i Roma. For jeg skammer meg ikke over evangeliet» eller «det gode budskap» (NW). (Romerne 1: 15, 16) For at dette budskapet fortsatt skulle være godt i dag, nesten 2000 år etter at apostelen Paulus skrev til de kristne der i Roma, måtte det virkelig være et langvarig godt budskap. Det er i virkeligheten «et evig evangelium». — Åpenbaringen 14: 6.

3, 4. Hvorfor sa apostelen Paulus at han ikke skammet seg over det gode budskap?

³ Hvorfor sa apostelen Paulus at han ikke skammet seg over det gode budskap? Hvorfor kunne han ha skammet seg over det? Fordi det ikke var et populært budskap; det hadde å gjøre med en mann som var blitt hengt på en torturpæl som en foraktet forbryter. Etter alle ytre omstendigheter å dømme ble han virkelig stilt i et dårlig lys. I tre og et halvt år hadde denne mannen gått omkring i Palestina med det gode budskap og hadde møtt hard motstand fra jødene, særlig fra de religiøse lederne. Og nå stod Paulus, som bar denne foraktede mannens navn ut til folkeslagene, overfor en lignende fiendtlig holdning. — Matteus 9: 35; Johannes 11: 46—48, 53; Apostlenes gjerninger 9: 15, 20, 23.

⁴ På grunn av slik motstand kunne noen kanskje mene at Paulus og de andre disiplene av Jesus Kristus hadde noe å skamme seg over. Paulus holdt seg jo nå til noe som han selv tidligere hadde sett på som en skam. Han hadde selv vært med på å bringe skam over Jesu Kristi etterfølgere. (Apostlenes gjerninger 26: 9—11) Men han hadde sluttet med det. Som følge av det ble han og andre som ble kristne, utsatt for voldsom forfølgelse. — Apostlenes gjerninger 11: 26.

5. Hvordan forklarte Paulus sin uttalelse om at han ikke skammet seg over det gode budskap?

⁵ Hvis en person tillot seg å føle det som en skam å være en etterfølger av Jesus Kristus, ville han se tingene fra et menneskelig synspunkt. Apostelen Paulus var ikke slik. Nei, da han sa at han ikke skammet seg over det gode budskap som han forkynte, sa han: «Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror.» (Romerne 1: 16) Guds kraft er ingen grunn til skam hvis den virker gjennom en disippel av Jesus i forbindelse med gjennomføringen av den prisverdige hensikt til den strålende Gud, som Jesus Kristus selv tilbad og lovpriste. — Jevnfør 1. Korinter 1: 18; 9: 22, 23.

Det gode budskap blir forkynt verden over

6, 7. a) Hvilket ansvar når det gjelder det gode budskap, bestreber Jehovas vitner seg på å leve opp til, og med hvilket resultat? b) Hva kan det til sine tider være nødvendig å gjøre, selv om vi aldri ønsker å la frykt hindre oss i å avlegge et vitnesbyrd? (Se fotnoten.)

⁶ I likhet med Paulus er Jehovas vitner i vår tid disipler av Jehovas herliggjorte Sønn, Jesus Kristus. Jehova har betrodd sine vitner «det herlige gode budskap», som er en skatt. (1. Timoteus 1: 11, NW) Jehovas vitner har ikke unnlatt å leve opp til dette tunge ansvaret, og de blir oppfordret til ikke å skamme seg over det. (2. Timoteus 1: 8) Det er helt nødvendig at vi ikke lar frykt eller engstelse hindre oss i å avlegge et vitnesbyrd og vise at vi er Jehovas vitner.a

⁷ Et slikt frimodig og fryktløst vitnesbyrd har ført til at den høyeste Guds navn er blitt kunngjort over hele jorden, og til at forkynnelsen av det gode budskap om hans rike foregår i verdensmålestokk. Guds Sønn sa: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Det ville aldri kunne tillates at hans forutsigelse slo feil. Det gode budskap blir nå forkynt i over 210 land og øysamfunn, og slutten på dette forkynnelsesarbeidet er ennå ikke kommet. Vi føler ingen skam over det gode budskap og ser framtiden modig i møte. Vi ber slik som Jesu Kristi første disipler bad: «Og nå, Herre, . . . la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet.» — Apostlenes gjerninger 4: 29.

