Er arbeideren sin lønn verd?

SE PÅ dem! Det er bare så vidt de overlever, ofte i tarvelige boliger og med bare det alle nødvendigste til livets opphold for seg og sin familie, selv om mange av dem bor i velstående land. De er sesongarbeidere som plukker frukt og grønnsaker for noen av landets største selskaper. Bare i USA er det hele fem millioner av dem.

Se på de arrete, verkende kroppene deres mens de sliter i den stekende varmen. Se hvordan de prøver å rette ryggen etter at de har stått foroverbøyd i mange timer og plukket grønnsaker som skal pryde hyller og kasser i butikker og supermarkeder langt borte. De holder på fra soloppgang til solnedgang både seks og sju dager i uken. Se på barna, som arbeider sammen med foreldrene og ofte også med sine gamle besteforeldre. Mange av barna blir tatt tidlig ut av skolen fordi foreldrene sesong etter sesong reiser dit hvor avlingene står klare til å høstes. Og alt dette må de gjøre for å kunne leve bare på et eksistensminimum.

Sjenerer det deg å høre den konstante duren fra lavtflygende fly der du står og betrakter disse arbeiderne som sliter ute på åkrene? Får de giftige insektmidlene som sprøytes ut fra flyene, øynene dine til å brenne og huden til å svi og klø? Er du redd for hvilke kortsiktige og langsiktige følger det kan få for deg? Arbeiderne er det. De har alltid sprøytemidler på klærne, i neseborene, i lungene. De har sett hvilke skadelige virkninger disse kjemiske stoffene har hatt på deres barn og deres aldrende foreldre. De har sett familiemedlemmer og arbeidskamerater bli arbeidsuføre i ung alder på grunn av insektmiddelforgiftning.

En pike som nå er i begynnelsen av tenårene, ble født med den ene hoften ute av ledd og uten brystmuskel på høyre side, og hun var lam i den ene siden av ansiktet. Faren mener at misdannelsene er forårsaket av insektmidler som ble sprøytet over jordbæråkrene mens moren gikk gravid. Det meldes at det hvert år er 300 000 sesongarbeidere bare i USA som blir utsatt for sprøyting av insektmidler, og at hyppigheten av arbeidsuførhet er fem ganger så høy blant sesongarbeiderne som blant dem som arbeider i en hvilken som helst annen industri.

Hvis du ikke blir overveldet av synet av dem der de sliter ute på åkrene, eller av å se hvilke uverdige forhold de lever under, så hør hva de sier. «Dette arbeidet sliter en helt ut,» sukker en sjubarnsmor etter en lang, hard dag ute på åkeren. «Jeg kommer nok bare til å vaske meg og gå og legge meg. Jeg sov til klokken var over fire i morges, og rakk ikke å smøre meg noen matpakke, så jeg har ikke spist. Nå er jeg så utkjørt at jeg ikke greier å spise.» Hendene hennes er fulle av sår og blemmer. Det ville ha gjort vondt å spise med gaffel eller skje.

«[Barna våre] hjelper oss noen ganger i helgene,» sa en annen mor. «De vet hvordan det er å arbeide ute på åkrene. De vil ikke ha det som levebrød. . . . Jeg har fremdeles fliser i hendene etter at jeg plukket appelsiner i fjor vinter.» Mannen hennes sa: «Vi arbeider fra soloppgang til solnedgang seks dager i uken. . . . Og vi kommer sannsynligvis til å fortsette med det hele livet. Hva skal vi ellers gjøre?» Dette ekteparet tjener til sammen 10 000 dollar (omkring 70 000 kroner) i året, noe som er på sultegrensen etter amerikansk målestokk.

Arbeiderne er redd for å klage, av frykt for å miste jobben. «Hvis du klager, ansetter de deg ikke igjen,» sa en mann. Mange av sesongarbeiderne er ektemenn og fedre som har vært nødt til å reise fra familien og dra dit hvor innhøstingen til enhver tid skal skje, fordi boligene — ofte brakker av lettbetong hvor det bor inntil 300 arbeidere — er for skitne og trange for resten av familien. «Det ville være fint å bo sammen med familien året rundt, men jeg er nødt til å gjøre dette,» sa en far. «Vi har nådd bunnen,» sa en annen. «Det er bare én vei nå, og det er oppover.» Og som om alt dette ikke var nok, befinner mange av dem seg på aller nederste trinn på lønnsstigen. For noen er 10 000 dollar i året for en familie hvor alle arbeider, en inntekt som de bare kan drømme om. «Produsentene kan tilby en lønn som ligger på u-landsnivå, og ganske enkelt si opp de arbeiderne som ikke gjør nøyaktig som de får beskjed om,» skrev bladet People Weekly. «Arbeideren er sin lønn verd,» sa Jesus. (Lukas 10: 7) Sesongarbeiderne må lure på når dette prinsippet skal få sin anvendelse på dem.

