Det største menneske som noen gang har levd
«Du er Kristus, den levende Guds Sønn.» — MATTEUS 16: 16.
1, 2. a) Hvordan kan vi bedømme et menneskes storhet? b) Hvilke menn er blitt kalt «store» opp gjennom historien, og hvorfor?
HVEM mener du er det største menneske som noen gang har levd? Hvordan bedømmer du et menneskes storhet? På grunnlag av dets enestående evner som en militær leder? Eller dets mentale overlegenhet? Eller kanskje på grunnlag av dets fysiske styrke?
2 Forskjellige herskere er blitt kalt «store», for eksempel Kyros den store, Aleksander den store og Karl den store, som fikk tilnavnet «den store» allerede mens han levde. Med sin imponerende og fryktinngytende fremtreden øvde slike menn stor innflytelse på dem de hersket over.
3. a) Hvilken test kan vi bruke for å bedømme et menneskes storhet? b) Hvem kommer vi til er det største menneske som noen gang har levd, når vi bruker en slik test?
3 Det er interessant å merke seg hva historikeren H. G. Wells skrev for over 50 år siden om hvordan et menneskes storhet bedømmes: «Historiens test for et menneskes storhet er: ’Hva etterlot det seg som det kunne bygges videre på? Fikk det andre til å tenke i nye baner med en drivkraft som vedvarte etter at det gikk bort?’» Wells trakk følgende konklusjon: «I denne testen er Jesus størst.» Også Napoleon Bonaparte sa: «Jesus Kristus har øvd innflytelse på og befalt over sine undersåtter uten at han selv har vært synlig nærværende.»
4. a) Hvilke motstridende oppfatninger finnes det om Jesus? b) Hvilken plass gir en ikke-kristen historiker Jesus i historien?
4 Likevel er det noen som har innvendt at Jesus ikke er en historisk person, men en sagnfigur. Mange andre har gått til den andre ytterlighet og har dyrket Jesus som Gud; de sier at Gud kom til jorden som Jesus. Men Wells, som baserte sine konklusjoner utelukkende på de historiske kjensgjerningene om Jesu liv som et menneske, skrev: «Det er interessant og verdt å merke seg at en historiker, uten noen som helst teologisk forutinntatthet, finner at han ikke kan skildre menneskehetens utvikling på en ærlig måte uten å gi en fattig lærer fra Nasaret en fremtredende plass. . . . En historiker som jeg, som ikke engang kaller seg kristen, finner at bildet uvegerlig er sentrert om denne høyst betydningsfulle mannens liv og personlighet.»
Har Jesus virkelig levd?
5, 6. Hva sier historikerne H. G. Wells og Will Durant om hvorvidt Jesus er en historisk person?
5 Men hva om noen sa til deg at Jesus aldri har levd, at han i virkeligheten var en sagnfigur, en mann som noen i det første århundre diktet opp? Hvordan ville du besvare den påstanden? Selv om Wells innrømmer at vi «ikke [vet] så mye om [Jesus] som vi gjerne skulle vite», skriver han: «Alle de fire evangeliene . . . gir oss et bilde av en svært klar personlighet; de virker overbevisende med hensyn til virkelighetstroskap. Å anta at han aldri har levd, at beretningene om hans liv er oppspinn, er vanskeligere og reiser langt flere problemer for historikeren enn å godta de vesentlige elementene i evangelieberetningene som fakta.»
6 Den anerkjente historikeren Will Durant argumenterte på en lignende måte da han skrev: «At noen ganske få og alminnelige menn [som kalte seg kristne] i løpet av en enkelt generasjon skulle ha vært i stand til å konstruere en så sterk og betagende personlighet, en så opphøyd etikk og en så inspirerende visjon av menneskelig brorskap, ville ha vært et mirakel som var enda mer utrolig enn noen av dem som det berettes om i evangeliene.»
7, 8. I hvilken grad har Jesus øvd innflytelse på menneskenes historie?
7 Du kan derfor resonnere med en slik skeptiker ved å spørre: Kan en oppdiktet person — en som i virkeligheten aldri har levd — ha øvd en så bemerkelsesverdig innflytelse på menneskenes historie? Et historisk oppslagsverk sa: «Selv fra et strengt verdslig synspunkt var de historiske resultater av [Jesu] virksomhet mer betydningsfulle enn gjerningene til noen annen person i historien. En ny tidsalder som er blitt anerkjent av de største sivilisasjoner i verden, fikk sin begynnelse med hans fødsel.» (The Historian’s History of the World) Tenk på det — selv noen kalendere i vår tid tar utgangspunkt i det året da man mener Jesus ble født. «Årstall før dette året blir skrevet som f.Kr., eller før Kristus,» forklarer et oppslagsverk (The World Book Encyclopedia). «Årstall etter det året blir skrevet som a.D., eller anno Domini (i det Herrens år).»
