Forsvar lojalt Guds inspirerte Ord
«Vi har tatt avstand fra de fordekte ting som en bør skamme seg over, og vi vandrer ikke med list og forfalsker heller ikke Guds ord.» — 2. KORINTER 4: 2.
1. a) Hva har vært nødvendig for at det arbeidet som er nevnt i Matteus 24: 14 og 28: 19, 20, skal bli utført? b) Hvor mange språk fantes Bibelen på da de siste dager begynte?
DA Jesus Kristus kom med sin store profeti om den tiden da han skulle være nærværende som konge, og om avslutningen på denne gamle tingenes ordning, sa han: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» Og han gav sine etterfølgere denne befalingen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Oppfyllelsen av disse profetiene innebærer mye arbeid, både når det gjelder å oversette og trykke Bibelen, å lære folk hva det som står i Bibelen, betyr, og å hjelpe dem å leve etter det. For et privilegium det er å få være med på dette arbeidet! Allerede i 1914 var hele Bibelen eller deler av den trykt på 570 språk. Men siden den gang er hundrevis av andre språk og en rekke dialekter blitt føyd til, og på mange språk finnes det mer enn én oversettelse.a
2. Hvilke forskjellige motiver har påvirket bibeloversettere og bibelutgivere i deres arbeid?
2 Det er en utfordring for enhver oversetter å gjøre stoff på ett språk forståelig for dem som leser og hører et annet språk. Noen bibeloversettere har utført sitt arbeid med en sterk overbevisning om at det var Guds Ord de oversatte. Andre har rett og slett vært fascinert av de store språklige utfordringene. De har kanskje betraktet Bibelens innhold bare som en verdifull kulturarv. For noen er religion yrket deres, og det å få en bok på trykk som bærer deres navn som oversetter eller utgiver, har vært en måte å skaffe seg et levebrød på. Motivene deres har åpenbart stor betydning for hvordan de går fram i sitt arbeid.
3. Hvordan så den komiteen som utarbeidet New World Translation, på sitt arbeid?
3 Det er verdt å merke seg denne uttalelsen av den komiteen som utarbeidet New World Translation (New World Bible Translation Committee): «Å oversette De hellige skrifter . . . innebærer at en på et annet språk skal gjengi de tanker og uttalelser som den himmelske Forfatter, Jehova Gud, lot hellige menn i fortiden skrive ned . . . Dette er en tanke som maner til stort alvor. De oversetterne som har utarbeidet New World Translation of the Holy Scriptures, frykter og elsker Gud, Bibelens Forfatter, og føler et spesielt ansvar overfor ham når det gjelder å overbringe hans tanker og utsagn så nøyaktig som mulig. De føler også et ansvar overfor søkende lesere som er avhengig av en oversettelse av Den Høyeste Guds inspirerte Ord for å oppnå evig frelse. Med denne følelse av stort ansvar har en komité av gudhengivne menn gjennom en årrekke utarbeidet New World Translation of the Holy Scriptures.» Komiteen hadde som mål å lage en bibeloversettelse som var klar og forståelig, og som holdt seg så nøye til det som opprinnelig stod på hebraisk og gresk, at den kunne gi grunnlag for fortsatt vekst i nøyaktig kunnskap.
Hva har skjedd med Guds navn?
4. Hvor viktig er Guds navn i Bibelen?
4 Et av de viktigste formålene med Bibelen er at den skal hjelpe folk til å lære den sanne Gud å kjenne. (2. Mosebok 20: 2—7; 34: 1—7; Jesaja 52: 6) Jesus Kristus lærte dem som fulgte ham, å be om at hans Fars navn måtte «bli helliget», eller behandlet som hellig. (Matteus 6: 9) Gud sørget for at hans personlige navn ble nedskrevet over 7000 ganger i Bibelen. Han vil at vi mennesker skal kjenne dette navnet og egenskapene til Ham som bærer det. — Malaki 1: 11.
5. Hvordan har forskjellige oversettere presentert Guds navn?
5 Mange bibeloversettere har vist oppriktig respekt for Guds navn og har brukt det alle de stedene i sin oversettelse der det hører hjemme. Noen oversettere foretrekker navneformen «Jahve». Andre har valgt en form av Guds navn som er tilpasset deres eget språk, samtidig som det er helt klart at den svarer til det som står i den hebraiske teksten, kanskje en form som er blitt godt kjent fordi den har vært brukt i lang tid. Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter bruker «Jehova» 7210 ganger i selve teksten.
