-
Jehovas ånd leder hans folkVakttårnet – 1992 | 15. september
-
-
Hvordan ånden hjelper
9. a) Hvordan tjener den hellige ånd som en «hjelper»? b) Hvordan vet vi at den hellige ånd ikke er en person? (Se fotnoten.)
9 Jesus kalte den hellige ånd en «hjelper». Han sa for eksempel til sine etterfølgere: «Jeg vil anmode Faderen, og han skal gi dere en annen hjelper, som skal være hos dere for evig, sannhetens ånd, som verden ikke kan ta imot, fordi den verken ser den eller kjenner den. Dere kjenner den, fordi den blir hos dere og er i dere.» Denne «hjelperen» skulle blant annet være en lærer, for Kristus lovte dem: «Hjelperen, den hellige ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, denne skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.» Ånden skulle også vitne om Kristus, og han forsikret sine disipler: «Det er til gagn for dere at jeg går bort. For hvis jeg ikke går bort, vil hjelperen slett ikke komme til dere; men når jeg går bort, vil jeg sende ham til dere.» — Johannes 14: 16, 17, 26; 15: 26; 16: 7.a
10. På hvilke måter har den hellige ånd vist seg å være en hjelper?
10 På pinsedagen i år 33 utøste Jesus fra himmelen den hellige ånd over sine etterfølgere. (Apostlenes gjerninger 1: 4, 5; 2: 1—11) Som en hjelper gav ånden dem en utvidet forståelse av Guds vilje og hensikt, og den åpnet hans profetiske Ord for dem. (1. Korinter 2: 10—16; Kolosserne 1: 9, 10; Hebreerne 9: 8—10) Denne hjelperen satte også Jesu disipler i stand til å være vitner over hele jorden. (Lukas 24: 49; Apostlenes gjerninger 1: 8; Efeserne 3: 5, 6) I vår tid kan den hellige ånd hjelpe innviede kristne til å vokse i kunnskap hvis de benytter seg av de åndelige foranstaltningene Gud treffer gjennom «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45—47) Guds ånd kan hjelpe oss ved å gi oss det mot og den styrke vi trenger for å avlegge vitnesbyrd som Jehovas tjenere. (Matteus 10: 19, 20; Apostlenes gjerninger 4: 29—31) Men den hellige ånd hjelper også Guds folk på andre måter.
-
-
Jehovas ånd leder hans folkVakttårnet – 1992 | 15. september
-
-
a Selv om den hellige ånd blir personifisert som en «hjelper», er den ikke en person, for et gresk pronomen i intetkjønn (tilsvarende «det», på norsk gjengitt med det upersonlige pronomen «den») blir anvendt om ånden. Hebraiske pronomener i hunkjønn blir for øvrig anvendt om den personifiserte visdom. (Ordspråkene 1: 20—33; 8: 1—36) Dessuten ble den hellige ånd «utøst», noe man ikke kan gjøre med en person. — Apostlenes gjerninger 2: 33.
-