Våre døde kjære — får vi treffe dem igjen?
JOHN var bare ni år da moren hans døde. Han har senere fortalt om noe som skjedde i begravelsen: «Jeg laget en tegning til henne og skrev noen ord på den og bad henne vente på oss i himmelen. Jeg gav den til pappa for at han skulle legge den hos henne i kisten, og selv om hun var død, liker jeg å tenke på at hun fikk dette siste budskapet fra meg.» — How It Feels When a Parent Dies av Jill Krementz.
John var sikkert inderlig glad i moren sin. Han fortalte om hennes gode egenskaper og sa: «Kanskje det bare er slik at jeg ikke ønsker å huske det som var leit, men jeg kommer ikke på noe ved henne som var leit. Hun var den peneste damen jeg har sett i hele mitt liv.»
Det er mange som i likhet med John har gode minner om sine døde kjære, og som innrømmer at de har et følelsesmessig behov for å se dem igjen. Edith hadde en 26 år gammel sønn som døde av kreft. Hun sier: «Jeg trenger å tro at min sønn eksisterer et eller annet sted, men jeg vet ikke hvor. Vil jeg få treffe ham igjen? Jeg vet det ikke, men jeg håper det.»
Menneskenes kjærlige Skaper er absolutt ikke ufølsom overfor denne normale menneskelige lengselen. Derfor har han også lovt at det skal komme en tid da millioner av mennesker vil bli gjenforent med sine døde kjære. Guds Ord inneholder mange henvisninger til dette løftet om en forestående oppstandelse fra de døde. — Jesaja 26: 19; Daniel 12: 2, 13; Hosea 13: 14; Johannes 5: 28, 29; Åpenbaringen 20: 12, 13.
Hvem blir oppreist til liv i himmelen?
La oss tenke på Johns håp om at hans kjære mor venter på ham i himmelen. Mange kirkegjengere har et slikt håp eller en slik forestilling. Mange prester og noen sosialarbeidere forsøker å støtte opp om et slikt syn ved å anvende visse skriftsteder galt.
En som har spesialisert seg på å hjelpe etterlatte, dr. Elisabeth Kübler-Ross, sier for eksempel følgende i sin bok om barns forhold til døden: «Det å dø betyr bare at vi kvitter oss med vårt legeme, akkurat som vi kan kassere en gammel, utslitt jakke eller gå fra ett rom og inn i et annet. I Forkynneren 12: 7 står det: ’Støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den.’ Jesus sa: ’Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere . . . så dere skal være der jeg er.’ Og til tyven på korset sa han: ’I dag skal du være med meg i paradiset.’» — On Children and Death.
Betyr de ovennevnte skriftstedene virkelig at våre døde kjære nå lever og venter på oss i himmelen? La oss se litt nærmere på disse skriftstedene og begynne med Forkynneren 12: 7 (EN). Vismannen som skrev disse ordene, mente naturligvis ikke å motsi det han tidligere hadde hevdet i den samme bibelske boken: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting.» (Forkynneren 9: 5) Han drøftet den død som rammer menneskeheten i sin alminnelighet. Er det rimelig å tro at alle svorne ateister og forherdede forbrytere vender tilbake til Gud når de dør? Avgjort ikke. Dette kan faktisk ikke sies om noen av oss, enten vi betrakter oss som gode eller onde. Hvordan kan det vel sies at vi vender tilbake til Gud, når ingen av oss har vært hos Gud i himmelen?
Hva mente så denne bibelskribenten da han sa at «ånden vender tilbake til Gud» når et menneske dør? Da han benyttet det hebraiske ordet som er oversatt med «ånden», siktet han ikke til noe unikt som skiller ett menneske fra et annet. I Forkynneren 3: 19 forklarer nemlig den samme bibelskribenten under inspirasjon at mennesker og dyr har den «samme livsånde». Han mente tydeligvis at «ånden» eller ’livsånden’ er livskraften i de cellene som menneskenes og dyrenes fysiske legemer består av. Vi har ikke fått denne ånden direkte fra Gud. Den ble overført til oss av våre menneskelige foreldre da vi ble unnfanget og senere født. Og denne ånden foretar ikke noen bokstavelig reise gjennom rommet når den vender tilbake til Gud ved et menneskes død. Ordene «ånden vender tilbake til Gud» er en billedlig uttrykksmåte som betyr at det nå er opp til Gud om dette mennesket skal få liv på et framtidig tidspunkt. Det står til ham å avgjøre hvem han vil huske og til slutt kalle fram i en oppstandelse. Legg selv merke til hvor tydelig dette framgår av Bibelen, av det som står i Salme 104: 29, 30.
Jehova Gud har besluttet at et begrenset antall trofaste Kristi etterfølgere, i alt bare 144 000, skal få en oppstandelse til himmelsk liv som åndesønner av Gud. (Åpenbaringen 14: 1, 3) De skal utgjøre en himmelsk regjering sammen med Kristus til velsignelse for menneskene på jorden.