6. a) Hva har oversettere i nyere tid gjort med Guds navn? b) Hvor utbredt er dette?
6 Flere og flere bibeloversettere har i de senere år fjernet den sanne Guds personlige navn fra oversettelser av hans inspirerte Ord, selv om de beholder navnene på slike hedenske guder som Ba’al og Molok. (2. Mosebok 3: 15; Jeremia 32: 35) En albansk oversettelse som har fått stor utbredelse, gjengir blant annet i Matteus 6: 9 og Johannes 17: 6, 26 de greske ordene for «ditt navn» (det vil si Guds navn) med bare «du» eller «deg», som om det ikke stod noe om et navn i det hele tatt i disse versene. I Salme 83: 18 utelater The New English Bible og Today’s English Version Guds personlige navn og til og med ordet «navn», slik at det ikke kommer fram at Gud har et navn. Selv om Guds navn stod i eldre oversettelser av De hebraiske skrifter på de fleste språk, er det vanlig at nyere oversettelser fjerner det eller henviser det til en randbemerkning eller fotnote. Dette er tilfellet på engelsk og en rekke andre språk, både i Europa, Afrika, Sør-Amerika og India og på stillehavsøyene.
7. a) Hva gjør noen afrikanske bibeloversettere istedenfor å bruke Guds navn? b) Hva synes du om dette?
7 Noen som har oversatt Bibelen til afrikanske språk, har gått enda lenger. Istedenfor bare å erstatte Guds navn med en bibelsk tittel, for eksempel Gud eller Herren, setter de inn navn som skriver seg fra lokale religiøse trosoppfatninger. I en oversettelse som omfatter Salmene og De kristne greske skrifter på zulu (1986-utgaven), er tittelen Gud (uNkulunkulu) og et egennavn (uMvelinqangi) brukt om hverandre, men dette navnet er et som zuluene forbinder med ’den store stamfar som blir tilbedt gjennom menneskelige forfedre’. En artikkel i bladet The Bible Translator for oktober 1992 fortalte at oversettere som holdt på med en bibelutgave på chichewa som skal hete «Buku Loyera», brukte Chauta som et personlig navn istedenfor Jehova. Artikkelen forklarte at Chauta er «den Gud som de alltid har kjent og tilbedt». Men mange av disse menneskene tilber også ånder som de mener er de dødes ånder. Er det slik at når mennesker ber til et «Høyeste Vesen», så er et hvilket som helst navn de bruker for det «Høyeste Vesen», en fullgod erstatning for det personlige navnet Jehova, uansett hva annet deres tilbedelse måtte innebære? Så avgjort ikke! (Jesaja 42: 8; 1. Korinter 10: 20) Å erstatte Guds personlige navn med noe som får folk til å tro at deres tradisjonelle trosoppfatninger egentlig er riktige, hjelper dem ikke til å nærme seg den sanne Gud.
8. Hvordan kan vi si at Jehovas hensikt med hensyn til hans navn ikke er blitt forpurret?
8 Alt dette har verken forandret eller forpurret Jehovas hensikt med hensyn til det at hans navn skal gjøres kjent. Både i Europa, Afrika, Amerika og Østen og på øyene i havet finnes det fortsatt mange bibeloversettelser på forskjellige språk som bruker Guds navn. Og det er over 5,4 millioner Jehovas vitner i 233 land og områder som til sammen bruker over en milliard timer i året på å fortelle andre om den sanne Guds navn og hensikter. De trykker og distribuerer bibler — bibeloversettelser som bruker Guds navn — på språk som blir talt av omkring 3,6 milliarder av jordens befolkning, deriblant engelsk, kinesisk, russisk, spansk, portugisisk, fransk og nederlandsk. De trykker også hjelpemidler til bibelstudium på mange språk, slik at de aller fleste av verdens befolkning kan få noe på et språk de kan. Om kort tid skal Gud gå til handling på en måte som gjør at nasjonene virkelig får erfare det han har erklært, nemlig at de ’skal kjenne at han er Jehova’. — Esekiel 38: 23.
Når oversettelsen er farget av personlige trosoppfatninger
9. Hvordan viser Bibelen at de som bruker Guds Ord, har et stort ansvar?
9 De som oversetter Guds Ord, har et stort ansvar, og det har også de som underviser andre i det. Apostelen Paulus sa om sin og sine medarbeideres tjeneste: «Vi har tatt avstand fra de fordekte ting som en bør skamme seg over, og vi vandrer ikke med list og forfalsker heller ikke Guds ord, men ved å gjøre sannheten kjent anbefaler vi oss overfor ethvert menneskes samvittighet for Guds øyne.» (2. Korinter 4: 2) Å forfalske betyr å fordreie, forvanske, erstatte visse deler med noe av ringere kvalitet. Apostelen Paulus var ikke lik de troløse hyrdene i Israel på Jeremias tid som Jehova irettesatte fordi de forkynte sine egne ideer istedenfor det som Han sa. (Jeremia 23: 16, 22) Men hva er det som har skjedd i nyere tid?