8. Hvorfor bør ikke Jehovas vitner bli motløse fordi de møter motstand i alle jordens nasjoner?

⁸ Det er sant at Jehovas vitner blir hatet og møter motstand i alle jordens nasjoner. Det ble forutsagt at dette skulle være et kjennetegn på dem som virkelig tilbad den eneste levende og sanne Gud, og vi ser at det blir oppfylt. (Johannes 15: 20, 21; 2. Timoteus 3: 12) De som forkynner det gode budskap, blir derfor ikke motløse på grunn av dette, men er forvisset om at de har den universelle Overherres, Jehova Guds, godkjennelse og tilhører den organisasjon han godkjenner.

9. Hvorfor spiller det ingen rolle at vi har hele verden imot oss?

⁹ Glem aldri dette: Vi får støtte av den høyeste Gud i hele universet. Spiller det da noen rolle om verden med alle dens religiøse sekter og politiske partier er imot oss? Guds enbårne Sønn hadde hele verden imot seg, og vi skammer oss ikke over å være i samme situasjon som han var i. Som han sa til apostlene: «Hvis verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden; jeg har jo utvalgt dere fra verden. Derfor hater verden dere.» — Johannes 15: 18, 19.

10. Hvor har mye av forfølgelsen av Jehovas vitner kommet fra, og hvorfor skammer de seg ikke over det?

¹⁰ Jehovas vitner har utholdt forfølgelse over hele verden, men i første rekke i de nasjonene som utgjør den såkalte kristenhet. En slik forfølgelse fra kristenhetens side er ikke noe bevis for at Jehovas vitner ikke er kristne. Nei, det styrker heller deres påstand om at de er de sanne kristne, vitner for Jesu Kristi Gud og Far, Jehova. Fordi de er Guds vitner, skammer de seg ikke når de blir forfulgt av slike religiøse grunner. Apostelen Paulus’ formaning til de kristne i det første århundre om ikke å skamme seg gjelder derfor også Jehovas vitner i vår tid. — Se Filipperne 1: 27—29.

Det beste budskap som kunne bli forkynt

11. Hvorfor slutter vi ikke å følge Jesus Kristus, selv om vi har tatt navnet Jehovas vitner?

¹¹ Jehovas vitner har modig antatt sitt navn som en oppfyllelse av Jehovas løfte til sitt paktsfolk i Jesaja 43: 10. Men det betyr ikke at de ikke lenger følger Jesus Kristus. Jesus er deres Leder. Det er hans eksempel de følger. Han er selv et av Jehovas vitner. Han er i virkeligheten Jehovas fremste vitne. — 1. Timoteus 6: 13, NW; Åpenbaringen 1: 5.

12. Hva slags budskap er det Jehovas vitner forkynner verden over, og hvorfor?

¹² Det budskapet som disse vitnene for Jehova forkynner verden over, er det beste budskap som noensinne kunne bli forkynt. Ingen regjering kunne være bedre for menneskeheten enn det messianske rike som Jehova har opprettet for at det skal herske over menneskeheten, som han løskjøpte ved å sende sin enbårne Sønn. (Jesaja 9: 6, 7) De innbyggerne på jorden som det gode budskap om Riket blir forkynt for, får anledning til å ta imot det og vise at de er verdige til å få den gaven som består i evig liv på en paradisisk jord som fullkomne mennesker.

13. Hvorfor kan vi være sikre på at det messianske rikes styre vil være det aller beste, og hva anbefaler Jehovas vitner andre å gjøre uten å skamme seg?

¹³ Når Jesus var villig til å lide en grusom død for å gjenløse dem som skulle bli hans undersåtter, er det klart at han ikke vil gi dem noen annen regjering enn den aller beste. Vi anbefaler alle mennesker på jorden: Bli en trofast, lydig undersått av denne regjeringen. Vi skammer oss ikke over den regjering som vi oppriktig anbefaler for hele menneskeheten. Vi kvier oss ikke for å forkynne om Riket, selv om det kan føre til at vi blir forfulgt. Hver enkelt av oss sier som apostelen Paulus: ’Jeg skammer meg ikke over det gode budskap.’

