Underviser du slik Jesus gjorde?

«Folkeskarene [var] slått av forundring over hans måte å undervise på; for han underviste dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.» — MATTEUS 7: 28, 29.

 1. Hvem var det som fulgte Jesus mens han underviste i Galilea, og hvordan reagerte Jesus på det?

OVERALT hvor Jesus gikk, flokket folk seg om ham. «Han [drog] omkring i hele Galilea og underviste i synagogene deres og forkynte det gode budskap om riket og leget all slags sykdom og all slags skrøpelighet blant folket.» Etter hvert som flere fikk høre om det han gjorde, «fulgte store folkeskarer ham, fra Galilea og Dekapolis og Jerusalem og Judea og fra den andre siden av Jordan». (Matteus 4: 23, 25) Da han fikk se dem, «følte han medlidenhet med dem, for de var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». Når han underviste dem, kunne de merke den medlidenhet og inderlige hengivenhet han følte; det var som lindrende salve på sårene deres og gjorde at de ble tiltrukket av ham. — Matteus 9: 35, 36.

 2. Hva var det som trakk store folkemengder, bortsett fra Jesu mirakler?

² Tenk på de mirakuløse helbredelsene Jesus utførte — han gjorde spedalske rene, fikk de døve til å høre, de blinde til å se og de vanføre til å gå og gav til og med døde livet tilbake! Det er ikke noe rart at disse bemerkelsesverdige tilkjennegivelsene av Jehovas makt gjennom Jesus fikk store folkemengder til å strømme til ham. Men det var ikke bare miraklene som fikk dem til å komme; store folkemengder kom også fordi de kunne bli åndelig helbredet når han underviste. Legg for eksempel merke til den måten de reagerte på etter at de hadde hørt den berømte Bergprekenen: «Da nå Jesus hadde fullført disse uttalelsene, var folkeskarene slått av forundring over hans måte å undervise på; for han underviste dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.» (Matteus 7: 28, 29) Deres rabbinere siterte muntlige tradisjoner fra tidligere tiders rabbinere for å underbygge det de sa. Jesus underviste dem med myndighet fra Gud: «De ting jeg taler, taler jeg derfor slik som Faderen har sagt meg dem.» — Johannes 12: 50.

Hans lære nådde folks hjerte

 3. Hvordan skilte Jesus seg ut fra de skriftlærde og fariseerne i måten å framholde sitt budskap på?

³ Forskjellen mellom Jesu lære og de skriftlærdes og fariseernes lære hadde ikke bare med innholdet å gjøre — sannheter fra Gud kontra tyngende muntlige tradisjoner fra mennesker — men også med den måten den ble framholdt på. De skriftlærde og fariseerne var arrogante, harde og hovmodige. De forlangte opphøyde titler og avviste hånlig folkemengdene som mennesker som var forbannet. Jesus, derimot, var saktmodig, mild, vennlig og medfølende og ofte ettergivende, og han hadde medlidenhet med dem. Jesus underviste med ord som ikke bare var rette, men også vinnende og velgjørende — ord som kom fra hjertet og gikk rett inn i tilhørernes hjerte. Hans glade budskap trakk folk til ham, fikk dem til å gå til templet tidlig på dagen for å høre ham og fikk dem til å henge ved ham og lytte til ham med glede. De flokket seg om ham for å høre på ham og erklærte: «Aldri har noe annet menneske talt på denne måten.» — Johannes 7: 46—49; Markus 12: 37; Lukas 4: 22; 19: 48; 21: 38.

 4. Spesielt hva i Jesu forkynnelse var det som tiltrakk så mange mennesker?

⁴ En av grunnene til at folk følte seg tiltrukket av Jesu lære, må ha vært hans bruk av illustrasjoner. Jesus så det samme som andre så, men han tenkte på ting som de aldri hadde tenkt på. Liljer som vokste på marken, fugler som bygde sine reir, menn som sådde korn, gjetere som hentet bortkomne lam, kvinner som sydde lapper på gamle plagg, barn som lekte på torget, fiskere som drog inn garn — helt alminnelige ting som alle så — var aldri alminnelige i Jesu øyne. Overalt så han noe han kunne bruke for å illustrere Gud og hans rike eller komme med et poeng angående menneskesamfunnet rundt ham.