8 Ved den dynamiske måten Jesus underviste på, og ved at han levde i samsvar med det han lærte, har han hatt stor innflytelse på utallige menneskers liv i nærmere 2000 år. Som en skribent så treffende bemerket: «Alle de hærer som har marsjert, alle de krigsflåter som har vært bygd opp, alle de nasjonalforsamlinger som har vært samlet, og alle de konger som har regjert, har ikke til sammen påvirket menneskenes liv på denne jord i så høy grad.» Men kritikerne sier: ’Alt det vi egentlig vet om Jesus, står i Bibelen. Det finnes ikke noen samtidige opptegnelser som nevner ham.’ Men er det sant?
9, 10. a) Hva sa tidlige verdslige historieskrivere og skribenter om Jesus? b) Hvilken konklusjon trekker et anerkjent leksikon på grunnlag av tidlige historieskriveres vitnesbyrd?
9 Selv om det ikke er mange tidlige verdslige historikere som nevner Jesus Kristus, finnes det noen. Cornelius Tacitus, en anerkjent romersk historieskriver i det første århundre, skrev at den romerske keiser Nero gav de kristne skylden for brannen i Roma, og tilføyde så: «Opphavsmannen til dette navn var en viss Kristus under Tiberius’ regjering som var blitt dømt til døden av prokuratoren Pontius Pilatus.» Sveton og Plinius den yngre, andre samtidige romerske skribenter, omtalte også Kristus. Og Flavius Josefus, en jødisk historieskriver i det første århundre, skrev om den kristne disippelen Jakobs død. Josefus sa at Jakob var «bror av Jesus, som ble kalt Kristus». — Antiquities of the Jews.
10 Et oppslagsverk (The New Encyclopædia Britannica) trekker derfor følgende konklusjon: «Disse beretningene, som er uavhengige av hverandre, viser at selv kristendommens motstandere i gammel tid ikke tvilte på at Jesus var en historisk person, noe som første gang og på et utilstrekkelig grunnlag ble dratt i tvil i slutten av det 18., gjennom det 19. og i begynnelsen av det 20. århundre.»
Hvem var egentlig Jesus?
11. a) Hva er i alt vesentlig den eneste kilden til historiske opplysninger om Jesus? b) Hva spurte Jesu egne tilhengere om?
11 Men i alt vesentlig ble alt det vi nå vet om Jesus, nedskrevet av hans etterfølgere i det første århundre. Deres beretninger er blitt bevart i evangeliene — bibelske bøker som er skrevet av to av apostlene, Matteus og Johannes, og av to andre som var hans disipler, Markus og Lukas. Hva viser disse mennenes beretninger om Jesus? Hvem var han egentlig? Jesu tilhengere i det første århundre grunnet på dette spørsmålet. Da de så Jesus stille en stormfylt sjø ved å true den, undret de: «Hvem er egentlig dette?» Ved en senere anledning spurte Jesus apostlene: «Hvem sier dere at jeg er?» — Markus 4: 41; Matteus 16: 15.
12. Hvordan vet vi at Jesus ikke er Gud?
12 Hva ville du svare hvis du fikk det spørsmålet? Hvem var egentlig Jesus? Mange i kristenheten ville si at han var den allmektige Gud i menneskeskikkelse, Guds inkarnasjon. Men de som var sammen med Jesus, trodde aldri at han var Gud. Apostelen Peter omtalte ham som «Kristus, den levende Guds Sønn». (Matteus 16: 16) Og uansett hvor mye du leser, vil du aldri finne at det står noe sted at Jesus hevdet at han var Gud. Han sa tvert imot til jødene at han var «Guds Sønn», ikke Gud. — Johannes 10: 36.
13. Hvordan skilte Jesus seg ut fra alle andre mennesker?
13 Da Jesus gikk på vannet i den stormfylte sjøen, ble det enda klarere for disiplene at han ikke var et hvilket som helst menneske. (Johannes 6: 18—21) Han var en svært spesiell person. Det var fordi han tidligere hadde levd som åndeskapning sammen med Gud i himmelen, ja, som en engel, i Bibelen identifisert som overengelen. (1. Tessaloniker 4: 16; Judas 9) Gud hadde skapt ham før han skapte alt annet. (Kolosserne 1: 15) I utallige tider, før det materielle univers ble skapt, gledet Jesus seg over å ha et nært fellesskap i himmelen med sin Far, Jehova Gud, den «store Skaper». — Ordspråkene 8: 22, 27—31; Forkynneren 12: 1, NW.