De som underviser barna våre

Tenk nå på dem som har et yrke hvor de har ansvaret for å lære barn og voksne å lese og skrive, å stave og regne og også litt om vitenskapelige prinsipper og oppførsel på arbeidsplassen — alt sammen noe som hører med til en grunnleggende utdannelse. Ved høyere læreanstalter blir det gitt undervisning i jus, medisin, kjemi, ingeniørarbeid og høyteknologi, fagområder som gir adgang til de mer lukrative jobbene i den data- og romfartsorienterte tiden vi lever i. Skulle vi ikke vente at disse lærerne virkelig ville være verd en lønn som stod i forhold til den uvurderlige tjenesten de yter, i betraktning av hvor stor betydning undervisningsarbeidet har? Når man sammenligner dem med folk som blir ualminnelig godt betalt i forhold til den jobben de gjør, ser det ut til at samfunnet ikke har verdsatt læreryrket etter fortjeneste.

Nå på slutten av vårt århundre er læreryrket blitt et høyrisikoyrke noen steder, ikke bare i den videregående skole, men også i grunnskolen. Noen steder får lærerne beskjed om å ha med seg en kjepp i klasserommet og i skolegården for å kunne forsvare seg mot uregjerlige barn. Barn i alle aldere har med seg skytevåpen og kniver, som de enten bærer på kroppen eller har i matboksen.

Elever har påført både mannlige og kvinnelige lærere fysisk skade. I USA er over 47 000 lærere og 2,5 millioner elever blitt utsatt for kriminalitet på den videregående skole i løpet av de siste årene. «Problemet eksisterer overalt,» meldte NEA Today, en avis for lærere. «Men det er verst i byene, hvor det er en sannsynlighet på én til 50 for at man som lærer skal bli overfalt på skolen i løpet av året.» Den utbredte bruken av narkotika og alkohol på skolen har ført til økt frustrasjon blant lærerne.

I tillegg til alt dette ventes det noen steder at lærerne skal videreutdanne seg gjennom hele sin karriere, at de skal bruke av ferien til å gjennomgå avanserte kurs eller være med på stevner eller seminarer for lærere innen deres fagområde. Ville det overraske deg å få vite at en skolevaktmesters inntekt kan overstige en lærers inntekt med 20 000 dollar i noen av de større byene i USA?

Lønnsnivået for lærere varierer fra land til land, fra stat til stat og fra sted til sted. I noen land står lærerne på laveste lønnstrinn. Også fra mer velstående land kommer det meldinger som tyder på at lærernes inntekt er urimelig lav i betraktning av den ansvarsbyrden som hviler på dem.

En av kritikerne av lønnsnivået for lærere og pedagoger sa ifølge The New York Times: «De kompetansekrevende yrkene i USA, deriblant læreryrket . . . har alltid vært dårlig lønnet. Offentligheten har alltid tenkt at ’ja ja, det er vel det de er interessert i, det de liker å gjøre’. Jeg synes ikke den tankegangen er særlig rettferdig, og jeg synes ikke den er spesielt intelligent heller.» Ta for eksempel følgende melding, som stod å lese i The New York Times: «Den akademiske staben ved høyskolene og universitetene fikk i skoleåret 1991—1992 den laveste lønnsøkningen på 20 år», en økning på gjennomsnittlig 3,5 prosent. «Når inflasjonen trekkes fra de 3,5 prosentene, ser vi at inntekten økte med minimale 0,4 prosent,» sa en forsker. Det er økende bekymring for at det lave lønnsnivået blant ansvarsbevisste lærere kan tvinge mange til å forlate læreryrket til fordel for bedre betalte jobber.

Og så har vi idretten

Et annet område hvor lønningene er ute av kontroll, er innen idretten. Hva synes sesongarbeidere og lavtlønnede lærere om de overdådige nettoinntektene som idrettsstjernene har?

