Gi stadig akt på din undervisning

«Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med disse ting, for ved å gjøre dette skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» — 1. TIMOTEUS 4: 16.

1, 2. Hvorfor er det et presserende behov for iherdige lærere i vår tid?

«GÅ . . . og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) I betraktning av denne befalingen fra Jesus Kristus bør alle kristne bestrebe seg på å bli lærere. Det er behov for iherdige lærere som kan hjelpe oppriktige mennesker til å få kunnskap om Gud før det er for sent. (Romerne 13: 11) Apostelen Paulus kom med denne oppfordringen: «Forkynn ordet, hold iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider.» (2. Timoteus 4: 2) Det må undervises både i og utenfor menigheten. Ja, befalingen om å forkynne gjelder mer enn bare det å kunngjøre Guds budskap. Det er nødvendig med virkningsfull undervisning for at interesserte personer skal bli disipler.

² Vi lever i «kritiske tider» som er «vanskelige å mestre». (2. Timoteus 3: 1) Folk er blitt hjernevasket med verdslige filosofier og falske lærdommer. Mange «er i mørke mentalt sett» og «har mistet all moralsk sans». (Efeserne 4: 18, 19) Noen har smertefulle følelsesmessige sår. Ja, folk er virkelig «flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». (Matteus 9: 36) Men ved å anvende lærekunst kan vi hjelpe oppriktige mennesker til å foreta nødvendige forandringer.

Lærere i menigheten

3. a) Hva innebærer Jesu befaling om å undervise? b) Hvem har først og fremst ansvaret for å undervise i menigheten?

³ Ved hjelp av ordningen med hjemmebibelstudier får millioner av mennesker personlig veiledning. Etter at de nye er blitt døpt, trenger de ytterligere hjelp for å bli «rotfestet og grunnfestet på grunnvollen». (Efeserne 3: 17) Når vi utfører det oppdraget som Matteus 28: 19, 20 sier at Jesus gav befaling om, og leder nye til Jehovas organisasjon, høster de gagn av å bli undervist i selve menigheten. Ifølge Efeserne 4: 11—13 er noen menn blitt utnevnt til å tjene «som hyrder og lærere, for å bringe de hellige i den rette tilstand, til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme». Fra tid til annen innebærer deres lærekunst at de trenger å ’irettesette, refse og formane med all langmodighet’. (2. Timoteus 4: 2) Lærernes arbeid var så viktig at Paulus i sitt brev til korinterne regnet opp lærere nest etter apostler og profeter. — 1. Korinter 12: 28.

4. Hvordan kan det å anvende lærekunst hjelpe oss til å følge den formaningen Paulus gir i Hebreerne 10: 24, 25?

⁴ Riktignok tjener ikke alle kristne som eldste, eller tilsynsmenn, men alle blir likevel oppfordret til å oppgløde hverandre «til kjærlighet og gode gjerninger». (Hebreerne 10: 24, 25) Å gjøre dette på møter innebærer å komme med godt forberedte og oppriktige kommentarer som kan bygge opp og oppmuntre andre. Erfarne Rikets forkynnere kan også ’oppgløde til gode gjerninger’ ved å gjøre de nye delaktig i sin kunnskap og sin erfaring når de samarbeider med dem i felttjenesten. Ved slike anledninger og ved uformelle anledninger kan verdifull veiledning bli gitt. Modne kvinner blir for eksempel oppfordret til å være «lærere i det som er godt». — Titus 2: 3.

Overbevisning fører til tro

5, 6. a) Hvilken motsetning er det mellom den sanne kristendom og falsk tilbedelse? b) Hvordan kan de eldste hjelpe nye til å treffe forstandige avgjørelser?

⁵ Den sanne kristendom står derfor i sterk kontrast til det som praktiseres i falske religionssamfunn, som i mange tilfeller prøver å ha kontroll over sine medlemmers tankegang. Da Jesus var på jorden, forsøkte de religiøse lederne å øve kontroll over praktisk talt alle sider ved menneskenes liv ved å pålegge dem å følge undertrykkende menneskelagde tradisjoner. (Lukas 11: 46) Kristenhetens presteskap har ofte gjort noe lignende.

⁶ Den sanne tilbedelse er derimot en «hellig tjeneste» som vi yter med vår «fornuft». (Romerne 12: 1) Jehovas tjenere blir ’overbevist så de tror’. (2. Timoteus 3: 14) De som tar ledelsen, kan av og til finne det nødvendig å innføre visse retningslinjer og framgangsmåter så alt kan gå ordentlig for seg i menigheten. Men de eldste forsøker ikke å treffe avgjørelser for sine medkristne. De lærer dem heller «å skjelne mellom rett og urett». (Hebreerne 5: 14) Dette gjør de eldste først og fremst ved å nære menigheten med «troens og den gode læres ord». — 1. Timoteus 4: 6.

