KAMEL

[hebr. gamạl; bẹkher, ’ung hannkamel’ (Jes 60: 6); bikhrạh, «ung hunnkamel» (Jer 2: 23); kirkarọth, «raske hunnkameler» (Jes 66: 20); gr. kạmelos].

Et dyr som lenge har tjent mennesket som laste- og ridedyr, særlig i ørkenområder. Det finnes to arter kameler – den topuklete, eller baktriske, kamelen (Camelus bactrianus) og den énpuklete kamelen, eller dromedaren (Camelus dromedarius). Den baktriske kamelen er større og kraftigere enn dromedaren og kan bære tyngre last. Man mener at det er den énpuklete kamelen, dromedaren, det er tale om når Bibelen nevner kameler.

De egenskaper som kjennetegner kamelen, gjør den spesielt egnet til å leve i ørkenområder, hvor den fyller samme plass som hesten og eselet i andre land. Dens tykke hårlag beskytter den mot ørkenens hete. De lange, spalteformede neseborene kan lukkes, noe som er nyttig når sanden virvles opp av kraftig vind. Tunge øyelokk og lange øyevipper beskytter øynene når sandstormene raser. Føttene er forsynt med et tykt hudlag og har form som puter, noe som gjør at kamelen lett kan ta seg fram på den løse, myke sanden. Og puter av hard hud på brystet og knærne beskytter dyret når det ligger. Disse putene finnes der allerede fra fødselen. De sterke tennene gjør at kamelen kan tygge praktisk talt hva som helst. Den trenger lite korn og kan klare seg på de vanlige ørkenplantene, noe som gjør at den er et dyr som det ikke koster så mye å ha.

Kamelens pukkel tjener som et slags transportabelt spiskammer. Her blir det meste av dens matreserve oppbevart i form av fett. Hvis den må tære på dette matforrådet for lenge, vil huden omkring pukkelen ikke lenger stå oppreist, men falle ned og henge som en tom pose på den ene siden av ryggen. I gammel tid la man bører på kamelenes pukler, og det gjør man fortsatt. (Jes 30: 6) Bibelen nevner videre «kamelens damesalkurv», som uten tvil også ble plassert på kamelens pukkel. – 1Mo 31: 34.

Ifølge gammel folketro lagrer kamelen vann i pukkelen sin, men det er ikke tilfellet. Man mener nå at kamelens evne til å klare seg uten vann i lang tid skyldes at den er i stand til å holde på mye av det vannet den drikker. Noe som bidrar til dette, er nesens utforming, som gjør det mulig for kamelen å trekke ut vanndamp fra den luften den utånder. Kamelen kan tåle å miste en vannmengde som svarer til 25 prosent av dens vekt, mens mennesker bare kan tåle å miste 12 prosent. Den mister ikke væske på grunn av svette så hurtig som andre skapninger, for dens kroppstemperatur kan variere med 6 °C uten merkbare virkninger. Kamelens blod er egenartet ved at blodmengden holder seg tilnærmet konstant selv når tilgangen på vann er minimal i flere dager. Kamelen kan for øvrig erstatte tapt kroppsvekt svært hurtig, idet den kan drikke opptil 135 liter vann på ti minutter.

Noen kameler kan bevege seg med forbausende stor hastighet. En hentydning til kamelens hurtighet er å finne i 1. Samuelsbok 30: 17, hvor det sies at det bare var de 400 unge mennene som red på kameler, som unnslapp da David forfulgte og slo de amalekittene som hadde gjort innfall i hans leir.

Ifølge Moseloven var kamelen et urent dyr; israelittene kunne derfor ikke bruke den til føde. (3Mo 11: 4; 5Mo 14: 7) Man vevde imidlertid klær av kamelhår. Døperen Johannes hadde en kledning av slikt stoff. (Mt 3: 4; Mr 1: 6) Også i dag blir det laget klær av kamelhår.

Brukt fra de tidligste tider. Kamelen blir første gang nevnt i Bibelen i forbindelse med Abrahams midlertidige opphold i Egypt, hvor han skaffet seg noen av disse lastedyrene. (1Mo 12: 16) Da Abrahams trofaste tjener ble sendt til Mesopotamia for å hente en hustru til Isak, fikk tjeneren med seg ti kameler som var lastet med alle slags gaver. (1Mo 24: 10) Josef ble solgt av sine halvbrødre til en karavane med ismaelitter som med sine kameler var på vei til Egypt. – 1Mo 37: 25–28.

Om Job blir det sagt at han var «den største av alle orientalerne». Hans materielle eiendeler innbefattet 3000 kameler, og etter den ulastelighetsprøven han ble satt på, velsignet Jehova ham slik at han til slutt hadde 6000 kameler og mange andre husdyr. – Job 1: 3; 42: 12.

I likhet med de andre husdyrene i Egypt led også kamelene under de plager som Gud lot komme over faraos rike. (2Mo 9: 3, 10, 25; 12: 29) Den bibelske beretningen sier ikke noe om at israelittene hadde kameler med seg på vandringen gjennom ødemarken, men det er sannsynlig at de hadde det.