 5. Hva baserte Jesus sine illustrasjoner på, og hva var det som gjorde lignelsene virkningsfulle?

⁵ Jesu illustrasjoner er basert på dagligdagse ting som folk har sett mange ganger, og når sannheter blir knyttet til disse kjente tingene, fester de seg raskt og dypt i tilhørernes sinn. Tilhørerne ikke bare hører disse sannhetene; de ser dem også for seg med sitt indre øye og kan lett komme på dem siden igjen. Jesu lignelser var preget av enkelhet; her var det ikke mye utenomsnakk som kunne hindre tilhørerne i å forstå sannhetene. Tenk for eksempel på lignelsen om den barmhjertige samaritan. Du kan levende se for deg hva det vil si å være en annens neste. (Lukas 10: 29—37) Vi har også lignelsen om de to sønnene — den som sa han skulle arbeide i vingården, men ikke gjorde det, og den som sa han ikke ville det, men gjorde det. Du kan lett oppfatte poenget og forstå hva det egentlig vil si å være lydig — å gjøre den jobben en er satt til. (Matteus 21: 28—31) Når Jesus underviste på sin levende måte, var det ingen som ble døsige eller lot tankene flakke. Sinnet var altfor opptatt med både å lytte og se.

Jesus var ettergivende når kjærligheten talte til fordel for det

 6. Når er det særlig nyttig å være rimelig, eller ettergivende?

⁶ Når Bibelen snakker om å være rimelig, er det ofte i betydningen å være føyelig, ettergivende. Visdommen fra Gud er ettergivende når det foreligger formildende omstendigheter. Vi må være rimelige, eller ettergivende, iblant. De eldste bør være villige til å være ettergivende når kjærligheten taler til fordel for det og anger fortjener det. (1. Timoteus 3: 3; Jakob 3: 17; se også fotnoten i NW, referanseutgaven.) Jesus viste ved sitt enestående eksempel forskjellige måter vi kan være ettergivende på. Han avvek fra generelle regler når det var på sin plass å vise barmhjertighet eller medfølelse på den måten.

 7. Nevn noen eksempler som viser at Jesus var ettergivende.

⁷ Jesus sa en gang: «Hver den som fornekter meg overfor menneskene, ham vil også jeg fornekte overfor min Far, som er i himlene.» Men han fornektet ikke Peter, selv om Peter fornektet ham tre ganger. Det forelå formildende omstendigheter, og det er tydelig at Jesus tok det i betraktning. (Matteus 10: 33; Lukas 22: 54—62) Det forelå også formildende omstendigheter da den urene kvinnen som hadde blødninger, brøt Moseloven ved å gå inn i folkemengden. Jesus fordømte ikke henne heller. Han forstod hvor fortvilt hun var. (Markus 1: 40—42; 5: 25—34; se også Lukas 5: 12, 13.) Jesus hadde sagt til apostlene at de ikke skulle fortelle noen at han var Messias, men han holdt seg ikke strengt til den regelen da han selv fortalte en samaritansk kvinne ved en brønn at han var Messias. (Matteus 16: 20; Johannes 4: 25, 26) I alle disse tilfellene var det riktig å være ettergivende av kjærlighet, barmhjertighet og medfølelse. — Jakob 2: 13.

 8. Når syntes de skriftlærde og fariseerne at det var helt i orden å bryte regler, men når gjorde de det ikke?

⁸ De skriftlærde og fariseerne, derimot, var ikke ettergivende. For sitt eget vedkommende ville de nok bryte sine sabbatstradisjoner for å føre oksen sin bort til et sted hvor den kunne få drikke. Eller hvis oksen eller sønnen deres falt i en brønn, ville de bryte sabbaten for å hente dem opp. Men for den jevne mann ville de overhodet ikke tillate noen ettergivenhet. De ville ikke «røre [kravene] med sin finger». (Matteus 23: 4; Lukas 14: 5) For Jesus betydde mennesker mer enn regler; for fariseerne betydde regler mer enn mennesker.

En «budets sønn»

 9, 10. Hvor fant Jesu foreldre Jesus da de kom tilbake til Jerusalem, og hva ligger det i det at Jesus stilte spørsmål?

⁹ Noen skulle ønske at Bibelen ikke bare fortalte om én hendelse fra Jesu barndom. Men det er mange som ikke skjønner hvor betydningsfull denne ene begivenheten var. Vi kan lese om den i Lukas 2: 46, 47: «Etter tre dager fant de ham så i templet, hvor han satt midt iblant lærerne og hørte på dem og stilte dem spørsmål. Men alle som hørte på ham, var stadig forbløffet over hans forstand og hans svar.» Kittels teologiske ordbok (Theological Dictionary of the New Testament) kommer med den tanke at det greske ordet for ’stilte spørsmål’ i dette tilfellet ikke bare er en beskrivelse av en gutts nysgjerrighet. Ordet kunne brukes i forbindelse med rettslige avhør, gransking, krysseksaminasjon og til og med «de granskende og slu spørsmålene som fariseerne og saddukeerne stilte», for eksempel de spørsmålene som er nevnt i Markus 10: 2 og 12: 18—23.