14. Hvordan ble Jesus et menneske?
14 Så, for nesten 2000 år siden, overførte Gud sin Sønns liv til en kvinnes morsliv. Jesus, Guds Sønn, ble derved et menneske, født på normal måte av en kvinne. (Galaterne 4: 4) Mens Jesus befant seg i sin mors, Marias, morsliv, og senere, da han vokste opp, var han avhengig av dem som Gud hadde utvalgt til å være hans jordiske foreldre. Med tiden ble Jesus voksen, og det var tydeligvis da Gud lot ham huske det fellesskap han tidligere hadde hatt med ham i himmelen. Det skjedde da «himlene ble åpnet» for ham da han ble døpt. — Matteus 3: 16; Johannes 8: 23; 17: 5.
15. Hvordan vet vi at Jesus fullt ut var et menneske da han levde på jorden?
15 Jesus var virkelig en helt spesiell person. Men han var likevel et menneske, på lik linje med Adam, som Gud hadde skapt og satt i Edens hage. Apostelen Paulus forklarte: «’Det første menneske, Adam, ble en levende sjel.’ Den siste Adam ble en livgivende ånd.» Jesus blir kalt «den siste Adam» fordi han i likhet med den første Adam var et fullkomment menneske. Men da Jesus døde, ble han oppreist og kunne igjen være sammen med sin Far i himmelen som en ånd. — 1. Korinter 15: 45.
Den beste måten vi kan lære Gud å kjenne på
16. a) Hvorfor var det et så stort privilegium å være sammen med Jesus? b) Hvorfor kan det sies at det å se Jesus var det samme som å se Gud?
16 Tenk et øyeblikk på det fantastiske privilegium de hadde som fikk omgås Jesus da han var her på jorden. Forestill deg hvordan det måtte være å lytte til ham og snakke med ham, iaktta ham og til og med samarbeide med ham, han som hadde hatt et nært fellesskap med Jehova Gud i himmelen i kanskje milliarder av år! Som en trofast Sønn etterlignet Jesus sin himmelske Far i alt han gjorde. Han etterlignet faktisk sin Far så nøyaktig at han kunne si til apostlene like før han ble drept: «Den som har sett meg, har også sett Faderen.» (Johannes 14: 9, 10) Ja, i hver eneste situasjon Jesus kom opp i her på jorden, gjorde han akkurat det hans Far, den allmektige Gud, ville ha gjort hvis han hadde vært her. Så når vi gransker Jesu Kristi liv og tjeneste, lærer vi i virkeligheten hva slags person Gud er.
17. Hvilket fint formål tjente serien «Jesu liv og tjeneste» i Vakttårnet?
17 Serien «Jesu liv og tjeneste», som stod i hvert nummer av Vakttårnet fra april 1985 til juni 1991, tegnet derfor ikke bare et fint bilde av mennesket Jesus, men lærte oss også en hel del om hans himmelske Far, Jehova Gud. Etter de to første delene skrev en pioner som satte pris på dette, til Selskapet Vakttårnet og sa: «Det finnes jo ikke noen bedre måte å nærme seg Faderen på enn å lære Sønnen bedre å kjenne!» Det er helt riktig. Faderens kjærlige omsorg for menneskene og hans storsinnethet fremheves ved Sønnens liv.
18. Hvem er opphavsmannen til budskapet om Riket, og hvordan viste Jesus at han var klar over det?
18 Det er virkelig fint å se den kjærlighet Jesus hadde til sin Far. Den fikk ham til alltid å rette seg etter sin Fars vilje. «Jeg [gjør] ikke . . . noe på eget initiativ; men akkurat som Faderen har lært meg,» sa han til de jødene som prøvde å drepe ham. (Johannes 8: 28) Så det var ikke Jesus som var opphavsmannen til det budskapet om Riket som han forkynte. Det var det Jehova Gud som var! Og Jesus gav gang på gang sin Far æren. «Jeg har ikke talt av egen tilskyndelse,» sa han, «men Faderen selv, som har sendt meg, har gitt meg et bud om hva jeg skal si, og hva jeg skal tale. . . . De ting jeg taler, taler jeg derfor slik som Faderen har sagt meg dem.» — Johannes 12: 49, 50.
19. a) Hvordan vet vi at Jesus underviste på samme måte som Jehova underviser på? b) Hvorfor var Jesus det største menneske som noen gang har levd?
19 Men Jesus ikke bare talte eller lærte det som Faderen sa ham. Han gjorde mye mer. Han talte eller lærte på den måten Faderen ville ha talt eller lært på. I alt han gjorde, og i alle forhold til andre mennesker opptrådte han dessuten akkurat slik som Faderen ville ha opptrådt under de samme omstendigheter, og handlet som han ville ha gjort. «Sønnen kan ikke gjøre noe som helst på eget initiativ,» forklarte Jesus, «men bare det han ser Faderen gjøre. For uansett hva denne gjør — det gjør også Sønnen på samme måte.» (Johannes 5: 19) Jesus var på alle måter et fullstendig speilbilde av sin Far, Jehova Gud. Det er derfor ikke noe rart at Jesus var det største menneske som noen gang har levd! Det er klart at det er av største viktighet at vi lærer denne betydningsfulle mannen godt å kjenne.