10. a) Hvordan har andre motiver enn lojalitet mot Gud påvirket noen oversettere i nyere tid? b) Hvilken rolle har de urettmessig påtatt seg?
10 Under den annen verdenskrig var det en komité av teologer og prester som samarbeidet med den nazistiske regjeringen i Tyskland om å lage en revidert utgave av «Det nye testamente» som fjernet all positiv omtale av jødene og alle hentydninger til at Jesus Kristus var av jødisk herkomst. I den senere tid er det kommet en oversettelse (The New Testament and Psalms: An Inclusive Version) som går mer den andre veien; oversetterne har tatt sikte på å renske bort alle antydninger om at jødene hadde ansvar i forbindelse med Kristi død. Oversetterne mente også at lesere med feministiske holdninger ville bli mer fornøyd hvis Gud ikke ble omtalt som Far, men som Far og Mor, og hvis Jesus ikke ble omtalt som Guds Sønn, men som hans Barn. (Matteus 11: 27) Mens de først var i gang, fjernet de like godt prinsippet om at hustruen skal underordne seg under sin mann, og om at barna skal være lydige mot foreldrene. (Kolosserne 3: 18, 20) Det er tydelig at de som laget disse oversettelsene, ikke hadde samme holdning som Paulus, som var fast bestemt på at han ikke skulle ’forfalske Guds ord’. De så bort fra den rolle en oversetter har, og tok heller forfatterrollen. De framstilte bøker som utnyttet Bibelens navn og rykte, for å fremme sine egne oppfatninger.
11. Hvordan er kristenhetens lære i strid med det Bibelen sier om sjelen og døden?
11 Kristenhetens kirkesamfunn i sin alminnelighet lærer at menneskesjelen er en ånd, at den forlater kroppen når mennesket dør, og at den er udødelig. Eldre bibeloversettelser på de fleste språk sier derimot tydelig at mennesker er sjeler, at dyr er sjeler, og at sjelen dør. (1. Mosebok 12: 5; 36: 6; 4. Mosebok 31: 28; Jakob 5: 20) Dette har skapt vanskeligheter for presteskapet.
12. På hvilken måte fordunkler noen nyere bibeloversettelser grunnleggende bibelske sannheter?
12 Nå er det noen nyere oversettelser som fordunkler disse sannhetene. Hvordan? I visse skriftsteder unnlater de rett og slett å oversette det hebraiske substantivet nẹfesj (sjel) direkte. I 1. Mosebok 2: 7 sier de kanskje at det første menneske «ble til en levende skapning» eller «begynte å leve» (istedenfor «ble en levende sjel»). Eller det kan være at de sier «skapning» eller «liv» istedenfor «sjel» når det er snakk om dyr. (1. Mosebok 1: 21) I slike skriftsteder som Esekiel 18: 4, 20 sier de at den som dør, er «den som synder», eller «den person som synder» (istedenfor «den sjel som synder»). Oversetterne mener nok at de har hjemmel for slike gjengivelser. Men hvor god hjelp gir disse gjengivelsene dem som oppriktig søker sannheten, og som fra før av har en oppfatning som er påvirket av kristenhetens ubibelske lære?b
13. Hvordan har noen bibeloversettelser skjult hva som er Guds hensikt med jorden?
13 Noen oversettere — eller teologer som leser igjennom manuskriptet deres — prøver kanskje også å skjule det Bibelen sier om Guds hensikt med jorden, fordi de tror at alle gode mennesker kommer til himmelen, og vil forsøke å underbygge det synet. En rekke bibeloversettelser sier i Salme 37: 11 at de ydmyke skal arve «landet». «Land» er en mulig gjengivelse av det ordet (ʼẹrets) som er brukt i den hebraiske teksten. Men Today’s English Version (som har vært grunnlaget for oversettelser til mange andre språk) går lenger. Selv om denne oversettelsen gjengir det greske ordet ge med «jord» 17 ganger i Matteus’ evangelium, bytter den ut «jorden» i Matteus 5: 5 med ordene «det Gud har lovt». Kirkegjengere tenker lett på himmelen når de leser dette. De får ikke vite at Jesus Kristus i Bergprekenen sa at de tålsomme, eller de som har et mildt sinn, skal «arve jorden».