¹⁰ Den samme ordboken sier videre: «I betraktning av denne bruken kan man spørre om . . . [Lukas] 2: 46 ikke så mye sikter til guttens spørrende nysgjerrighet som til hans vellykkede argumentasjon. [Vers] 47 passer godt til den sistnevnte oppfatning.»a Rotherhams bibeloversettelse framstiller det som står i vers 47, som en dramatisk konfrontasjon: «Alle som hørte ham, var ute av seg på grunn av hans forstand og hans svar.» Robertsons Word Pictures in the New Testament sier at deres stadige forbløffelse betyr at de «var ute av seg som om øynene holdt på å falle ut av hodet på dem».

11. Hvordan reagerte Maria og Josef på det de så og hørte, og hva antyder en teologisk ordbok?

¹¹ Da Jesu foreldre til slutt fant ham, «ble de slått av forundring». (Lukas 2: 48) Robertson sier at det greske ordet her betyr «å slå ut, drive ut med et slag». Han tilføyer at Josef og Maria «ble slått ut» av det de så og hørte. I en forstand var Jesus allerede en lærer som vakte forundring. Og i betraktning av denne hendelsen i templet hevder Kittels ordbok at «Jesus allerede i sin barndom begynner den konflikt som hans motstandere til slutt må overgi seg i».

12. Hva var det som preget Jesu senere diskusjoner med religiøse ledere?

¹² Og overgi seg gjorde de! Flere år senere var det ved en slik utspørring at Jesus beseiret fariseerne slik at de ikke ’våget å spørre ham mer’. (Matteus 22: 41—46) Saddukeerne ble likeledes brakt til taushet når det gjaldt spørsmålet om oppstandelsen, og «de våget ikke mer å stille ham et eneste spørsmål». (Lukas 20: 27—40) Det gikk ikke noe bedre med de skriftlærde. Etter at en av dem hadde diskutert med Jesus, var det «ingen [som] hadde mot til å spørre ham mer». — Markus 12: 28—34.

13. Hva var det som gjorde at hendelsen i templet var av stor betydning i Jesu liv, og hva mer kan vi kanskje utlede av den?

¹³ Hvorfor var det nettopp denne hendelsen som hadde med lærerne i templet å gjøre, som ble den ene fra Jesu barndom som ble gjenfortalt? Den var et vendepunkt i Jesu liv. I 12-årsalderen ble han det som jødene ville kalle en «budets sønn», forpliktet til å holde alle dets forskrifter. Da Maria klaget over at han hadde gjort henne og Josef urolige, sa Jesus noe som kan tyde på at han sannsynligvis var klar over sin fødsels mirakuløse natur og sin messianske framtid, for han gav uttrykk for at Gud på en svært direkte måte var hans Far: «Hvorfor måtte dere lete etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Dette er forresten de første ordene av Jesus som vi finner i Bibelen, og de antyder at han var klar over hva som var Jehovas hensikt med at han ble sendt til jorden. Vi ser altså at hele denne episoden er av vesentlig betydning. — Lukas 2: 48, 49.

Jesus er glad i barn og forstår dem

14. Hvilke interessante punkter kan de unge merke seg i beretningen om den unge Jesus i templet?

¹⁴ Denne beretningen bør særlig fenge barn og unge. Den viser hvor flittig Jesus må ha studert i oppveksten. Rabbinerne i templet ble slått av ærefrykt over visdommen til denne 12 år gamle «budets sønn». Men han arbeidet også sammen med Josef, som var tømmermann, på verkstedet, og han «fortsatte å underordne seg under» ham og Maria og vokste «i yndest hos Gud og mennesker». — Lukas 2: 51, 52.

15. Hvordan viste Jesus interesse for barn og unge i løpet av sin jordiske tjeneste, og hva betyr dette for de unge i dag?