Gi akt på din undervisning

7, 8. a) Hvordan kan folk med helt alminnelige evner tjene som lærere? b) Hva er det som viser at det er nødvendig at en selv gjør seg anstrengelser, for å bli en god lærer?

⁷ La oss se litt mer på vårt generelle undervisningsoppdrag. Må vi ha spesielle ferdigheter eller evner eller en spesiell utdannelse for å kunne delta i dette arbeidet? Ikke nødvendigvis. Dette verdensomfattende undervisningsarbeidet blir for det meste utført av vanlige mennesker med helt alminnelige evner. (1. Korinter 1: 26—29) Paulus sier: «Vi har denne skatt [tjenesten] i leirkar [ufullkomne legemer], for at den kraft som er over det normale, skal være Guds og ikke den som er fra oss selv.» (2. Korinter 4: 7) Den veldige framgangen som den verdensomfattende forkynnelsen av Riket har hatt, er et vitnesbyrd om Jehovas ånds kraft.

⁸ Det er likevel nødvendig at en selv gjør seg anstrengelser i samarbeid med andre for å bli «en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, som bruker sannhetens ord på rette måte». (2. Timoteus 2: 15) Paulus formante Timoteus: «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med disse ting, for ved å gjøre dette skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» (1. Timoteus 4: 16) Hvordan kan vi gi akt på vår undervisning, enten den finner sted i menigheten eller utenfor? Må vi nødvendigvis mestre visse ferdigheter eller ha visse evner til å undervise for å kunne gjøre dette?

9. Hva er viktigere enn medfødte evner?

⁹ Da Jesus holdt sin berømte bergpreken, viste han avgjort at han hadde et ualminnelig godt grep på kunsten å undervise. Da han var ferdig med å tale, «var folkeskarene slått av forundring over hans måte å undervise på». (Matteus 7: 28) Ingen av oss kan naturligvis undervise så godt som Jesus gjorde. Men vi behøver ikke å være fremragende talere for å kunne være dyktige lærere. Ifølge Job 12: 7 kan jo til og med «husdyrene» og «vingete skapninger» lære oss mye uten å snakke! Det er ikke bare de naturlige evner og de ferdigheter vi måtte ha, som er av betydning. Det som særlig teller, er «hva slags mennesker» vi er — hvilke egenskaper vi har, og hvilke åndelige vaner vi har utviklet, som dem vi underviser, kan etterligne. — 2. Peter 3: 11; Lukas 6: 40.

En god lærer må studere Guds Ord

10. Hvordan foregikk Jesus med et godt eksempel med hensyn til å studere Guds Ord?

¹⁰ En som ønsker å undervise i Bibelens sannheter på en virkningsfull måte, må selv studere Guds Ord. (Romerne 2: 21) Jesus Kristus er et fremragende eksempel i denne henseende. I løpet av sin tjeneste henviste han til eller gav uttrykk for tanker som svarer til passasjer i omtrent halvparten av bøkene i De hebraiske skrifter.a Allerede da han var tolv år, var det tydelig at han var fortrolig med Guds Ord. Da ble han funnet i templet, «hvor han satt midt iblant lærerne og hørte på dem og stilte dem spørsmål». (Lukas 2: 46) Som voksen pleide Jesus å gå til synagogen, hvor Guds Ord ble lest. — Lukas 4: 16.

11. Hvilke gode studievaner bør en lærer innarbeide?

¹¹ Leser du ivrig Guds Ord? Hvis du graver i hans Ord, «skal du forstå frykten for Jehova, og kunnskap om Gud skal du finne». (Ordspråkene 2: 4, 5) Innarbeid derfor gode studievaner. Forsøk å lese et stykke i Guds Ord hver dag. (Salme 1: 2) Gjør det til en vane å lese hvert nummer av Vakttårnet og Våkn opp! så snart du har fått det. Følg oppmerksomt med på menighetsmøtene. Lær deg å foreta grundige studier. Når du lærer deg å ’gå nøye igjennom alle ting’, kan du unngå overdrivelser og unøyaktigheter i din undervisning. — Lukas 1: 3.

Kjærlighet og respekt overfor dem som blir undervist

12. Hvilken holdning inntok Jesus overfor sine disipler?

¹² En annen viktig egenskap er å ha den rette holdning overfor dem du underviser. Fariseerne følte forakt for dem som hørte på Jesus. «Denne folkemengden som ikke kjenner Loven, de er forbannet,» sa de. (Johannes 7: 49) Men Jesus hadde inderlig kjærlighet til sine disipler og viste dem respekt. Han sa: «Jeg kaller dere ikke lenger slaver, for en slave vet ikke hva hans herre gjør. Men jeg har kalt dere venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.» (Johannes 15: 15) Dette viser også hvordan Jesu disipler skulle utføre sin undervisning.