14. Hvor utbredt skulle forkynnelsen av Riket bli i vår tid, ifølge Jesus?

¹⁴ Jesus forutsa at det gode budskap om Riket skulle forkynnes i verdensmålestokk, og denne omfattende profetien passet godt til et slikt budskap. (Markus 13: 10) Han kvidde seg ikke for å forutsi at Jehovas rike skulle forkynnes like til jordens ender. (Apostlenes gjerninger 1: 8) Jesus visste at overalt hvor det fantes mennesker, ville hans trofaste etterfølgere oppriktig bestrebe seg på å nå dem med det gode budskap om Riket.

15, 16. a) Hvem fortjener å få høre det gode budskap? b) Hvorfor vil forkynnelsesarbeidet bli fullført til tross for forfølgelse fra Djevelens organisasjon?

¹⁵ Det er nå flere milliarder mennesker på jorden, og de er spredt over alle kontinentene og de største øyene i havet. Men ingen del av den bebodde jord har vært for langt unna til at Jehovas vitner har kunnet bestrebe seg på å nå den med det gode budskap. Hele den bebodde jord er Jehova Guds symbolske fotskammel. (Jesaja 66: 1) Mennesker som bor på en hvilken som helst del av hans fotskammel, fortjener å få høre dette frelsesbudskapet.

¹⁶ Det gode budskap i dag er et gledebringende budskap om et kongedømme som allerede er blitt opprettet og lagt i Messias’ hender. Han visste at til tross for den mest ondsinnete forfølgelse fra Djevelens organisasjon ville Guds ånd motivere Messias’ sanne etterfølgere til å gjøre sitt ytterste for at evangeliet om dette opprettede riket skulle bli ’forkynt i hele verden’. — Matteus 24: 14.

Vi skammer oss ikke over Jesus Kristus og Jehova

17. a) Hva skammer ikke de sanne tilbedere seg over? b) Hvilken regel kom Jesus med i Markus 8: 38, og hva betyr den?

¹⁷ Den høyeste Gud kvidde seg ikke for å gi seg selv et navn — Jehova. Hans trofaste tilbedere bør heller ikke skamme seg over det navnet. De sanne tilbedere er glad for å være kjent som dem som tilber ham alene og er lydig mot ham alene. Angående seg selv kom Jesus med denne regelen, dette prinsippet, i Markus 8: 38: «Den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet, sammen med de hellige engler.» Og hvis noen skammet seg over Herren Jesu Kristi Gud og Far, ville Jehova med rette skamme seg over en slik person. En skapning som Jehova ville skamme seg over på grunn av hans troløse handlemåte, ville ikke fortjene å leve i noen del av Guds rikes område i himmelen eller på jorden. — Lukas 9: 26.

18. a) Hvorfor bør Jesu ord i Matteus 10: 32, 33 være innprentet i vårt hjerte og sinn? b) Hvordan går det med dem som fornekter Jesus og Jehova på grunn av menneskefrykt? (Nevn eksempler basert på fotnoten.)

¹⁸ La oss ha disse ordene av Jesus Kristus innprentet i vårt hjerte og sinn: «Den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.» (Matteus 10: 32, 33; Lukas 12: 8, 9) På samme grunnlag vil den som fornekter Herren Jesu Kristi Gud og Far, bli fornektet av Ham. Han vil ikke bli regnet som verdig til å være medlem av den husholdning hvor Jesus Kristus er den fremste Sønnen. Han vil derfor bli tilintetgjort når Guds fastsatte tid er inne.b

19, 20. a) Hvorfor vil ikke de som har bedt om at Jehovas navn må helliges, ha noe å skamme seg over? b) Hva har de fryktløse forkynnerne av Riket utrettet, og med hvilken støtte?