Vi lærer om Guds kjærlighet gjennom det vi ser hos Jesus
20. Hvordan kunne apostelen Johannes vite at «Gud er kjærlighet»?
20 Spesielt hva er det vi lærer når vi foretar et grundig studium av Jesu liv og tjeneste? Apostelen Johannes erkjente at «ingen har noen gang sett Gud». (Johannes 1: 18) Likevel skrev Johannes med full tillit i 1. Johannes 4: 8: «Gud er kjærlighet.» Johannes kunne si det fordi han hadde kjennskap til Guds kjærlighet gjennom det han hadde sett hos Jesus.
21. Hva mer kan sies om hva som gjorde at Jesus var det største menneske som noen gang har levd?
21 I likhet med Faderen var Jesus medfølende, vennlig, ydmyk og tilnærmelig. De svake og undertrykte følte seg vel sammen med ham, noe for øvrig alle slags mennesker gjorde, både menn, kvinner, barn, rike, fattige, mektige og også personer som var kjent for sine synder. Det var spesielt den enestående måten Jesus etterlignet sin Fars kjærlighet på, som gjorde ham til det største menneske som noen gang har levd. Selv Napoleon Bonaparte skal ha sagt: «Aleksander, Cæsar, Karl den store og jeg har grunnlagt imperier, men hva grunnla vi vårt genis frembringelser på? På makt. Bare Jesus Kristus grunnla sitt rike på kjærlighet, og den dag i dag er det millioner av mennesker som ville dø for ham.»
22. Hva var det som var revolusjonerende ved Jesu lære?
22 Jesu lære var revolusjonerende. «Sett dere ikke imot den som er ond,» sa Jesus, «men enhver som slår deg med åpen hånd på ditt høyre kinn, ham skal du også vende det andre til.» «Fortsett å elske deres fiender og å be for dem som forfølger dere.» ’Gjør mot andre det dere vil at de skal gjøre mot dere.’ (Matteus 5: 39, 44; 7: 12) Så annerledes verden ville ha vært om alle hadde fulgt denne opphøyde læren!
23. Hva var det Jesus gjorde for å motivere folk til å gjøre det gode?
23 Jesu lignelser eller illustrasjoner gjorde dypt inntrykk på folk og motiverte dem til å gjøre det gode og holde seg unna det onde. Du husker sikkert den kjente fortellingen om den foraktede samaritanen som hjalp en såret mann av en annen rase da fromme menn fra mannens egen rase ikke ville hjelpe ham. Eller illustrasjonen om den bortkomne sønnen og hans medfølende far, som tilgav ham. Og hva med fortellingen om kongen som ettergav en slave en gjeld på 60 millioner denarer, mens slaven selv fikk kastet en medslave i fengsel fordi han ikke kunne betale en gjeld på bare 100 denarer? Med enkle illustrasjoner fikk Jesus selviske og griske gjerninger til å virke frastøtende og fikk kjærlige og barmhjertige gjerninger til å virke svært tiltalende. — Matteus 18: 23—35; Lukas 10: 30—37; 15: 11—32.
24. Hvorfor kan vi si at det ikke er tvil om at Jesus var det største menneske som noen gang har levd?
24 Men det som i særlig grad gjorde at folk ble tiltrukket av Jesus og ble påvirket i god retning, var at hans eget liv stemte helt overens med det han lærte. Han praktiserte det han forkynte. Han fant seg tålmodig i andres feil og svakheter. Når disiplene kranglet om hvem av dem som var den største, talte han dem vennlig til rette istedenfor å refse dem strengt. Han tjente dem ydmykt for å dekke deres behov og vasket til og med føttene deres. (Markus 9: 30—37; 10: 35—45; Lukas 22: 24—27; Johannes 13: 5) Til slutt led han villig en smertefull død, ikke bare for dem, men for hele menneskeheten! Det er ikke tvil om at Jesus var det største menneske som noen gang har levd.
Hva svarer du?
◻ Hva er det som beviser at Jesus er en historisk person?
◻ Hvordan vet vi at Jesus var et menneske, men hvordan skilte han seg likevel ut fra alle andre mennesker?
◻ Hvorfor er det å studere Jesu liv den beste måten å lære Gud å kjenne på?
◻ Hva kan vi lære om Guds kjærlighet ved å studere om Jesus?
[Bilde på side 10]
Jesu apostler spurte forundret: «Hvem er egentlig dette?»