13. Hvilken holdning inntok Paulus overfor dem han underviste?

¹³ Paulus inntok for eksempel ikke en kald og forretningsmessig holdning overfor dem han underviste. Han skrev til korinterne: «Selv om dere kanskje har ti tusen oppdragere i Kristus, har dere så visst ikke mange fedre; for i Kristus Jesus er jeg blitt deres far ved det gode budskap.» (1. Korinter 4: 15) Det hendte til og med at Paulus felte tårer når han formante dem han underviste. (Apostlenes gjerninger 20: 31) Han viste også usedvanlig stor tålmodighet og godhet. Derfor kunne han si til tessalonikerne: «Vi ble milde iblant dere, som når en ammende mor steller med sine egne barn.» — 1. Tessaloniker 2: 7.

14. Hvorfor er det viktig å ha personlig interesse for dem vi studerer Bibelen med? Nevn et eksempel.

¹⁴ Etterligner du Jesus og Paulus? En oppriktig kjærlighet til dem vi underviser, kan oppveie mulige mangler ved våre naturlige evner. Oppfatter de vi studerer Bibelen med, at vi er oppriktig interessert i dem personlig? Tar vi oss tid til å bli kjent med dem? En kristen kvinne som fant det vanskelig å hjelpe en hun underviste, til å gjøre framskritt åndelig sett, spurte vennlig: «Er det noe som bekymrer deg?» Den andre kvinnen begynte å lette sitt hjerte og fortalte om mange bekymringer. Denne kjærlige samtalen viste seg å bli et vendepunkt for kvinnen. I slike tilfeller er det passende å komme med bibelske tanker og trøstende og oppmuntrende ord. (Romerne 15: 4) Men vær forsiktig! En som studerer Bibelen, gjør kanskje raske framskritt, men kan fremdeles ha noen ukristne vaner som det er nødvendig å overvinne. Det kan derfor være uklokt å ha altfor nær sosial omgang med vedkommende. Det er viktig å holde seg innenfor de rette kristne grenser. — 1. Korinter 15: 33.

15. Hvordan kan vi vise respekt for dem vi studerer Bibelen med?

¹⁵ Det å vise respekt for dem vi studerer med, innbefatter blant annet at vi ikke forsøker å dirigere livet deres. (1. Tessaloniker 4: 11) Det kan for eksempel hende at vi studerer med en kvinne som bor sammen med en mann hun ikke er gift med. De har kanskje også barn sammen. Når denne kvinnen har fått nøyaktig kunnskap om Gud, ønsker hun å ordne opp i forholdet og rette seg etter Jehovas normer. (Hebreerne 13: 4) Bør hun da gifte seg med mannen eller gå fra ham? Vi mener kanskje at hennes videre framgang vil bli hindret hvis hun gifter seg med en mann som har liten eller ingen interesse for åndelige spørsmål. På den annen side kan vi være bekymret for barnas ve og vel og tenke at det vil være best om hun gifter seg med ham. Uansett hva vi mener, vil det være respektløst og ukjærlig å blande seg inn i livet til en vi studerer med, og forsøke å pådytte vedkommende våre meninger i slike saker. Når alt kommer til alt, er det jo hun som må leve med følgene av den beslutningen hun treffer. Vil det ikke da være best å lære et slikt menneske å bruke sine egne «oppfatningsevner» og selv bestemme hva hun bør gjøre? — Hebreerne 5: 14.

16. Hvordan kan de eldste vise kjærlighet og respekt overfor Guds hjord?

¹⁶ Det er særlig viktig at menighetens eldste behandler hjorden med kjærlighet og respekt. I brevet til Filemon skrev Paulus: «Det er nettopp av den grunn at jeg, selv om jeg har stor frimodighet i tale i forbindelse med Kristus til å pålegge deg å gjøre det som er rett, heller formaner deg på grunnlag av kjærlighet.» (Filemon 8, 9) Av og til kan det oppstå bekymringsfulle situasjoner i menigheten. Det kan være nødvendig å vise fasthet. Paulus oppfordret Titus til å fortsette å «irettesette dem [som har feilet] med strenghet, for at de kan være sunne i troen». (Titus 1: 13) Tilsynsmennene må likevel passe på at de aldri taler uvennlig til menigheten. Paulus skrev: «En Herrens slave trenger ikke å stride, men må være mild mot alle, kvalifisert til å undervise, idet han behersker seg under onde forhold.» — 2. Timoteus 2: 24; Salme 141: 3.