Kan en vanlig politimann som går runden sin, og en brannmann som må rykke ut når alarmen går — mennesker som risikerer livet på jobben hver dag — bifalle de uhyrlige inntektene som profesjonelle idrettsutøvere har fordi de hylles som helter? I USA ble over 700 politimenn drept i tjeneste i løpet av de siste ti årene. Dødsraten blant brannmenn er også høy. Disse topptrente yrkesutøverne har likevel vært grovt underbetalt verden over. Har ikke de grunn til å tvile på samfunnets verdsettelse av deres liv og den jobben de utfører?

Ta for eksempel baseball, som er et viktig trekkplaster for sportsinteresserte amerikanere, kanadiere og japanere. I USA tjener over 200 spillere i hovedserien over én million dollar (over sju millioner kroner) i året. På slutten av 1992-sesongen undertegnet 100 baseballspillere kontrakter som garanterte dem til sammen 516 millioner dollar. Av dem var det 23 som hver undertegnet kontrakter på over tre millioner dollar i året. Disse mindre kjente spillernes kolossale inntekter overgås imidlertid av inntektene til dem som er mer i rampelyset — spillere som har undertegnet seksårskontrakter på over 43 millioner dollar og femårskontrakter på over 36 millioner dollar. Og lønningene stiger år for år; hele tiden blir det satt nye rekorder for den best betalte spilleren i baseballens historie. Også innen amerikansk fotball har spillernes inntekter føket i været og kommet opp i gjennomsnittlig 500 000 dollar i året pr. spiller.

Slike lønninger får en til å stille følgende spørsmål: Kan en vanlig leser forestille seg hvordan det måtte være å få en lønnsslipp pålydende 62 500 dollar (450 000 kroner) hver uke? «Det er akkurat det alle disse milliondollar-kvartbackene i National Football League får hver uke i de 16 ukene sesongen varer,» meldte The New York Times. «Eller hva med en tomillionerdollar-baseballspiller som får en lønnsslipp pålydende 75 000 dollar [540 000 kroner] annenhver uke? Etter skatt har han 50 000 dollar [360 000 kroner], så han klarer å komme over den verste kneiken fram til neste lønningsdag.» Dette innbefatter ikke det idrettsstjernene får for å reklamere for produkter, for salg av baseballer med navnetrekket sitt på, for å skrive autografer til fansen og for å stille opp i forskjellige show, noe som til sammen kan komme opp i flere titalls millioner kroner. Igjen spør vi: Hva må en underbetalt lærer føle når han eller hun tjener mindre i året enn en idrettsutøver kan tjene på én kamp eller konkurranse?

På grunn av fjernsynets makt tjener også profesjonelle golf-, tennis-, basketball- og ishockeyspillere masser av penger. Stjernene innen disse idrettsgrenene kan tjene flere titalls millioner. En ishockeyspiller tegnet en seksårskontrakt på 42 millioner dollar. En annen ishockeyspiller får 22 millioner dollar fordelt på fem år, et gjennomsnitt på 4,4 millioner i året, også dersom han på grunn av skader eller sykdom ikke spiller på laget i det hele tatt.

To profesjonelle tennisspillere, en mann og en kvinne, spilte en kamp som ble annonsert som «kjønnskampen». De spilte om en pott på 500 000 dollar (3,5 millioner kroner), og hele potten skulle gå til vinneren. Det var mannen som vant prisen, men det meldes at begge fikk «et klekkelig honorar for å stille opp. Det ble ikke opplyst hvor mye de fikk, men det ble anslått at det dreide seg om mellom 200 000 og 500 000 dollar til hver».

I land som Italia, Japan, Spania og Storbritannia, for bare å nevne noen få, har profesjonelle idrettsutøveres inntekt kommet opp i uhørte summer, titalls millioner kroner. Alt dette fikk en profesjonell tennisspiller til å stemple 1990-årenes lønninger som «obskøne».

Vi mener ikke at det er de profesjonelle idrettsutøverne som har skylden for disse høye lønningene. Det er de som eier lagene, som overbyr hverandre for å få tak i de beste spillerne. Spillerne tar bare imot det de får tilbud om. De kan dessuten ta æren for at de får fansen til å støtte lagene. I 1992-sesongen var det rekordhøy publikumsoppslutning om baseball og amerikansk fotball på mange stadioner. Dette sammen med TV-rettighetene har skaffet eierne økte inntekter. Noen resonnerer derfor som så at spillerne ganske enkelt får en rimelig andel av dette.