¹⁵ Jesus var en god hjelp og støtte for barn og unge i løpet av sin jordiske tjeneste: «Da overprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde, og guttene som ropte i templet og sa: ’Vi ber, frels Davids Sønn!’, ble de harme og sa til ham: ’Hører du hva disse sier?’ Jesus sa til dem: ’Ja. Har dere aldri lest dette: «Av spedbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning»?’» (Matteus 21: 15, 16; Salme 8: 3) Hundretusener av unge i vår tid som bevarer sin ulastelighet og kommer med lovprisning, enda det i noen tilfelle koster dem livet å gjøre det, erfarer også at Jesus er en like god støtte for dem.

16. a) Hva lærte Jesus apostlene ved å stille et lite barn midt iblant dem? b) På hvilket avgjørende tidspunkt i sitt liv hadde Jesus fortsatt tid til barna?

¹⁶ En gang apostlene trettet om hvem av dem som var den største, sa Jesus til de 12: «’Hvis noen vil være først, skal han være sist av alle og alles tjener.’ Og han tok et lite barn, stilte det midt iblant dem og la armene rundt det og sa til dem: ’Enhver som tar imot et slikt lite barn på grunnlag av mitt navn, tar imot meg; og enhver som tar imot meg, tar ikke bare imot meg, men også ham som har utsendt meg.’» (Markus 9: 35—37) Da han drog til Jerusalem for siste gang, hvor han skulle igjennom en forferdelig ildprøve og lide døden, tok han seg også tid til barna: «La de små barna komme til meg; forsøk ikke å hindre dem, for Guds rike hører slike til.» Så tok han «barna i armene sine og begynte å velsigne dem, idet han la hendene på dem». — Markus 10: 13—16.

17. Hvorfor var det lett for Jesus å forstå barn, og hva må barn huske angående ham?

¹⁷ Jesus vet hvordan det er å være barn i en voksen verden. Han levde sammen med voksne, arbeidet sammen med dem, erfarte hvordan det var å være underordnet under dem, og erfarte også den varme og trygge følelsen det gav å være elsket av dem. Dere barn, denne samme Jesus er deres venn; han døde for dere, og dere vil få leve evig hvis dere holder hans bud. — Johannes 15: 13, 14.

18. Hvilken fascinerende tanke bør vi huske på, særlig i stressende eller farefulle tider?

¹⁸ Å gjøre det som Jesus befaler, er ikke så vanskelig som en kanskje skulle tro. Dere unge, han er rede til å hjelpe dere og alle andre, akkurat som vi leser i Matteus 11: 28—30: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, og jeg vil gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere [kom under mitt åk med meg, fotnoten i NW, referanseutgaven] og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» Bare tenk på det — mens du går gjennom livet og tjener Jehova, går Jesus ved din side og gjør åket skånsomt og byrden lett! Det er det fint å tenke på for oss alle sammen.

19. Hvilke spørsmål angående Jesu undervisningsmetoder kan vi stille oss fra tid til annen?

¹⁹ Nå som vi har sett på bare noen få av de måtene som Jesus underviste på, kan vi spørre om vi underviser på samme måte som han gjorde. Når vi ser noen som er fysisk syke eller åndelig utsultet, fører da vår medlidenhet til at vi gjør det vi kan for å hjelpe dem? Når vi underviser andre, underviser vi da i Guds Ord, eller er vi som fariseerne og holder fram våre egne oppfatninger? Er vi våken for dagligdagse ting rundt oss som vi kan bruke for å klargjøre, visualisere, presisere og øke forståelsen av åndelige sannheter? Unnlater vi å tviholde på bestemte regler når omstendighetene tilsier at vi bedre får gitt uttrykk for vår kjærlighet og barmhjertighet ved å fravike disse reglene? Og hva med barna? Viser vi dem den samme vennlige omtanke og kjærlige godhet som Jesus gjorde? Oppmuntrer du barna dine til å studere slik som Jesus gjorde da han var gutt? Vil du handle med bestemthet, slik Jesus gjorde, men samtidig være rede til å ta varmt imot de angrende, lik en høne som samler kyllingene under sine vinger? — Matteus 23: 37.

20. Hvilken gledelig tanke kan vi trøste oss med når vi tjener vår Gud?

²⁰ Hvis vi bestreber oss på å gjøre vårt beste for å undervise slik Jesus gjorde, vil han så avgjort la oss få ’komme under hans åk med ham’. — Matteus 11: 28—30.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hvorfor flokket folk seg om Jesus?

◻ Hvorfor hendte det at Jesus avvek fra enkelte regler?

◻ Hva kan vi lære av Jesu utspørring av lærerne i templet?

◻ Hva kan vi lære av Jesu forhold til barn?