14. Hvilket selvisk motiv kommer til uttrykk i visse bibeloversettelser?
14 Enkelte bibeloversettelser har en ordlyd som tydeligvis har til hensikt å hjelpe prester og predikanter til å få høy lønn. Det er sant at Bibelen sier: «Arbeideren er sin lønn verd.» (1. Timoteus 5: 18) Men i 1. Timoteus 5: 17 står det at de eldste som presiderer på en god måte, skal «regnes verdige til dobbelt ære», og noen oversettere mener at den eneste ære som er verd å nevne, har med penger å gjøre. (Jevnfør 1. Peter 5: 2.) The New English Bible sier for eksempel at disse eldste «skal regnes verdige til dobbelt gasje», og Contemporary English Version sier at de «fortjener å få dobbelt så mye betalt».
Forsvar lojalt Guds Ord
15. Hvordan kan vi avgjøre hvilke bibeloversettelser vi skal bruke?
15 Hva betyr alt dette for den enkelte bibelleser og for dem som underviser andre ut fra Bibelen? På de fleste større språk finnes det mer enn én bibeloversettelse å velge mellom. Bruk skjelneevne når du velger hvilken du skal bruke. (Ordspråkene 19: 8) Hvis Guds navn er blitt fjernet i en oversettelse av hans inspirerte Ord, uansett hvordan det måtte bli bortforklart, er ikke oversettelsen ærlig når det gjelder Guds egen identitet. Når oversettelsen ikke er ærlig på det området, kan det da være at det også er blitt klusset med andre deler av bibelteksten? Når du tviler på om en gjengivelse er riktig, så prøv å sammenligne den med hva eldre oversettelser sier. Hvis du underviser andre i Guds Ord, bør du foretrekke de oversettelsene som holder seg nøye til det som opprinnelig stod på hebraisk og gresk.
16. Hvordan kan vi som enkeltpersoner vise vår lojalitet ved den måten vi bruker Guds inspirerte Ord på?
16 Hver enkelt av oss bør være lojal mot Guds Ord. Det er vi ved å være såpass interessert i det som står der, at vi bruker litt tid på å lese i Bibelen hver dag, hvis det er mulig. (Salme 1: 1—3) Vi er lojale mot Guds Ord hvis vi virkelig lever etter det som står der, og lærer oss å bruke dets prinsipper og eksempler som rettesnor, så vi kan treffe fornuftige avgjørelser. (Romerne 12: 2; Hebreerne 5: 14) Vi viser at vi er lojale forsvarere av Guds Ord, ved ivrig å forkynne det for andre. Vi viser det også ved å være nøye med hvordan vi bruker Bibelen når vi underviser, slik at vi aldri forvrenger eller tøyer det som står der, for å få det til å stemme med våre egne oppfatninger. (2. Timoteus 2: 15) Det som Gud har forutsagt, kommer til å skje. Det vil ikke slå feil. Han lar lojalt sitt Ord gå i oppfyllelse. Måtte vi lojalt forsvare hans Ord!
[Fotnoter]
a United Bible Societies har i år opplyst at hele Bibelen eller deler av den er blitt utgitt på 2167 språk og dialekter. Noen av språkene har mange dialekter.
b Denne drøftelsen dreier seg om språk der det er mulig å få den riktige tanken klart fram, men der oversettere velger ikke å gjøre det. Ordforrådet i visse språk begrenser i alvorlig grad det oversettere kan gjøre. I slike tilfeller vil de som gir religiøs undervisning, og som er ærlige, forklare at selv om oversetterne har brukt en rekke forskjellige begreper for nẹfesj, eller selv om de har brukt et begrep som har ubibelske overtoner, blir nẹfesj på grunnspråket brukt både om mennesker og dyr og sikter til noe som puster, spiser og kan dø.
Husker du?
◻ Hvilke motiver har påvirket bibeloversetteres arbeid i nyere tid?
◻ Hvordan kan vi si at den linje mange bibeloversettere har lagt seg på i nyere tid, ikke har forpurret Guds hensikt med hensyn til hans eget navn?
◻ Hvordan fordunkler noen oversettelser Bibelens sannheter angående sjelen, døden og jorden?
◻ På hvilke måter kan vi vise at vi lojalt forsvarer Guds Ord?
[Bilde på side 16]
Hvilken bibeloversettelse bør du bruke?