Første gang kameler blir omtalt etter at israelittene hadde bosatt seg i det lovte land, er i forbindelse med noen inntrengere som brukte kameler. Da midjanittiske horder og ’kamelene deres, som det ikke var tall på’, spredte seg ut over landet og utarmet det, befant Guds folk seg i en kritisk situasjon. (Dom 6: 5; 7: 12) Med Jehovas hjelp slo israelittene noen ganger sine fiender og førte bort et stort antall kameler, ved én anledning 50 000. – 1Kr 5: 21; 2Kr 14: 15.

Da David var erklært fredløs av Saul og han og mennene hans kjempet mot gesjurittene, girsittene og amalekittene, slo han alle menn og kvinner i hjel, men tok husdyr, deriblant kameler, som bytte. (1Sa 27: 8, 9) I Davids regjeringstid hadde en spesiell oppsynsmann, Obil, ansvaret for kongens kameler. (1Kr 27: 30) Dronningen av Saba hadde med seg gaver til kong Salomo som var båret av kameler, og de gavene syrerkongen Ben-Hadad II sendte til profeten Elisja, blir omtalt som «førti kamelers last». – 1Kg 10: 1, 2; 2Kg 8: 9.

Da profeten Jesaja forutsa Babylons fall, beskrev han de erobrende hærstyrkene i symbolske vendinger, blant annet ved å bruke uttrykket «en stridsvogn med kameler». (Jes 21: 7) Og ifølge den greske historieskriveren Herodot (I, 80) gjorde Kyros bruk av kameler på sine felttog. I Esekiel 25: 5, hvor den forestående ødeleggelsen av ammonittenes hovedstad, Rabba, blir beskrevet, blir det sagt at byen ville bli gjort til «en beitemark for kameler». Det troløse Israel, som hadde ulovlige forbindelser med hedenske nabofolk og derved fulgte en ekteskapsbrytersk kurs, ble for øvrig sammenlignet med en ung hunnkamel som i brunsttiden løper formålsløst hit og dit. – Jer 2: 23, 24.

Sakarja forutsa at en plage som minnet om de plagene som rammet Egypts husdyr, ville komme over kamelene og andre husdyr i de nasjoner som kom til å kjempe mot Jehovas folk på jorden. (Sak 14: 12, 15) Etter at Guds folk hadde vendt tilbake fra landflyktigheten, ville landet bli som om det var dekket av en ’bølgende flokk av kameler’ som alle var lesset med gaver. Kameler blir også nevnt blant de lastedyrene som skulle føre Guds tjeneres brødre til Jerusalem fra alle nasjonene «som en gave til Jehova». (Jes 60: 6; 66: 20) Det er interessant å merke seg at det blant de husdyrene som israelittene hadde med seg fra Babylon i 537 f.v.t., var 435 kameler. Jesajas ord fikk på den måten en første oppfyllelse. – Esr 2: 67; Ne 7: 69.

Brukt billedlig. Jesus nevnte ved et par anledninger kamelen for å illustrere et poeng. Én gang påpekte han at det ville være lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike. (Mt 19: 24; Mr 10: 25; Lu 18: 25) Noen har lansert den tanke at det i stedet for «kamel» skulle ha stått «reip» i disse skriftstedene. I George M. Lamsas oversettelse blir således ordet «reip» brukt i hovedteksten, mens det i en fotnote til Matteus 19: 24 sies: «Det arameiske ordet gamla betyr reip og kamel.» De greske ordene for reip (kạmilos) og kamel (kạmelos) er også svært like, og noen har ment at de er blitt forvekslet. Det er imidlertid verdt å merke seg at A Greek-English Lexicon (av Liddell og Scott, revidert av Jones, Oxford 1968, s. 872) definerer kạmilos som «reip», men tilføyer at ordet kạmilos kanskje er blitt dannet som en tekstforbedring til setningen: «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike.» Dette skulle tilsi at det er ordet kạmelos, og ikke kạmilos, som har stått i den opprinnelige greske teksten.

I de eldste eksisterende greske håndskrifter til Matteus’ evangelium (Codex Sinaiticus, Codex Vaticanus [ms. 1209] og Codex Alexandrinus) forekommer ordet kạmelos. Matteus skrev først sin beretning om Jesu liv på hebraisk og oversatte den kanskje deretter selv til gresk. Han visste nøyaktig hva Jesus hadde sagt og ment, og derfor visste han også hvilket gresk ord han skulle bruke, og dette ordet var ifølge de eldste eksisterende greske håndskrifter kạmelos. Det er derfor god grunn til å tro at den riktige gjengivelsen er «kamel».

Ved hjelp av denne illustrasjonen, som ikke skulle tas bokstavelig, viste Jesus at det er like umulig for en rik mann som fortsetter å klynge seg til sin rikdom, å komme inn i Guds rike, som det er for en bokstavelig kamel å gå gjennom et bokstavelig nåløye. – Se NÅLØYE.

Da Jesus fordømte de hyklerske fariseerne, sa han om dem at de ’avsilte myggen, men slukte kamelen’. De pleide å avsile myggen før de drakk sin vin, ikke bare fordi den var et insekt, men fordi den var seremonielt uren; likevel slukte de billedlig talt kameler, som også var urene dyr. Mens de omhyggelig sørget for å overholde de minste av Lovens krav, overså de fullstendig det som hadde størst betydning – rett, barmhjertighet og trofasthet. – Mt 23: 23, 24.