De første som fikk vite dette, var Jesu trofaste apostler. Til dem sa han: «I min Fars hus er det mange boliger. Hvis ikke, ville jeg ha sagt dere det, for jeg går bort for å berede et sted for dere. Og når jeg går bort og bereder et sted for dere, kommer jeg igjen og vil ta dere hjem til meg, for at også dere skal være der hvor jeg er.» (Johannes 14: 2, 3) Disse apostlene og andre kristne i den første tiden døde og måtte forbli uten bevissthet i døden helt til Jesus kom og belønnet dem med en himmelsk oppstandelse. Derfor står det om den første kristne martyr, Stefanus, at han «sovnet . . . inn i døden». — Apostlenes gjerninger 7: 60; 1. Tessaloniker 4: 13.
Oppstandelse til liv på jorden
Hvordan skal vi så forstå Jesu løfte til den forbryteren som døde ved siden av ham? I likhet med mange jøder på den tiden trodde denne mannen at Gud skulle sende en messias som skulle opprette et rike og gjenopprette fred og trygghet for den jødiske nasjon på jorden. (Jevnfør 1. Kongebok 4: 20—25 med Lukas 19: 11; 24: 21 og Apostlenes gjerninger 1: 6.) Dessuten gav ugjerningsmannen uttrykk for at han trodde at Jesus var den som Gud hadde utvalgt til å være konge. Men akkurat på det tidspunktet, da Jesus var i ferd med å dø som en domfelt mann, kunne dette virke usannsynlig. Derfor kom Jesus med en forsikring til forbryteren ved å innlede sitt løfte på denne måten: «I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset.» — Lukas 23: 42, 43.
De bibeloversettelsene som har komma eller kolon foran ordene «i dag», skaper et problem for folk som ønsker å forstå Jesu ord. Jesus kom ikke til noe paradis den dagen. Han befant seg tvert imot i døden uten bevissthet i tre dager før Gud reiste ham opp igjen. Også etter Jesu oppstandelse og himmelfart måtte han vente ved sin Fars høyre hånd til tiden var inne til at han skulle herske som Konge over menneskene. (Hebreerne 10: 12, 13) Jesu rikes styre skal snart utfri menneskene og forvandle hele jorden til et paradis. (Lukas 21: 10, 11, 25—31) Da skal han oppfylle sitt løfte til denne forbryteren ved å oppreise ham til liv på jorden. Og Jesus vil være med mannen i den forstand at han vil hjelpe ham til å få dekket alle sine behov, blant annet behovet for å bringe sin livsstil i harmoni med Guds rettferdige lover.
Mange skal oppstå
De fleste mennesker vil i likhet med den angrende forbryteren få en oppstandelse her på jorden. Dette stemmer med det som var Guds hensikt da han skapte mennesket. Den første mann og kvinne ble satt i en paradisisk hage og pålagt å legge jorden under seg. Hvis de hadde fortsatt å være lydige mot Gud, ville de aldri blitt svekket av alderdom og aldri dødd. Når Guds tid var inne, ville Adam og hans fullkomne etterkommere ha underlagt seg hele jorden og gjort den til et paradis. — 1. Mosebok 1: 28; 2: 8, 9.
Men fordi Adam og Eva syndet med vilje, førte de døden over seg selv og sine framtidige etterkommere. (1. Mosebok 2: 16, 17; 3: 17—19) Derfor sier Bibelen: «Synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam] og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» — Romerne 5: 12.
Det er bare ett menneske som er blitt født uten nedarvet synd. Det var Guds fullkomne Sønn, Jesus Kristus. Hans liv ble overført fra himmelen til den jødiske jomfruen Marias morsliv. Jesus var fri for synd og fortjente ikke å miste livet. Hans død har derfor en gjenløsende kraft til å ta bort «verdens synd». (Johannes 1: 29; Matteus 20: 28) Av den grunn kunne Jesus si: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør.» — Johannes 11: 25.
Du kan derfor glede deg over utsikten til å bli gjenforent med døde kjære, men det er betinget av at du viser tro på Jesus som din Gjenløser og adlyder ham som Guds utnevnte konge. Guds rike skal snart fjerne alt det onde på jorden. Alle som ikke vil underkaste seg dets styre, vil bli tilintetgjort. Men Guds rikes undersåtter vil få overleve og gå i gang med å forvandle jorden til et paradis. — Salme 37: 10, 11; Åpenbaringen 21: 3—5.
Så kommer den spennende tiden da oppstandelsen skal begynne. Vil du være til stede da og ta imot de døde? Det avhenger helt av hva du gjør nå. Alle som nå underkaster seg Jehovas rikes herredømme, som utøves av hans Sønn, Jesus Kristus, har store velsignelser i vente.