17. Hvilken feil begikk Moses, og hva kan de eldste lære av den?

¹⁷ Tilsynsmenn må stadig minne seg selv om at det er «Guds hjord» de tar seg av. (1. Peter 5: 2) Selv om Moses var en ydmyk mann, mistet han en kort stund dette forholdet av syne. Israelittene «gjorde hans ånd bitter, og han begynte å tale overilt med sine lepper». (Salme 106: 33) Gud mislikte i høy grad denne dårlige behandlingen av hans hjord, selv om hjorden langt fra var uten skyld. (4. Mosebok 20: 2—12) Når de eldste blir stilt overfor lignende utfordringer i vår tid, bør de anstrenge seg for å undervise med innsikt og vennlighet. Våre brødre reagerer best når de blir behandlet med omtanke og som mennesker som trenger hjelp, og ikke som personer som umulig kan forbedre seg. De eldste trenger å bevare en slik positiv holdning som Paulus hadde da han sa: «Vi har den tillit i Herren hva dere angår, at dere gjør og vil fortsette å gjøre de ting som vi gir pålegg om.» — 2. Tessaloniker 3: 4.

Vi må være våkne for andres behov

18, 19. a) Hvordan kan vi imøtekomme behovene til interesserte som har begrensede evner, når vi studerer Bibelen med dem? b) Hvordan kan vi hjelpe dem som har vanskeligheter med visse emner?

¹⁸ En effektiv lærer er villig til å tilpasse seg de interessertes evner og begrensninger. (Jevnfør Johannes 16: 12.) Da Jesus fortalte illustrasjonen om talentene, sa han at herren gav visse privilegier «til enhver etter det han hadde evne til». (Matteus 25: 15) Vi kan følge et lignende mønster når vi leder hjemmebibelstudier. Det er naturligvis ønskelig å komme igjennom en publikasjon som er basert på Bibelen, innen rimelig tid. Men vi må likevel være klar over at ikke alle er like flinke til å lese eller har evnen til å absorbere nye tanker like raskt. Vi må derfor bruke skjelneevne med hensyn til når vi skal gå fra et punkt til det neste, når vi studerer med lydhøre mennesker som har vanskelig for å følge med hvis vi går fort fram. Det er viktigere å hjelpe dem til å få tak i meningen med det de lærer, enn å komme igjennom stoffet på en bestemt tid. — Matteus 13: 51.

¹⁹ Det samme gjelder hvis de som studerer Bibelen, har vanskeligheter med visse emner, for eksempel treenighetslæren eller religiøse høytider. Det er vanligvis ikke nødvendig å ta med bibelske oppslagsverk på våre studier, men vi kan av og til gjøre det hvis det er innlysende at det vil være en fordel. Vi bør vise god dømmekraft, så vi unngår å sinke de interessertes framgang unødig.

Vis begeistring

20. Hvordan kan vi si at Paulus utgjorde et godt eksempel ved å undervise med iver og begeistring?

²⁰ «Vær glødende i ånden,» sier Paulus. (Romerne 12: 11) Ja, enten vi leder et hjemmebibelstudium eller deltar i en post på et menighetsmøte, bør vi gjøre det med iver og begeistring. Paulus sa til tessalonikerne: «Det gode budskap vi forkynner, kom ikke til dere bare med tale, men også med kraft og med hellig ånd og sterk overbevisning.» (1. Tessaloniker 1: 5) Paulus og hans medarbeidere gav derfor andre «ikke bare Guds gode budskap, men også [sine] egne sjeler». — 1. Tessaloniker 2: 8.

21. Hvordan kan vi bevare en begeistret holdning til våre undervisningsoppdrag?

²¹ Når vi er fast overbevist om at de vi studerer Bibelen med, trenger å høre det vi har å si, vil vi vise ekte begeistring. La oss aldri se på et undervisningsoppdrag som en rutinesak. Avskriveren Esra gav virkelig akt på sin undervisning. Han «hadde nemlig beredt sitt hjerte til å rådføre seg med Jehovas lov og gjøre etter den og til å undervise i forordninger og i rett i Israel». (Esra 7: 10) Vi bør etterligne ham ved å forberede oss grundig og tenke over hvor viktig det aktuelle stoffet er. La oss be til Jehova om at han må fylle oss med tro og overbevisning. (Lukas 17: 5) Vår begeistring kan hjelpe dem vi studerer med, til å utvikle ekte kjærlighet til sannheten. Det å gi akt på sin undervisning kan naturligvis innebære å benytte seg av bestemte undervisningsmetoder. Noen av dem blir behandlet i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hvorfor er det stort behov for dyktige kristne lærere i vår tid?

◻ Hvilke gode studievaner kan vi innarbeide?

◻ Hvorfor er det så viktig å vise kjærlighet og respekt overfor dem vi underviser?

◻ Hvordan kan vi imøtekomme behovene til dem vi studerer Bibelen med?

◻ Hvorfor er det viktig at de som underviser andre, er fylt av begeistring og overbevisning?

[Bilde på side 10]

Gode lærere studerer selv Guds Ord

[Bilde på side 13]

Vis personlig interesse for dem du studerer Bibelen med