¹⁹ Den mønsterbønnen som Jesus lærte disiplene å be, vil bli besvart: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» (Matteus 6: 9, 10) Når det skjer, vil ikke Jesu kjærlige disipler ha noe som helst å skamme seg over. Jehovas navn vil bli æret, helliget, ikke bare av millioner som lever nå, og som aldri behøver å dø, men også av milliarder av mennesker som han vil kalle fram fra gravene under Rikets tusenårige styre. De vil få anledning til å leve på en paradisisk jord i all evighet.

²⁰ Uten skam har disse fryktløse forkynnerne av det gode budskap om Riket kunnet avlegge et globalt vitnesbyrd til tross for verdensomfattende motstand, fordi de har en overmenneskelig kraft bak seg — de blir støttet av englene i himmelen. Jehovas vitner ’frykter derfor Gud og gir ham æren’. — Åpenbaringen 14: 6, 7.

De skammer seg ikke over å frykte Gud og gi ham æren

21. Hva har ikke Jehovas vitner skammet seg over å gjøre, og hva har det ført til?

²¹ Jehovas vitner har vist at de ikke skammer seg over å frykte Gud og gi ham æren. De bruker til og med hans personlige egennavn, Jehova. Det har ført til ubeskrivelige velsignelser for dem. Disse velsignelsene er en pålitelig oppfyllelse av de løftene som den høyeste Gud har gitt. For en opphøyelse dette har vært av ham som den eneste levende og sanne Gud, universets Overherre!

22. Hvorfor kommer Jehovas vitner til å møte sterk forfølgelse, men hvilken glede vil de få erfare?

²² I nær framtid vil de verdslige myndigheter vende seg imot de forskjellige formene for religiøst herredømme og utrydde dem alle sammen, deriblant kristenheten. (Åpenbaringen 17: 16, 17) Jehovas vitner vil følgelig stå overfor en periode med sterk forfølgelse fra de verdslige elementer. De ville ikke ha klart å holde ut og overleve hvis den evige Gud ikke var med dem. Men det er han, så de vil få erfare den glede å se at alle slike antikristne fiender av Jehova blir utslettet av den Gud som vitnene usvikelig tilber. De vil ikke lide den skam å bli avslørt og tilintetgjort som fiender av det sanne teokrati, men vil få erfare en ubeskrivelig glede over å synge for Jehova: «Fra evighet til evighet er du, Gud.» — Salme 90: 2.

23. Hvorfor har ikke Jehovas vitner noe å skamme seg over, og hva fører det til?

²³ De vil være stolt av Gud, Jesu Kristi Far. Ved hjelp av Jesus Kristus er menneskeheten blitt gjenløst, slik at den kan oppnå evig liv i menneskelig fullkommenhet og lykke på en paradisisk jord. Hvilken mektig Gud har ikke Jehova vist seg å være ved Kristus Jesus! På hvilken fin måte har ikke Jehova vist seg å være vis og kjærlig når han bruker, ikke misbruker, sin allmakt! Vi har derfor ingenting å skamme oss over når det gjelder ham eller hans enbårne Sønn, Jesus Kristus. Vi skammer oss ikke over å være forkynnere av det herlige gode budskap, som gjør kjent Jehova Guds altbeseirende kraft ved Kristus Jesus. Kristus sa følgende helt på slutten av sitt jordiske liv: «Vær frimodige, jeg har seiret over verden!» (Johannes 16: 33) Apostelen Paulus skammet seg aldri over det gode budskap. La oss følge hans eksempel. Da vil ikke den allmektige Gud skamme seg over oss.

[Fotnoter]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvilken holdning bør vi i likhet med apostelen Paulus ha til det å forkynne det gode budskap, og hvorfor?

◻ Hvorfor er det budskapet som Jehovas vitner forkynner, det beste budskap som noensinne kunne bli forkynt?

◻ Hvilken advarsel kom Jesus med når det gjelder dem som skammer seg over ham når han kommer i Rikets herlighet?

◻ Hvordan går det med dem som fornekter Jesus og Jehova?

◻ Hva har forkynnerne av det gode budskap klart å utrette uten å skamme seg, og hvorfor?