De skyhøye lønningene for å slå en ball over et nett, ned i et lite hull eller ut av banen står uansett i skarp kontrast til de fattigslige lønningene til sesongarbeidere som sliter lange dager i solen med å høste inn den maten vi spiser. Dette gir oss en påminnelse om hvor sørgelig det står til med sansen for verdier i et overflodssamfunn.

I motsetning til dette har vi en kjent person som skilte seg ut på en positiv måte. Med et budsjett på under to millioner dollar arbeidet den amerikanske vitenskapsmannen Jonas Salk og hans medarbeidere lange dager i et laboratorium for å finne fram til en vaksine mot polio. De framstilte vaksine etter vaksine, som de testet om og om igjen. I 1953 kunngjorde Salk at de hadde utviklet en prøvevaksine. Salk selv, hans kone og deres tre sønner var blant de første som fikk prøvevaksinen. Det viste seg at den var ufarlig og effektiv. I dag er polio så å si utryddet.

Salk fikk mange æresbevisninger for sitt enestående bidrag til forebyggelse av denne livsfarlige, lammende sykdommen. Men han nektet å ta imot noen belønning i form av penger. Han vendte tilbake til laboratoriet for å forbedre vaksinen. Den virkelige belønningen for ham var tydeligvis ikke penger, men tilfredsheten ved å se at barn og deres foreldre ble befridd for frykten for denne alvorlige faren.

Tenk til slutt på det å lære om muligheten til å få evig liv på en paradisisk jord, hvor sykdom og sorg vil være borte for alltid. Tenk på hvor mye penger de som underviste om noe slikt, med rette skulle kunne innkassere i lønn. Det finnes slike lærere, og de underviser helt gratis! De tar seg ikke betalt! Da Jesus sa at «arbeideren er sin lønn verd», snakket han ikke om lønn i form av penger til disse som underviste i det gode budskap. (Lukas 10: 7) Han sa at de ville få det nødvendige til livets opphold. Han sa også til dem: «Dere har fått det for intet; gi det for intet.» (Matteus 10: 8) Hvilken lønn vil de så få? Deres lønn vil være nettopp det som Jesus, det største menneske som noen gang har levd, lovte — evig liv på en renset, paradisisk jord. Ingen pengesum kan komme opp mot det!

[Ramme på side 9]

Penger, berømmelse og dopingmidler

Ønsket om å få del i den berømmelse og de millioninntekter som kan oppnås innen profesjonell idrett, har tilskyndt ungdommer til å ty til anabole steroider for å bygge opp en massiv kropp og svulmende muskler på unormalt kort tid. Dr. William N. Taylor, som er medlem av USAs olympiske dopingkontroll, opplyste at bruken av slike medikamenter har antatt «epidemiske proporsjoner». Det er anslått at omkring 250 000 ungdommer bruker steroider bare i De forente stater.

«Presset for å bruke steroider er utrolig sterkt på høyskolene,» sa en proffspiller i amerikansk fotball. «Idrettsutøvere tenker ikke 20 år framover på hvilke problemer de kan få hvis de bruker steroider. De tenker ikke engang 20 dager framover, særlig ikke når de er på høyskolenivå. Idrettsutøvernes innstilling, særlig når de er unge, er: Jeg er villig til å gjøre hva som helst for å få det til.»

«Hvis jeg skal bli en god spiller, må jeg ta [steroider],» sa en som strebet mot å bli proffspiller i amerikansk fotball. «Konkurransen er så hard på styrketreningsbenken. Du ønsker å bli større og sterkere for hvert år. Du ser andre som greier det, og du ønsker å få det til selv. Denne tankegangen overtar fullstendig.» Men til tross for disse følelsene ble han proffspiller i amerikansk fotball, slik han hadde satt seg fore — uten å bruke steroider. Han mener at steroider er «farligere for idretten enn narkotiske stoffer som fås på gaten».

Både leger og personer som har fått erfare de forferdelige skadevirkningene av steroider og andre kroppsbyggingsmedikamenter, har skrevet lange avhandlinger om emnet. I de alvorligste tilfellene har medikamentene framkalt en dødbringende reaksjon.

[Bilde på side 7]

Sesongarbeidere som høster hvitløk i Gilroy i California

[Rettigheter]

Camerique/H. Armstrong Roberts

[Bilde på side 8]

Er ikke lærere blant dem som virkelig er sin lønn verd?

[Bilde på side 10]

Over 200 baseballspillere i USA tjener over én million dollar i året

[Rettigheter]

Focus On Sports